Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen

2 Mitt utgangspunkt • Driver med motivasjons- og konsultasjonsforskning/ -undervisning • Ungdomsforskning blant annet om livsstil og egenvurdert helse • Filosofisk poliklinikk • Skolelege i mange år • Opptatt av sykdom og helse som identitet og selvforståelse – ”lim på fingrene”

3 ”lim på fingrene” – hva er det? • Det er ikke mulig å berøre et annet menneske uten å gjøre noe med dets selvoppfatning • Diagnoser/ kategorier berører andre menneskers selvforståelse • De forteller noe om den som diagnostiserer • De forteller noe om og gjør noe med relasjonen

4 En liten ”elev-øvelse” • I hvilke situasjoner må dere som undervisere være ekstra etisk bevisste med tanke på hva som limer seg fast når dere berører medmennesker?

5 Woody Allen om identitet og tilhørighet • ”I would never join a club that would have me as a member!” • Omskrevet: Vi deltar alle i kamper om å bli medlemmer i klubber – der vi aldri ville blitt medlem hvis de andre visste hvem vi egentlig var • Er identitets-prosjektene i det moderne samfunn storstilte forstillelsesprosjekt? • Ungdomstiden som en spesielt sårbar periode

6 Noen hovedfunn fra egen forskning • Risikoatferder er ofte forbundet med hverandre: røyking, beruselse, narkotiske stoffer, tidlig seksuell debut, mobbing, usunne kostvaner, negativ oppfattelse av egen helse • Det dreier seg om risikoøkning – ikke om obligatorisk sameksistens (senk skuldrene!) • Risikoatferd er også forbundet med redusert psykisk helse

7 Noen hovedfunn fra egen forskning • Livsstilsvalg kan også oppfattes som identitetsmarkører • Sosial identitets-teori • Risikoatferd er forbundet med sterk horisontal integrasjon (venner er inn-gruppe) • Risikoatferd er forbundet med svakere vertikal integrasjon (voksne som ut-gruppe, mest foreldre. Ungdom med ruserfaring rapporterer gode relasjoner til lærere/ helsepersonell)

8 Sosial identitetsteori • Behovet for tilhørighet er grunnleggende menneskelig • Trenger en gruppe som vi føler oss i slekt med eller som vi ønsker å være i slekt med – inngruppe • Trenger en gruppe som vi ikke føler oss i slekt med eller som vi ikke ønsker å være i slekt med – utgruppe, som vi definerer oss forskjellig fra

9 Noen hovedfunn fra egen forskning • Risikoatferd er forbundet med traumer i oppveksten – for eksempel familieoppløsning • Risikoatferd er forbundet med fravær av sosial synlighet og kontroll, for eksempel hybel-tilværelse

10 Elevøvelse nr 2 • Hvor viktig er sosial identitet som helsefremmende faktor i ungdommen? • Hvis risikoatferd ”hjelper” en med å mestre den sosiale integrasjonen blant venner, er ikke dette da bra (nok)? • Hvilke utfordringer ser vi som voksne med tanke på å hjelpe ungdommen med den vertikale integrasjonen?

11 Noen kjennetegn ved det moderne samfunn • Differensiering - barn og foreldre lever på forskjellige arenaer med fare for usynlighet og mangel på involvering og sosial kontroll • Profesjonalisering - viktige oppdragerfunksjoner overlates til profesjonelle og hverdagsdialogen blir preget av pedagog-/ psykologspråk og formålsrettethet (foreldreusikkerhet?) • Individualisering - identitetsutviklingen blir en oppgave som må løses individuelt, større frihet men fallhøyden er stor

12 “Forebygging er ingenting!” • Det handler om det som skapes når vi er sammen som medmennesker • Det handler om de verdier vi forfekter og forhandler når vi er sammen • Menneskelig utvikling handler om involvering og arenaer for slik involvering • Alles kompetanse er velkommen

13

14 Kroppsmisnøye og egenvurdert helse • ”Hvordan vurderer du din helse for tiden” • Kroppsmisnøye øker risiko for dårlig egenvurdert helse • Kroppsmisnøye er svært utbredt blant ungdom og øker i løpet pubertetsårene spesielt blant jenter • Egenvurdert helse er et viktig helsemål spesielt for ”den nye sykeligheten”

15 Hvorfor er dette viktig? • Kroppsvekt, mosjons- og kostvaner er viktig for helsa • De samme størrelser er viktige som identitetsmarkører i det moderne samfunn • Kroppen som identitetsmarkør • Brukes til å markere hvem vi er og hvem vi ikke er • Noen grupper barn og unge med overvekt føler seg lite respekterte av andre, de sliter med sitt selvbilde og sitt velbefinnende (jenter i pubertet, de som søker behandling for vektproblem, de som er blitt mobbet for overvekt) • Overvekt og stigma: ”dum, lat, upopulær”

16 Sosial identitetsteori • Behovet for tilhørighet er grunnleggende menneskelig • Trenger en gruppe som vi føler oss i slekt med eller som vi ønsker å være i slekt med – inngruppe • Trenger en gruppe som vi ikke føler oss i slekt med eller som vi ikke ønsker å være i slekt med – utgruppe, som vi definerer oss forskjellig fra

17 Sosial identitetsteori, forts.. • Fiendtlighet og belæring kan styrke den identitetsgivende funksjon innad i gruppen • Eks.: Egen mobbeforskning

18 Et spørsmål til overveielse • Hvordan forholde oss som voksne i en verden der noe av det limet vi har på fingrene handler om hvordan vi er medansvarlige for identiteter (gode og dårlige) for barn og unge?

19 Ulikheter i helse • Økende på tross av materielle forbedringer og at ingen sulter eller lider materiell nød i moderne samfunn • Henger sammen med relative status-forskjeller • Kroppen som markør for slik status er av (økende?) betydning • Ulikhetene formidles av (mangel på) tillit og sosial respekt/ sosial involvering • Krenkelsene (og verdigheten/ respekten) setter seg i kroppens fysiologi

20 Hvilket ansvar har vi helsevesenet og skoleverket? • Helsevesenets vitenskapssyn: –Objektivering og evaluering –Selvobjektivering og selvevaluering –Analytisk fornuft som den viktigste kompetanse for å mestre livet –Spontanitet og tilstedeværelse i eget liv en mangelvare –Relasjoner som helsefremmende faktor usynliggjøres • Helsevesenet ikke bare dysfunksjonell ift den nye sykelighet – heller en del av diagnosen • Hva med lærernes ansvar som identitets-givere?

21 Kroppsmisnøye og egenvurdert helse • Uførheten (uføretrygd) kan bare ”halv- forklares” av forskjeller i sykdommer eller symptomer • Egenvurdert fysisk og psykisk helse forklarer like mye av variansen • Dårlig ”egenvurdert helse” som en identitet og selvoppfyllende profeti • Påvirker også harde endepunkt som for eksempel dødeligheten (også blant unge)

22 ”Kildene” til egenvurdert helse • Somatiske helseplager og uførhet • Psykisk helse og generelt velbefinnende • Kroppsmisnøye • Trivsel i skolen • Negative livsstilsfaktorer (røyking/ beruselse) • Positive livsstilsfaktorer (fysisk aktivitet)

23 Kan slike faktorer påvirkes? • Ja – det er det evidens for • Utfordringen er blant annet å kunne arbeide på individuelt- og systemnivå på en inkluderende og helsefremmende måte som ikke virker stigmatiserende • Sosiale læringsprogram med vekt på toleranse og ivaretakelse • ”Positiv psykologi” med vekt på selvaksept og selvempati

24 Naturfaglæreren og KRL-læreren i tospann • Læreren som veiviser med en etisk oppgave til å styrke barn og unges funksjonsevne og bedre deres livsdugelighet • En solidarisk etikk/ nestekjærlighet • En trygg identitet (alternativ til Woody Allen): Bevissthet om og aksept for forskjellighet og individuell unikhet • Din neste og deg selv (Jesu livsstilsråd) • Amin Malouf om krig og konflikt: Det finnes ingen fremmede, bare naboer!

25 Naturfaglæreren og KRL-læreren i tospann • Richard Sennet: autonomi må basere seg på respekt for det hos vår neste som vi ikke forstår. Dialogen som middel til gjenreisning av sosial verdighet • Knud E Løgstrup: respekten for nærhetssonen OG barnlig frimodighet til spontane ytringer (tillit og talens åpenhet) • En anekdote om frimodig ytring


Laste ned ppt "Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google