Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland Forsvar offentlig pensjon konferanse 17.11.2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland Forsvar offentlig pensjon konferanse 17.11.2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland Forsvar offentlig pensjon konferanse 17.11.2010

2 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: -eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk økning i statens utgifter -skatteøkninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov - følgelig: folketrygden må reduseres

3 Alternativer til innstramming De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5 % skatteøkning i 2050. Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til 2050. LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet

4 Ny folketrygd: levealderjustering svakere regulering av løpende pensjoner ny opptjeningsprofil, fra 20 beste til alle år; innføres gradvis fra 1954- til 1963-kullet fleksibel uttaksalder, mindre per år med tidlig uttak Full adgang til arbeidsinntekt sammen med pensjon, uten avkorting

5 Fleksibel pensjonsalder: -tidlig avgang gir avkorting, sen avgang gir tillegg - jo tidligere avgang jo mindre opptjening - jo tidligere avgang, jo lengre periode med underregulering

6 Levealdersjustering: Reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år St.meld. nr. 5 Vedtatt modell 2010 00 2020- 4,1 %-5,5 % 2030- 9,1 %-18,6 % 2040-13,6 %-25,9 % 2050-17,9 %-33,7 % Nye elementer ved ny opptjeningsmodell: - arvegevinst - innregning av historisk vekst i levealder

7 Reduksjon i årlig ytelse pga. ny regulering ved uttak 67 år, 1,5 % årlig reallønnsvekst 67 år 0 75 år- 5,8 % 80 år- 9,3 % 90 år-15,9 % 100 år-22,0 % Antatt 2,5 % prisvekst og 4 % lønnsvekst

8 Ny privat AFP  Påslag til FT, forutsetter samtidig uttak  Livsvarig ytelse  Høyere årlig beløp ved senere avgang, tom. 70 år  To-nivå. Høyere årlig uttak før 67, mot tilsvarende lavere etterpå  Kompensasjonstillegg, utfases gradvis fra 1954- til 1963-kullet  Fri adgang til inntekt ved siden av AFP

9 Tonivå-påslag, 19200 kr AFP-påslag (snitt) (livsvarig del) Påslaget = 0,314 % ved uttak 67, lavere ved tidligere og høyere ved senere uttak

10 Kompensasjonstillegget  Livsvarig  10.000 kr årlig ved avgang 62, øker ved senere avgang opp til 70 år (maks halvparten av ordinært AFP-påslag)  Nominelt fast over alder, øker med 400 kr over årskull tom 1953-kullet  avtrappes fra 1954- til 1963-kullet  Skattefritt

11

12

13

14 Inntektskrav ved tidlig uttak må ha en inntekt som gir en pensjon over garantinivået ved alder 67. Jo tidligere uttak, jo høyere inntektskrav Livsvarig del av privat AFP medregnes Kompensasjonstillegget medregnes ikke.

15 Inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2010-kr.) over 35 årover 40 år 2011 Med AFP300.800292.390 Uten AFP362.290 2050 Med AFP192.710168.620 Uten AFP432.130378.120

16 Pensjonsforliket 2005: Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter

17 Offentlig AFP: som i dag, ingen endring -beholder FT-opptjening i AFP-perioden -går over på FT ved 67 år, uten avkortning -AFP skal ikke levealdersjusteres (men underreguleres) - offentlig tjenestepensjon starter ved alder 67, som bruttomodell (samordnes med FT) -AFP avkortes mot inntekt ut over 15.000

18

19 19 Avtalen: Om levealderjustering og individuelle garantier  Levealderjustering i dagens offentlige tjenestepensjonsordning gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas.  Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 pst av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjeningstid.

20 Individuell garanti kontra vern av opptjente rettigheter -hva med samordningsfordelen? - hva med de som skifter jobb før pensjonsalder (oppsatt pensjon)? Organisasjonenes syn: lovens regler bryter med de grunnlovsfestede rettighetene

21 Hva skjer videre? -rettssak om grunnlovsvern for opptjente rettigheter i offentlig sektor? Vil også kunne omfatte samordning med privat AFP -omkamp om offentlig tjenestepensjon og AFP? Varslet av Bjurstrøm i Stortinget

22 Fra stortingsdebatten 14.06.10: Torbjørn Røe Isaksen Litt av årsaken til at vi har fått noen utfordringer i dette systemet, er jo nettopp denne bruttogarantien. Flertallet i komiteen sier at man bør gå mot en nettoløsning, også for offentlig sektor. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfyllt?

23 Svar fra statsråd Hanne Bjurstrøm: Som representanten understreker, er det et fler-tall, deriblant det partiet jeg representerer, som ønsker at man skal gå over til en nettoløsning. Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være.

24 Pensjonsforliket mai 2005: Offentlige tjenestepensjoner Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor videreføres --- men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering

25 Er omkampen begynt, hvor står fagbevegelsen? Erfaringer fra PBL-A-oppgjøret 2010

26 Private barnehagers landsforbund arbeidsgiverseksjonen Oppgjøret er retningsgivende også for andre tariffområder for private barnehager. Halvparten av barnehagene er private Finansieres, gjennom kommunale tilskudd og foreldrebetaling, på linje med offentlige Har tjenestepensjon på linje med SPK-ordningen Har AFP-ordning på linje med offentlig AFP

27 Krav fra fagforeningene til 2010- oppgjøret PBL-A: Avvikling av dagens AFP som følger offentlig opplegg Innlemming i fellesordningen for privat AFP

28 Avgang 62 år, avvik fra dagens ordning forutsatt ingen avansering og uten tillegg 6267akk 75akk 80 ped.leder født194945.935-34.934-108.702-283.371 født 196352.222-33.422-177.869-344.980 fagarbeider født194935.566-31.964-109.375-269.194 født 19637.758-27.771-229.379-368.233 assistentIkke rik nok til å gå av ved alder 62

29 Hva var poenget? Tidligere: har vært et foreningskrav å ha pensjon på linje med det offentlige Når nesten alle taper på endringen, hvorfor krever foreningene dette? Må være ideologiske årsaker, en VIL at privat AFP skal omfatte alle, en VIL uthule betydningen av dagens offentlige pensjonsordninger

30 Meklingsprotokollen ”Partene er enige om at PBL-A enten slutter seg til Fellesordningen for AFP eller etablerer en bedre og livsvarig AFP-ordning for de ansatte” Vurdere overgangsordninger Utvalg, frist 31.03.2011, endelig avklaring mellomoppgjøret 2011

31 Forslag til ny uføremodell NOU 2007:4, prop varslet desember 2010 Uførepensjon til personer under 62 Endres fra pensjonsmodell til inntektserstatning: 66% av inntekten en kortere periode før uføretidspunktet Skattes som lønnsinntekt, nivåkompensering for FT-delen

32 Alderspensjon til uføre - Utvalget delt i to syn Flertallet: over til alderspensjon ved 62 år, gis et uføretillegg som kompenserer for tidlig uttak og manglende opptjening etter 62 år Mindretallet: opptjening stopper ved 62 år, overgang til alderspensjon skjer ved 67 år. Alderspensjonen levealdersjusteres

33 Ny lov om offentlig tjenestepensjon innen 2016 loven fra i sommer gjelder fram til 1953-kullet, dvs. de med FT-opptjening etter dagens regler fra 1954-kullet vil ny FT-opptjening fases inn, trenger nytt lovgrunnlag for samordningen vil også omfatte AFP, tjenestepensjonens nivå etter 65 år egnet tidspunkt for omkampen. Fare for påslagsmodell for både tjenestepensjon og offentlig AFP, slik som i privat sektor


Laste ned ppt "Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland Forsvar offentlig pensjon konferanse 17.11.2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google