Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger Utvalgsleder Jon M. Hippe 5. juni 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger Utvalgsleder Jon M. Hippe 5. juni 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger Utvalgsleder Jon M. Hippe 5. juni 2009

2 2 Oppdraget – utvalgets mandat Kartlegge private tjenestepensjonsordninger i Norge og i de øvrige nordiske land som grunnlag for å vurdere brede tjenestepensjonsordninger i Norge. Vurdere alternativer for å organisere et tjenestepensjonssystem som fremmer følgende hensyn: –Bedre innflytelse for arbeidslivets parter –Økt bruk av kjønns- og aldersnøytrale premier –Mobilitet i arbeidslivet –Lavere driftskostnader –Sikkerheten for pensjonsmidlene må ivaretas De nåværende økonomiske rammene skulle legges til grunn

3 3 Bakgrunn for arbeidet Nordiske forskjeller –Grunnleggende likheter, men –Tjenestepensjoner er ulikt organisert Tariffavtalefesting Store fellesordninger Mer ensartede produkter Endringer i det norske tjenestepensjonsmarkedet –Innskuddspensjonsordninger omfatter arbeidstakere –Ytelsespensjonsordninger omfatter arbeidstakere Ny opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon Ny AFP-ordning i privat sektor Ytelse Beslutning Leveranse

4 4 Tjenestepensjoner i Norge Innskuddsordninger får større utbredelse, men store variasjoner i privat sektor Mange små ordninger med ulik utforming Ytelsespensjon i offentlig sektor med 30 års opptjening Antall arbeidstakermedlemmer i private innskuddsbaserte og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger,

5 5 Innskuddspensjon Ofte billigere og mer forutsigbart for foretakene Avkastningsrisiko til arbeidstakerne Fordeling av arbeidstakere i private innskuddsordninger etter innskuddssats

6 6 Samspill mellom pensjonsytelser I Samspill mellom pensjonsytelser i nytt pensjonsregime – ny alderspensjon i folketrygden, ny AFP-ordning og ytelsespensjon (66 prosent). Individ med inntekt på 5,4 G (A) og 10 G (B) i Kompensasjon i prosent av lønn som yrkesaktiv.

7 7 Samspill mellom pensjonsytelser II Samspill mellom pensjonsytelser i nytt pensjonsregime – ny alderspensjon i folketrygden, ny AFP-ordning og innskuddspensjon (2 prosent innskudd). Individ med inntekt på 5,4 G (A) og 10 G (B) i Kompensasjon i prosent av lønn som yrkesaktiv.

8 8 Samspill mellom pensjonsytelser III Samspill mellom pensjonsytelser i nytt pensjonsregime – ny alderspensjon i folketrygden, ny AFP-ordning og innskuddspensjon (5 prosent innskudd). Individ med inntekt på 5,4 G (A) og 10 G (B) i Kompensasjon i prosent av lønn som yrkesaktiv.

9 9 Tjenestepensjonsmarkedet I I hovedsak desentraliserte ordninger for det enkelte foretak Fellespensjonskasser ennå ikke etablert i privat sektor Betydelig etablering av felles innkjøpsordninger for innskuddspensjon – blant annet av NHO og HSH

10 10 Tjenestepensjonsmarkedet II Markedsandeler i det (A) samlede private tjenestepensjonsmarkedet, (B) ytelsespensjonsmarkedet og (C) innskuddspensjonsmarkedet, målt ved premieinntekter i Tall i prosent. (FNH-medlemmer.)

11 11 Fem norske utfordringer 1.Tilpasning til ny alderspensjon i folketrygden 2.Ønskelig med mellomløsninger mellom sluttlønnsbaserte ytelsesordninger og innskuddsordninger 3.Sikre godt samspill, og dermed arbeidskraftsmobilitet, mellom ulike pensjonsordninger (folketrygd, AFP og tjenestepensjon) 4.Innflytelse fra arbeidstakere ved opprettelse og endring av tjenestepensjonsordninger 5.Økt effektivitet i leveransen av pensjonsprodukter

12 12 Veivalg for brede pensjonsordninger En ny statlig ordning Svenske/danske ordninger

13 13 Veivalg for brede pensjonsordninger En ny statlig ordning Svenske/danske ordninger Løsning bygget på norsk pensjons- regulering og arbeidslivsmodell* Brede pensjons- ordninger *Der alle skal være omfattet av pensjonsordningen i et foretak og ha forholdsmessige ytelser.

14 14 Hva er brede pensjonsordninger? To dimensjoner: 1.Leveranse av pensjonsprodukter på tvers av flere foretak 2.Harmoniserte eller standardisert pensjonsprodukter i flere pensjonsordninger HarmoniseringStandardisering Fellesinnretning/ fellesordning Ulike produkter mellom ulike foretak i felles innretning/ordning Ensartede produkter og felles leveranse (AFP-ordningen) Innkjøpsfellesskap Ulike produkter mellom foretak levert av uavhengig leverandør Ensartede produkter, frivillig eller etter avtale (NHO- ordningen)

15 15 Nærmere om leveransedimensjonen Pensjonsordning i foretak 1 Pensjonsordning i foretak 2 Pensjonsordning i foretak 3 Frivillig eller avtalebasert fellesleveranse Fellesinnkjøp Fellespensjons- kasse Fellesordning i livselskap

16 16 Nærmere om produktdimensjonen I Harmoniserte pensjonsprodukter: Likere rettighetsopptjening på tvers av pensjonsordninger legger til rette for økt arbeidstakermobilitet Bedre oversikt for den enkelte Kan også styrke etterspørselssiden og presse prisene ned

17 17 Nærmere om produktdimensjonen II Hybride tjenestepensjonsordninger ligger mellom innskuddsordninger og sluttlønnsbaserte ytelsesordninger i utforming (ytelsesbasert påslag som i folketrygden og AFP-ordningen) Kombinerer «det beste fra to verdener»: Garanterte ytelser for arbeidstakerne Forutsigbarhet for foretakene, ingen videre forpliktelser etter innbetalt premie Kan for eksempel tjene opp rett til en viss andel av årets lønn i fremtidig pensjon, hvert år

18 18 Nærmere om produktdimensjonen III Hybride tjenestepensjonsordninger: Beregningsrente og nullgaranti Lønnsregulering Regnskapsmessige virkninger Medflytting og medregning Fordeling av risiko ArbeidstakerForetak

19 19 Sentrale hensyn I tråd med mandatet, har utvalget drøftet de følgende sentrale hensyn i detalj: Bedre innflytelse for arbeidslivets parter Økt bruk av kjønns- og aldersnøytrale premier Mobilitet i arbeidslivet Lavere driftskostnader Sikkerheten for pensjonsmidlene må ivaretas

20 20 Bedre innflytelse Få eksempler på tariffavtalefesting av pensjonsordninger i Norge Foretakene bærer alle kostnadene, styringsretten står sterkt Innflytelse kan i prinsippet kan kobles til tariffavtale. Ingen formell hindre. Reiser utfordringer bl.a. knyttet til forholdsmessighets- og likebehandlingsprinsippet Utfordringene vil kunne bli mindre med minstekrav enn med krav om f.eks. standardisering Bedre innflytelse for arbeidstakerne kan også oppnås gjennom retten og plikten til drøfting som i dag Tariffavtalefesting sees i forhold til fordeling av risiko og medfører en kobling mellom pensjon og lønnsdannelsen.

21 21 Kjønns- og aldersnøytralitet Premiene for kvinner og for eldre arbeidstakere til ytelsesordninger er generelt høyere Innskuddene til innskuddsordninger med opphørende utbetalinger er kjønns- og aldersnøytrale Premiene til ytelsesordninger i fellesordning for premieutjevning er også kjønns- og aldersnøytrale premier (ikke etablert i privat sektor) Lov- eller avtalebasert tilnærming til økt utbredelse av slik premieberegning vil reise betydelige utfordringer, og bør ses i sammenheng med generelle spørsmål om innflytelse Premieforskjellene mellom yngre og eldre arbeidstakere vil være lavere i hybridordninger enn i sluttlønnsordninger Det bør vurderes å øke minstekravet til alderspensjonens varighet, særlig ved økt fleksibilitet og tidligere uttak av tjenestepensjon

22 22 Mobilitet i arbeidslivet Trekk ved dagens tjenestepensjonssystem som kan skape både barrierer mot, og insentiver til, arbeidstakermobilitet, særlig ved bevegelse mellom ytelses- og innskuddsordninger Eventuell utfasing av private ytelsesordninger kan gi opphav til et todelt tjenestepensjonsmarked med private innskuddsordninger og offentlige ytelsesordninger Mobilitetsvirkninger kan reduseres ved at –det innføres mer ensartede produkter i hele tjenestepensjonsmarkedet, privat som offentlig, –opptjente rettigheter fra tidligere arbeidsforhold lettere kan medflyttes, eller ved –større utbredelse av pensjonsordninger basert på alleårsopptjening Fortsatt mobilitetsvirkninger knyttet til pensjonsordningenes sjenerøsitet

23 23 Lavere kostnader I Mye tyder på at det er stordriftsfordeler knyttet til administrasjon og kapitalforvaltning Lavere priser til foretakene etter innføring av OTP, men store forskjeller mellom leverandørene Foretak som er med i ordninger for felles innkjøp av pensjonsprodukter oppnår betydelig lavere priser, som følge av høy kjøpermakt og prispress Videre etablering av frivillige innkjøpsfellesskap og/eller etablering av felles pensjonsinnretninger, kan være gode strategier for å oppnå lavere kostnader Stordriftsfordeler kan lettere oppnås ved forenkling og harmonisering, men markedskonkurransen kan svekkes hvis løsningene innebærer sterkt konsentrert etterspørsel

24 24 Lavere kostnader II Prissammenligning (2008) ved etablering av fire fiktive foretak, pensjonsleverandører ble bedt om å gi pristilbud på innskuddspensjon –Forvaltningskostnadene varierte etter risikonivå, prosentandel av kapital til forvaltning (med aksjeandel 50 pst. lå kostnadene mellom 0,49 og 0,94 pst.) –Forvaltningskostnadene ville øke over tid og etter hvert utgjøre betydelige tillegg til årlige innskudd (foretakene må bl.a. også dekke økte kostnader knyttet til økt aksjeandel) –Administrasjonskostnadene utgjorde typisk et gitt kronebeløp per ansatt, og var konsekvent lavere for større foretak med flere ansatte Økt konkurranse i innskuddspensjonsmarkedet etter OTP har ført til lavere priser Store forskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark, men administrasjonskostnadene er relativt like på tvers av landene

25 25 Lavere kostnader III Undersøkelse fra Konkurransetilsynet (2004) om kollektive pensjonsordninger –Kostnadsandelene (i pst. av forvaltningskapital) faller generelt med økende forvaltningskapital –Kostnadsandelen i fem livselskaper varierte mellom 0,96 og 3 pst. –KLP hadde en kostnadsandel på 0,47 pst., og fire utvalgte kommunale pensjonskasser hadde andeler på mellom 0,15 og 0,67 pst. Rapport fra OECD (2008) om pensjonsfond i ulike land –Pensjonsfond i land med mange små pensjonsfond har generelt høyere kostnader –Pris beregnes vanligvis i forhold til både premier/innskudd og kapital under forvaltning –Den svenske PPM-ordningen er blant de billigste med en kostnadsandel under 0,5 pst.

26 26 Sikkerhet for pensjonsmidlene Sikkerheten for pensjonsmidlene er ivaretatt for norske, skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger ved at de må være fullt fonderte og opprettet hos godkjent livselskap eller pensjonsforetak Eventuelle regelendringer som kan åpne for nye typer pensjonsordninger, eller nye måter å organisere pensjonsordninger på, må videreføre bestemmelser som skal trygge pensjonskapitalen og arbeidstakernes pensjonsrettigheter Utvalget har avgrenset sine drøftinger ved å legge til grunn full fondering og overføring av pensjonsforpliktelser til godkjente livselskap eller pensjonsforetak, og at gjeldende soliditetssikringssystem ligger fast

27 27 Utvalgets anbefalinger Forslag og anbefalinger: –Ny hybridordning med stor grad av fleksibilitet i lovverket for tjenestepensjon Selvstendig alternativ for foretak Ledd i tilpasning til ny opptjeningsmodell i folketrygden –Samkjøres med nye regler for tilpasning til folketrygd – 2011 –Vurdere å øke minstekravet til opphørende alderspensjonsytelsers varighet Påpekninger: –Innskuddsatser i innskuddsordninger kan være for lave –Ny AFP gir rettigheter bare til de som står i jobb

28 28 To illustrerende modeller Innskuddsordninger og innkjøpsfelleskap –Innskuddsordninger med innskuddssats på f.eks. tre prosent av lønn –Oppnår «bredde» ved at flere foretak går sammen om et innkjøpsfellesskap –Tariffavtalefesting hvis ønskelig av partene Hybridordninger og fellespensjonskasser –Hybridordninger som sikter mot et samlet ytelsesnivå ved fylte 62 år på 60 prosent av gjennomsnittslønn over yrkeskarrieren –Oppnår «bredde» ved at ordningene organiseres i fellespensjonskasse –En slik hybridordning vil kunne være like god eller bedre enn en tradisjonell ytelsesordning som sikter mot 66 prosent samlet pensjon ved 67 år, gitt jevn inntekt –Tariffavtalefesting for å kunne realisere en omfattende modell –System for lønnsregulering, medregning mv.

29 29 Kostnader i hybridordning* Gjennomsnittlige årlige kostnader for AFP og hybridordning i prosent av årets lønn, for ulike lønnsnivå. Beregningsrente lik null, én og 2,75 prosent. Gjennomsnittlige årlige kostnader i prosent av lønn opp til 7,1 G, for ulike pensjonselementer. Hybridordning med beregningsrente lik null, én og 2,75 prosent. *Hybridordning som sikter mot 60 pst. kompensasjon ved 62 år, gitt jevn lønn og 35 års tjenestetid.

30 30 Hva nå? Umiddelbare endringsbehov i pensjonsreguleringen legger til rette for tilpasninger i foretak På sikt – arbeidslivets parter kan realisere fordeler ved bredere pensjonsordninger, følges av myndighetene i dialog med partene –Økt effektivitet, mobilitet og innflytelse Mål – bidrag til et enklere og mer helhetlig pensjonssystem


Laste ned ppt "NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger Utvalgsleder Jon M. Hippe 5. juni 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google