Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI

2 Erling Steigum Befolkningsaldring er positivt, ikke et problem i seg selv  Lavere fødselsrater er en fordel, globalt sett  Utsikter til lengre levealder med bedre helse øker individenes, og derfor samfunnets samlede velferd.  Befolkningsaldring er ikke et samfunnsøkonomisk problem slik at det hadde vært en fordel for samfunnet om levealderen ikke hadde gått opp!

3 Erling Steigum Befolkningsaldring og velferdsstaten  Vår velferdsstat: Offentlig sektor skal betale pensjonisters private konsum og tilbud av offentlige velferdsgoder  Pensjonssystemet (Folketrygden, start 1967) skal gi:  - garantipensjon for å hindre fattigdom blant eldre  - standardsikring som sikrer en pensjon som står i forhold til tidligere arbeidsinntekt.  Pay-as-you-go: Pensjonene har vært finansiert løpende over offentlige budsjetter  Flere gamle betyr automatisk høyere skatter og mindre satsing på andre offentlige goder.

4 Erling Steigum Andre problemer med pay-as-you-go-systemet  De første generasjonene som får ytelser i et pay-as-you-go system får fordeler på bekostning av de som kommer etter.  Latente politiske insentiver til å gi nye velgergrupper fordeler på bekostning av fremtidige: - mer liberale førtidspensjonsordninger med full kompensasjon - la nye grupper komme inn under etablerte ordninger.  Pay-as-you-go systemer har derfor en tendens til å forvitre gjennom politiske prosesser.  Dette skaper politisk risiko for individene: USA: det er flere som tror på UFOer enn at de vil få statlig ”social security” pensjon.

5 Erling Steigum Problemer med det norske pensjonssystemet  Det er laget for en annen tid, og tåler ikke eldrebølgen.  Det krever urealistisk stor statlig sparing og mye høyere statlig andel av nasjonalformuen enn i dag.  Folketrygden gir svak sammenheng mellom tidligere lønn og pensjonsytelser  Systemet gir altfor sterke insentiver til tidligpensjonering uten aktuarisk reduksjon av pensjonsytelsene.  Systemet er lite transparent og utsetter individene for politisk risiko, jf. tidligere regelendringer og underregulering av G-beløpet.

6 Erling Steigum Pensjonsreformer i andre land 1)Parametriske reformer: gjenopprette pensjonssystemets finanspolitiske bærekraft (kutt i ytelser, høyere pensjonsavgifter) 2)Systemreformer: Endrer i tillegg systemet slik at det styrker incentivene til arbeidstilbud og sparing, samt fremmer spredningen av risiko (Eksempler: USA, Italia, Sverige, Tyskland, England, Island, Chile og Mexico)  Ofte mer fondering og mindre pay-as-you-go.  Som regel større aktuarisk sammenheng mellom tidligere  lønn/ yrkesaktivitet og pensjonsytelser.  Ofte mer innslag av innskuddsbaserte og mindre ytelsesbaserte pensjonsytelser.

7 Erling Steigum Reformer er mer enn navneendringer og endret bokføring i staten  Omdøping av Statens pentroleumsfond til Statens pensjonsfond med tilhørende bokføringsendringer løser intet problem alene.  Reformer som gir realøkonomiske virkninger må - enten føre til mer statlig sparing (vedvarende strammere finanspolitikk) - og/eller styrke insentivene til arbeidstilbud og privat sparing.

8 Erling Steigum Statens voksende formue  Den norske stat har relativt mye formue i dag  Vårt pensjonssystem og statens oljeinntekter fører likevel til stort behov for økt statlig formue i fremtiden  Norge blir i så fall et unikt historisk eksperiment  Ingen vet om dette vil fungere godt eller dårlig  Finnes det alternativer?

9 Erling Steigum Sterk vekst i offentlig formue: Referansealternativet i Langtidsprogrammet

10 Erling Steigum Sterke sider ved forslaget til Johnsen-utvalget (2004)  Styrker den finanspolitiske bærekraften til systemet (parametrisk reform)  Fører til betydelig sterkere aktuarisk sammenheng mellom tidligere lønn og ytelser (systemreform)  Skaper riktigere insentiver til tidligpensjonering  Gir noe større rom for ikke-statlige supplerende pensjonsytelser (tjenestepensjoner og frivillige spareordninger)

11 Erling Steigum En mer radikal reform: Erstatte deler av pensjonsforpliktelsene med private fond  Individene overtar hovedansvar for standardsikring.  Staten overfører formue til private fond mot å avlastes for pensjonsforpliktelser i Folketrygden.  Får sterkere insentiver til privat pensjonssparing  Stimulering av utvikling av finansmarkedene  Sterkere sammenheng mellom lønn og pensjon.  Tidligpensjonering får en pris: Gir riktigere insentiver.  Mindre politisk risiko for pensjonister.  Men individene bærer avkastningsrisiko  Mer robust system under befolkningsendringer og økonomiske svingninger.

12 Erling Steigum Betenkelige sider ved utvalgets innstilling  Fortsatt et statlig hovedansvar for standardsikringen: Hvorfor skal dette være en prioritert oppgave for staten i et moderne samfunn?  Fortsatt behov for høy statlig sparing  Alternativt kunne individene selv få et større ansvar for egen sparing til alderdommen.  Da kunne andre og viktigere oppgaver for velferdsstaten få større fokus og prioritet.  Men ikke politisk grunnlag for større reformer nå.  Erfaringer fra andre land: Store reformer skjer under økonomiske kriser.

13 Erling Steigum Avslutning  Johnsen-utvalget gikk trolig så langt det var politisk mulig nå.  Pensjonsproblemene blir neppe løst nå.  Kanskje er dette bare starten: Det kan komme mer radikale pensjonsreformer i de neste årene.


Laste ned ppt "Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google