Forsvarlig drift … og bedre skal det bli 31. Oktober 2007Odd Arild Haugen.

Presentasjon om: "Forsvarlig drift … og bedre skal det bli 31. Oktober 2007Odd Arild Haugen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forsvarlig drift … og bedre skal det bli 31. Oktober 2007Odd Arild Haugen

2 Begrepet forsvarlig virksomhet. Lov om helsepersonell §4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Lov om spesialisthelsetjenesten § 2 – 2 … helsetjenester skal være forsvarlige Lov om kommunehelsetjenester § 6 – 3 impliserer forsvarlighet

3 Hva innebærer kravet til forvarlighet? Noe mer enn dagligtalen. Bestemmelsene i lovene gir ikke direkte svar. Rettslig standard. Det mest grunnleggende i helseretten. Minstekravet for praksis i helsevesenet. Loven selv gir ikke svar på hvilke normer som stilles. Må søke utenfor loven for å finne innhold. Asbjørn Kjønstad: Helserett. 2005.

4 Bestemmelsene viser til medisin og helsefag utenfor loven Individkrav ( lov om helsepers. § 4.) Kontinuerlig forandring i praksis og teori. Vanskelig å finne en klar standard Krav til å følge med i utvikling Tryggere på ”vanlig praksis” Alvorlig resultat kan virke inn. Gjelder alle deler av medisinsk praksis Gjelder ikke alternativ behandling Kravet overordnet andre prinsipper

5 Systemkrav ( Spes.htj. § 2 – 2.) Rettet mot ledelsen av virksomheten: Krav til organisatoriske løsninger for å oppfylle forsvarlighetskravet. Forsvarlig § 16 helsepersonelloven har motsvarende bestemmelse. Forskrift for internkontroll i helse- og sosialsektoren §4. Styringsskjema for organisasjonen.

6 Forskriftene § 4 a) organisasjon, mål, forebedr.arb., ansvar c) ansatte tilstrekkelig kunnskap og ferdigh. d) arbeidstakere medvirker og bidrar e) pasienter og pårørendes erfaring brukes f) oversikt over fare for svikt g) utvikle og forbedre prosedyrer, rutiner for forebygge brudd på helselovgiv. h) systematisk overvåking av internkontroll

7 Uforsvarlig Forsvarlig God praksis Optimal praksis ENKELTKONSULTASJONER og FORLØP Begrep forsvarlig/uforsvarlig ikke lett å fastslå – ikke mål

8

9 Komplisert organisasjon: ”Løst sammensatt system” Institusjon. ): Har funnet en selvsagt form Ledelse: Ansvar med tilhørende styringsrett: 40 lover, god praksis, systemkrav. Økonomi. Leger: autonomi (§ 4,3 med. beslutn) Spenning og polarisering. Helsesystem: politiske organisasjoner. Forandringer, også innen kvalitet, må passere organisasjoners mikro-politske filter

10 Hvor entydige er signaler om kvalitet? Sentrale organer: Internkontroll - systemrevisjon Kvalitetsindikatorer Lovbestemmelsene Sykehusdirektør Internkontroll Sertifisering - akkreditering Klinikere Helseresultater Registere. Lukket status.

11 Kommunikasjonsverktøy: Kvalitet - hvordan er realiteten Økonomi - hva koster det Produktivitet - hvor ”efficient” Mangler systemer

12 MED A AKUTTM.KIR B 3 KIR B OPR POST OP KIR B 3 MED A UREDURED UTREDN. AKUTTINNL. PRE OPER. OPERASJON OVERVÅK PAS. BEH. PAS.BEH. ETTERKONTR. KIR/ MED

13

14 Kvalitet ikke seg entydigbegrep Erfaring: mye retorikk Ett problem: Hva mener vi med kvalitet? dagligdags ”bra” vitenskapelig / ekspertvurdering pasienttilfredshet konsument: valgfrihet demokratisk – kollektivt gode Pfeffer and Cote, 1991

15 Arbeid og spenning rundt arbeid: Hvordan står det til med kvalitet ? Makro svaret: Leveår Forhindre sykdom/død Helsevesenet stadig viktigere for liv og helse Thomas McKeown, John P. Bunker, Martin McKee/Ellen Nolte

16 Urotall: Pasientskadeerstatning (NPE) Ca 3 300 saker i fjor - ca 1/3 medhold) Uheldige hendelser i helsevesenet. Hvis internasj. gjennomsnitt passer på Norge: Ikke tilsv register i Norge. Av vel 800 000 utskrevne pasienter i 2005 ca 80 000 uheldige hendelser ca 4 000 dødsfall Halvparten mulig forebygget? Stor avstand til faktiske meldinger Hvorfor annerledes enn i andre land? Peter F. Hjort: Uheldige hendelser i Helsetjenesten. 2007.

17 Hva med medisinsk kultur? Luftfart? Gjorde opp materiale. Kasus for mislykket behandling. Alle vil ha best mulig kvalitet. Bedre kvalitet krever forandring Lærende organisasjon Peter Hjorts utgangspunkt: Åpenhet – registrering. Konsekvenser. Får vi data? Skapes overdrevne reaksjoner i media? Tillit? Registre. Ingen forandring som inkl. registrering av individuelle eller kollektive adferdsfeil uten å passere mikro-politiske filtere.

18 Jussens krav til forsvarlig virksomhet peker tilbake på medisinsk praksis. God praksis. Status uklar. Viktig arbeid organisasjon og system Kunnskap om realiteter: Kvalitet & Kompleksitet. Helsetj. forskn. Trend for mer åpenhet Pleie kvalitets kultur, lærende organis. Samspill Systemer for kommunikasjon / roller