Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsutviklende fellesskap Fra mandat via vurdering til praksis Vk 14 – Grunnskolering 051113 - SEF.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsutviklende fellesskap Fra mandat via vurdering til praksis Vk 14 – Grunnskolering 051113 - SEF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsutviklende fellesskap Fra mandat via vurdering til praksis Vk 14 – Grunnskolering SEF

2 Læring, tilbakemelding og veiledning Læring er umulig uten tilbakemelding Veiledning er det pedagogiske grunnbegrep. Toralv Tveiten (Utd.dir. Vest-Agder; NLA )

3 Noter deg fem momenter som du ev kan ta med deg inn i veilederoppdraget !

4 ”In almost every industry, in every aspect of life, it feels like the patterns of the past are being scrambled.” ”Newsweek” May 12, 2008

5 Endring, endring, endring ……. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver sin virksomhet, er under dyptgripende forandring (…). Fra Andy Hargreaves : Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet Utdanning i en utrygg tid Abstrakt forlag 2004 ISBN

6 Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Forbedring av undervisningen bør dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen. Skolebasert kompetanseutvikling

7

8 Dannelse – Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre – både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv

9 Regjeringens mål for grunnopplæringen St.melding Om kvalitet i skolen St.melding – På rett vei Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever (…) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever (…) skal inkluderes og oppleve mestring

10 Stadig høyere krav til kommunene og skolene…. Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens) Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine

11 Transparens – også for skolen

12 Evalueringskultur

13 Evalueringskultur ….. Skolen – en ikke-profesjonell kultur ? Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og utviklingskraft ?

14

15 “Mange fremhever sin lange praktiske erfraing. Men femten års erfaring kan være ett års erfaring gjentatt femten ganger. Skal arbeidet vårt bli noe mer enn trettende rutine, må vi alle kunne observere systematisk og deretter sette observasjon inn i en referanseramme.” Fritt etter Lars Monsen

16 Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven § 2-1: § 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

17 Evaluering er … … en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))

18

19

20 Vurderingskultur – et «must» for alle skoler NB ! Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere for skoler som ikke har interne vurderingsdata / intern vurderingskultur (Fritt etter Richard Elmore, 2013)

21 Ekstern vurdering Makt Sentralisering Lukka målstyring Testar Sluttresultat Kontroll Utvikling Desentralisering Open målstyring Prosess Refleksjon Tillit Intern vurdering

22 «Kvalitetsvurderings- systemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)

23 Skolen som kompleks organisasjon ”I organisasjoner der arbeidsoppgavene er komplekse og konsekvensene uforutsigbare, krevs profesjonalitet, noe som best kan utvikles i en gjensidig forpliktende strategi.. Her forutsettes det at de lokale utfordringer er de vesentlige, og at svaret må finnes lokalt.» (Per Dalin, 1995)

24 Ståsteds- analysen Revidert versjon august 2013

25

26 SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats

27 SWOT-analyse

28 Ståsteds- analysen ….. –Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis ? –Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole ? –Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis ?

29 Ståstedsanalysen – lett å like … Kontekstuell handlingskompetanse / kunnskapsbasert praksis Konstruktivisme Lærende organisasjon Aksjonslæring Diskurs Deltakerdemokrati «Soft governance» Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling - Profesjonsutvikling - Ledelse

30

31

32 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

33 Skolen som kompleks organisasjon «(…) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr

34 I det hyperkomplekse samfunnet (....) g å r hovedmots æ tningen mellom dem, der kan, og dem der ikke kan h å ndtere kompleksitet. (Qvortrup, 2001)

35 Den l æ rande organisasjonen Organisasjonar sitt f ø rem å l er m.a. å redusere kompleksitet ved å vere system som tar avgjerder. (Fritt etter Qvortrup, 2001)

36 ” Midlertidig balanse ” …i det hyperkomplekse samfund Lars Qvortrup, Professor, Center for Interaktive Medier, Syddansk Universitet

37 KISS !

38 Om å sortere i en kompleks virkelighet ….. -(…) noe er virkelig i den utstrekning det passer til en definisjon av virkelighet (…). -(…) virkelig er hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om å kalle virkelig – (…) Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish, Gyldendal 1980

39 Lærende møter ….. InformasjonLæring / Kunnskap, kompetanse MonologDialog MedbestemmelseMedskaping Lineær saksbehandlingKvalitetsledelse Det å være fri for ansvarDet å ha og ta ansvar DiskusjonDiskurs ”Svarets pedagogikk””Spørsmålets pedagogikk”

40 ”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar”

41 Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Å lvik

42 Endring – med eller uten innsikt …. Svært få forandringer innledes og skjer på grunnlag av innsikt i deres opprinnelse. Fritt etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish, Gyldendal 1980

43 Lineæritet vs sirkularitet -(… ) avvising av -den såkalt lineære forståelsesrammen: at problemer best kan forstås ut fra en rettlinjet årsak-virkning-sammenheng. Sirkularitet blir et overordnet forståelsesprinsipp. Poenget er at systemets medlemmer uavbrutt påvirker hverandre gjensidig, slik at spørsmålet om «ondets rot» blir irrelevant. Kilde: Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish, Gyldendal 1980

44 Om å være modig / ha ”is i magen”

45 L æ rande skoleeigarskap ” ( … ) kommunane kan trenge b å de nye former for prosedyrar og institusjonelle arrangement ” (for å styrke tenestetilboda sine i framtida) ” (...) grunn til å pr ø ve ut temam ø te, opne debattar, h ø yringar og konsensuskonferansar (som alternativ til tradisjonell informasjon, diskusjon og stemmegiving) Knut Roald (2010)

46 Frå ”Prinsipp for opplæringa” - fastsette av KD juni 2006 ” Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa.”

47 Noen momenter med på veien videre

48 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.»

49

50 Å v æ re profesjonell ….. Å kjempe for den individuelle retten til å sette standarden for eget l æ rerarbeid, stemmer d å rlig med hva som er betingelsene for å bli akseptert som profesjon. (Jorunn M ø ller 1997)

51 Om lærareinsemd …….. «I møte med foreldre er eg veldig aleine på basis av min eigen praksis. Kan ikkje ein gong vise til andre lærarar sine erfaringar. Vi snakkar ikke same språk, har ikkje same kunnskapsbasen.» Fritt etter nyutdanna lærar og masterstudent under opninga av Kunnskapssenter for utdanning

52 Hva mener dere om dette ? -«(det ser ) ut til å være en svakt utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte både den daglige undervisingen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar.»

53

54 Læreres ønske om felles kompetanseutvikling «Lærerne gir et klart uttrykk for at de ønsker å dele erfaringer på grunnlag av observasjoner i hverandres klasserom. Dette er et ønske om en praksis som kan føre til en forbedring av praksis. Dersom observasjoner og refleksjoner skal bli en del av den hverdagslige praksisen i skolen, kreves det imidlertid at det legges til rette for dette fra skoleledelsen. Studien viser at allerede eksisterende kunnskap i skolene må bevisstgjøres, fremheves og gjøres eksplisitt. « (Side 8) «En gavepakke til ungdomstrinnet ?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten NTNU 14. juni 2013

55 Studien viser betydningen av at skoleeier forstår intensjonen med og innholdet i den skolebaserte kompetanseutviklingen: Skoleeier har støttet og stilt krav til skoleledelsen NTNU, 2013 s. 125 Læringsledelse - skoleeier «En gavepakke til ungdomstrinnet ?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten NTNU 14. juni 2013

56 Aktive skoleeiere er en viktig forutsetning for utviklingsarbeidet i skolen, og for å sikre at utviklingsarbeidet understøtter lokale behov og nasjonale mål. Vi forventer at skoleeiere støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien / Læringsledelse - skoleeier

57 Oppgave i kommunegrupper (skoleeier og skoleleder): Konkretiser hvordan hver av de fem forventningene til skoleeier skal omsettes i praktiske handlinger i den enkelte kommune. Læringsledelse

58 Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling ……… -Innenfor utdanningsfeltet er (…) lite av kunnskapen «kodifisert» (…). -(…) -Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. -(…) -Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling. -(…) -(…) (det er ) også lite systematisk kunnskapsutvikling mellom utdanningsforskere og praksisfeltet. - (Side )

59 Behovet for varig utviklingsarbeid -We do pilot projects -We decleare them a success -We stop doing them -We start another project Fritt etter prof. Ben Levin, University of Toronto,

60 One size doesn’t fit all ……… Nye forventninger kan bare virkeliggjøres i den enkelte skole. (……) Standardløsninger er dømt til å feile. Dalin/Rolff -91

61 Det er det som skjer i klasserommet og i verkstaden som avgjer om skolen endrar seg (Michael Fullan (2001))

62

63 Organisasjonslæring ! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt – forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet ?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten NTNU –

64 Fra kommunestyre / fylkesting til klasserom / verksted «If you leave the small municipalities on their own and if you leave them to mere networking, you will not succeed.» Michael Fullan, Oslo

65 Leveringskart Ambisiøse aspirasjoner / mål Vellykket levering Reform- vilje Innsats uten virkning Endring Status quoForbedrete resultater Ambisiøse leveranser Leveringskvalitet

66 Noter deg fem momenter som du ev kan ta med deg inn i veilederoppdraget !

67 Verdien av samarbeid Vi dannes til mennesker bare ansikt til ansikt, bare hjerte til hjerte Johan Heinrich Pestalozzi ( )

68

69 Faresignaler i skolen Svakere resultater på nasjonale prøver enn andre skoler i området, liten forbedring over tid. Skolen har ingen klar visjon. Liten endringsvillighet over tid hos rektor og i organisasjonen. Utydelig rektor som driver administrasjon og ikke ledelse. (…..) Kilde: Melhus / Dysthe / Bry: Riktig rektor (2010) «Det er hverken penger eller ressurser som mangler i skoleverket, men gode ledere». Faresignaler Store ulikheter i klasseledelse. Mye uro i klassene. Primært fokus på de veltilpassede, gjennomsnittlige elevene. Lærere fungerer som enkeltmannsforetak.

70 Systemiske forbindeleselinjer Dialog og partnerskap mellom nivåene Felles forståelse og tillit mellom aktører på ulike nivåer Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime i kommunene Tillit til prosjektet alle nivåene (jf forankring) Politisk oppfølging og insentiver Kompetanseutvikling på det operative nivået Engasjert innsats fra politikere, skoleledere og lærere Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og løsninger

71

72

73 SWOT-analyse

74 SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats

75 SWOT-analyse

76 Styrker (S) Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder oppdraget, strategien, forutsetningene, eksterne faktorer m.v. ?

77 SWOT-analyse Muligheter (O) Hvilke muligheter finnes ? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved å utnytte styrker ?

78 SWOT-analyse Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag m.h.t. oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, rammevilkår, eksterne faktorer m.v.

79 SWOT-analyse Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes ? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter varer ved ?

80


Laste ned ppt "Kunnskapsutviklende fellesskap Fra mandat via vurdering til praksis Vk 14 – Grunnskolering 051113 - SEF."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google