Læringsledelse - prosess

Presentasjon om: "Læringsledelse - prosess"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsledelse - prosess
Innledning UDIR Oppgave 1 - Skoleleder Kommunegrupper Plenum Alle Oppgave 2 – Skoleeier Kommunegrupper Oppgave 3 – Skoleleder/-eier På tvers av kommunegrupper Oppsummering/innlevering Alle/kommunene

2 Ungdomstrinn i utvikling - Mål
Målet med skolebasert kompetanseutvikling er todelt: Forbedre undervisningspraksisen i klasserommet Videreutvikle skolen som organisasjon «Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving skal rette seg mot alle ansatte på skolen, og bidra til å forbedre praksisen i klasserommet og videreutvikle skolen som organisasjon. Dette betyr at kompetanseutviklingen skal bygge på forskning om hva som fremmer god skoleutvikling og ha innholdselementer som retter seg mot skoleeieren som pådriver og støtte, mot rektor og skoleledelsen som skal lede arbeidet på egen skole, og mot utvikling av ungdomstrinnlærernes kompetanse for å bedre elevenes læring» seutvikling-pa-ungdomstrinnet /3-Prinsipper-for-skolebasert-kompetanseutvikling/31/

3 Læringsledelse - skoleleder
Fem elementer i lærende skoleledelse: 1. Etablere mål og kommunisere forventninger 2. Strategisk ressursbruk 3. Sikre kvalitet i undervisningen 4. Lede lærernes læring og utvikling 5. Sikre et velordnet og trygt miljø Robinson, V (2011) i NTNU, 2013

4 Læringsledelse - skoleleder
Kjennetegn på læringsledelse: 1. Evner å utvikle felles mål sammen med lærerne 2. Setter prosjektet inn i en skoleutviklingssammenheng (”dette er mer enn kurs”). 3. Er innforstått med og forberedt på prosessarbeidet som skal skje etter «kurset». 4. Bruker en metodikk for å få læring mest mulig ut i klasserommene. 5. Bruker tillitsvalgt som samarbeidspartner. 6. Gir lærerne konkrete arbeidsoppgaver. 7. Er aktive i å følge opp lærernes arbeid mellom og etter samlingene. 8. Bruker tilgjengelige ressurser for å skape tid og rom, slik at det blir muligheter for refleksjon rundt observert undervisning, samt erfaringsdeling og kollegaveiledning. NTNU, 2013 s. 105

5 Læringsledelse Oppgave i kommunegrupper (skoleeier og skoleleder): Konkretiser hvordan hver av de åtte kjennetegnene på læringsledelse skal omsettes i praktiske handlinger på den enkelte skole. Tilbake i plenum; kl (inkl. pause)

6 Læringsledelse - skoleeier
Studien viser betydningen av at skoleeier forstår intensjonen med, og innholdet i den skolebaserte kompetanseutviklingen: Skoleeier har støttet og stilt krav til skoleledelsen NTNU, 2013 s. 125

7 Læringsledelse - skoleeier
Aktive skoleeiere er en viktig forutsetning for utviklingsarbeidet i skolen, og for å sikre at utviklingsarbeidet understøtter lokale behov og nasjonale mål. Vi forventer at skoleeiere støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien

8 Læringsledelse Oppgave i kommunegrupper (skoleeier og skoleleder): Konkretiser hvordan hver av de fem forventningene til skoleeier skal omsettes i praktiske handlinger i den enkelte kommune. Tilbake i plenum kl (inkl. pause)

9 Læringsledelse Oppgave på tvers av kommunegrupper:
Del erfaringene fra de to foregående oppgavene og bli enige om de tre viktigste handlingene for: skoleleder, og skoleeier i læringsledelsen av skolebasert kompetanseutvikling. Tilbake i plenum kl (inkl. 10 min pause) med de seks punktene på en lapp.

10 Handlinger skoleeier - Plaza
Tilstedeværelse og støtte Fordele belastninger, legge til rette ved å skjerme Analysere behov ved skolene Prioritere, gi plan, struktur, forankring, avklare Være «sil» Tydelig og delaktig, støtte og hjelp, tydelige føringer og krav Følge opp og legge til rette for gode prosesser Legge strategier og bygge nettverk Delta aktivt, motivere, fokusere og prioritere Støtte, utfordre, etterspørre og evaluere Etablere og bruke delingsarenaer Holde fokus og ha satsningen på agendaen Tid/avklare ansvarsområde Etterspørre Følge opp

11 Handlinger skoleleder - Plaza
Sette utviklingsprosjektet inn i en helhetlig sammenheng, legitmere i personalet Etablere og drive en tydelig og god prosess Involvere seg i lærernes arbeid, sette agenda, stille krav, delta i drøftinger og etterspørre Bred prosess i kollegiet på utvelgelse av felles mål Synliggjøre linker til eksisterende mål, prosjekter og planer Refleksjon over praksis Prioritere, lage plan, sette av tid, gi ressurser, struktur, tydelig råd tråd Avklare, organisering, forventning, arbeidsform/metode, sette trykk og støtte Tydelig og engasjert Tid Konkrete arbeidsoppgaver Etterspørre og følge opp

12 Handlinger skoleleder - Værnes
Utvikle felles mål gjennom prosesser som inkluderer alle Aktivt følge opp lærernes arbeid underveis Skape tid og rom Etablere felles mål Utvikle skolen som organisasjon Sette av tid Observasjon av, og refleksjon over praksis satt i system Sikre gode prosesser for å utvikle felles mål og kjennetegn på måloppnåelse Koble satsningen til andre fokusområder i skolen, forankring og motivasjon og unngå at det blir et prosjekt «på siden av» Skape fellesbilder av skolens ståsted gjennom bla analyser Vise sammenhenger mellom nasjonale føringer, lokale behov og tidligere satsninger Sørge for at skolen formulerer felles mål så alle vet hvor vi skal Etablere strukturer som tid, rom arenaer og roller Forpliktelse i utprøving og vise hverandre, deling Utvikle felles forståelse for ståsted og behov Etterspørre og «se igjen» i klasserom Legge til rette for et godt analysearbeid som grunnlag for å sette felles mål Ta aktivt del i utviklingsarbeidet og sette det i en sammenheng Skaffe ressurser og prioritere tid nok

13 Handlinger skoleeier - Værnes
Være pådriver, sparringspartner, støtte, etterspørre for skoleleder og skole Etablere strukturer for jevnlige oppfølging og dialog Delta på felles samlinger, nettverk, erfaringsdeling for felles ståsted Rydde plass og tid til arbeid med satsningen Bindeledd og ansvarlig ovenfor politisk nivå Koordinator, støtte for skoleleder Prioritere tid og ressurser til mer praktisk og variert undervisning Initiere og støtte skolebasert kompetanseutvikling gjennom å initiere til nettverk Delta aktivt! Rolle-organisasjon = tydelighet Etablere arenaer for dialog Prioritere og anerkjenne Skaffe innsikt/forståelse innen satsningsområdet, både faglig og utviklingsmessig, gjerne ved å være på skolearenaen også Være «oversetter mellom skolene og politisk nivå, begge veier Kommunisere forventninger til skolene Adm. Skoleeier orienterer pol. Skoleeier om satsningen og skape grunnlag for riktige beslutninger - «uniformert skoleeier = god skoleeier» Sørge for at ledere og lærere får tid til arbeidet/tone ned andre oppgaver og satsninger Vise interesse og delta sammen med skolene

14 Handlinger skoleeier - Gardermoen
Skoleeier må forplikte seg på skolenes utviklingsarbeid Etterspørre etterlevelse i skolen Sørge for nødvendige ressurser til utviklingsplanen Være koordinator (UH, politikere, RKK) Støtte til skolene, si i fra og bidra. Mer ut i skolene? Balansere skolebasert kompetanseutvikling og videreutdanning Faglig, tydelig diskusjonspartner Formulere overordnede mål for skolen Utmeisle strategier i satsningen og se til at skolene utvikler seg i tråd med målsettingene Følge opp veilederressursen ut mot skolene Organisere og delta i skoleeiernettverk Forankring hos politikere og i budsjettarbeidet Lage gode strategier for å gi tid og rom til satsningen Legge til rette for godt samarbeid i nettverkene Gjøre seg godt kjent med skolene i kommunen Holde fokus på satsningen over tid, følge opp og skjerme for «sidevind» Legge til rette for kompetansehevning for ledere og plangruppe Tydelig, støttende og legge til rette for tid til å gjennomføre prosessen Bidra med faglig kompetanse på rektorarenaene Lage klare avtaler med arbeidstakerorganisasjonene mht til arbeidstidsavtalen Bruke tid til refleksjon og utvikling på bekostning av «drift» Prioritere få satsningsområder Bidra til at alle møter forberedt og evt kutte ned på noe Koordinere avtaler med UH Involvere seg i og delta aktivt i planleggingen og videre utvikling, på fellesarenaer og hver skole Utvikle og videreføre analysekompetanse, både internt og eksternt Etablere nettverk for skoleledere og ressurspersoner Delaktig og støttende Legge til rette for at organisasjonen har tid til satsningen Være delaktig i prosessen med ståstedsanalysen Dialog og refleksjon rundt resultatene fra SWOT-analysen Støtte opp om målsettingene for videre arbeid sammen med skoleleder

15 Handlinger skoleleder - Gardermoen
Motivere for forbedret praksis Vurdere skolens praksis Sørge for konsensus omkring klare målsettinger for forbedringsarbeidet Holde hovedfokus på skolebasert kompetanseutvikling Organisere og delta i nettverk Være praktisk og handlingsrettet i forhold til ståstedsanalysen Utvikle få og målbare mål Etablere fagteam og legge til rette for kollegaveiledning på, og påt vers av egen skole Etablere utviklingsgruppe/styringsgruppe for satsningen Med bakgrunn i ståstedsanalyse og SWOT, etablere felles mål Organisere observasjon og kollegalæring Bruke fellestid til utviklingsarbeidet Gjennomføre ståstedsanalyse Bruke arbeidstidsavtalen maksimalt til utviklingsarbeid Bruke aksjonslæring for å få læringa helt ut i klasserommet Tydelig formidling av forventninger ut mot lærerne. Strutkur på prosess. Gi lærerne tid og rom Følge opp og etterspørre Rydde tid til samarbeid Gi konkrete arbeidsoppgaver med klare forventninger Legge til rette for tid til refleksjon i felleskap Velge få satsningsområder Tydelighet fra skoleleder på at det skal skje endring i klasserommene Prosesser i plenum, bruke fellestid, skape felles kultur og symboler for satsningen Stille krav til forberedelser for alle parter, og møter med personalet Sette realistiske og tydelige mål for implementeringen og satsningen Tydelig ledelse Etablere ressursgruppe innad i organisasjonen Vektlegge gode prosesser, i forkant, under og etter satsningen Bruke ståstedsanalysen som verktøy for å utvikle felles mål sammen med ansatte Bruke SWOT-analysen for å få frem styrker og svakheter Lage årshjul for utviklingsarbeidet

16 Handlinger skoleleder - Flesland
Skolevandring Systematisk evaluering Langsiktig plan Konkret bestilling til UH Sette konkrete mål som vil skape positiv endring Nettverk Skape tid og rom Omsette teori til praksis Være utviklingsorientert og ha eierskap Følge opp lærerne i klasserommet Legget til rette for erfaringsdeling Bruke en metodikk for å få læring mest mulig ut i klasserommet Kjøre prosesser i eget kollegiet for å bli enige om felles mål/satsing – eierskap er viktig Forankre i planverk og sette av tid Stå fast ved satsinga over tid, prioritere og holde fast slik at det blir en del av kulturen Lede skolebasert kompetanseutvikling Forankre mål på skolen Bruke ulike verktøy i utviklingsarbeidet Jobbe i prosess, være langsiktige og forankre i plangruppa Skape tid til kollektiv refleksjon og erfaringsdeling Sette må i fellesskap for å skape eierforhold Skape sammenheng og helhet i utviklingsarbeidet, etterspørre og støtte Bruke aksjonslæring for å få størst mulig effekt i klasserommet Legge konkret plan for bruk av fellestid for skoleåret Lage konkret plan for samarbeidet med UH (plan for treffpunkter og arbeid i mellom) Lage plan for erfaringsdeling mellom lærerne på fag og trinn Avklare reelt ståsted Prioritere satsningsområdet over tid – inn i planverk Skolebasert utviklingsarbeid – ikke et prosjekt Finne satsningsområde og mål sammen med lærerne Tillitsvalgt tas med på kurs og involveres i hele prosessen

17 Handlinger skoleeier - Flesland
Informert om hva som foregår på skolene Stille midler til disposisjon Organisere erfaringsutvekslingen fra politikere til skole Lage overordnet felles målsetting Vise engasjement Ha tillit til rektors prioriteringer Klargjøre ståsted Prioritere satsningsområdet over tid. Få områder. Være aktiv og avklare rammefaktorer Skolebesøk og skolevandring Være realistisk i hvilke utviklingsprosjekter som settes i gang – følge opp Organisere nettverk på tvers av kommuner Stille krav, og forventninger, skape rammer og handlingsrom Være synlig. Dialogmøte skoleeier og den enkelte skole. Gi gode innspill til skolebasert kompetanseutvikling Delta aktivt i lokalt og regionalt samarbeid Etterspørre skolelederne i deres utviklingsarbeid og vise interesse Være orientert om behovet for satsninga, mål og etter hvert resultater Følge opp ressurstilgangen i budsjettene Holde fast ved satsninga, sette av tid og ressurser Forankre satsninga politisk Støtte og delta Forankre i hele organisasjonen Utvikle felles mål Forankre i eksisterende utviklingsarbeid Pådriver Være i tett dialog med oppvekstutvalg Gjennomføre systematisk evaluering/kvalitetsvurdering Avpasse støtte og krav Koordinere bruken av ressurslærere og utviklingsveiledere slik at de skaper glød og gnist ute på skolene Avklare den politiske skoleeierrollen i kommunen