Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forebyggende kardiologi – et seminar

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forebyggende kardiologi – et seminar"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forebyggende kardiologi – et seminar
Undervisning ved Knut-Arne Wensaas, Thomas Mildestvedt, Guri Rørtveit og Eivind Meland

2 Preventiv kardiologi - målsetting
Lite funksjonell diagnostisk kultur Behandler folk med liten risiko for sykdom Overser risiko hos folk med betydelig risiko Lære total-risiko-diagnostikk - HYPERRISIKISME Behandlingsmålet er ikke lavere blodtrykk (eller sukkernivå eller lipidnivå) Lære å anbefale behandlinger med dokumentert effekt på HK-sykdom

3 Preventiv kardiologi - målsetting
Lære hvordan begrense behandlingsinnsats til dem med størst behandlingsgevinst Hvordan ivareta folks medansvar for behandlingsvalg

4 Indikasjon for behandling har store medisinske konsekvenser
Hvis vi aksepterer 140/90 mmHg som grense for hypertensjon (JNC) 59% av befolkningen over 40 vil ha diagnosen I alt pasienter 19% av alle konsultasjoner i primærhelsetjenesten må brukes til dette formål

5 Prosent av befolkningen
100 Kolsterol >5 mmol/l ikke inkludert under 50 BT >140/90 og/ eller anti-hypertensiv behandling Alder 20 50 75

6

7 Det metabolske syndrom
Insulinresistens er en fellesnevner Sentral fedme er en viktig faktor Inaktivitet er en viktig faktor Diabetes type II eller glukoseintoleranse Dyslipidemi (Lave HDL- og høye TG-verdier) Hypertensjon Tromboserisiko Insulinresistens også hos normalvektige hypertonikere

8 Det metabolske syndrom
Én klinisk enhet - ikke tre ”sykdommer” Livsstil (mosjon og kaloribegrensning) er det viktigste Den medikamentelle risikointervensjon kan rette seg mot tromboserisiko, insulinresistens, forhøyet blodtrykk og dyslipidemi (ikke forskjellige ”sykdommer”)

9 Lipidforstyrrelser Primær hyperlipidemi Familiær hyperkolesterolemi
Familiær kombinert hyperlipidemi Dyslipidemi ifm metabolsk sdr (økt LDL-kolesterol og triglycerider, lavt HDL kolesterol) Annen nomenklatur basert på lipoproteinene (type I – V)

10 Genetisk betinget hyperlipidemi
Familiær hyperkolesterolemi Defekte LDL reseptorer, typisk kolesterol mmol/l, bare 1/5 har xantom Prevalens 1/3-500 i Norge, dvs Familiær kombinert hyperlipidemi Forhøyet LDL-kolesterol og TG Prevalens 1/100 i Norge, dvs 45000

11 Sekundær hyperlipidemi
Medikamentell: eks kortison Alkohol Hypotyreose (obs kvinner) Nefrotisk syndrom/ nyresvikt Diabetes

12 Hvem bør tilbys primærprofylakse?
Økt totalrisiko og hyperkolesterolemi Familiære hyperlipidemier Total-kol ≥ 8 eller LDL-kol ≥ 6 mmol/l Pasienter med diabetes mellitus type II Pasienter med diabetes mellitus type I hvis microalbuminuri/manifest nefropati Refusjonsregler er under revisjon Refusjonsregler: Arvelig hyperlipoproteinemi/familiær hyperkolesterolemi med økt risiko for hjerte/karsykdom Hyperkolesterolemi med symptomgivende hjerte-/karsykdom Totalkolesterol minst 8mmol/L til tross for lipidsenkende kosthold i minst 1 år.

13 Medikamentell o.a. behandling med effekt på lipider
Statiner Gallesyrestimulerende Omega-3-produkter Vannløselige fiberprodukter Kanel og nøtter (eks valnøtter) Ezetemib=Ezetrol® hemmer kolesterol absorpsjonen fra tarm Statiner hemmer syntesen av LDL kolesterol i lever ved hemming av det hastighetsbestemmende enzymet HMG-CoA reduktase Resiner (Kolestipol=Lestid® og Kolestyramin=Questran® og fibrater (Gemfibrozil=Lopid®) øker utskillelsen av kolesterol via gallen Nikotinsyrepreparater hemmer lipolysen i fettvev

14 Statinbehandling hos eldre
Eldre opptil 80 år med hjerte- og karsykdom (alle typer H- og K-sykdom) Nytte av behandlingen er ikke påvist hos koronarfriske eldre (primærprofylakse) Forsiktighet bør utvises hos skrøpelige eldre med eller uten hjerte- og karsykdom og når det foreligger polyfarmasi

15

16 Indikasjon for behandling, primærforebygging
>170/100 mmHg >150/90 mmHg (mild hypertensjon) hvis totalrisiko >20% ti års risiko (30 % for pasienter >60, 10-15% for dem <50) Behandle mild hypertensjon >70 bare dersom det foreligger organkomplikasjoner

17 Behandlingsmål Eldre <150-160/90 mmHg Yngre <140-150/90 mmHg
Diabetikere < /85 mmHg Vurdere utgangstrykket, og bruke tid på å oppnå behandlingsmålet Dialog der pasientens stemme høres (polyfarmasi, iatrogenese, medikalisering)

18

19 Dokumentasjon - livsstilsråd
Røykeslutt - dokumentert(?) Fysisk aktivitet - dokumentert (sek prev) Kosthold - dokumentert (mest sek prev) Fet fisk Middelhavsdiett (frukt, grønnsaker, fisk, fjørfe, olje, korn) Slanking - lite dokumentert (unntak) Dokumentasjon på blodtrykk (surrogatmål) Saltrestriksjon dokumentert Råd om saltrestriksjon, alkoholmoderasjon og slanking langtidseffekter på blodtrykk hos pasienter som har sluttet med bt-medikamenter

20 Dokumenterte medikamenter gruppert etter kostnad
Asetylsalicylsyre Lavdose tiazid Betablokkere Calsiumantagonister Metformin ACE-hemmere Statiner A2-antagonister

21 Dokumenterte medikamenter - salgstall for 2003
Acetylsalicylsyre (56 DDD/1000) Diuretika (42) Betablokkere (38) Calsiumantagonister (45) ACE-hemmere og AII-blokkere (96) Statiner (98)

22 Utfordringer for forebygging av HK-sykdom
Stort misforhold mellom retningslinjer og aktuell praksis også hos høyrisikopasienter Bekreftes også hos type 2 diabetikere. Røykende høyrisikodiabetikere behandles på samme måte som ”lavrisiko”gruppen 30 – 60% av pasienter med gjennomgått HK-sykdom behandles (ASA, beta-blokker, statin)

23 Utfordringer, forts Kjønnsforskjell i risiko gjenspeiles ikke i vår forskrivingspraksis (primærprofylakse) Overbehandler kvinner med blodtrykks- og kolesterol”kosmetikk” Underbehandler kvinner med etablert sykd Underbehandler menn med flerfaktor risiko Ikke medikamentelle tiltak undervurderes

24 Kostnadseffektivitet og behandlingsråd
Ikke redusere fysiologiske parametre men forebygge sykdom Lovverket og de etiske regler pålegger oss å ta kostnadshensyn Prioritere tiltak i rekkefølge og vurdere totalrisiko Begynne med de mest kostnadseffektive tiltak

25 Telle i stedet for å måle
Personer med høyest risiko må få flest intervensjoner Det er viktigere å telle intervensjonene og avpasse antallet etter utgangsrisiko enn å etterstrebe ”behandlingsmål” Obs ”Loven om avtagende grensenytte” (HOPE og PEACE-studien som eks)


Laste ned ppt "Forebyggende kardiologi – et seminar"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google