Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Diabetes type 2 - Komplikasjoner av Peter Lefstad Dalsbø.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Diabetes type 2 - Komplikasjoner av Peter Lefstad Dalsbø."— Utskrift av presentasjonen:

1 Diabetes type 2 - Komplikasjoner av Peter Lefstad Dalsbø

2 •Grundig anamnese om symptomgivende: –iskemisk hjertesykdom –perifer karsykdom –perifer nevropati –erektil dysfunksjon •Kartlegge risikofaktorer for senkomplkasjoner: –kartlegge røykevaner –blodtrykk/hypertensjon –S-lipider (totalkolesterol, HDL-, LDL-kolesterol, fastende triglyserider) –S-kreatinin, beregnet GFR ved S-kreatinin over øvre referansegrense –metabolsk kontroll (Hb A1c og vurdering av egenmålinger) –undersøkelse av urin med tanke på mikroalbuminuri/albuminuri –EKG hos pasienter med tilleggsrisiko for hjerte- og karsykdom –S-TSH hvert 2. år ved type 1-diabetes •Fotundersøkelse –inspeksjon (trykkpunkter, hyperkeratoser, sår, sprekker, deformiteter) –undersøkelse av puls (arteria tibialis posterior, arteria dorsalis pedis) –undersøkelse av sensibilitet med monofilamenttest (eventuelt vibrasjonssans med gradert stemmegaffel) –sjekk pasientens sko –vurdér trykkavlastende fottøy til pasienter med nevropati •Øvrige symptomer –ledd- og muskelsmerter/stivhet –gastrointestinale problemer (diaré, kvalme) –psykisk helse (depresjon, angst, spiseforstyrrelser, overspising) –obstruktiv søvnapné, som kan påvirke glykemisk kontroll •Ved insulinbruk –undersøkelse av injeksjonssteder •Henvisning til øyelege etter gjeldende retningslinjer •Ved alder over år bør man vurdere indikasjon for analyse av lipider og U­AKR ut fra den kliniske situasjonen og relevans for forebygging av senkomplikasjoner.

3 •Komplikasjonsfritt liv med DM2??

4 Diabetes i Norge • med type 1- (ingen udiagnostiserte) • med type 2- medikamentell behandling • med type 2- kostbehandling •Type 2-udiagnostiserte anslås til ca •Til sammen antar man at ca personer har kjent og ukjent diabetes i Norge i Vurderingen av antallet med udiagnostisert type 2-diabetes er usikker.

5 Akutte komplikasjoner •Hypoglykemi •Diabetisk ketoacidose •Hyperosmolær hyperglykemi

6 Senkomplikasjoner •Makrovaskulære - «store kar» –Slag –Hjerteinfarkt –Claudicatio (Røykeføtter) •Mikrovaskulære - «små kar» –Polynevropati – Nerveskade –Retinopati – Øyeskade –Nefropati – Nyreskade •Hypertensjon – Høyt blodtrykk •Dyslipidemi – Høyt kolesterol ”feil” type •NAFLD - Ikke-alkoholisk fettlever

7 Bukspyttkjertel = Pancreas

8 Makrovaskulær sykdom - Åreforkalkning Aterosklerose: Frå gresk der athere betyr graut /grøt og skleros hard, dvs hard graut i arterieveggen

9 Makrovaskulære komplikasjoner •Makrovaskulære –Slag –Hjerteinfarkt –Claudicatio (Røykeføtter)

10 Makrovaskulær sykdom og diabetes type 2 – tall og fakta •2-3 ganger høyere risiko for hjerteinfarkt og slag enn pasienter uten diabetes. •Dårligere prognose etter gjennomgått hjerteinfarkt. •Økt risiko for restenose etter trombolyse, PCI og CABG behandling. •Risikoen øker mest hos kvinner. •30 ganger høyere risiko for amputasjoner ved diabetes. •Risikoen for hjerte- og karsykdom øker ved lang diabetesvarighet, tilstedeværelse av mikrovaskulære komplikasjoner og ved tegn til nefropati •Økt dødelighet av hjerte- og karsykdom hos unge.

11

12

13 Behandling – primær/sekundær •Redusere risikofaktorer –Røyking –Behandle høyt blodtrykk –God diabetesregulering –Fysisk aktivitet –Behandle høyt kolesterol –Vektreduksjon ved overvekt

14 Behandling - primærforbygging •Høyt kolesterol –Behandlingsmål er LDL-kolesterol < 2,5 mmol/l, (1,8 mmol/l ved kjent hjerte- og karsykdom) –Enkelte med type 2-diabetes kan, til tross for et akseptabel LDL-kolesterol, ha lavt HDL-kolesterol (< 1 mmol/l) og høye triglyserider. Dette vil ofte styrke indikasjonen for statinbehandling. –Kostregulering •Albyl-E og statiner – ved risikofaktorer som f.eks prematur kardiovaskulær sykdom i familien, røyking, hypertensjon, mikrovaskulære komplikasjoner, overvekt etc.

15 Behandling - sekundær • Som uten diabetes • Intensivere risikoreduksjon

16 Metabolsk syndrom

17 •Samlebetengnelse for pasienter med betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom. •Kriterier: –Sentral overvekt, pluss to eller flere av følgende tilstander: •Hypertensjon •TG > 1,7 •HDL < 1,0 hos menn, < 1,3 hos kvinner •Fastende glukose > 5,6 eller kjent type 2-diabetes •Primærforebygging med intensiv multifaktoriell risikoreduksjon både medikamentell og ikke-medikamentell. •”Føre var”-prinsipp, god anamnese med tanke på angina, dyspné, TIA eller claudicatio. •Ingen screening, men lav henvisningsterskel ved klinisk mistanke! •OBS: ukarakteristiske symptomer på grunn av nevropati – Stum iskemi

18 LDL vs HDL

19 •LDL gir økt risiko for makrovaskulære komplikasjoner ved å –Binde seg til arterieveggen –Avgi kolesterol som senere trekker til seg celler som starter betennelse og dermed gir plakk(aterosklerose) •HDL gir ikke økt risiko og i tillegg –Hjelper å eliminere LDL fra kroppen –Plukker opp ”rester” fra LDL

20 LDL vs HDL

21 Mikrovaskulær sykdom •Nefropati – Nyreskade •Retinopati – Øyeskade •Nevropati – Nerveskade

22 Diabetisk Nefropati

23 Diabetisk nefropati •Sykelig utskillelse av protein i urin –Mikroalbuminuri – forstadium sees ved en rekke andre tilstander som UVI, feber, HT, hjertesvikt, fysisk arbeid –Albuminuri – erkjent nefropati •Forbundet med betydelig overdødelighet •Diabetes relatert terminal nyresvikt hos pasienter/år i Norge •Mikroalbuminuri + Retinopati = Diabetesrelatert sykdom

24

25 Utredning og oppfølging •Urinsamling og/eller urinprøve som direkte påviser proteiner i urin •Urin-Kreatinin/albumin-ratio > 30 •Kreatinin(blodprøve) er en dårlig markør –Stiger først når GFR > 40% redusert –Varierer med alder og muskelmasse •Urinprøve minst 1 gang i året

26 Behandling •God blodtrykkskontroll •Saltredusert kost •Ved nyresvikt: –Forebygge benskjørhet –Sekundær anemi på grunn av EPO-mangel •Kreatinin > 200 eller GFR < 45 •Mål-Hb •Behandle med EPO når Hb < 11 •Jernpreparat •Samarbeid med nefrolog

27 Behandling ved tegn til nyresvikt •Utelukke –Blærefunksjonsforstyrrelser –Postrenalt hinder osv –UVI(akutt og kronisk) –Nefrostoksiske medikamenter –Røntgenkontrast – God hydrering –Kronisk misbruk av analgetika

28

29

30 Diabetisk retinopati •5-15% har retinopati ved diagnosetidspunkt •Sterkt knyttet til glykemisk byrde •60% har noen grad av retinopati etter 20år •Enkel behandling(laser) kan redusere diabetesrelatert blindhet •Viktig med tidlig behandling •Synsutfall kan komme sent •Store svingninger i blodglukose kan gi forbigående variasjoner i refraksjon

31 Øyelege •Type 2-diabetes: –Ved diagnose –Årlig/hvert 2. år, evt. sjeldnere ved stabil plasmaglukose og stabilt blodtrykk •Pasienter med påvist retinopati kontrolleres av øyelege etter individuelt opplegg. •Optimalt bør øyeundersøkelsen bestå av både fundusfotografering og oftalmoskopi.

32 Diabetisk nevropati

33 •Risikofaktorer –Høy alder, kroppshøyde, mannlig kjønn og høyt alkoholforbruk •Forekomst 10 – 40% •Over 30 ganger økt risiko for amputasjoner –Nedsatt førlighet –Nedsatt blodsirkulasjon –Nedsatt immunforsvar •Foretas årlig amputasjoner på grunn av diabetes i Norge

34 Diabetisk nevropati – symptomer •Ustøhet ved gange •Brenning, verking •Prikking, stikking, «som å gå på nåler» •Nummenhet •Erektil dysfunksjon •Muskelkramper

35 Diabetisk nevropati – diagnostikk •Monofilament (dårligere enn 8 av 8) •Nedsatt vibrasjonssans (på stortærnes ytterledd) •Redusert smertesans ved stikk •Nedsatt ankelrefleks •Diagnosen stilles ved ett symptom og ett bilateralt patologisk funn eller to bilaterale patologiske funn

36 Diabetiske fotproblemer •Undersøkelse av føttene bør bestå av –Symptomer på nevropati –Inspeksjon •hard hud, sår, deformiteter, tegn til soppinfeksjon mellom tærne –Fotpuls (a.dorsalis pedis og a.tibialis anterior) –Monofilamentest

37

38

39

40 Monofilamenttest •Punkter som skal testes er 4 steder på undersiden av hver fot; over 1., 2. og 3. metatarsalhode og på stortåballen; unngå steder med hard hud (hyperkeratose) •Lukkede øynene. •Sett tuppen av filamentet på huden under foten og press til filamentet bøyer seg lett. •Blindtest – uten trykk •Pasienten skal kjenne berøringen før man må presse så hardt at monofilamenttråden bøyer seg. •Ett ufølsomt punkt er nok til at testen er positiv, dvs. at pasienten har nedsatt følsomhet. •Resultatene kan angis som en brøk; alt i orden 8/8, nedsatt følsomhet 0-7/8

41 Erektil dysfunksjon •Typisk –Gradvis innsettende –Normal libido –Uten kjent hormonsvikt •35 – 50%, tre ganger hyppigere enn normalbefolkningen •Øker med alderen •Årsaker –Nerveskade –Dårlig blodtilførsel –Psykogen –Bivirkninger av andre medikamenter •Bør/skal inngå som en del av samtalen under vanlige diabeteskontroller •Medikamentell behandling - Sildenafil

42 Autonom nevropati •Ikke-viljestyrte nervesystem •Nedsatt svetting på underekstremiteter, oppkast, diaré, forstyrrelser av hjerterytmen, vannlatingsbesvær og impotens/ejakulasjonsforstyrrelser. •Forsinket ventrikkeltømming er ikke sjelden. Dette kan gi problemer i form tilsynelatende uforklarlige svingninger i blodsukkeret. •Impotens er utbredt, men underkjent. God metabolsk kontroll kan forhindre videre utvikling av nevropatien og dermed videre progresjon. God forklaring av problemene og empati er viktig. •Nevrofysiologisk undersøkelse kan klarlegge omfanget av nevropati.

43 Hva har vi så gjort til nå? •ACCORD •VACSDM/VADT •UKPDS •ADVANCE •Tilsammen ca pasienter, eller pasientår

44

45 Take-home message” from Steno 2 •10 patients with T2DM and Microalbuminuria followed for 13 years –2 will die –2 will have a stroke –2 will have an MI –1 will have an amputation •If not treated intensively

46 •Komplikasjonsfritt liv sa du?

47 Steno-2

48

49

50 Så hva har vi lært? •Multifaktoriell intervensjon! •Multifaktoriell intervensjon!! •Multifaktoriell intervensjon!!! •Multifaktoriell intervensjon!!!! •Multifaktoriell intervensjon!!!!! •Multifaktoriell intervensjon!!!!!! •Multifaktoriell intervensjon!!!!!!!

51 Hvordan få pasienten(og lege?) til å forstå? •Det er viktig å formidle muligheten for et langt, komplikasjonsfritt og godt liv med diabetes. •Tilpasse individuelt –Yngre har mye mer ”utbytte” av intensiv behandling –Eldre har hyppigere medikament relaterte komplikasjoner

52 Sentrale anbefalinger •Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig •Røyking ​ 0 •Minst 5-10% vekttap ved overvekt/fedme •HbA1c ​ ≤ 6,5% (revidert 10/2012) •P-glukose fastende ​ 4-6 mmol/l ​ •P-glukose ikke-fastende ​ 4-10 mmol/l ​ •Blodtrykk ​ < 135/80 mmHg •S-LDL-kolesterol ​ ≤ 2,5 (1,8) mmol/l

53 Læring og mestring •Hvordan skal man klare dette i en travel hverdag som helsepersonell?? •Fokus på læring og mestring står sentralt. •Læring og mestring tar TID!! •Vær engasjerende og interessert. •Og for all del ta litt og litt om gangen!

54 Ansvarliggjøring uten skyldfølelse •Senkomplikasjoner skal ikke være en trussel, men… •Det kan være lett å tenke ”Vi tar det som det kommer”, når senkomplikasjoner ikke er tilstede. •Hos andre kan komplikasjoner være en realitet som innebærer at de må tilpasse seg de fysiske og psykiske endringer de aktuelle senkomplikasjoner vil medføre. •Skyldfølelsen står ofte sentralt og hjelp til emosjonell mestring blir svært viktig.

55 Rutinekontroller hver 2. – 6.måned •Blodtrykk •Problemer relatert til diabetes og blodglukoseregulering •Diskusjon av egenmålingene (eventuelt kontroll av pasientens måleapparat og -teknikk) •Hypoglykemier/angst for følinger (spesielt ved type 1-diabetes) •Måloppnåelse, samtale om individuelle behandlingsmål (aktivitet, vekt, eventuell røykeslutt, blodtrykk, fastende P-glukose og S-LDL- kolesterol) •HbA1c •Vekt/livmål (spesielt ved type 2-diabetes), vurdering av vektendring •Fotkontroll hos pasienter med høy risiko •Undersøkelse med tanke på eventuelle komplikasjoner

56 Årskontroll •Grundig anamnese om symptomgivende: –iskemisk hjertesykdom –perifer karsykdom –perifer nevropati –erektil dysfunksjon •Kartlegge risikofaktorer for senkomplkasjoner: –kartlegge røykevaner –blodtrykk/hypertensjon –S-lipider (totalkolesterol, HDL-, LDL-kolesterol, fastende triglyserider) –S-kreatinin, beregnet GFR ved S-kreatinin over øvre referansegrense –metabolsk kontroll (Hb A1c og vurdering av egenmålinger) –undersøkelse av urin med tanke på mikroalbuminuri/albuminuri –EKG hos pasienter med tilleggsrisiko for hjerte- og karsykdom –S-TSH hvert 2. år ved type 1-diabetes •Fotundersøkelse –inspeksjon (trykkpunkter, hyperkeratoser, sår, sprekker, deformiteter) –undersøkelse av puls (arteria tibialis posterior, arteria dorsalis pedis) –undersøkelse av sensibilitet med monofilamenttest (eventuelt vibrasjonssans med gradert stemmegaffel) –sjekk pasientens sko –vurdér trykkavlastende fottøy til pasienter med nevropati •Øvrige symptomer –ledd- og muskelsmerter/stivhet –gastrointestinale problemer (diaré, kvalme) –psykisk helse (depresjon, angst, spiseforstyrrelser, overspising) –obstruktiv søvnapné, som kan påvirke glykemisk kontroll •Ved insulinbruk –undersøkelse av injeksjonssteder •Henvisning til øyelege etter gjeldende retningslinjer •Ved alder over år bør man vurdere indikasjon for analyse av lipider og U­AKR ut fra den kliniske situasjonen og relevans for forebygging av senkomplikasjoner.


Laste ned ppt "Diabetes type 2 - Komplikasjoner av Peter Lefstad Dalsbø."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google