MIDNOR TIA Yngve Müller Seljeseth Overlege Slag og alderdomssjukdommar

Presentasjon om: "MIDNOR TIA Yngve Müller Seljeseth Overlege Slag og alderdomssjukdommar"— Utskrift av presentasjonen:

1 MIDNOR TIA Yngve Müller Seljeseth Overlege Slag og alderdomssjukdommar
Ålesund Sjukehus

2 Bakgrunn 20-25% av hjerneinfarkt har hatt TIA i dagene/ukene før
Historisk er risiko for hjerneinfarkt 10% etter et TIA i løpet av den neste uken (OR 30 første mnd i forhold til normalbefolkning) Riktig og tidlig behandling kan redusere risikoen med 80% Risiko for hjerneinfarkt varierer med type TIA og tilleggsfaktorer Utviklet ulike risikoscoringer ABCD2 best validert og enkel, videreutviklet til betydelig mer ressurskrevende ABCD3-I. Norge har god overlevelse etter hjerneinfarkt med generelt godt organisert slagomsorg, godt utbygd primærhelsetjeneste, godt utdannet befolkning Likevel få som kjenner symptom på hjerneslag og TIA Erkjennelsen av at TIA haster mangler hos både pasienter og en del leger – ”det gikk heldigvis over” Mangler dokumentasjon på scoringssystem og risikoen for følgende hjerneinfarkt i Norge, er poliklinisk behandling trygt? Ressursspørsmål mtp hvor, hvor mye og hvor raskt pasienten skal undersøkes etter et TIA – hva er trygt og kostnadseffektivt

3 Slikt må undersøkes i studier
Regional studie med etablert hjerneslagregister –planlagt inkludert 600 pasienter. Ligger over inklusjonstakt Samtidig informasjon til befolkning og leger i området – tilleggsgevinst Får betalt studiesykepleier ved deltagende sykehus etter forventet antall pasienter Undersøker etablert praksis ved sykehuset

4 ABCD2 score Risikofaktor Kategori Poeng A (Age) >60 år 1 <60 år
B (blood pressure) Syst >140 eller diast >90 mmHg Lavere C (clinical features) Halvsidig lammelse 2 Språkforstyrrelse Ingen av de over D (duration) >60 min 10-59 min <10 min Diabetes Ja Nei Sum

5 Gjennomføring Anslår sannsynlighet for TIA i akuttmottak
Ved ABCD2 4-7 innlegges pasienten Ved ABCD2 0-3 kan pasienten håndteres poliklinisk innen (48) 72 timer hvis etablert tilbud om TIA poliklinikk, får ASA akutt Skal tas standard blodprøvepakke samt til biobank EKG/telemetri Helst MR med diffusjon, alternativt CT caput Ultralyd halskar – eget prosjekt med plakkmorfologi Ev. MR/CT angiografi Ekko cor Sluttevaluering mtp sannsynlighet for TIA, gås senere gjennom av diagnosekomite med 3 medlemmer

6 Mål 4.4 Evaluering/analyser i hovedstudien Primær evaluering
Andel pasienter med sannsynlig TIA som har hatt nytt slag i løpet av første uke (primært endepunkt) og sammenheng mellom risiko for slag første uke og ABCD2 skår. Sekundær evaluering Andel pasienter med sannsynlig TIA + mulig TIA, som har hatt nytt slag i løpet av første uke etter TIA og sammenheng mellom risiko for slag og ABCD2 skår i samme tidsperiode Andel pasienter innlagt med akutt slag som har hatt TIA siste uke før slaget Andel pasienter med TIA som får slag på lengre sikt 3 mndr og 1 år etter TIA Andel pasienter med TIA med kjente risikofaktorer for hjerte kar sykdom Andel pasienter med TIA som opplever andre vaskulære hendelser første året etter slaget. Andel pasienter med TIA som er utredet i henhold til de nasjonale retningslinjer Andel pasienter med TIA som har fått og fortsatt benytter et forebyggende opplegg etter 3 mnd og 1 år i samsvar med de nasjonale retningslinjer. Forbruk av helsetjenester og beregning av kostnader i spesialisthelsetjenesten ved TIA Validering av diagnosen TIA. .Er det samsvar når det gjelder diagnosen TIA mellom primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og en dedikert diagnosekomite.

7 Substudie 1: Analysere sammenheng mellom typer av plakk og risiko for slag på kort og lang sikt. Analysere sammenheng mellom inflammasjonsmarkører og risiko for slag på kort og lang. Sammenligne om utvidede risikoskår med informasjon om bildediagnostikk av hjerne og/eller kar systemet og/eller inflammasjonsmarkører gir mer presis vurdering av risiko for slag. Substudie 2. Farmasøytisk rådgivning Evaluering: Undersøke om en farmasøytisk oppfølging ved TIA er gjennomførbar. Sammenligne ressursbruk med og uten en farmasøytisk oppfølging. Sammenligne pasienttilfredshet, re-innlegelser og forekomst av nye vaskulære hendelser.