Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Diskrimineringsjuss – krav i lovverket Åsulv Solstad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Diskrimineringsjuss – krav i lovverket Åsulv Solstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Diskrimineringsjuss – krav i lovverket Åsulv Solstad

2 Program – krav i lovverket Hva er diskriminering? –Konkrete eksempler på saker som reiser spørsmål om diskriminering Positiv særbehandling Hva sier loven om aktivitets- og rapporteringspliktene?

3 Lovens formål Forbud mot diskriminering/ trakassering Tilrettelegging Positiv særbehandling Aktivitets- og redegjørelsesplikt

4 HVA ER DISKRIMINERING?

5 Diskriminering er en usaklig forskjellsbehandling (direkte eller indirekte) som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag.

6 Kjønn Etnisitet Alder Nedsatt funksjonsevne Religion og livssyn Seksuell orientering Nasjonal opprinnelse Avstamning Hudfarge Språk Politisk syn Medlemskap i arbeidstaker- organisasjon

7 Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskriminerings- loven Diskriminerings- og tilgjengelighets- loven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 Kjønn verner også eksplisitt mot forskjellsbehand- ling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn nedsatt funksjonsevne politisk syn, medlemskap i arbeidstaker- organisasjon, seksuell orientering og alder

8 Diskriminering Direkte og indirekte diskriminering er forbudt Tilretteleggingsplikt Trakassering er forbudt Instruks om å diskriminere er forbudt Gjengjeldelse er forbudt Men: positiv særbehandling er tillatt

9 Forbudet mot direkte diskriminering

10 Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer [på grunn av…] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

11 Forbudet mot direkte diskriminering Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer [på grunn av…] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

12 Forbudet mot direkte diskriminering Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer [på grunn av…] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

13 Forbudet mot direkte diskriminering Den dårligere behandlingen skyldes f.eks. graviditet, hudfarge, språk [årsakssammenheng] Ulik behandling av like tilfeller Usaklig forskjellsbehandling

14 Graviditetsdiskriminering Ikke forlengelse av vikariat på grunn av graviditet og foreldrepermisjon –Ombudets sak 06/809

15 Graviditetsdiskriminering Ikke forlengelse av vikariat på grunn av graviditet og foreldrepermisjon –Ombudets sak 06/809 Arbeidssøkeren som ikke kan være tilstede i hele perioden –Ombudets sak 07/1796 –Nemndas sak 13/2009

16

17 Graviditetsdiskriminering - oppsummering Særlig sterkt diskrimineringsvern. Skal svært mye til før arbeidsgiver kan vektlegge graviditet ved ansettelse. Vernet gjelder både for faste og midlertidige stillinger. Vernet gjelder hele arbeidsforholdet – fra utlysning til opphør.

18 Forbudet mot indirekte diskriminering

19 Indirekte diskriminering?

20 Forbudet mot indirekte diskriminering Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere [på grunn av…]

21 Forbudet mot indirekte diskriminering Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere [på grunn av…]

22 Forbudet mot indirekte diskriminering Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere [på grunn av…]

23 Forbudet mot indirekte diskriminering Ofte ikke tilsiktet diskriminering Lik behandling av ulike tilfeller Usaklig likebehandling

24

25 Aldersdiskriminering Ansattes alderssammensetning –Ombudets sak 07/1539

26 Aldersdiskriminering Vernet omfatter både eldre og yngre. Svakere vern. Samfunnsproblem?

27 Adgang til å forskjellsbehandle

28 ”[…] forbudet mot direkte og indirekte diskriminering kan ikke gjelde absolutt og i alle situasjoner, fordi det ville føre til uheldige og utilsiktede konsekvenser i en del sammenhenger.”

29 saklig forskjellsbehandling = ikke diskriminering

30 Saklig forskjellsbehandling – 3 vilkår Forskjellsbehandlingen må: –Ha et saklig formål –Må være nødvendig for å oppnå formålet –Ikke være et uforholdsmessig inngrep overfor den som er forskjellsbehandlet

31 Språkkrav

32 4. Språkkrav

33 Språkkrav

34 Saklighetsvurdering –Saklig formål –Nødvendig –Ikke uforholdsmessig inngripende

35

36 Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

37 Generelle tilretteleggingsbestemmelser i arbeidsmiljøloven kapittel 4. I henhold til diskrimineringslovverket er det en særskilt tilretteleggingsplikt for personer med nedsatt funksjonsevne.

38 Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Arbeidsgiver har en plikt til å iverksette tiltak for at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne skal: –Kunne få eller beholde arbeid –Utføre og ha fremgang i arbeidet –Ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling

39 Tilretteleggingsplikt - unntak Uforholdsmessighetsbegrensning: –Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer. –Kostnadene ved tilretteleggingen. –Virksomhetens ressurser.

40 Tilretteleggingsplikt Arbeidstaker med ADHD –Ombudets sak 06/1673 –Nemndas sak 21/2007

41 Tilretteleggingsplikt Arbeidstaker med ADHD –Ombudets sak 06/1673 –Nemndas sak 21/2007 Barnehageassistent med epilepsi –Ombudets sak 09/370

42 Tilretteleggingsplikt - oppsummering Krav til aktivitet og initiativ for begge parter. Arbeidsgiver må sette seg inn i tilretteleggingsbehovet. Innhente informasjon. Ekstern kompetanse ved behov.

43

44 Positiv særbehandling

45 Ulik behandling som fremmer likestiling for de grupper som er vernet, er ikke i strid med loven.

46 Positiv særbehandling Like kvalifikasjoner innebærer ikke alltid i realiteten like muligheter. Erkjennelse av at enkelte grupper utsettes for usaklig forskjellsbehandling Underrepresentasjon av en bestemt gruppe

47 Positiv særbehandling H vordan stiller dette seg i forhold til forbudet mot diskriminering? Om positiv særbehandling er forsvarlig må alltid tolkes ut fra konteksten og omstendighetene

48 Positiv særbehandling - eksempler Innkalle kvalifiserte personer fra en underrepresenterte gruppe til intervju. Ansette en person fra en underrepresentert gruppe som har tilnærmet like gode kvalifikasjoner.

49 Positiv særbehandling – en plikt? Oppstår det en plikt til særbehandling dersom man har oppfordret noen til å søke en stilling?

50 Positiv særbehandling – en plikt? Oppstår det en plikt til særbehandling dersom man har oppfordret noen til å søke en stilling? Kun adgang, ingen plikt til positiv særbehandling

51 Positiv særbehandling – en plikt? Oppstår det en plikt til særbehandling dersom man har oppfordret noen til å søke en stilling? Kun adgang, ingen plikt til positiv særbehandling Forholdet til aktivitetsplikten:

52 Positiv særbehandling – en plikt? O ppstår det en plikt til særbehandling dersom man har oppfordret noen til å søke en stilling? Kun adgang, ingen plikt til positiv særbehandling Forholdet til aktivitetsplikten: –Aktivitetsplikten kan innebære et press om å vurdere å ta i bruk positiv særbehandling

53

54 PAUSE – LUNSJ

55 Aktivitets- og redegjørelsesplikten – verktøy for konkret likestillingsarbeid Seniorrådgiver Claus Jervell

56 Oversikt Hva er er aktivitetsplikten? Konkret likestillingsarbeid Hva er redegjørelsesplikten? Hvordan kan en likestillingsredegjørelse fremme likestilling?

57 Mitt utgangspunkt Diskriminering er sjelden bevisst – men likestilling er nesten alltid det!

58 Likestilling i arbeidslivet Noen har ansvar Det finnes likestillingsfakta Det er mulig å måle likestillingsresultater Endring krever systematikk Aktivitets- og redegjørelsesplikten er et verktøy

59 HVA ER AKTIVITETSPLIKTEN FOR LIKESTILLING?

60 Aktivitetsplikten i et nøtteskall KjønnEtnisitet mv.Nedsatt funksjonsevne Offentlige arbeidsgivere XXX Private arbeidsgivere > 50 ansatte XXX Private arbeidsgivere ≤ 50 ansatte X Arbeidslivets organisasjonerXXX

61 Aktivitetsplikten Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling Dette innebærer at arbeidsgiver skal: –Forplikte seg til å iverksette konkrete tiltak –Definere mål for arbeidet –Angi hvem som er ansvarlig for å nå målet –Utarbeide og følge en bevisst strategi

62 Aktivitetsplikten …omfatter blant annet: rekruttering lønns- og arbeidsvilkår forfremmelse utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering

63 Hvorfor aktivitetsplikt Et forbud mot diskriminering alene er ikke tilstrekkelig for å hindre diskriminering og sikre likestilling. Arbeidsgivere må arbeide proaktivt for å oppnå lovenes formål.

64 Aktivitetsplikten – Fordeler Proaktive tiltak unngår en tilspisset situasjon hvor noen er anklaget for diskriminering. Proaktive tiltak frembringer viktig informasjon som kan synliggjøre barrierer mot likestilling.

65 Håndbok for aktivt likestillingsarbeid Diskrimineringsjuss med eksempler og definisjoner Sjekklister Veiledning på rapportering

66 Hvorfor sjekklister? Gir dere: Fakta om hva dere faktisk gjør Mulighet til å konkretisere tiltak Mulighet til å plassere ansvar Fakta om resultatene av arbeidet

67 Felles for alle sjekklister Ikke avgrenset til plikter Ikke en fasit Må tilpasses egen virksomhet Bør fylles ut av de som er ansvarlige for området som sjekkes

68 Felles for alle sjekklister Definer mål Liste over mulige tiltak Omfatter alle grunnlag Spør om hvem som er ansvarlig

69 Sjekklister for likestilling Forankring av likestillingsarbeidet Rekruttering og forfremmelse Opplæring og kompetanseutvikling Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne Språklig tilrettelegging Graviditet, foreldrefravær og lignende. Tilrettelegging for kulturelle/religiøse minoriteter Seniorpolitikk Trakassering og diskriminering Lønnsforhold Arbeidstid

70 Tiltak rekruttering og forfremmelse Annonserer i flere typer medier. Mangfoldserklæring i utlysningsteksten. Oppfordrer underrepresenterte grupper til å søke. Kaller kvalifiserte søkere fra underrepresenterte grupper inn til intervju. Sikrer likeverdig behandling i intervjusituasjonen, Legger vi vekt på relevante kvalifikasjoner minoriteter har. Foretar moderat kvotering. Gjennomfører tilretteleggingssamtaler for alle nyansatte. Andre tiltak:

71 Tiltak trakassering Har en klar og uttalt holdning mot trakassering/diskriminering Slår ned på diskriminerende språk og oppførsel Har opplæring om diskriminering i HMS-opplæringen Vurderer diskriminering som en mulig risikofaktor i HMS-arbeidet Har rutiner for behandling av mobbing/trakassering/diskriminering Har rutiner for registrering av klager på trakassering/diskriminering Annet:

72 Sjekklister for tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne Organisatoriske tilretteleggingstiltak: Fleksibel arbeidstid Tilpassete arbeidsoppgaver Tilrettelagt intern kommunikasjon

73 Generelt tilretteleggingstiltak: Har parkeringsplasser for forflytningshemmete ansatte Har automatisk døråpner ved inngangsparti Har heiser som er store nok for elektriske rullestoler og som er utstyrt med følbare betjeningsknapper og markering i punktskrift Har trinnfri adkomst til virksomheten, lokaler uten trinn og høye terskler

74 Generelt tilretteleggingstiltak: God belysning/merking og god farge og kontrastbruk Intern informasjon tilgjengelig i storskrift, punktskrift eller elektronisk format Gode akustiske forhold og visuell informasjon Teleslynge på møterom Handikaptoalett Allergivennlige materialer i interiøret Stiller det krav om universell utforming av lokalene på eksterne møter, seminarer og uformelle arrangementer

75 HVA SIER LOVEN OM RAPPORTERINGSPLIKTEN?

76 Redegjørelsen i et nøtteskall Tilstand - kjønn Tiltak - kjønn Tilstand – etnisitet/ nedsatt funksjonsevne Tiltak – etnisitet/ nedsatt funksjonsevne Offentlige arbeidsgivere XX X Private arbeidsgivere > 50 ansatte XXX Private arbeidsgivere ≤ 50 ansatte XX Arbeidslivets organisasjon er XXX

77 Likestillingsrapporten Plikten er todelt: Del 1: tiltaksrapportering Del 2: tilstandsrapportering Skal inn i årsrapport/årsbudsjett

78 Rapporteringsplikten del 1 (Kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne) Tiltak som er iverksatt Tiltak som planlegges iverksatt Med andre ord - en redegjørelse for hva man har gjort i forhold til aktivitetsplikten

79 Rapporteringsplikten del 2 Kjønn Oversikt over tilstanden for kjønnslikestillingen i virksomheten Etnisitet og nedsatt funksjonsevne Ikke rapportere om tilstanden Personvernhensyn og forbud mot å innhente helseopplysninger.

80 Kjønnsfordeling i forhold til: Lønn Antall ansatte Arbeidstid – heltid/deltid Foreldrefravær Personalpolitiske satsinger

81 Rapporteringsplikten – tilstand Nemndas avgjørelser i sak 11/2009 –Rapporten må inneholder underliggende fakta (Ikke generell oppsummering) –Systematisk beskrivelse av relevante forhold for å vurdere graden av likestilling –Rapporten bør ha statistikk spesifisert ned til stillings- og sektornivå

82 Austevoll kommune – behandlet av nemnda Mannlige leiarar har i snitt eit høgare lønsnivå enn kvinnelige leiarar. Årsaka til dette er at toppleiarane og dei fleste rektorane er menn. Innanfor desse gruppene er lønsnivået høgare enn for andre leiargrupper. Austevoll kommune har i 2007 arbeida med lønspolitiske retningslinjer der ein legg vekt på å få lik løn mellom kjønna.

83 Austevoll kommune – behandlet av nemnda Mannlige leiarar har i snitt eit høgare lønsnivå enn kvinnelige leiarar. Årsaka til dette er at toppleiarane og dei fleste rektorane er menn. Innanfor desse gruppene er lønsnivået høgare enn for andre leiargrupper. Austevoll kommune har i 2007 arbeida med lønspolitiske retningslinjer der ein legg vekt på å få lik løn mellom kjønna.

84 Sør-Varanger- best i likelønn

85 Sarpsborg kommune

86 God kjønnsfordeling? I kommuneledelsen er kjønnsfordelingen svært god, med tre kvinner og tre menn i ledergruppen, i tillegg til rådmannen. Kvinner er noe underrepresentert som seksjonsledere, mens det er mer lik fordeling blant virksomhetsledere. Det er likevel kjønnstypisk fordeling i denne gruppen, med kvinner overrepresentert innen helse og omsorg, og menn overrepresentert som ledere for skoler og tekniske områder

87 Grimstad kommune – likelønn for ledere

88 Grimstad kommune

89 Lønnsgapet mellom kvinnelige og mannlige lederes gjennomsnittslønn ble noe mindre i 2007, men i 2008 gikk dette tilbake igjen slik at lønnsgapet er større enn i Årsakene til dette kan være mange. De nye enhetene innenfor barnehageområdet er små enheter. Størrelse, kompleksitet og konkurransedyktig lønn spiller inn ved lønnsfastsettelse for ledere i Grimstad. I lønnsforhandlinger i Grimstad er det vanlig å bruke prosentvise rammer. Dette vil kunne øke forskjeller som allerede er der.

90 Økt likelønn eller økt ulikelønn?

91

92 Risør kommune – kjønn og seniorpolitikk For kvinner i små stillinger er det ikke særlig interesse for seniortiltakene. Økt lønn er knyttet til stillingsstørrelsen og da gir ikke det noe merkbar uttelling. Tiltaket som gir økt fritid er heller ikke av interesse for denne gruppen for de ønsker stort sett å jobbe mer. Kvinner i større stillinger som jobber i helsesektoren ønsker økt fritid, men dette er ikke et mulig valg for dem p.g.a de utgiftene det vil påføre kommunen. Kun i stillinger hvor man ikke må erstatte vedkommende er dette tiltaket gjennomførbart. Bystyret har bedt om en vurdering av dette tiltaket siden det ikke kan gjelde for alle seniorene. Det tiltaket flest kvinner har valgt er tilretteleggingstilskudd på kr ,- for 100% stilling. Dette tiltaket regnes også ut i fra stillingsstørrelsen. Her har man bl.a. tilrettelagt med å leie inn ekstrahjelp når den ansatte trenger avlastning/hjelp i arbeidet, eller man har gitt den ansatte lettelser i sin turnus ved å leie inn ekstrahjelp. Tilskuddet er også brukt til å gi fri med lønn ved å leie inn vikar for størrelsen på tilretteleggingstilskuddet.

93 Foreldrepermisjon – Kristiansund kommune

94 Rapportering på tilstand for kjønnslikestilling Alle virksomheter b ø r rapportere p å f ø lgende % kvinner% menn Kj ø nnsdelt oversikt over ansatte Kj ø nnsdelt oversikt over ledere Kj ø nnsdelt l ø nn Kj ø nnsdelt lederl ø nn Kj ø nnsdelt oversikt over arbeidstid Frav æ r Personalpolitiske satsninger

95 Oppsummering Diskriminering er sjelden bevisst men likebehandling er nesten alltid det Ansvar omfatter også ansvar for ikke å diskriminere og å inkludere Skap rom for å snakke om diskriminering Etabler gode rutiner for å forebygge, behandle og registrere mulig diskriminering

96 Besøksadresse: Mariboes gate 13 Postadresse: Postboks 8048 Dep, 0031 Oslo Telefon: SMS: Grønt nummer: Faks: E-post: Web:


Laste ned ppt "Diskrimineringsjuss – krav i lovverket Åsulv Solstad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google