Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

2 Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg

3

4 NHF mener det alltid skal være heis i bygg med forbindelse mellom etasjene Byggeforskriftens heisparagraf kan ikke tolkes isolert §10-41 Arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer, (…) skal ha heis.

5 Teknisk forskrift 3. Atkomst i byggverk I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter § skal atkomst videre fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, inngangsdøren være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av byggverket (..) • arbeidsplass, herunder pauserom og sanitærrom m.v., egnet for orienterings- og bevegelseshemmede.

6 §10-31 punkt 3 • Dersom bygningen har flere atkomster og disse er forbundet med innvendig kommunikasjonsvei, skal denne være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede.

7 inngang   inngang Butikk/kontor

8 Når bygg skifter funksjon Lager Utsalg

9 NHF mener trappeheiser kun er akseptabelt i gamle bygg uten andre alternativ •Kan ikke brukes av alle (rullator) •Stigmatiserende •Tungvinte

10 Statens bygningstekniske etat: Heis med påholden knapp er lite tilfredsstillende løsning

11

12

13 2009: Leser innlegg Avisa Tromsø av Rådmann Svenn Ole Wiik, der han svarer på NHFs kritikk om trappeheis i rådhuset. • Dette gjør det svært kostbart og byggteknisk vanskelig å få bygget en heis. Nå må det sies at selv om Mercedes kanskje er å foretrekke som personlig transportmiddel, så er det fortsatt både lovlig og faglig forsvarlig å la seg transportere andre og mindre kostbare transportmidler. Så også ved valg av handikaptilgang til rådhuset. Vi kan ikke alltid velge Mercedes løsningen. (..) Etter rapporter fra hovedstaden, så bør kanskje Handikapforbundet omprioritere sin innsats til der de fleste brukerne bor og problemene er størst.

14 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Ot.prp.44 (07/08) – Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

15 Lovens formål • § 1 Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes

16 Aktivitetsplikt  § 3 - Aktivitetsplikt Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sine virkefelt. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger, skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål

17 Lovforarbeidene sier at kommunene har en plikt til å finne ut om det man gjør, eller har planer om å gjøre, får ulike virkninger for personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med personer som ikke omfattes av denne gruppen. Det refereres også helt konkret til at regelverk og forvaltningsvedtak må være i samsvar med formålet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

18 Forbud mot diskriminering  § 4 Direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt, eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre

19 Forbud mot diskriminering forts.  Forts. § 4 – Forbud mot diskriminering Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt diskriminering av en person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt funksjonsevne. Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her. Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging e uttømmende regulert i §§ 9 og

20 § 5 - § 8 • § 5 Positiv s ærbehandling • § 6 Forbud mot trakassering • § 7 Forbud mot instruks • § 8 Forbud mot gjengjeldelse

21 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)  § 9 : Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten

22 Forts. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)  Forts. § 9 Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig

23 Forts. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)  Forts. § 9 Offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvor vidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn

24 Plikt til universell utforming av bygg og anlegg mv. • § 10 For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven

25 Plikt til individuell tilrettelegging  § 12 Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter

26 Forts. Plikt til individuell tilrettelegging.  FORTS. § 12 Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehagetilbud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser og tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter første til femte ledd regnes som diskriminering

27 § 16 Håndheving Likestillings- og diskrimineringsombudet Uttalelse Likestillings- og diskrimineringsnemnda Gi pålegg - mulkt (dagsbøter) Domstolene

28 Hva mer? • Ny Plan- og bygningslov • Nye byggeforskrifter • Forskrift for oppgradering av eksisterende bygg (tidsfrister) • Norsk Standard for Universell Utforming

29 Ny Plan- og bygningslov • Universell utforming i formålsparagrafen • Kommunen skal kunne gi pålegg om retting og utbedring i fem år etter ferdigattest • Kommunene får mulighet til å gi overtredelsesgebyr ved mindre brudd

30 Ny Plan- og bygningslov • Loven innfører krav om uavhengig kontroll og skjerper kommunens tilsynsplikt • Strengere dispensasjonsparagraf – Kan ikke dispensere dersom formålsparagrafen blir vesentlig tilsidesatt

31 Innstilling til bygningsdelen • Krav om universell utforming skal også gjelde arbeidslokaler • Merknad i innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen sier at regjeringen i løpet av 2010 skal komme med en plan over når eksisterende publikumsbygg skal være universelt utformet.


Laste ned ppt "Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google