Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fonologisk utvikling  Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1- månedsalderen  Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fonologisk utvikling  Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1- månedsalderen  Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fonologisk utvikling  Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1- månedsalderen  Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner barnet i økende grad å produsere de språklydene det hører i språksamfunnet rundt seg.  Vokaliseringen går nå mer og mer over til å bli stavelsesbabling: ba-ba-ba

2 Barnets første ”grammatikk”  Ved halvtårsalderen begynner barnet å lage en grammatikk som inneholder informasjon om: –hvilke språklyder som brukes og hvilke som ikke brukes –hvilke lyder som kan kombineres til ord og hvilke som ikke kan –hvilke lyder som kan stå først i ord og hvilke som ikke kan stå først

3 Viljestyrt produksjon av språklyder  I månedersalderen begynner barnet å gjenta lydsekvenser og ord eller deler av ord.  Barn skal ikke bare lære seg uttalen. De må også tilegne seg morsmålets fonemsystem for å kunne oppfatte de "rekkene av lyder" det hører, som meningsbærende ord.

4 Minimale par  Et viktig steg på vegen mot morsmålets fonemer kan være å oppdage og utnytte minimale par: bassa  bossa  bæssa = bamse, bukse, bæsje (Høigård s.133)

5 Å lære fonemene  Å lære fonemene i et språk, er et spørsmål om : 1.å oppfatte språklyden som en ordskillende enhet 2.å mestre uttalen av denne lyden.

6 Fonemkunnskap og uttaleferdighet  I en kortere eller lengre periode kan fonemkunnskapen være større enn uttaleferdigheten: Gro: Det var lim på graset i dag. Voksen:Var det lim på graset? Var det noen som hadde sølt? Gro:Nei, ikke lim! Det var lim! Mamma:Ja, tenk rim allerede i september. Gro:Lim så tidlig! (Høigård s. 114, 134)

7 Lett og vanskelig i uttalen  Forskningen på dette feltet viser sprikende resultater, men følgende observasjoner er flere ganger bekreftet: Konsonanter : –De første konsonantene barn bruker, uttales langt fremme i munnen –Lukkelyder og neselyder kommer før friksjonslydene –Dette vil si at b/p, t/d, m og n er de første konsonantene barnet tar i bruk

8 Lett og vanskelig i uttalen  De første vokalene barn bruker, er sentrale, åpne og urundete vokaler: a og æ/e  Norsk har mange trange, fremre vokaler

9 Individuelle forskjeller  I den videre lydlæren kan det være store individuelle variasjoner.  Det er ikke lett å si nøyaktig når et barn har tilegna seg en språklyd. Det kan mestre uttalen av lyden i visse ord, men ikke i andre.  Mestringen er avhengig av distribusjonen, dvs plassering i ordet og språklydene rundt.

10 Vanlige/uvanlige lyder i verdens språk  Roman Jakobson har påvist at det er et sammenfall mellom barnets første lyder og de lydene som er mest utbredt i verdens språk.  Omvendt er de lydene som barnet får kontroll over sist, lyder som er sjeldne i verdens språk.  I norsk gjelder dette for eksempel ”kj-lyden” og ”tjukk l”.

11 Fonologisk utvikling hos norske 4-åringer  Norsk undersøkelse av artikulasjon konkluderer med at 4-åringene stort sett har en artikulasjon som ligger nær voksenspråket.  De vanligste avvikene hos 4-åringene var problemer med å mestre”rulle-r”, enkelte frikativer (først og fremst s og kj) og konsonant- forbindelser (først og fremst sk og st).  På alle de tre områdene var det langt flere gutter med avvik enn jenter.


Laste ned ppt "Fonologisk utvikling  Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1- månedsalderen  Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google