Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”NORSK RETTSKRIVING 1” Vokalenes og konsonantenes betydning for norsk rettskriving 1i:SEE Conceptual Learning DA i:SEE.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”NORSK RETTSKRIVING 1” Vokalenes og konsonantenes betydning for norsk rettskriving 1i:SEE Conceptual Learning DA i:SEE."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”NORSK RETTSKRIVING 1” Vokalenes og konsonantenes betydning for norsk rettskriving 1i:SEE Conceptual Learning DA i:SEE

2 Innhold i ”Norsk rettskriving 1”-heftene 2i:SEE Conceptual Learning DA I Elevheftet og Veiledningsheftet (for læreren): Kapittel 1:Alfabetet med begrepsforklaring, begrepsanalyse, begrepsavklaring, skriftspråkets opprinnelse og oppgaver. Kapittel 2:Vokalene med begrepsforklaring, analyseoppgaver, begrepsavklaring og oppgaver. Kapittel 3:Konsonanter med begrepsforklaring, analyseoppgaver, artikulasjonsanalyser, begrepsavklaring og oppgaver. Kapittel 4:Stemt og ustemt konsonant med bruk av stemmebåndene, stemt - ustemt konsonant, oppgaver og definisjon av begrepet homonym. Kapittel 5:Stavelser med begrepsforklaring, ord med samme stavelse, stavelser som danner ord, og oppgaver. Kapittel 6:Høyfrekvente ord med orddiktat og oppgaver med homonymer. (forts.)

3 3i:SEE Conceptual Learning DA (forts.) Kapittel 7:Kort trykksterk vokal med oppgaver. Kapittel 8:Dobbelkonsonant eller kort trykksterk vokal med 14 rettskrivingsregler med unntak, oppgaver og analyse av ord med kort eller lang vokallyd. Kapittel 9:Diftonger med begrepsforklaring, lytteprøve for diftonger og norske språklyder, skrive- måtene av diftonglydene, begrepsavklaring, og oppgaver med homonymer. og i tillegg i Veiledningsheftet: Kapittel 10:Analysemodell – begrepsavklaring med begrepsanalyse, begrepsforklaring og begrepsavklaring. Kapittel 11:Grunnleggende begrepssystem med grunnleggende begreper (GB), forklaring av grunnleggende begreps- system, læring av (GBS) og organisering av erfaringer. Innhold i ”Norsk rettskriving 1”-heftene

4 ”Norsk rettskriving 1”-heftene handler om vokalenes og konsonantenes betydning for norsk rettskriving. Denne presentasjonen er et eksempel fra kapittel 2 i heftene og gir forklaring på hva som kjennetegner vokalene og hva de brukes til. 4i:SEE Conceptual Learning DA

5 V okaler : Ordet vokal betyr ”klangfull (bokstav)” og kommer av vox som betyr ”stemme”. Vokaler er bokstaver eller språklyder som uttales med klangfull stemme. Se forklaringen nedenfor. 5i:SEE Conceptual Learning DA

6 1: Vi sier vokalene med åpen munn. 6i:SEE Conceptual Learning DA Prøv selv : Når vi sier vokaleneA Ægaper vi mest. Når vi sier vokalene E Igaper vi litt mindre. Når vi sier vokalene O Uformer vi leppene til en liten sirkel. Når vi sier vokalene Y Ø Åformer vi leppene til en litt større sirkel.

7 Noen vokaler sies med tungen liggende slapt, andre sies ved at tungen strammes litt. I begge tilfellene ligger tungen i ro. Prøv selv : Når vi sier A O U Y Æ Ø Å ligger tungen slapt nede i munnen. Når vi sier E I strammer vi tungen litt samtidig som den ligger i ro. 7i:SEE Conceptual Learning DA 2: Når vi sier vokalene må tungen ligge i ro nede bak fortennene i underkjeven.

8 Prøv selv : A E I O U Y Æ Ø Å 8i:SEE Conceptual Learning DA 3: Når vi sier vokalene lar vi luften strømme uhindret ut av munnen.

9 Vokallydene klinger i munnhulen med resonans fra brystkassen. Kjenn på brystkassen og kjenn at den dirrer når du sier vokalene. Prøv selv : A E I O U Y Æ Ø Å Resonans (fra latin, av resonare ’gi gjenlyd’) etterklang av en tone, gjenlyd. 9i:SEE Conceptual Learning DA 4: Når vi sier en vokal lar vi stemmen klinge.

10 Hvor mange språklyder hører du når du sier en vokal ? Prøv selv : Si vokalene én og én om gangen, A E I O U Y Æ Ø Å 10i:SEE Conceptual Learning DA 5: Vokalene sies med bare én språklyd.

11 Hvordan lære vokalene Vokaler er bokstaver som 1. sies med åpen munn 2. sies med tungen i ro nede bak fortennene i underkjeven 3. sies ved at luften strømmer uhindret ut av munnen 4. sies ved at stemmen klinger 5. sies med bare én språklyd. Alle de fem punktene inngår samtidig når vi sier en vokal. Alle vokaler er like i at de artikuleres ved hjelp av de fem punktene. Artikulere; forme, uttale en språklyd. 11i:SEE Conceptual Learning DA

12 Mer om vokaler (1) 12i:SEE Conceptual Learning DA Vokaler er forskjellige seg imellom. 1. de har ulike bokstavformer 2. de har ulike språklyder. Prøv selv : Har alle vokaler lik bokstavform - A E I O U Y Æ Ø Å ? Har alle vokaler like språklyder - A E I O U Y Æ Ø Å ? Svar: Nei.

13 Mer om vokaler (2) 13i:SEE Conceptual Learning DA Vokaler kalles selvlyd. Vokaler er stemte språklyder. Når vi sier en vokal, dirrer strupehodet. Vokallyder klinger i munnhulen med resonans fra bryst-kassen. Brystkassen dirrer.

14 Hva bruker vi vokalene til? Vokaler inngår i stavelser, og ord kan deles i stavelser. Les mer om dette i heftene ”Norsk rettskriving 1”. Vokaler bestemmer om et ord skal skrives med enkel eller dobbelt konsonant. Les mer om dette i heftene ”Norsk rettskriving 1”. Diftongene består oftest, men ikke bestandig, av to vokaler ved siden av hverandre i et ord. Les mer om dette i heftene ”Norsk rettskriving 1”. 14i:SEE Conceptual Learning DA

15 Oppgave Hvor mange vokaler er det i det norske alfabetet? Skriv vokalene i kolonner på tre og tre. Eksempel fra kapittel 2 i ”Norsk rettskriving 1”

16 i:SEE Conceptual Learning DA Svar på oppgaven Hvor mange vokaler er det i det norske alfabetet ? Eksempel fra kapittel 2 i ”Norsk rettskriving 1” aei ouy æøå

17 i:SEE Conceptual Learning DA17 Eksempel fra kapittel 2 i ”Norsk rettskriving 1” 1: 2: 3: 4: 5: 2.5 Oppgave i Begrepsavklaring Hva er alle vokaler like i ? Hva kan vokaler være forskjellige i ?

18 i:SEE Conceptual Learning DA18 Eksempel fra kapittel 2 i ”Norsk rettskriving 1” 2.5 Svar på oppgave i Begrepsavklaring Hva er alle vokaler like i ? Hva kan vokaler være forskjellige i ? 1:1: Vi sier dem med åpen munn 2:2: Vi har tungen i ro nede i munnen når vi sier dem. 3:3: Vi lar luften strømme fritt ut av munnen når vi sier dem. 4:4: Vi lar stemmen klinge i en stemt språklyd når vi sier dem. 5:5: Vi sier dem med bare én språklyd. Bokstavene har forskjellig form. Noen består av én form, andre kan være satt sammen av flere del-former. Vokalene har forskjellig navn, og er symboler for forskjellige språklyder.

19 Oppsummering 19i:SEE Conceptual Learning DA Det å kunne vokalene og være oppmerksom på deres betydning når de står inne i ord, danner grunnlaget for å skrive riktig. I andre språk uttales vokalene annerledes enn de norske, og de har en noe annen betydning for rettskrivingen enn hva de har i norsk rettskriving. Det er derfor viktig å ha lært vokalene og deres betydning i det norske språket, før elevene lærer et annet språk.


Laste ned ppt "”NORSK RETTSKRIVING 1” Vokalenes og konsonantenes betydning for norsk rettskriving 1i:SEE Conceptual Learning DA i:SEE."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google