Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Syntaktisk utvikling  Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Syntaktisk utvikling  Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Syntaktisk utvikling  Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og setninger: –”bam”  ”Den store bamsen” –”mekk”  ”Jeg vil ha melk”

2 Holofraser eller ettordshelheter  Ofte mener barnet med sine ettordsytringer å uttrykke noe som i voksenspråket uttrykkes med en hel setning: ball  Gi meg ballen ball  Se der er en ball  Slike ytringer som kan endre betydning avhengig av situasjonen kaller vi holofraser eller ettordsytringer

3 Overgangsfasen til toordsytringer Forut for toordsytringen har barna gjerne en overgangsfase der de kan bruke: –en gest og et ord –en fast lyd og et ord –to-tre ettordsytringer etter hverandre (intonasjonen viser at ordene ikke utgjør noen syntaktisk enhet)

4 De første toordsytringene  Ragnhild Söderbergh mener at de første toordsytringene er et ekko av voksenytringer som ofte brukes i samspillet mellom barn og voksen  Snart begynner barna å analysere språket og lage ytringer de ikke kan ha hørt: Mer ape!

5 Leddstillingen i de første flerordsytringene  I toordsytringene er leddstillingen ikke fast: Sove mann = Mann sove  Etter hvert faller SVO-strukturen på plass: Stian spise skive  Men enkelte barn holder lenge på en egen rekkefølge med subjektet til slutt: Spise skive Stian

6 Utviding  De voksne gjentar ikke bare sine egne ytringer når de snakker med barn. De gjentar også barnets ytringer. Ofte gjentar de ordet i korrekt form satt inn i en passende setning. Dette kalles å utvide barnets ytring. (Høigård s.39) Barn: mamma goa Mamma: Ja, det er mamma sin sko

7 Reduksjon  Voksne gjentar ofte barns ytringer med utviding, men barn gjør det motsatte: De gjentar med reduksjon: Mamma: Nå skal mamma og Olav gå til bilen Olav: Mamma Olav gå bilen Det er først og fremst funksjonsordene som forsvinner når barnet gjentar.

8 Innholdsord, utpekende ord og funksjonsord  Innholdsord er ord som viser til gjenstander, egenskaper, hendelser, tilstander: ball, stor, løpe, sove  Utpekende ord har en utpekende funksjon: jeg, denne, der, før  Funksjonsord utrykker grammatiske forhold og forhold mellom setninger eller leddene i en setning: på, men, er, en, hvilken

9 Manglende funksjonsord  Funksjonsorda får lite oppmerksomhet fordi de er trykklette  Funksjonsorda viser ikke til noe i her-og-nå- situasjonen, men uttrykker forhold innenfor ledd og mellom ledd i en setning.  Voksne bør ikke utelate funksjonsord når de snakker til barn, men være språklige modeller.

10 Funksjonsordet og  Funksjonsordet og mangler ofte i barnets tidlige syntaks  Dette kan være et uttrykk for at de bare klarer å innlemme en ”ting” i samme ytring  Rundt 3-årsalderen oppdager barnet for alvor funksjonsordet og  I en lang periode innleder barnet svært mange ytringer med og – som gjerne blir gjentatt flere ganger får å få tid til å planlegge neste ytring

11 Spørsmål Det fins ulike måter å formulere spørsmål på: 1.Ja-nei-spørsmål: Kommer du til middag? 2.Spørreordspørsmål: Når kommer du til middag? 3.Etterhengsspørsmål: Du kommer til middag, ikke sant? 4.Intonasjonsspørsmål: Du kommer til middag?

12 Barns måter å lage spørsmål på  Barn tar i bruk språkhandlingen å spørre allerede på ettordsstadiet. Det er intonasjonen som markerer spørsmålet.  Mange barn bruker lenge spørretonen som markering av spørsmål  Det er betydelige individuelle forskjeller for når barna begynner å markere spørsmål med funksjonsord og/eller leddstilling

13 Syntaktisk utvikling og alder  I tre- til fireårsalderen er det vanligvis en sterk språklig utvikling ikke minst på det syntaktiske området  2-åringen: Korte ytringer med lite informasjon  4-åringen: Lange ytringer med mye informasjon De grunnleggende strukturene er på plass, men er fremdeles relativt enkle

14 Kompleks syntaks  En kompleks syntaks kjennetegnes av –Utbygde setningsledd: ball  den store ballen  den store ballen som ligger på gulvet – Hypotaktisk uttrykksmåte En person som bruker mye leddsetninger, har en hypotaktisk uttrykksmåte. Barn i småskolealderen bruker i hovedsak en parataktisk uttrykksmåte – dvs at de bruker hovedsakelig sideordnede helsetninger med ingen eller få leddsetninger.

15 Å bruke leddsetninger  De første leddsetningstypene barna mestrer er som- setninger og at-setninger  Etter hvert kommer enkelte tidssetninger: Når vi kommer til byen, vil jeg ha en is  Leddsetninger som betegner årsak, betingelse, innrømmelse, hensikt, følge og sammenlikning læres seinere. Disse krever en kognitiv modenhet som gjør barnet i stand til å skjønne begrepskategoriene, og til å knytte disse mot funksjonsord (fordi, siden, hvis, dersom osv)

16 Behovet for en utbygd syntaks  Syntaktisk kompleksitet henger sammen med hvor sterkt behovet er for å uttrykke seg så presist som mulig: KAN JEG FÅ EN DOKEVOGN OG EN LITEN BIL SOM KIFTERARGER NÅR VI TAR DEN I VATEN (Høigård s. 137)

17 Ordleiting, avbrudd og korrigeringer  Et stort antall påbegynte, men ikke fullførte setninger er typisk for barn som har begynt å bruke en mer kompleks syntaks: Mamma på torsdag/ på torsdag må/ skal jeg og Ast-/ skal jeg/ må ikke du komme hjem så veldig tidlig/ måk / kanke jeg gå i barnehagen for det atte da må jeg/ da vil jeg/ da må jeg –ø- Hanne/ vi må lave/ vi skal lave boller da. Så da kan jeg ikke gå i barnehagen. Erlend 5 år (Høigård s.137)

18 Vanskelige syntaktiske konstruksjoner for 6-åringer  To setningskonstruksjoner faller vanskelig for mange barn i 6-årsalderen: 1.Passiv: Gutten ble dytta av jenta 2.Manglende samsvar mellom rekkefølgen handlingene nevnes i og den rekkefølgen de skal utføres i: Dere kan gå ut og leke når dere har ryddet bort lekene


Laste ned ppt "Syntaktisk utvikling  Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google