Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold"— Utskrift av presentasjonen:

1 FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold
NIFES Helsedirektoratet Norges sjømatråd Husk å sette inn ditt navn på denne foilen, introduser deg selv og din rolle i Fiskeprell.

2 Hvorfor sette fokus på kosthold i barnehagene?
Barn trenger næring og energi til vekst og utvikling, til lek, aktivitet og læring Grunnlaget for kostholdet som voksen legges i barneårene Et godt og variert kosthold som barn kan forebygge sykdom i voksen alder Måltidene i barnehagen utgjør en vesentlig del av barnas totale kosthold. Mat er velegnet som pedagogisk aktivitet Undersøkelser viser at grunnlaget for kostholdet som vi har i voksen alder legges i barneårene. Det er derfor av stor betydning hva barn blir vant med i hverdagen. Barn trenger næring og energi til vekst og utvikling, til lek, aktivitet og læring. Et balansert kosthold er derfor viktig. Et godt og variert kosthold som barn, kan også forebygge sykdom i voksen alder Måltidene i barnehagen utgjør en vesentlig del av barnas totale kosthold. I snitt vil ca % av det daglige energiinntaket til barn skje i barnehagen, delvis i form av medbrakt mat, delvis gjennom det barnehagen serverer. Dette er en stor andel av det barn spiser i løpet av en hel uke, og det derfor viktig at vi som jobber med barn har et bevisst forhold til dette. Mat og matlaging er velegnet som pedagogisk aktivitet i barnehagen.

3 Hva spiser barn og unge? Kostholdsundersøkelser har vist at mye er bra med kostholdet og i tråd med anbefalingene, men likevel så har kosten noen klare helsemessige svakheter For mye sukker og mettet fett For lite frukt, grønnsaker og grovt brød For lite sjømat 75% av barn og unge spiser sjelden eller aldri sjømat I dag er fokuset på det siste punktet, men vi i Fiskesprellprosjektet jobber som nevnt i tråd med de nasjonale retningslinjer for kosthold til barn. Derfor ønsker vi også å fremme bruken av grønnsaker og at dere skal være bevisst i forhold til sukker og fettkilder. For mer info om de nasjonale anbefalingene; :

4 Hvorfor spise mer sjømat?
Sjømat er en viktig del av et balansert kosthold Fisk og annen sjømat bidrar med viktige næringsstoffer. Kostholdet bør bestå av både fet og mager fisk Vi har allerede vært inne på at fisk og sjømat er en viktig del av et balansert kosthold, og bidrar med viktige næringsstoffer. Kostholdet vårt bør bestå av både fet og mager fisk.

5 Næringsinnhold i ulike typer fisk
Fet fisk Mager fisk Omega-3 fettsyrer Proteiner Vitamin A, D og B12 Mineraler: Selen og jod (litt) Omega-3 (mindre) Proteiner Mineraler: Jod (mye) og selen Sjømat inneholder mange viktige næringsstoffer, næringsstoffer det er lite av i annen mat. ALLE disse næringsstoffene er spesielt viktige for barn i vekst og utvikling. Vi vet at gode kostvaner starter tidlig, og etableres de i barneårene så vil de få betydning også i voksen alder. Sjømat er en spesielt god kilde til Omega-3, protein, vitamin D og jod og selen. Vi skal derfor utdype betydningen av disse næringsstoffene ekstra. Omega-3 fettsyrer: Fettet i fisk er spesielt verdifullt siden det inneholder mye umettet fett og fordi det inneholder mye marine omega- 3 fettsyrer, slik som EPA og DHA. Det er forskjell på næringsinnholdet i fet og mager fisk. Men husk at mager fisk, slik som torsk, også gir omega 3 fettsyrer. Forskjellen ligger i mengden. En middagsporsjon torskefilet dekker dagsbehovet, en middagsporsjon laksefilet dekker behovet for 2 – 3 dager. Vitamin D: Vi mennesker kan lage vitamin D i huden ved hjelp av sollys. Mengde sollys, alder og påkledning er alle faktorer som styrer hvor mye vitamin D vi klarer å lage. I tillegg har kroppens pigmentering mye å si. Det betyr at mennesker med høy pigmentering i huden, vil lage mindre vitamin D selv. Både for oss nordboere, og spesielt for innvandrere til Norge, er kosten en meget viktig kilde til vitamin D. Det er kun i sommerhalvåret, når huden din eksponeres for sol, at huden produserer vitamin D (solkrem med høy faktor hemmer dannelsen av vit D i huden). Derfor bør alle spise mye fet fisk og/eller ta tran i vinterhalvåret. Det er også lurt å bruke margarin på skiven og drikke melk tilsatt vitamin D. Tilførselen av vitamin D fra fet fisk og andre produkter som er tilsatt vitamin D (tran, margarin, melk, etc.) er viktig ettersom store deler av befolkningen har vitamin D-inntak som er lavere enn anbefalt. Jod og selen: I tillegg til fettløslige vitaminer som vitamin D og A, inneholder fisk også vannløselige vitaminer i B-gruppen og mer og mindre av de fleste mineraler og sporelementer. Særlig viktig er selen og jod. Når det gjelder jod, så er all fisk og sjømat en helt unik naturlig kilde for dette viktige sporstoffet. MAGER fisk (85 ug/100g) inneholder omtrent dobbelt så mye jod som fet fisk (40 ug/100g). (Meieriprodukter er også en god jodkilde i Norge fordi kyrene fôres på kraftfôr som er beriket med jod. ) Vi kommer til å gå nærmere inn på helseeffektene ved inntak av marine omega-3 fettsyrer, vitamin D og jod litt senere. Proteiner: Proteinet i fisk er fullverdig, det betyr at det inneholder alle de essensielle aminosyrene. All sjømat er faktisk en god kilde til fullverdig protein. Vitamin A og B12: Vitamin A har en rekke funksjoner i kropper. Det har blant annet en viktig oppgave i øyet i forbindelse med overføring av lyssignaler til hjernen, og er viktig for mørkesynet. Mangel på vitamin A kan blant annet føre til nedsatt immunforsvar. B12 deltar ved dannelsen av røde blodceller, og for lite B12 kan føre til en form for blodfattighet. Sjømat mangler et par viktige næringsstoffer, men disse har vi lett tilgang på i naturlig tilbehør til sjømaten. Faktisk får vi det meste av det sjømaten mangler i poteter. Fisk og potet er dermed et fullverdig måltid. 5

6 Mulige helseeffekter ved inntak av marine omega-3 fettsyrer og sjømat
Redusere hyperaktivitet og øke læringsevne Redusere hjerte-karsykdommer og mentale lidelser Hvorfor er det så viktig å spise fisk? Det er jo sånn at de fleste av oss hele livet har visst/hørt at fisk er sunt, men vi har kanskje ikke visst hvorfor. Det er gjort en del forskning på de helsemessige effektene av sjømat. Det vi vet helt sikkert er at omega-3-fettet i fisk og annen sjømat, reduserer vår risiko for å dø av hjertesykdom (omtrent 40 % av alle nordmenn dør av hjerte/kar-sykdom) Det vi også vet noe om, er at å spise fisk og sjømat i svangerskapet ser ut til å være gunstig for barnets utvikling. Dette fordi sjømaten inneholder næringsstoffer som er viktig for vekst og utvikling, og da spesielt for hjernen. Det foregår mye spennende forskning på de helsemessige gunstige effektene av sjømatkomsum, blant annet knyttet til om omega-3 kan forhindre svangerskapsdepresjon. Inntak av sjømat har også vært studert i forhold til Alzheimer, ADHD og noen psykiske lidelser. For Alzheimer og ADHD har enkelte studier påvist gunstige effekter av økt inntak av sjømat, mens andre studier ikke har observert noen effekt. Lignende konklusjoner finnes også for schizofreni og depresjon, men det kreves flere og grundigere studier før dette kan bekreftes. Inntak av sjømat kan også se ut være en viktig matvaregruppe i kostholdet vårt når det gjelder å forebygge både overvekt og diabetes. Manglende inntak av fisk i barneårene kan se ut til å ha en sammenheng med utvikling av astma i voksen alder. Utdypende informasjon om de ulike helseeffektene som inntak av sjømat kan ha, vurder om du vil ta med dette ut ifra interesse blant deltakerne og tiden du har til rådighet (kildene står oppført nederst i tekstfeltet): Når det gjelder helseeffekter ved inntak av marine omega-3-fettsyrer (og sjømat) er det først og fremst omega-3 fettet som er blitt forsket på. Mulig bedre hjerneutvikling hos foster og barn: Enkeltstudier tyder på at inntak av marine omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) kan ha en gunstig effekt på fosterets hjerneutvikling. Vi vet at DHA går inn i sentrale strukturer i hjernecellene og påvirker hjernecellene positivt. DHA øker gjennom svangerskapet, og spesielt mot slutten av svangerskapet foregår det en betydelig økning av DHA i hjernen hos fosteret. Denne innbyggingen av DHA hjelper hjernen til å fungere optimalt. Tilstrekkelig DHA er nødvendig for at hjernecellene skal kunne snakke sammen. I studier fra 2003 og 2004 fant man betydelig bedre atferd og utvikling hos barna hvis moren hadde god omega-3 status enn hvis moren hadde dårlig omega-3 status ved fødselen (Kilde 1). I en norsk studie fant man at inntak av sjømat og tilskudd av omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) i svangerskap og i ammeperioden forhøyet IQen hos barn ved 4 års alderen i forhold til kontroller (Kilde 2). Mors inntak av fettsyren DHA gjennom kostholdet ser altså ut til å kunne ha en gunstig effekt på barnets utvikling i svangerskapet og de første leveårene. Man kan opprettholde en god omega-3 status ved amming, fordi barnet da fortsatt vil få tilført de gode fettsyrene gjennom melken. Mors lager av DHA tappes under svangerskap og amming, og moren må tilføre mer DHA for å kunne forsyne både barnet og seg selv i fortsettelsen. Her kommer sjømat inn som den eneste naturlige kilden til DHA. Mulig beskyttelse mot fødselsdepresjon: Det kan også se ut til at det finnes en sammenheng mellom sjømatinntak til mor i svangerskapet og forekomsten av depresjoner etter at barnet er født. Enkeltstudier tyder på at jo høyere sjømatinntak mor hadde under svangerskapet, desto færre tilfeller hadde man av depresjon hos mor etter fødsel (Kilde 3 og 4). Det er også funnet en omvendt korrelasjon mellom sjømatinntak i ulike land og forekomsten av depresjon i de samme landene. Det betyr at dess høyere sjømatinntaket er i et land, dess lavere forekomst av depresjon er det sannsynligvis i det landet (Kilde 5). Mulig positiv effekt på hyperaktivitet, og økt læringsevne: I en britisk studie ble barn mellom 5 og 12 år med lese- og skrivevansker gitt omega-3 kapsler i 3 mnd. Omega-3 fettsyrer, spesielt DHA utgjør en stor del av hjernens fettvev og gjør cellemembranene fleksible, og bidrar til at overføringen av signaler mellom nervecellene skjer som de skal (Kilde 6). Reduserer hjerte-karsykdommer: Den klareste og best dokumenterte sammenhengen mellom sjømat og helse er i studier på hjerte- og karsykdommer, som viser at sjømatinntak reduserer risiko for hjerte og karsykdommer (Kilde 7). Mulig redusert risiko for å utvikle astma: I følge Norges astma og allergiforbund kan antall barn med astma ha økt fra 10 til 20% de senere årene. Det har vært spekulert mye på årsaker til økningen i barneastma. I en doktorgrad fra Universitetet i Bergen antydes det at risikoen for å utvikle astma i voksen alder fordobles dersom en aldri spiser fisk som barn (Kilde 8). Beskytter mot osteoporose: Osteoporose er et stort og økende problem blant de eldre i befolkningen og hos disse er vitamin D status ofte utilfredsstillende. Vitamin D er viktig både for å øke kalsiumopptaket og for å hindre nedbrytingen av bein. Dette utdyper vi på neste slide. Kilder: Colombo et al (2004), Child Development, 75, Helland et al. 2003 Hibblen et al.2007, Lancet. Hibbeln (2002) Journal of Affective Disorders, 69, Hibbeln (1998) Lancet 351, (omvent korrelasjon depresjon) Richardson and Montgomery, 2005 Pediatrics. (lese- skrivevansker) Kap. 7 «Fisk og annen sjømat» i de nye Kostrådene NAAF. Resultatene er dokumentert i en artikkel i Birger N. Lærums doktorgradsprosjekt ved Seksjon for lungemedisin, UiB i Prosjektet inngår i en Nordisk studie; "Respiratory Health in Northern Europe (RHINE)". Studien omfattet over kvinner og menn i alderen 23 til 54 år fra Reykjavik på Island, Bergen i Norge, Göteborg, Umeå og Uppsala i Sverige, Tartu i Estland og Århus i Danmark. Barn: Bedre hjerneutvikling Mor: Beskyttelse mot fødselsdepresjon Beskyttelse mot osteoporose Forebygge overvekt og diabetes Redusere risiko for astma

7 Vitamin D Bein og tenner Kalsiumopptak = Viktig for barn! Vitamin D
Foto: NIFES Lages i huden Kosten Anbefalt 10 µg/dag Forebygge : Kreft MS Fedme Diabetes I Lys hud: Høy vitamin D produksjon Mørk hud: Lav vitamin D produksjon Vitamin D Bedre: Læring Mental helse Kroppen trenger vitamin D for å ta opp nok kalsium som igjen trengs til bein og tenner. Har du ikke vitamin D (og heller ikke vitamin K) så hjelper det ikke hvor mye kalsium du har. For at du skal få sterke bein må du ha vitamin D. Det vi som barn klarer å bygge inn av kalsium i skjelettet får vi igjen som eldre når prosessen uvegerlig går motsatt vei. Dess mer vi klarer å bygge inn før vi blir 25 år, dess bedre beskyttelse har vi mot beinskjørhet i alderdommen. Barn fra 6 mnd. til 23 mnd. har et estimert behov for 10 mikrogram vit D daglig. Barn fra to år og oppover, inkludert voksne opp til 61-årsalder har et behov på 7,5 mikrogram Det har lenge vært kjent at vitamin D har en viktig rolle for kalsiumopptak slik at vi får sterke bein og tenner, men flere og flere studier viser nå at vitamin D status kan ha betydning for en rekke andre sykdommer. Vitamin D kan muligens virke forebyggende i forhold til enkelte kreftformer, MS, fedme og diabetes. Andre studier har vist at læring og mental helse kan ses i sammenheng med vitamin D status. Det er den fete fisken som er en god kilde til Vitamin D. Det er få andre kilder i kosten (Men all norsk margarin og ekstra lettmelk er beriket med vitamin D i Norge) Når man skal henvende seg til barn og unge kan det være en ide å snakke om det som er ”nær” dem, og det å utvikle hjerte- og karsykdommer i godt voksen alder kan virke litt fjernt for dem. Derfor kan det være lurt å fokusere på det de kan forholde seg til, som læringsevne og styrke i bein og tenner. Kilder: Scharla, S. H. (1998). "Prevalence of subclinical vitamin D deficiency in different European countries." Osteoporosis International 8: S7-S12. Prentice, A. (2002). "What are the requirements for calcium and vitamin D?" Calcified Tissue International 70: Aksnes, L., O. Rødland, et al. (1989). "Serum levels of vitamin D metabolites in the elderly." Acta Endocrinologica 121: van Leeuwen, J. P. T. M., M. van Driel, et al. (2001). "Vitamin D control of osteoblast function and bone extracellular matrix mineralization." Critical Reviews in Eukaryotic Gene Expression 11(1-3): Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen, November Nasjonalt råd for ernæring. Kalsiumopptak Bein og tenner = Viktig for barn!

8 Jod Sjømat = naturlig kilde til jod
Jod er viktig for normal energiomsetning og vekst Fisk, meieriprodukter og egg er viktige kilder Mager fisk inneholder ca. dobbelt så mye jod som fet fisk Jodinntak antas å være tilstrekkelig blant voksne, med unntak av gravide, ungdommer eller personer som spiser lite sjømat og meieriprodukter Sjømat er som sagt en naturlig kilde til jod. For barn og unge er jod helt sentralt fordi det er en nødvendig faktor i normal energiomsetning og for vekst, og spesielt for utvikling av hjernen. (Meieriprodukter er også en god jodkilde i Norge fordi kyrene fôres på kraftfôr som er beriket med jod. ) I Norge vet vi fra en doktorgrad i 2004 at en god del unge jenter og kvinner ligger under anbefalingene, og globalt sett er det slik at 30% av verdens befolkning står i fare for å få for lite jod. Ref. Dahl et al Publ Health Nutr

9 Eksempler på to svært ulike menyer og næringsinnholdet i disse
Meny med sjømat Yoghurt med musli + juice Grovt brød med makrell i tomat + lettmelk Eple + gulrot Laks + fullkornpasta + salat Meny uten sjømat Bolle + sjokomelk Loff med salami + helmelk Pølse + pommes frites + kokosbolle +saft Hvordan påvirkes egentlig inntaket av omega-3 og vitamin D av det barn og unge faktisk spiser? Dette vet vi egentlig lite om, og for å belyse dette har vi lekt oss litt med noen svært ulike menyer. Vi ser for oss en bra dag med sjømat, grønnsaker, frukt og grovt brød og uten snop og kaker. Så har vi tatt den andre ytterligheten, som nok ikke er helt representativt men som likevel ikke er helt utenkelig. Foto: NIFES

10 Næringsstoffene i menyene
Begge menyene inneholdt omtrent samme mengde fett, henholdsvis 80 og 88 gram Omega-3 Vitamin D Kun menyen med sjømat inneholdt omega-3 fettsyrer og vitamin D Menyene med og uten sjømat inneholdt ca. 80 og ca. 90 gram fett, men gir helt forskjellig opptak av omega-3 fettsyrer og vitamin D. I menyen med sjømat, ser vi at inntaket av omega-3 fettsyrene DHA og EPA er ca. 6 gram. Hvis vi går ut fra internasjonale anbefalinger på 0,5 gram EPA og DHA pr dag, betyr det at disse barna har fått i seg marine omega-3 fettsyrer for hele uken og vel så det. Nå er nok to skiver makrell i tomat og en lakseskive til middag ikke det man spiser hver dag, men dette viser i hvert fall at bidraget av marine omega-3 fettsyrer fra fisk er vesentlig. Disse barna får også i seg ca. 2 ganger dagsbehovet for vitamin D. I menyen uten sjømat finner vi verken marine omega-3 fettsyrer eller vitamin D. Selv om fettinntaket for denne menyen er litt høyere, så får de ikke i seg noen av disse viktige næringsstoffene.

11 Fiskefett er særlig verdifullt
Fett, ikke ett fett Mettet fett: Ofte animalsk fett, men også vegetabilske oljer (kokosfett, palmeolje) Kilder: fete meieriprodukter (smør, ost, fløte, rømme), kjeks, kaker, ferdigprodukter, kjøttprodukter, Usunt fett ved for høyt inntak Enumettet fett Stort sett fra vegetabilske kilder (oljesyre) Kilder: olivenolje, maisolje, rapsolje, mandler, avokado Sunt fett Flerumettet fett Fra vegetabilske oljer og nøtter, fisk og sjømat Essensielle fettsyrer (linol omega 6 og alfa-linolen omega-3) Omega-3 fettsyrene EPA og DHA Kilder: oljer, fet fisk og sjømat, tran, valnøtter Mettet fett er ikke helseskadelig, men inntaket bør begrenses til å utgjøre 10% av energiinntaket. Dette er fordi mettet fett bidrar til å øke det uheldige kolesterolet (LDL-kolesterol), som er en risikofaktor for hjerte-/karsykdom. Det er fiskefettet som er særdeles verdifullt når det gjelder helseeffekter ved å spise fisk. Fiskefett er særlig verdifullt

12 + = Sjømat i kosten har også en passiv effekt Mettet fett
Marint omega-3 2 omega-3 kapsler + Mettet fett Marint omega-3 = Denne og neste foil kan kuttes hvis du har dårlig tid, men nevn gjerne at for de som ikke tåler fisk vil omega-3 kapsler være et godt alternativ for å dekke behovet for omega-3 fettsyrene. Nevn også at de som er allergisk mot fisk kan drikke tran. Tranen er renset for protein, og det er proteinet som er allergenet. (Her må du klikke flere ganger og tilpasse teksten etter hvert.) Hvis du spiser et kjøttmåltid får du i deg en del mettet fett og hvis du i tillegg tar kapsler får du i deg mer marint fett, men du reduserer ikke på inntaket av mettet fett. Kosttilskudd kommer på toppen av ditt vanlige kosthold

13 = + = Vitamin D Selen Jod Protein …… Marint omega-3 Mettet fett
2 omega-3 kapsler + Mettet fett Marint omega-3 = Hvis du tar kapsler: = Mettet fett Hvis du spiser sjømat: Marint omega-3 Vitamin D Selen Jod Protein …… (Her er det også flere «lag» i foilen) Hvis du bytter ut kjøttmåltidet med et fiskemåltid, vil mengden av det usunne mettet fettet reduseres og du får i deg det sunne omega-3 fettet, i tilegg får du i deg andre næringsstoffer i fisken som vitamin D, selen, jod og protein. Men for de som ikke tåler fisk vil omega-3 kapsler være et godt alternativ for å dekke behovet for omega-3 fettsyrene. NB! De som er allergisk mot fisk kan drikke tran. Tranen er renset for protein, og det er proteinet som er allergenet. Vi bør altså ikke slutte å spise og utelukkende ta tilskudd for å sikre oss at vi får i oss alle de riktige næringsstoffene. De beste næringsstoffene får vi fra maten. De både smaker bedre og gjør bedre. Flere og flere undersøkelser tyder på at kroppen utnytter næringsstoffene i mat bedre enn fra piller. VURDER om du her evt skal si noe om at det å spise er mer enn å bare få i seg næringsstoffer, det er også en sosial del - å samle familien/venner til måltid. De færreste spiser to middager hver dag…  Sjømaten bytter ut en del usunt mettet fett med sunt omega-3 fett

14 Varemerking Nøkkelhullsmerking: www.nokkelhullsmerket.no
Datomerking og holdbarhet: «Siste forbruksdag» og «Best før» Opprinnelsesmerking Miljøsertifisering/bærekraft Hvor fersk er fisken? All fisk skal være merket med fangst- eller slaktedato Nofima har utviklet en applikasjon til iPhone og iPad som hjelper deg å bedømme hvor fersk en fisk er. Nøkkelhullsmerking (www.nokkelhullsmerket.no) Helsedirektoratet anbefaler i sine nøkkelråd for et sunt kosthold at man velger nøkkelhullsmerkede matvarer. Nøkkelhullet er en frivillig merkeordning som brukes i alle de tre nordiske landene. Hensikten med merket er å gjøre det enklere for forbrukerne å velge sunn mat i hverdagen. Nøkkelhullsmerket signaliserer at produktet er sunnere enn andre matvarer av samme type, og at varen tilfredsstiller nøkkelhullsmerkets krav til mindre fett, sukker, salt og mer fiber. Alle typer fersk eller frossen fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr kan få Nøkkelhullet. Bearbeidete fiskeprodukter med mindre fett (unntatt fiskefett) og sukker enn produkter av samme type får nøkkelhullet. Samtidig inneholder de minst 50 prosent fisk og skalldyr. Panerte fiskeprodukter får ikke Nøkkelhullet. Det er foreløpig ikke krav som begrenser innholdet av salt i fisk- og fiskeprodukter med Nøkkelhullet. Dette vil komme ved revisjon av forskriften. Kjøtt- og kjøttprodukter med Nøkkelhullet inneholder mindre fett og sukker enn produkter av samme type. Kjøttprodukter må inneholde minst 50 prosent kjøtt. Det er foreløpig ikke krav som begrenser innholdet av salt i kjøtt- og kjøttprodukter med Nøkkelhullet. Dette vil komme ved revisjon av forskriften. Datomerking og holdbarhet Hva betyr «siste forbruksdag» og «best før» egentlig? Vi kaster mer og mer…. Opprinnelsesmerking - Varemerket ”NORGE - Norsk Sjømat” Varemerket er et fellesmerke for norske sjømatprodukter. Kun norsk sjømat kan merkes med varemerket ”NORGE - Norsk Sjømat”. Innehaver av varemerket er Norges sjømatråd, som også regulerer bruken av varemerket. Sjømatrådet bruker varemerket i sin virksomhet både i Norge og internasjonalt, det samme gjør norske eksportører på varer produsert i Norge. Markedsarbeidet skal øke etterspørselen etter norsk sjømat. Sjømatrådet markedsfører alle norske sjømatprodukter som næringen selv mener det er riktig å satse på. Markedsføringen fungerer som en støtte til produsentene og eksportørenes eget salgsarbeid, og sjømatrådet har aktiviteter i markedene sammen med næringsaktørene. Miljøsertifisering – MSC Marine Stewardship Council (MSC) er en uavhengig, internasjonal, ikke-kommersiell organisasjon som har utviklet sertifiseringsstandarder og en miljømerkeordning for bærekraftige og godt forvaltede fiskerier. MSC er i dag det globalt ledende miljømerket for villfisk. MSC-sertifiseringen er basert på en tredjepartsrevisjon av fiskeriet opp mot standarder og gjennomføres av et akkreditert sertifiseringsbyrå. Det norske sei-, makrell-, og sildefiskeriet, samt torsk- og hysefiskeriet utenfor 12 nautiske mil, har allerede mottatt sin MSC-sertifisering. Torsk- og hysefiskeriet innenfor 12 nautiske mil langs norskekysten og rekefiskeriet er i prosess for å bli sertifisert mot MSCs standarder. Med dette vil  alle de store norske kommersielle fiskeriene være miljøsertifisert MSC-sertifisering av fiskeriene er en forutsetning for at sjømatprodukter i butikk etterpå skal kunne miljømerkes. For at et produkt skal kunne oppnå slik merking, må sjømatleverandøren i tillegg bestå en chain-of-custody-sertifisering. Det er opp til det enkelte sjømatselskap om man ønsker at egne produkter skal MSC-merkes (kilde: Bærekraft – Friend of the sea En ikke-kommersiell uavhengig organisasjon som jobber for å bevare det marine miljøet. Hvor fersk er fisken? Nofima har utviklet en applikasjon til iPhone og iPad som hjelper deg å bedømme hvor fersk en fisk er. App-en er gratis og beregnet på fiskehandlere og andre som skal vurdere holdbarheten til hel, sløyd, fersk fisk. Gjennom noen få trinn vurderer man kvaliteten på fisken, blant annet lukt, tekstur og utseendet på fiskens øyne, skinn og gjeller. Sluttresultatet kommer opp umiddelbart. Se

15 Positive effekter versus negative effekter?
_ + Vitamin A og D Dioksiner Kvikksølv Omega-3 Bromerte flammehemmere Jod MEN, hva med de eventuelle negative komponentene vi kan få i oss fra sjømat? Vet vi noe om effektene av dem? Hva vil veie tyngst når det gjelder helsen vår; det å utelukke sjømat på grunn av eventuelle ikke-essensielle stoffer eller det å inkludere sjømat på grunn av de positive helseeffektene av å nødvendige næringsstoffer? Flere har gjort mange undersøkelser og konklusjonen er entydig.

16 Helsefordelene ved å spise sjømat veier tyngst
Nytte/risikovurdering på fremmedstoffer og næringsstoffer i sjømat fra flere land Alle konkluderer med at vi bør spise mer sjømat Rapporter fra Sverige 2007, Norge 2006, USA 2006, EFSA 2005, UK 2004, Danmark 2003, FAO/WHO 2010. Les hele den norske rapporten på Helse + - Illustrasjon: NIFES Danmark var først ut, og den første norske undersøkelsen kom i (www.vkm.no). Konklusjonen i alle undersøkelsene er at man bør spise mer fisk. Dette gjelder også sårbare grupper som barn og foster. Norsk sjømat er i dag trygg og sunn, og blant det sunneste du kan spise. Fiskeri- og havbruksnæringen vil likevel videreføre arbeidet med å redusere fremmedstoffer i fôret til oppdrettsfisken. Tilleggsopplysninger fra Nifes: Generelt sett er maten vi spiser i Norge trygg. Men mat kan inneholde potensielt skadelige stoffer. Dette kan være fremmedstoffer som kvikksølv, dioksiner, PCB, dioksinlignende PCB eller bromerte flammehemmere. Fet fisk, kjøtt, egg og meieriprodukter er kilder for dioksin og dioksinlignende PCB. Med utgangspunkt i norske kostholdsdata har minst 85% av befolkningen et beregnet totalinntak av dioksiner og dioksinlignende PCB som er under det tolerabelt ukentlige inntaket (TWI). For kvikksølv ligger alle under tolerabelt ukentlig inntak. TWI er den mengden av et stoff som du kan spise hver uke hele livet igjennom uten helserisiko.

17 Trenger du mer informasjon om temaet sjømat og helse?
Da kan du kontakte instituttet på Det finnes også nyttig informasjon på nettsidene våre Og på Matportalens hjemmesider: Om du ønsker mer informasjon om Fiskesprell prosjektet: Andre nyttige linker: (befolkningsrettet) (fagstoff)

18 Norsk fisk –sunn og trygg mat
Godt kontrollert God helse God miljøstatus Norsk fisk er sunn og trygg mat Godt kontrollert: Testet både i oppdrettanlegg og i eksportmarkedene, mattilsynet og NIFES. Mer enn 10 år med prøvetaking viser at oppdrettslaks ikke inneholder mer fremmedstoffer enn vill fisk. Det er heller ikke funnet rester av lusemidler som overskrider grenseverdiene. God helse: Lite utbrudd av sykdom. Strenge føringer på; mengde fisk i oppdrett, smittehygiene, foring og fiskehelse. Alle anlegg har egen fiskehelsetjeneste og blir inspisert av veterinærer 2 ganger i året. God miljøstatus: Felles ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning av naturresursene. Ny internasjonal sertifiseringsordning er under utarbeidelse. Eks. er rømming fra oppdrettsanlegg redusert med 80 prosent. Norsk fisk eksporteres til et meget kresent og kvalitetsbevisst marked og hadde ikke fått den posisjonen den har i dag om fisken hadde vært av dårlig kvalitet.


Laste ned ppt "FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google