Forelesningens fokusområder:

Presentasjon om: "Forelesningens fokusområder:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesningens fokusområder:
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Forelesningens fokusområder: Presentasjon av analyseverktøy for kommunikative prosesser i samarbeid generelt Begrepsdefinisjoner relevante aktuelle begreper Etiske perspektiver i samarbeid Organisering av hjelpeinstanser, tverretatlige samarbeidsområder og arbeidsformer

2 Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Samarbeid Innen pedagogisk og spesialpedagogisk virksomhet har det over lengre tid vokst frem en stadig sterkere forståelse for betydningen av samarbeid. I dag har de fleste som arbeider med elever med særskilte behov, erkjent at samarbeid er en nødvendighet. Ingen faggruppe eller hjelpeinstans er i stand til å dekke elevens behov alene. Derfor har tverrfaglig samarbeid blitt stadig mer vanlig. Målet med å samarbeide er at det skal føre frem til et bedre resultat enn om man utfører oppgaven alene. Samarbeid som bidrar til at alle som deltar, lærer og utvikler seg, er motiverende. Ansvars- og forventningsavklaringer er sentralt innledningsvis og underveis

3 Kommunikasjon og konfliktløsning i samarbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Kommunikasjon og konfliktløsning i samarbeid God kommunikasjon føre til gode samarbeidsbetingelser, mens dårlig kommunikasjon fører til dårlige samarbeidsforhold. Derfor blir kommunikasjon og konfliktløsing sentralt i samarbeidsprosesser. Kommunikasjon er en sammensatt prosess med mange muligheter for feiltolkninger mellom de som er i samspill i kommunikasjonen.

4 To plan i kommunikasjon som påvirker samarbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg To plan i kommunikasjon som påvirker samarbeid Watzlawick (1967) plasserer våre to språk på hvert sitt plan: innholdsplanet og relasjonsplanet. Innholdsplanet refererer til den faktiske informasjonen som budskapet gir. Det plasseres ofte der det verbale budskapet normalt foregår. Relasjonsplanet antyder hvordan budskapet skal oppfattes. Det sier noe om hvordan forholdet er mellom personene som kommuniserer. Relasjonsplanet plasseres ofte der det ikke-verbale budskapet fortrinnsvis befinner seg.

5 Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Avvergingsteknikker i samarbeid i organisasjoner og på tvers av organisasjoner Vanlige teknikker å benytte for å unngå endringer: Taushet - ingen reaksjon på forslag Dobbeltkommunikasjon - uttrykker seg positiv, men det er vanskelig å drøfte gjennomføring av forslag Problemforskyvning - problemet som presenteres avvises som ikke det egentlige problemet Syndebukkteorien - det er andre som lager problemet Kollektiv intellektualisering - det har vi forsøkt før, skyver fra seg problemet uten å engasjere seg Deflasjonsteknikk - opprettholder tilsynelatende enighet om ideen, men minsker betydningen av den i gjennomføringen (Holter 1973)

6 Samarbeid – etikk og taushetsplikt
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Samarbeid – etikk og taushetsplikt Etikk handler om hva som er rett og galt i forhold til en norm eller et verdisyn. Det dreier seg også om hvordan det vi gjør påvirker andre. Innen yrkesetikken blir det sentrale å ha en reflektert og kritisk holdning til eget arbeid, noe som medfører at vi gjør bevisste valg.   

7 Samarbeid – etikk og taushetsplikt
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Samarbeid – etikk og taushetsplikt Fra tid til annen føler man at de hindres i samarbeid med hverandre eller andre yrkesgrupper på grunn av taushetsplikten. Den hjemlet i forvaltningslovens § 13. Slik lyder den: Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold …

8 Samarbeid – etikk og taushetsplikt
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Samarbeid – etikk og taushetsplikt Det er imidlertid slik at den det gjelder (elev/foresatte), kan «oppheve» taushetsplikten fagfolk imellom. Dette har ofte vist seg å være en fordel i saker av spesialpedagogisk art. For øvrig åpner også loven for samarbeid mellom tjenestemenn når det kan defineres som en hensiktsmessig arbeidsordning. (forvaltningslovens § 13b) Selv om vi skal samarbeide nært, eller kanskje nettopp derfor, må vi være bevisste på hvilke opplysninger som bringes videre, og hvilke som ikke skal formidles.  

9 Samarbeid i hjelpeapparatet omkring funksjonshemmede
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Samarbeid i hjelpeapparatet omkring funksjonshemmede Samarbeid foregår internt i den enkelte etat og eksternt med andre etater som er involvert i tiltak omkring eleven. Samarbeid omkring elever kan foregå på tvers av fag, etater, seksjoner, organisasjoner og institusjoner.

10 Den funksjonshemmede har ofte behov for
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Lovhjemler i hjelpeapparatet rundt en funksjonshemmet Den funksjonshemmede har ofte behov for tjenester og ytelser fra ulike sektorer og nivåer som er lovhjemlet forskjellige steder. Hjelpeapparatet er den funksjonshemmedes offentlige nettverk som kan tilføre kompetanse innenfor ulike bistandsområder.

11 Uklare grenser mellom tverrfaglig/-etatlig samarbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Uklare grenser mellom tverrfaglig/-etatlig samarbeid Begrepene tverrfaglig og tverretatlig samarbeid brukes ofte om hverandre for å omtale samarbeid på tvers av faggrenser og ansvarsområder. De ulike betegnelsene for samarbeid som foregår på tvers av ansvars- og faglige områder, kan skape forvirring.

12 Tverrfaglig samarbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Tverrfaglig samarbeid er samarbeid som foregår mellom fagpersoner med ulik faglig utdanningsbakgrunn.

13 Tverretatlig samarbeid er samarbeidet som foregår på tvers av
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Tverretatlig samarbeid er samarbeidet som foregår på tvers av etater og institusjoner som har ulike oppgaver og ansvar og som tilhører ulike systemer der deltakerne oftest har ulik fagbakgrunn.

14 Behov for tverrfaglig/- etatlig
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Behov for tverrfaglig/- etatlig Den økende arbeidsdelingen og spesialiseringen innenfor alle samfunnsområder har gjort det stadig mer nødvendig å få til et samarbeid mellom faggrupper med forskjellig kompetanse og utdanning.

15 Faktorer som har betydning for iverksetting av tverretatlig samarbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Faktorer som har betydning for iverksetting av tverretatlig samarbeid – Det må lønne seg. – Det må være gjensidig forståelse og sammenfallende virkelighetsoppfatning. – Det må være personlig engasjement og vilje til prioritering. (Jessen1994)

16 Ressursbesparende med tverretatlig samarbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Ressursbesparende med tverretatlig samarbeid I offentlige dokumenter understrekes behovet for tverrfaglig samarbeid på for funksjonshemmede på kommunenivå, fylkesnivå og departementsnivå. Her er balgrunnen både at det skal være til det beste for de som har et hjelpebehov og får støtte fra hjelpeapparatet, og behovet for også effektiv ressursutnytting.

17 Samordning av tjenester
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Samordning av tjenester De overordnede målene er vanskelige å oppnå hvis de ulike instansene opererer uavhengig av hverandre. Erfaringen viser at det er vanskelig å få etablert slikt samarbeid på tvers av organisasjoner, sektorer, profesjoner og faggrenser. Teoretisk er det enkelt å tegne et organisasjonskart over hvordan et slik samarbeid kan samordnes. Det er imidlertid en langt større utfordring å få det til å fungere og bli effektivt i praksis.

18 Faser i tverrfaglig/-etatlig samarbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Faser i tverrfaglig/-etatlig samarbeid Første skritt på veien for å iverksette tverretatlig samarbeid er å kartlegge hvilke etater som er eller har vært involvert i arbeid med eleven. Det neste skrittet blir å kartlegge her-og-nå-situasjonen. Hvilke behov for støtte har eleven, og hvilke etater kan ha eller har ansvar for å gi denne støtten? Det tredje steget blir å iverksette tiltak. Etatene må bli enige om hvem som skal gjøre hva, hvordan og når. Forpliktende samarbeid og koordinering av tiltak er viktig for at eleven skal få den bistanden det er behov for.

19 Koordinering av tverretatlig samarbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Koordinering av tverretatlig samarbeid Oversiktskjema koordinering av tverretatlige samarbeidet Etater som er involvert: Skole Pleie- og Sosialetat Barne- Andre omsorgsetat vernet etater _____________________________________________________________________  Hvilke støtteordninger får eleven fra hver etat? Hvilke tverretatlige inn- satser er det behov for? ______________________________________________________________________ Hvilke tiltak iverksettes? Hvilke etater er ansvarlige? Dato for gjennomføring Dato for evaluering

20 Ansvarsgruppe som samarbeidsform
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Ansvarsgruppe som samarbeidsform Ansvarsgruppe er et samarbeidsforum i støtteapparatet rundt barn, ung og voksne med spesielle behov. Ulike fagfolk samarbeider med en elev og de foresatte og samles en eller flere ganger i året for å vurdere elevens helhetssituasjon samt å koordinere de ulike støttetiltakene.

21 Ansvarsgrupper som tverretatlig samarbeidsform
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Ansvarsgrupper som tverretatlig samarbeidsform Målsettingen med å etablere en ansvarsgruppe er å samarbeide om et helhetlig opplegg for den totale livssituasjonen til barnet/ ungdommen/ voksne funksjonshemmede. Her samarbeides det om koordinering av de ulike tiltaksområdene i hjelpeapparatet rundt enkeltelever.

22 Aktører i ansvarsgrupper
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Aktører i ansvarsgrupper Aktuelle aktørene er skolen, kommunen ved PPT, helse- og sosialetaten, pleie- og omsorgsetaten, arbeidsmarkedsetaten, psykiatrien, habiliteringstjenesten, trygdeetaten. Det er vanlig at eleven/de foresatte deltar i (deler av) ansvarsgruppemøtene der man gjør opp status og fordeler arbeidsoppgaver for perioden frem til neste møte.

23 Organisering av ansvarsgruppens arbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Organisering av ansvarsgruppens arbeid Ansvarsgruppens medlemmer må bli enige om arbeidsform, møtehyppighet, arbeidsoppgaver og hvem som har ansvaret for fremdrift. Ansvarsgrupper er ikke lovfestet. Det er frivillig og opp til den enkelte etaten og enkeltpersoner i etatene å avgjøre om de vil delta eller forplikte seg i et slikt samarbeidsforum.

24 Habilitering og rehabilitering
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Habilitering og rehabilitering I samarbeidet med hjelpeapparatet brukes betegnelsene habilitering og rehabilitering. Habilitering knyttes gjerne til medfødte og rehabilitering til ervervede funksjonshemninger.

25 er i følge definisjonen som Sosial- og helsedepartementet
Rehabilitering er i følge definisjonen som Sosial- og helsedepartementet (Stortingsmelding nr. 35 Velferd mot 2030; 1994–95): Arbeid med å bistå mennesker som på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte har midlertidig eller varig funksjonsnedsettelse, til å gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevne/mestringsevne og/eller med å legge forholdene til rette i miljøet rundt mennesket, med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser.

26 Habiliterings- og rehabiliteringsarbeid
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Habiliterings- og rehabiliteringsarbeid er samspill mellom flere aktører. Der flere etater og sektorer arbeider sammen for å få til et helhetlig tilbud. Forutsetningen for gode løsninger er at aktørene samarbeider med den funksjonshemmede og med hverandre mot et felles mål.

27 Sosial – og helsedepartementet,
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Sosial – og helsedepartementet, forskrift om habilitering og rehabilitering (2001). I §3 beskrives hvem som tjenestene skal omfatte : Tjenestetilbudene og ytelsene skal omfatte alle personer som har behov for habilitering og rehabilitering på grunn av medfødt eller ervervet funksjonshemning eller kronisk sykdom. Tilsvarende for personer som står i fare for å utvikle varig funksjonshemning eller kronisk sykdom.

28 Sosial– og helsedepartementet,
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Sosial– og helsedepartementet, forskrift om habilitering og rehabilitering (2001). I § 2 beskrives det som en prosess hvor tverrfaglig/- etatlig samarbeid inngår: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons – og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt i samfunnet.

29 Individuell plan I dag har barn, unge og voksne i Norge med behov for
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Individuell plan I dag har barn, unge og voksne i Norge med behov for langvarige og koordinerte tjenester også rett til å få utarbeidet individuell plan. Denne retten er hjemlet i Forskrift om individuelle planer fastsatt av Sosial- og helsedepartementet i juni 2001. En slik plan er det kommunen som har ansvar for å utarbeide, etter samtykke fra og i samarbeid med brukeren/pårørende.

30 Hjelpeapparatets organisering Det er organisert i tre hovednivåer:
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Hjelpeapparatets organisering Det er organisert i tre hovednivåer: førstelinjetjeneste, andrelinjetjeneste og tredjelinjetjeneste.   

31 Førstelinjetjenesten består av kommunale og interkommunale
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Førstelinjetjenesten består av kommunale og interkommunale tjenester som dekker det ansvaret kommunen har for alle sine innbyggere, for eksempel grunnskolen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten, helsetjenester/skolehelsetjenesten, sosial- og barnevernstjenesten.

32 Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Andrelinjetjenesten er betegnelsen på tjenester for hele fylket som er lagt til fylkeskommunen. Det gjelder for eksempel habiliteringstjenesten, barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste, barnevernsinstitusjoner, fosterhjem, spesialiserte helsetjenester, sykehus og hjelpemiddelsentralen.

33 Tredjelinjetjenesten er statlig og oftest landsdekkende. Den omfatter
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Tredjelinjetjenesten er statlig og oftest landsdekkende. Den omfatter instanser med spesialisert ansvar for utdanning, veiledning, rådgivning, forskning og annet. Eksempler på tredjelinjetjenester innen det spesialpedagogiske området er: Statlige spesialpedagogiske kompetansesentre, Skolen ved Statens senter for epilepsi, Senter for yrkesmessig attføring og Frambu barnehage og skole.

34 Organisasjonsstruktur i hjelpeapparatet
FØRSTELINJE ANDRELINJE TREDJELINJE Departement Kommune/ Fylke Stat fylkeskommune _______________________________________________________________________________ UFD -PP-tjensten -Utdannings- - Statlig spesialpedagogisk- Utdannings-og avdelingen kompetansesentre forsknings- (Utdanningsdirektør) - Statlig audio-og departementet -OT-tjenesten synspedagogtjeneste HD Helse- -Helsestasjon - Habiliterings- -Spesialsykehus departement tjenesten -Kompetansesentre ______________________________________________________________________________ SD Sosial- -Sosiale tjenster -Statens barnevern Departementet - Barnevernet - Barnevernsinstitusjoner og fosterhjem AAD Arbeids- og -Fylkesarbeids- Administrasjons- markedsetaten departementet Arbeidsmarekdstiltak - Arbeidsrådgivning (ARK)

35 Tjenester i hjelpeapparatet
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Tjenester i hjelpeapparatet Hjelpeapparatet består av instanser som har ansvar for å iverksette tjenester og ytelser til barn, unge og voksne med spesielle behov som de har rettigheter til ifølge lovverket. Det er ulike aktører i hjelpeapparatet, avhengig av hvilke lovverk rettigheten er hjemlet i.

36 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Hver kommune er pålagt å ha slik tjeneste for barn med spesielle behov fra fødsel og ut grunnskolealder, det vil si til 16 år, jf. opplæringslovens § 5–6.    Det er PP-tjenesten som lager sakkyndige uttalelser. Ifølge opplæringsloven (§ 5-3) skal den sakkyndige uttalelsen inneholde en vurdering av elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet og en omtale av elevens lærevansker og fastslå hvilke opplæringsmål som kan være realistiske for eleven.

37 Oppfølgingstjenesten (OT)
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Oppfølgingstjenesten (OT) Hovedoppgaven til oppfølgingstjenesten er å yte bistand til elever i alderen 16–20 år som ikke finner sin plass i, eller som faller ut av, det opplæringssystemet som eksisterer, jf. opplæringslovens § 3-6. Oppfølgingstjenestens oppgaver er å ha oversikt over og ta kontakt med OT-målgruppen, det vil si de elevene som ikke har søkt eller tatt imot en opplæringsplass, eller som har sluttet i videregående opplæring før fylte 19 år. Oppfølgingstjenesten skal gi elever innen målgruppen veiledning og bidra til at de får et tilbud som kan føre frem til formell kompetanse eller annen målrettet beskjeftigelse.

38 Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped)
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) Staten har etablert en rekke spesialpedagogiske kompetansesentre. Når PPT, foreldre og fagfolk i barnehage eller skole er enige om at de trenger ytterligere hjelp i arbeidet med et barn eller en ungdom med særskilte behov, kan de sammen lage en søknad som sendes fra PP-tjenesten til et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Formelt er det den opplæringsansvarlige instans i kommunen eller fylkeskommunen som søker om tjenester.

39 Statlige audio- og synspedagogtjenester
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Statlige audio- og synspedagogtjenester Syns- og audiopedagogtjenesten i fylket skal ha oversikt over alle hørsels- og synshemmede barn og elever i grunnskole og videregående skole, og kan gi råd og tilby kurs til skoler som har elever med slike vansker. Den er plassert på ulike steder, noen har kontorsted ved et kompetansesenter som ligger i det fylket de representerer, eller ved hjelpemiddelsentralen.

40 Barne- og ungdomspsykiatrien I hvert fylke finnes det en barne- og
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Barne- og ungdomspsykiatrien I hvert fylke finnes det en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Barn og unge med alvorlige psykiske vansker skal få hjelp der.

41 Hjelpemiddelsentralen
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Hjelpemiddelsentralen Hjelpemiddelsentralens ansvar er å formidle og forvalte hjelpemidler til funksjonshemmede. Hjelpemiddelsentralen er et ressurs- og kompetansesenter på andrelinjenivå.   Hjelpemiddelsentralen kan gi råd, veiledning og direkte bistand i enkelte saker.

42 Habiliteringstjenesten
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Habiliteringstjenesten Habiliteringstjenesten er etablert i alle fylker. Tjenesten har noe ulik profil fra fylke til fylke. Habiliteringstjenesten kan være samarbeidspartner for barnehage og skole der man arbeider for et helhetlig og godt tilbud til den enkelte med funksjonshemning. Det er kommunens helsetjeneste som henviser til fylkets habiliteringstjeneste.

43 Hablititeringsteammøter – ulike møtetyper 1. Oppstartsmøter
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Hablititeringsteammøter – ulike møtetyper 1. Oppstartsmøter 2. Kommunikasjonsmøter 3. Beslutningsmøter 4. Evalueringsmøter

44 Hablititeringsteammøter – møtetype 1: Oppstartsmøter
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Hablititeringsteammøter – møtetype 1: Oppstartsmøter Gjennomgang av ny klient med fordeling av oppgaver og samordning av tiltak: Forslag til plan for undersøkelser/samtaler for å effektivisere: Hvem kan foreta de ulike deler av arbeidet og hvem kan arbeide sammen?

45 Hablititeringsteammøter – møtetype 2: Kommunikasjonsmøter
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Hablititeringsteammøter – møtetype 2: Kommunikasjonsmøter Belyse en gruppe klienter for å få en helhetlig forståelse av den enkelte klients problemer. Alle fagpersoner legger fram resultater fra sine undersøkelser og vurderinger.

46 Hablititeringsteammøter – møtetype 3:Beslutningsmøter
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Hablititeringsteammøter – møtetype 3:Beslutningsmøter Her besluttes hva det skal samarbeides om: Tiltak ? Hvem tar kontakt med hvilke instanser i nærmiljøet? Felles møter med lokale instanser Ansvarsgrupper? Felles skriftlig tilbakemelding? Til hvilke instanser? Valg av koordinator for videre tiltak med familien.

47 Hablititeringsteammøter – møtetype 4:Evalueringsmøter
Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Hablititeringsteammøter – møtetype 4:Evalueringsmøter Gjennomgang av vurdering av saker som er igang eller som er avsluttet. Hensikten er å trekke lærdom fra arbeidet med tanke på tilsvarende saker.

48 Forelesning i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid SPED (rådgivning og innovasjon) Mandag 15.januar Jorun Buli-Holmberg Litteratur Ekeberg, T.R. & Holmberg, J.B. (2005) Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle. Oslo Universitetsforlaget Jessen, J. (1994): Vilkår for tverretalig samarbeid, Oslo: INAS, 1994:7. Lauvås, K. & Lauvås, P. (1994): Tverrfaglig samarbeid. Oslo: Tano Aschehoug. Holck, G. & Kvernevik, A. (1999): Habilitering. Tverretatlige tjenester for barn og unge med funksjonshemninger. Oslo: Kommuneforlaget. Lie, I (1991) Rehabilitering. Prinsipper og praktisk organisering. Oslo: Gyldedal Norsk Forlag A/S Lingås, L.G. (1999): Etikk i pedagogisk arbeid. Oslo: Kommuneforlaget.