Det Store Spranget En modellutprøving ved Habiliteringssenteret

Presentasjon om: "Det Store Spranget En modellutprøving ved Habiliteringssenteret"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det Store Spranget En modellutprøving ved Habiliteringssenteret
Sykehuset i Vestfold HF Arendal Aina Sander Spesialpedagog Familieterapeut Har dere det bra? Turen med Berntine bra Våkne? Hvem er dere egentlig? Hvor jobber dere? Habilitering først, er vel kjent for noen av dere

2 Habilitering Planlagt Tidsavgrenset Klare mål Tverrfaglig innsats
"Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet." Habilitering i kommunen Habilitering i spesialisthelsetjenesten Planlagt Tidsavgrenset Klare mål Tverrfaglig innsats Nødvendig Brukermedvirkning Livsløpsperspektiv i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). I kapittel 2, § 3 står det: "Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet."

3 Bakgrunn Cp-pilot (CP-UNG) –
Forskning ved Reidun Jahnsen om trettbarhet hos voksne med cp. Vår erfaring i voksenhab: Unge voksne med cp strever. Hvorfor? Lite forskning på unge voksne med cp, særlig personer med lett cp. Oppdrag for oss? Skal prøve å gi dere en liten smakebit av feltet transition og feltet ungdomshelse gjennom å snakke om Det store spranget Det store spranget, ikke bare Mao Spesielt med tanke på livsløpsperspektivet, så vi at unge voksne med en lett cp strever? Hvorfor? De strever kanskje mer enn de med tyngre CP

4 Ungdomstiden Nøkkelperiode Prediktor for voksenliv Ungdom globalt

5 Ungdomstiden Nøkkelperiode Prediktor for voksenliv Ungdom globalt

6 Ungdomshelse Helsedeterminanter Helse og utdanning
Utdanning som ekskluderer? Hva er helsedeterminanter? ressurser utenfor individets direkte kontroll som sosiale, økonomiske og omgivelsesmessige forhold -samt forhold som individet i større grad kan kontrollere som f. eks helseadferd. Eksempler på strukturelle determinanter: I-land ,u-land Ulikhet i inntekt Utdanning og tilgang til utdanning, utdanning er en deteminant og hvordan utdanningen er- Finn fram artikkelen jeg har om ungdomshelse Lancet Finn fram avisartikler

7 Prosjekt Psykisk utviklingshemning
Fokus på overgang fra barn til voksen (”transition”) Målgruppe: Ungdom mellom 15 og 22 år, fra Vestfold og Telemark Lett cp - GMFCS I-II Eksklusjonskriterier: Psykisk utviklingshemning Hvorfor transition? Engelsk ord og betyr overgang, men transition er mer enn overgang (kirsten Boisen) Internasjonalt er transition et helt felt, med mange ulike metodiske tilnærminger Vi har konsentert oss om health transition og Life skills transition Alle som har jobbet en stund , vet jo at overganger er kristiske faser og vår erfaring i vårt system var at overg ungd voksen var kritisk Mye nytt og mye som går tapt, og si mer om vår erfaring her om samarb mellom barn og voksen Hab

8 Metode CP-pilot Innsamling av materiale
Bearbeiding av innsamlet materiale fra forskning, kongresser og studieopphold. Vurdering av CP-piloten mot ny kunnskap. Oppstart av ny modell: endring av praksis i klinisk arbeid ved Habiliteringssenteret på basis av ny kunnskap. Nye retningslinjer Evaluering av programmet. Står planene ungdommene har, i forhold til hva de har av ressurser?

9 Metode videre Hva ville vi vite? -hvordan de har det
-hva de kan tenke seg framover Hva er viktig? -er planene realistiske? -gjennomføringsevne -støtte i nettverk Ensomhet, lite nettverk Foreldre som Cp ungdom med kelnerplaner

10 Og til slutt…. Posterpresentasjon om prosjektet ved NNDR kongress(Nordic Network on Disability Research) i Reykjavik, mai 2011. Sluttrapport til Helsedirektoratet, levert 1. september 2011. Artikkel skal sendes bl.a. til Scandinavian Journal of Disability Research.

11 Implementering Klienter overføres fra barnehab., høsten 10.klasse.
Totalt 22 klienter. Involverte faggrupper: nevropsykolog, nevrolog, spesialpedagog, ergoterapeut. Generell fokus på ”transition”, med bred tilnærming.

12 Praktisk gjennomføring
Ungdom og foresatte innkalles til første samtale. Nevropsykologisk utredning med tilbakemelding, nevrologisk undersøkelse. Tilbud om ergoterapeutvurdering (AMPS) og fysioterapeutvurdering. Oppsummerende samtale. Kontakt med skolen og samarbeidspartnerne. Rams opp fra arket CP ung førstesamtale, temaer Taushetsplikt-at det er ungdommen vi snakker med.

13 Brukermedvirkning Tilbakemeldinger fra ungdommene:
Interessert i her og nå – ikke flere år fremover. Mindre om motorikk og fysiske konsekvenser Mer om skole Mer om førerkort Foreldrekompetanse Når man blir 18 år, det med at foreldre ikke blir sett lenger, de har også en unik kompetanse som ikke skal gå tapt

14 Nevropsykologiske funn
Få av ungdommene ga uttrykk for klare kognitive vansker. Ingen hadde kunnskap om sammenhengen mellom cp og kognisjon. Ca. 50% viser redusert prosesseringstempo for både visuell og verbal informasjon. Ca. 75% viser vansker med visuokonstruksjon. Mer vanlig med perseptuelle vansker enn språklige vansker – særlig ved nylæring og delt oppmerksomhet.

15 Generelle funn Ungdommene, foresatte og skolen kan generelt lite om cp. Ingen kunnskap om kognitive konsekvenser. Eventuell tilrettelegging har kun vært knyttet til motorikk. Kognitiv funksjon påvirker sosial deltagelse. Nesten alle strever med økt trettbarhet uten å forstå hvorfor. Gutten med foreldrene der det var veldig fortvilet og bekymret. De så han strevde, men så også at han mått jobbe veldig mye for å holde tritt med de andre. Sov tre timer etter skolen, foreldrene følte de måtte presse han, men såm også at dette var helt feil.

16 Erfaringer så langt Indikasjoner på økt livskvalitet for ungdommene. De føler seg sett. Gode tilbakemeldinger fra foreldre og skolen. Foreldre føler seg forstått. Lærere får økt kunnskap. Praktisk informasjon om cp (her og nå) er nyttig – mange har aldri snakket om sin tilstand. Liten innsats – stor effekt. Alle ungdommer med lett cp bør utredes nevropsykologisk, med tilbakemelding. Fleksibilitet fra Habilitering mht tid og sted gjør at vi kommer i posisjon.

17 Konklusjon Overføringsverdi til andre målgrupper.
Viktig med fokus på ungdom som egen pasientgruppe. Viktig med tidlige forberedelser til ”transition”. Tidlig overføring fra barn til voksen - nyttig for både ungdom og foreldre. Selvstendiggjøring og løsriving Planlegging for fremtiden

18 Veien videre - nye tanker
Mørketall? Tilbud bør også gis til personer som ikke er knyttet til Habiliteringstjenesten. Ungdomshelse som eget fagfelt. Behov for ungdomsklinikk! Flere målgrupper kan ha nytte av målrettet transition-arbeid. Ønskelig med etablering av transition-nettverk. Tverretatlig samarbeid er essensielt, i tråd med samhandlingsreformen. Russell Viner Mer og mer vanlig å anerkjenne at ungdom er en egen gruppe, ikke barn ikke voksne Viktig å nå ungd, kan få store helsemessige konsekvenser å ikke gjrøe det (hunmed barneleddgikt)

19 http://www. lancet.com/series/adolescent-health2012