Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Ny etterutdanning IKT i fagene: Norsk Matematikk Naturfag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Ny etterutdanning IKT i fagene: Norsk Matematikk Naturfag."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Ny etterutdanning IKT i fagene: Norsk Matematikk Naturfag

3 Hva tror vi på når det gjelder organisering? Skoleleders rolle Prosjektgrupper Deltakelse på samlinger: –Minst to fra hvert team –Ledelsen Oppgaver mellom samlinger –Tid til å starte på arbeidet med oppgaven på samlingen –Lage materiell Erfaringsdeling på nett (blogg og wiki) og på samlinger Veiledning

4 Organisering: En startdag som avsluttes med en oppgave. –Alle deltakerne utarbeider en problemstilling de vil jobbe videre med i sitt fag Deretter to samlinger à to dager dager med erfaringsdeling (noen skoler plukkes ut til å presentere egne erfaringer) Nytt faglig påfyll og pålagte oppgaver i mellomperioden. Skolevis jobbing med pålagte oppgaver – veiledning 1. samling2. samling3. samling 2 dager

5 Fagdidaktisk IKT-kompetanse Figuren viser tre viktige dimensjoner om kunnskap som viser seg å være essensielle når lærere skal integrere teknologi i sin undervisning. I skjæringspunktene mellom Fagkompetanse, Pedagogisk kompetanse og Teknologikompetanse finner man utfordringene som en lærer må beherske for å kunne legge til rette for elevenes læring. I skjæringspunktet mellom alle tre kompetanseområdene kan beskrives som Technological Pedagogical Content Knowledge, eller på norsk fagdidaktisk IKT-kompetanse. Technological Pedagogical Content Knowledge (TPCK), bygger på Shulman's ide om Pedagogical Content Knowledge.

6 IKT i naturfag, matematikk og norsk Felles for alle fag: –Digital mappevurdering med tydelige vurderingskriterier/ kjennetegn –Aksjonslæring/ erfaringslæring for spredning (skoleldelse) –Klasseledelse Fagspesifikke utfordringer i bruk av IKT i følge LK -06: –Naturfag –Matematikk –Norsk Fagdidaktisk IKT- kompetanse: –Naturfagdidaktikk +IKT –Mattematikkdidaktikk + IKT –Norskdidaktikk +IKT

7 Utvikling av materiell Dette vil vi utvikle for hvert av fagene: –manualer, artikler, undervisningsopplegg, bildefortellinger, lydproduksjoner/podcast og video som viser gode eksempler på bruk av IKT i undervisning og læring –Brukerstyrt tilnærming: Skolene velger selv ut fra læreplanen et hovedområde de vil jobbe spesielt med Det som utvikles skal deles med andre i nettverket/nettverkene

8 Hvor ble det av det politiske ”trykket” på utvikling av digital kompetanse? Program for digital kompetanse (2004 – 2008) Hva nå?

9

10 Digitale fortellinger blogg animasjoner chat spill video podcasting wiki MSN SMS MMS YouTube FaceBook Flickr SecondLife

11 Lærer elevene mer?

12 Norsk IKT-politikk Bevare og videreutvikle velferdssamfunnet for alle Døgnåpne tjenester Økt dialog og deltakelse Inkludering i arbeidslivet JOBB SMARTERE!

13 Ny evaluering Vi må slutte å telle PC-er –NHOs landsforening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, Abelia, har fått utarbeidet en evaluering av Kunnskapsdepartementets program for digital kompetanse. - Resultatene er nedslående for skole-Norge sier Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia, i en pressemelding. Evalueringen slår fast at skole-Norge ikke klarer å utnytte IT på en god måte, på tross av store investeringer i utstyr. AbeliaPaul Chaffey

14 Fra evalueringen… IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til både lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Omstilling som enda ikke har funnet sted, til tross for visjonære planer, sier Chaffey. Etter fem år med Program for digital kompetanse, fra 2004 til 2008, fastslår Rambøll Management at bare 24 prosent av målene er nådd.

15 Fra evalueringen… Evalueringen viser at av de ni delmålene som er oppnådd er syv av de innen infrastruktur. Det vil i stor grad si innkjøpte PC-er. Abelia mener utfordringen ligger i at lærerne ikke behersker IT-verktøyene godt nok, og at de i altfor liten grad klarer å utnytte digitale læremidler. Infrastrukturen er ikke et mål i seg selv, men et verktøy som kan bedre læringsutbyttet for elevene, sier Chaffey. Han mener dette må få fokus i den kommende Stortingsmeldingen om lærerutdanningen. Men fikk den det?

16 Kunnskapssamfunnet og skolen Informasjonsmengden Kunnskap som produksjonsfaktor Nye krav til skolen: –Nytt/nye kunnskapsbegrep: fra fakta og ferdigheter til kreativitet, samarbeid og kommunikasjon –Kunnskap som meningsskaping og læring som forhandling –Læring som sosial aktivitet –Lærerne kan ikke se seg tilbake –En skole som ”lærer” –Skolen som eneste inngang til voksenlivet –Men: bare en av mange kilder til kunnskap –Livslang læring og læring på arbeidsplassen Industrialisering av kunnskapsproduksjonen

17 Elev Lærer Innhold

18 Elev Lærer Innhold

19 IKT og grunnopplæringen 2008–2012 – lokal digital agenda i skolen Delplan til eKommune 2012

20

21

22 Forutsetninger og utfordringer Det er vanskelig å se fremover, også frem til Ut fra den kunnskapen vi har kan man likevel skissere mulige digitale trender som både skoleeiere og skoleledere må forholde seg til. Disse trendene innebærer digitale utfordringer og muligheter for skolen. Det er viktig at skoleeierne har bevissthet, planer, virkemidler og lederkompetanse til å håndtere alt dette.

23 Aktuelle trender som vil påvirke IKT i grunnopplæringen i årene fremover, antas å være: fra spesifikke IKT-planer til helhetlig planlegging som inkluderer IKT- satsing fra vekt på opplæring i bruk av IKT-verktøy til vekt på pedagogisk bruk av IKT i fagene fra stasjonær til mobil og fleksibel bruk av datamaskiner for både lærer og elev fra dagens LMS (Learning Management System) til åpne læringsplattformer og mer bruk av weborienterte løsninger fra ukritisk bruk av digitale verktøy til utvikling av digital kompetanse og dannelse hvor nettvett og personvern for både skoleledere, lærere, elever og foresatte står sentralt fra vekt på lærerkontroll til bevisst styring av mediebruken og påvirkning av elevenes kritiske holdninger og digitale egenansvar fra elever som mottakere av informasjon til aktive produsenter av digitalt innhold fra manuell administrasjon til bruk av digitale kommunikasjonsformer mellom skoleleder og lærere, mellom lærerne, mellom lærer og elev og mellom skole og hjem som forenkler og effektiviserer dialog og samarbeid

24 Uløste oppgaver og utfordringer Digitale skiller må reduseres: –Til tross for generelt sett bedret PC-tetthet og bredbåndstilgang er det fortsatt betydelige digitale skiller som gir uakseptable ulikheter i grunnopplæringen. Spesielt i grunnskolen er det fortsatt mangel på utstyr og betydelige forskjeller mellom kommuner og skoler. Det er også behov for oppdatert utstyr og programvare samt sikker og effektiv drift. Manglende utstyr, begrenset internettilgang og ustabil drift fører naturlig nok til mindre pedagogisk bruk av IKT. Helhetlig skoleutvikling som inkluderer IKT, er nødvendig: –Den lokale IKT-satsingen synes i dag ofte å være for tilfeldig, for lite planmessig og for lite helhetlig. Både skoleeiere og skoleledere trenger lederkompetanse som knytter IKT til skolens strategiske utvikling.

25 Flere uløste oppgaver Digital dannelse og nettvett må læres Digitale verktøy utnyttes for lite i fagene Tilgangen til digitale læringsressurser må forbedres Digital vurdering må bli mer innarbeidet IKT og læringsutbytte må dokumenteres bedre Erfaringer og gode eksempler må formidles IKT i lærerutdanningen må styrkes Barn og unges mediehverdag er kompleks

26 Fire satsingsområder for en lokal digital agenda

27 Ledelse Både skoleeier og skoleledelse må inneha lederkompetanse som setter dem i stand til å ivareta kravene i Kunnskapsløftet og læreplanene. I tillegg kommer forventninger fra elever, foresatte og andre deler av samfunnslivet.

28 Om skoleeier og ledelse Skoleeier må vise vilje og evne til ledelse og styring og sette IKT og digital kompetanse på dagsordenen – både politisk og administrativt. Dette handler om «helhetlig og utfordrende lederskap» Lokale politikere må engasjere seg i IKT-satsingen i tråd med sentrale utdanningspolitiske mål. Administrasjonen i fylkeskommuner og kommuner må ha skolefaglig kompetanse, kompetanse om virksomhetsbasert vurdering (tidligere kalt skolebasert vurdering) og skoleutvikling, om innkjøp av IKT-infrastruktur og om kompetanseutviklingsbehov for skoleledere og lærere. Ikke minst må skoleeier, både politisk og administrativt, prioritere IKT og utvikling av digital kompetanse over tid – på alle årstrinn.

29 Om skoleledelse Skoleledelsens rolle i utviklingsarbeid er avgjørende Skoleleder skal legge til rette for og motivere medarbeidere Erfaringsdeling og refleksjon bør prioriteres

30 Hvordan utvikle din skole? FortidFremtid Nåtid Den ønskverdige skolen

31 Tre sentrale spørsmål Hvordan kan lokale aktører (ledere og ”utviklingsagenter” blant lærerne) selv skape en skole i utvikling? Hva hindrer dere i å skape den ønskeverdige skolen? Og hvordan kan disse hindringene overkommes?

32 1: Identifiser dominerende bilder i din skole og utfordre dem med alternativene her Fortid Fremtid Nåtid Den ønskverdige skolen Den tilfeldige skolen Her og nå-skolen Mimreskolen Kvalitets- forskjell Proaktiv utvikling Reaktiv utvikling

33 2: Utform en handlingsbeskrivende strategi for utviklingen En handlingsteoris struktur (etter Argyris og Schøn 1978)

34

35 Kompetanseutvikling Styrking av lærerens digitale kompetanse Etablering av nettverk og arenaer for deling av god praksis på IKT i fagene Mer forskning på IKT og læring

36 Digitale læringsressurser Utarbeide anbefalinger om innkjøp av digitale læringsressurser Feide gjennomføres – felles innloggingstjeneste: –En ”digital nøkkel” for bruk i en digital skolehverdag Digitale læringsressurser baseres på åpne standarder

37 Digital vurdering Digital vurdering av skolen – «skolens digitale tilstand» Digital vurdering av elevene


Laste ned ppt "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Ny etterutdanning IKT i fagene: Norsk Matematikk Naturfag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google