Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon Pasientrettighetsloven av 2. juli 1999.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon Pasientrettighetsloven av 2. juli 1999."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon Pasientrettighetsloven av 2. juli 1999

2 Pasientrettighetsloven kap. 2. § 2-1:Rett til nødvendig helsehjelp: - Gjelder både øyeblikkelig hjelp og langvarige ytelser av mindre alvorlig art. - Må ses i sammenheng med kommunehelsetjenesteloven § 2-1 om retten til nødvendig helsehjelp.

3 Pasl. kapittel 3, rett til medvirkning og informasjon ”Pasienten har rett til å medvirke til gjennomføring av helsehjelpen.”, jfr. § 3-1 første ledd. ”Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse,har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.”, jfr. § 3-1 annet ledd. ”Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand, og innholdet av helsehjelpen.”, jfr. § 3-2 første ledd.

4 Informasjon forts. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende kan gis med pasientens samtykke, jfr. § 3-3. Informasjonen skal tilpasses mottakerens individuelle forutsetninger, og gis på en hensynsfull måte, jfr. § 3-5.

5 Rett til journalinnsyn Pasienten har rett til innsyn i egen journal, jfr. § 5-1. Dette gjelder både bilag til journal og kopi av journal.

6 Pasientrettighetsloven kap. 4 Hovedregel om samtykke, jfr. § 4-1: ”Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykke skal være gyldig må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Rekker pasienten sitt samtykke tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.” - Ingen formkrav - Gir uttrykk for selvbestemmelse med hensyn til det samtykket gjelder - Bærende element når vi snakker om selvbestemmelse

7 Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår rekkevidden og konsekvensen av det han har samtykket i Det motsatte er hypotetisk samtykke Konkludent atferd Stilltiende samtykke

8 Unntak fra hovedregel § 4-3: hvem har samtykkekompetanse? Myndige personer Mindreårige etter fylte 16 år ”Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.” jfr. annet ledd.

9 For å kunne samtykke til noe, forutsetter det at personen har nødvendig samtykkekompetanse. Samtykkekompetanse innebærer evne til å treffe avgjørelser i spørsmål som angår vedkommende selv.

10 Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Forskningsbaserte metoder går ut på å vurdere om: - Pasienten forstår relevant informasjon og greier å relatere denne til seg selv. - Pasienten evner å oppfatte situasjonen og hva den krever - Pasienten evner å resonere og veie for og imot - Om pasienten evner å formidle valget.

11 Ny § 4-6 annet ledd Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse: ”(…)helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.”

12 Hvem vurderer samtykkekompetansen? Helsepersonell? Pårørende? Primærlege? Tilsynslegen? Leder?

13 Nytt kapittel 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. § 4A-1: ”Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett.”

14 Kapittel 4A fortsetter. § 4A-2, Virkeområde: Gjelder personer over 16 år uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen, jfr. kap. 4 Virkeområdet er knyttet til den hjelp som blir gitt, og ikke hvor hjelpen blir gitt. Unntak: undersøkelse og behandling av psykiske lidelser kan bare skje med hjemmel i lov om psykisk helsevern.

15 Vilkår § 4A-3 Kumulative vilkår: - Krav om at tillitskapende tiltak må ha vært forsøkt, før tiltak iverksettes. - Unntak: dersom det ikke er åpenbart formålsløst, jfr. første ledd. - Vesentlig helseskade, jfr. bokstav a. - Helsehjelpen anses nødvendig, jfr. bokstav b. - Tiltakene står i forhold til helsehjelpen, jfr. bokstav c. - Helhetsvurderingen, jfr. tredje ledd.

16 Kontrollsystemet Vedtak treffes av det helsepersonell som er ”ansvarlig for helsehjelpen”, jfr. § 4A-5 første ledd. Ved alvorlig inngrep skal vedtak treffes i samråd med annet kvalifisert helsepersonell, jfr. annet ledd.

17 Kontrollsystemet forts. Underretning om vedtaket sendes pasienten og dennes nærmeste pårørende, jfr. § 4A-6 første ledd. Det skal opplyses om klageadgangen. Kopi av underretningen skal sendes helsetilsynet i fylket, jfr. tredje ledd. Vedtaket kan påklages til helsetilsynet i fylket av pasienten eller nærmeste pårørende, jfr. § 4A-7 første ledd. Klagefristen er tre uker, jfr. siste ledd.

18 Kontrollsystemet fort. Helsetilsynet kan av eget tiltak overprøve vedtak om tvang, jfr. § 4A-8. Dersom vedtaket har vart i tre måneder skal helsetilsynet vurdere om det fortsatt er behov for hjelpen, jfr. annet ledd.

19 ”Det er ganske dramatisk dersom vi skal fråkjenne personar med demens eller utviklingshemming den moralske retten til sjølv å bestemme når de skal leggje seg, gå på toalettet eller motta besøk. Det gjeld sjølv om den kognitive svikten er så alvorleg at han eller ho korkje har ei klar oppfatning av konsekvensane av å leggje seg til å sove, kvifor ein går på do eller kva det innebær å motta besøk.” Bjørn Henning Østenstad, Nordisk Tidsskrift for menneskerettigheter – 2006 nr. 04 s. 349


Laste ned ppt "Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon Pasientrettighetsloven av 2. juli 1999."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google