Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser"— Utskrift av presentasjonen:

1 5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser
Pasientrettighetsloven kapittel 4A - innføring i loven – praktisk tilnærming 5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser Ingen NY lov lenger!! Trådte i kraft 1.januar 2009….

2 Formålet med loven §4A-1 Sikre nødvendig somatisk helsehjelp - for å hindre vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang

3 Hvilke pasienter gjelder kapittel 4A for?
Pasienter over 16 år (også umyndiggjorte) Pasienter som mangler helt eller delvis samtykkekompetanse Pasienter som motsetter seg helsehjelpen

4 Avgjørelser om samtykkekompetanse:
skal vurderes når pasienten av helsemessige årsaker ikke lenger er i stand til å medvirke til, og/eller forstå konsekvensen av å samtykke til nødvendig helsehjelp. Slik avgjørelse skal være skriftlig, være begrunnet og om mulig bli lagt fram for pasient og pårørende. Det skal framgå på hvilket område pasienten ikke er samtykkekompetent

5 En demensdiagnose er ikke ensbetydende med manglende samtykkekompetanse.
Begrenset samtykkekompetanse: Man kan ha samtykkekompetanse i noen situasjoner, men ikke i andre: Eks 1: En person med mild demens, kan evne å ta ut penger, gå i butikken og handle etc, men evner ikke å foreta mer kompliserte finansielle bevegelser. Eks 2: En person med langtkommen demens kan fortsatt ha samtykkekompetanse i ADL-situasjoner.

6 Det blir utøvd tvang – uten at det er fattet tvangsvedtak
Helsetilsynet hadde 4 uanmeldte tilsyn i Buskerud angående overholdelse av tvangsbestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A i 2010 Noen av funnene: Det er ikke fokus på å vurdere om pasientene har samtykkekompetanse eller ikke Det blir utøvd tvang – uten at det er fattet tvangsvedtak

7 Hva er tvang? Holding av pasient Trusler, stemmebruk
Snikmedisinering (blande medisiner i mat) Bevegelseshindrende tiltak (sengehest, belter etc) Innleggelse/tilbakeholdelse i helseinstitusjon Inngrep i kroppen

8 De hyppigst forekommende tiltak:
”Snikmedisinering” Bruk av sengehest Holding under stell Bruk av stolbelte

9 Uttalelse fra pårørende:
- Sykehjemspersonellet sier ofte at de må bruke tvang for å få til forsvarlig pleie og beskytte mor mot farer. - Er det riktig å låse 20 mennesker inne for å hindre at én går ut? - Er mor mer beskyttet hvis hun faller med hele stolen over seg, enn uten stol?

10 Når kan vi gi tvungen helsehjelp?
Helsepersonell skal legge til rette for at helsehjelpen kan ytes uten at det blir nødvendig å bruke tvang. Vilkår som må være oppfylt før vi utøver tvang: §4A-3 Tillitskapende tiltak må være forsøkt først (Husk at tillitskapende tiltak er individuelle….) Referere til undervisningen fra Live og Sissel ang. tillitskapende tiltak

11 a: Pasienten må risikere vesentlig helseskade. (dvs
a: Pasienten må risikere vesentlig helseskade. (dvs. at unnlatelse av å gi hjelp medfører alvorlige konsekvenser for pasienten). Helseskade omfatter både fysisk og psykisk skade Eks: En pasient som har et ubehandlet sår eller et brokk, kan i noen tilfeller føre til vesentlig helseskade dersom lidelsen ikke blir behandlet. Det er ikke nødvendig at helseskaden har oppstått – forebyggende helsehjelp kan også ytes med tvang. b: Helsehjelpen må være nødvendig Må avgjøres etter konkret faglig vurdering av det helsemessige behovet til pasienten.

12 c: Tiltakene vi iverksetter må stå i forhold til behovet for helsehjelp
Eks. En eldre pasient blir sendt til tannlege for undersøkelse fordi hun de siste ukene har blitt stadig mer urolig. Det blir konstatert tannrotbetennelse, som trolig gir pasienten sterke smerter. Det er umulig å behandle pasienten uten å bruke tvang. Dersom tannrotbetennelsen ikke blir behandlet, kan den gi vesentlig helseskade. Her må de negative virkningene av tvangsvedtaket, for eksempel i form av holding/narkose, Veies opp mot de positive virkningen av helsehjelpen.

13 Helhetsvurdering: Tvangstiltaket må virke klart mer positivt enn de negative konsekvenser tvangsbruken kan få for pasienten TILTAKET SKAL VÆRE DEN KLART BESTE LØSNINGEN FOR PASIENTEN Hensynet til medpasienter eller helsepersonell er ikke relevant ved vurderingen

14 Årsaker til utfordrende atferd:
” Det er påvist at nesten all aggressiv atferd hos demente pasienter skjer i samhandling med omgivelsene, det være seg med pårørende, medpasienter, pleiepersonell eller fysisk miljø.” Engedal, Urunde hjul ( 2000) Men også somatisk sykdom spiller en stor rolle for forekomsten av utfordrende atferd hos demente: Forvirringstilstander (delir) ” Slik atferd er jo utfordrende for personalet, men vi må ikke glemme at det også er utfordrende for personen med demens!” Lar vi oss for lett styre av eget behov for å utføre oppgavene på vår måte og i vårt tempo? Vi må kunne sette egne reaksjoner og følelser tilside og ha tilstrekkelig kontroll og dømmekraft til at vi ikke handler i affekt? (Tilsynsmeldingen for 2010 avdekker at helsepersonell nettopp har mistet sin autorisasjon for dette lovbruddet.

15 Stilt overfor aldersdemente uten samtykkekompetanse på grunn av langt framskreden sykdom – blir fokuset sterkere enn ellers rettet mot situasjonen her og nå, og den relativt nære framtid. Vanlig tannstell – mer problematisk å fremtvinge tannstell for å berge tannstatusen til en dement person med forventet levetid på 2-3 år enn en psykisk utviklingshemmet i ung alder.

16 Gjennomføring av helsehjelpen ved hjelp av tvang kan foregå:
Dersom tillitskapende tiltak er forsøkt - uten at helsehjelpen lot seg gjennomføre. (Dette skal dokumenteres) Dersom lovens vilkår i §4A-3 (tillitskapende tiltak) er oppfylt, kan helsehjelpen gjennomføres med tvang

17 EQS Drammen kommune har et elektronisk kvalitetssystem – EQS
Her finner du oppdaterte og godkjente prosedyrer i bruk. På hovedsiden er det avbildet et lovverk – med teksten: Lover, forskrifter, retningslinjer. eller søk på søkerordene tvang eller kap. 4 A, så får du opp informasjon om hva du må forholde deg til.

18 Vedtak om helsehjelp §4A-5
Før vedtak fattes skal det, der det er mulig, innhentes informasjon fra pasientens samtykkekompetente pårørende om hva pasienten ville ha ønsket Hvem skal fatte vedtak? Det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen Dokumentasjonsplikt Vedtakets varighet kan fattes for inntil et år av gangen

19 Utforming av et vedtak:
Skriftlig Vise til de lovbestemmelsene vedtaket bygger på Beskrive de faktiske forholdene vedtaket bygger på Være begrunnet Angi hva helsehjelpen og tvangen går ut på Redegjøre for hva nærmeste pårørende har opplyst Angi tidsrammen for vedtaket Opplyse om klageadgangen Være underskrevet av den ansvarlige for helsehjelpen

20 Kopi av vedtaksmal sendes til:
Pasienten og den samtykkekompetente pårørende – med informasjon om klageadgang. Kopi til pasienten kan unnlates dersom det blir umulig å gjennomføre tiltaket. Beskrives og begrunnes i journalen. Kommunens øverste faglige ansvarlige for tjenesten – dvs. kommuneoverlege og juridisk rådgiver Helsetilsynet i Buskerud

21 Klage på vedtak: § 4A-7 Pasient og nærmeste pårørende kan klage på vedtaket Klagefrist er 3 uker Klagen skal være skriftlig og undertegnet av klager Klagen må angi de forhold det klages over Helsepersonell skal om nødvendig bistå i nedtegningen av klagen Klagen rettes til helsetilsynet i fylket, men sendes til virksomheten som fattet vedtaket. Helsetilsynet skal kontrollere vedtak som varer mer enn tre måneder, med

22


Laste ned ppt "5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google