Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Demens og ernæring – etiske utfordringer Faglig forum for ernæring SYE, 19.0313 Gerd Sylvi Sellevold, 19.03.13.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Demens og ernæring – etiske utfordringer Faglig forum for ernæring SYE, 19.0313 Gerd Sylvi Sellevold, 19.03.13."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Demens og ernæring – etiske utfordringer Faglig forum for ernæring SYE, Gerd Sylvi Sellevold,

3 Etisk vanskelige situasjoner Def: ”en situasjon der det er problematisk å vite hvilke(n) verdi(er) som skal eller kan realiseres, og dermed hva som er det riktige å gjøre for å oppnå det beste for pasienten (Slettebø 2004). ”

4 Den etiske fordringen i møte med personer med demens 1. Demensomsorgens overordnede mål bør være å beskytte og opprettholde et så godt liv som mulig for personer med demens og deres nærmeste (Bolmsjö m fl. 2006) – Fritt oversatt Helsepersonelloven: § 4 Krav til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp – Helsepersonell skal møte pasienter med respekt, verdighet, innlevelse og imøtekommenhet ut fra deres subjektive forutsetninger (Molven 2006)

5 Vilje til å spise Spising i stor grad knyttet til vilje og ønske Faktorer som påvirker – Stemningsleie – Personlige verdier – Helsemessige faktorer – Maten – Miljø – Måltidsfellesskap – (Wikby m fl 2004). Gerd Sylvi Sellevold,

6 I. Aktuelle pasient relaterte utfordringer: Når pasienten ikke klarer å spise eller drikke Når pasienten ikke ønsker å spise eller drikke Når pasienten ikke kan gi uttrykk for egne ønsker når det gjelder mat og drikke (Bondevik 2006)

7 Aktuelle vurderinger og tiltak Å ikke påføre pasienten unødige plager Forebygge tørste med munnstell og fukting av munn (Bondevik 2006, Reed 1996) Sedativ effekt av ubalanse i elektrolyttene? (Reed 1996)

8 II. Utfordringer i møte med pårørende Pasientens behov eller pårørendes behov? – God informasjon (Husebø & Husebø 2006) I skjæringspunktet mellom etikk og jus – Et så godt liv som mulig for pasienten og hans nærmeste – Pasientrettighetsloven

9 Pasientrettighetsloven § 4-6. Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.

10 III. Det relasjonelle møtet

11 Model of mealtime difficulty (Aselange and Amella, 2010 ) ForløpereKjennetegnKonsekvenser Sosiale overveielser Kulturelle faktorer Spisemønstre gjennom livsløpet Måltidsmønstre Samhandling mellom pasient og pleier Måltidsmiljøet Demens- sykdommen Uvilje mot å spise Samhandlings- relatert stress Feilernæring Tap av spiseferdigheter Sonde vs mating Død Gerd Sylvi Sellevold,

12 Trekk ved pleieres adferd som bidrar til aggresjon hos pasienter med demens Konfronterende kommunikasjon Mangel på respekt for pasientens følelser – «Når de blir sint, det å forstå sinne, det ligger mye god omsorg i det. Det å ha en forståelse for hva som skjer her; hvorfor blir han lei seg, hvorfor blir han sint» (GSS 2013). Dårlig tid – Manglende utholdenhet (Solum m fl 2008) Manglende forberedelse for noe skal skje » (Somboontanont m fl. 2004) Gerd Sylvi Sellevold,

13 Initiativ, vilje og kompetanse hos personer med demens Pasientene føler seg anerkjent og opplever kontroll når pleierne: – Har fokus på her-og-nå situasjoner – Unngår å stille spørsmål som skaper forvirring – Senker tempo og skaper rolige og oversiktlige situasjoner Video – opptak av samhandlingssituasjoner » (Moser 2008) Gerd Sylvi Sellevold,

14 IV. Skjerming i spisesituasjoner Rettferdighet og likhet?

15 Den etiske fordringen 2. Å utvikle en etikk i relasjoner til personer med demens gjennom: – å lytte til personer med demens og deres pleiere – å ha fokus på de dagligdagse etiske spørsmål som har som mål å ivareta individets integritet. – (Sorrell 2006) Forutsetninger: – en sansende nærhet for å nå fram til og forstå pasientene – å ta utfordringen med å forstå meningen i pasientuttrykkene når kroppens bevegelser, lydene, blikkene, smilene og tårene er pasientenes språk (Sellevold 2013). Gerd Sylvi Sellevold

16 Etisk bevissthet som en del av den yrkesmessige kompetansen Etisk og faglig refleksjon (Faglig- etisk refleksjon) Å være etisk bevisst betyr å reflektere kritisk over egne følelser, tanker og handlinger i møte med andre (Jormsri m fl 2005). Gerd Sylvi Sellevold,

17 Måltidets betydning ”Bordets gleder tilhører alle aldre, alle klasser og alle tider og kan forenes med andre gleder. Bordets gleder er de siste som forlater oss, og de som trøster oss til det siste for tapet av alle de andre”. »Anthelme Brillat- Savarin Gerd Sylvi Sellevold,


Laste ned ppt "Demens og ernæring – etiske utfordringer Faglig forum for ernæring SYE, 19.0313 Gerd Sylvi Sellevold, 19.03.13."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google