Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

velkommen til sertifiseringskurs

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "velkommen til sertifiseringskurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 velkommen til sertifiseringskurs
LOGOS velkommen til sertifiseringskurs Høien og Tengesdal (2007) © Logometrica AS

2 avkoding og forståelse avkoding x forståelse = lesing
LESING – AVKODING OG FORSTÅELSE (1) LOGOS bygger på en utbredt og anerkjent oppfatning av lesing som bestående av to komponenter: avkoding og forståelse Gough’s ”simple view of reading”: avkoding x forståelse = lesing

3 I senere tid har en innen leseforsking blitt stadig mer opptatt av betydningen også av leseflyt.
En ser for seg at leseflyt bør inngå som en komponent i Gough’s ”simple view of reading”, da som en bro mellom komponentene avkoding og forståelse.

4 leseflyt avkoding x forståelse = lesing

5 Avkoding referer til den rent tekniske siden ved lesingen, hvordan gjøre bokstaver (grafem) om til lyder (fonem). Forståelse referer til evnen til å hente mening ut av en tekst, reflektere over den og trekke slutninger på grunnlag av den. Denne prosessen stiller større krav til intellektuelle ressurser enn avkodingen. Leseflyt viser til antall korrekt leste i ord i minuttet, samt elevens evne til å lese teksten med korrekt prosodi.

6 Diagnostisering med LOGOS omfatter en grundig kartlegging av alle disse komponentene, både:
avkodingsprosessen leseflyten forståelsen (lese- og lytteforståelse)

7 Leseutviklingen For å kunne si noe om hva som er mangelfull leseferdighet, må en ha kunnskap om hva som er forventet, normal leseutvikling.

8 Ordavkodingsmodeller
U. Friths stadiemodell: Mange kjenner sikkert U. Friths stadiemodell for leseutvikling. Modellen illustrerer en utvikling gjennom følgende stadier: pseudolesing, logografisk-visuell lesing, alfabetisk-fonemisk lesing til ortografisk-morfemisk lesing.

9 Pseudolesing ”Lesingen” er knyttet til kjente skilt eller logoer der omgivelsene eller form og farge er avgjørende Leseren ”leser” like gjerne bensin som”Esso”

10 Logografisk lesing Ordene leses ved hjelp av form og særtrekk
Hva står det her? Det handler om frukt eple appelsin drue banan pære

11 Alfabetisk (fonologisk) lesing
Leseren kan trekke sammen bokstavlyder slik at de danner ”lydpakker” eller ord s’o’l’ ”sol” b’i’l’ ”bil” ”knekke lesekoden” – lesingen går fortere og fortere med øvelse Tungvint avkodingsstrategi dersom dette er eneste fremgangsmåte hos eldre elever

12 Ortografisk lesing Lesingen krever liten mental energi og
Leseren må ha kunnskap om lydenes og ordenes ortografi, f.eks. at samme lyd kan skrives på ulike måter, f.eks. sj-lyden samme bokstav uttales ikke alltid likt, f. eks g skj –skjørt sj - sjø sk - ski g - geni (kjole, chips, kirke …) gave, bygge, ting, rogn, gikk, giro, trygt, farlig Lesingen krever liten mental energi og oppmerksomheten kan rettes mot innholdet

13 Modellen er en tenkt illustrasjon av normalutviklingen
Fra Høien og Lundberg (1997) Dysleksi. Fra teori til praksis

14 Vi presenterer her ALL-modellen.
ALL-modellen er en justert versjon av ”Off Track”-modellen slik den er presentert av Spear-Swerling og Sternberg (1996).

15 ALL-modellen (Avkoding, Leseflyt og Leseforståelse) presenteres med to ”pyramider”, en for normal leseutvikling ”på sporet” og en for utvikling som har ”sporet av”. Ved hjelp av LOGOS og ALL-modellen kan vi si noe om hvor i leseutviklingen eleven har ”sporet av”. Vår oppgave er å lede eleven tilbake på sporet igjen!!!

16 ALL-modellen God leseforståelse Leseflyt Automatisert ortogr. lesing
PÅ SPORET ALL-modellen God leseforståelse Kognitiv prosess: Strategisk lesing Ferdigheter: Forståelsesstrategier Leseflyt Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt leseutvikling Automatisert ortogr. lesing Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Logografisk lesing Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. © Logometrica as. Laget av Torleiv Høien og Ingjerd Høien Tengesdal

17 ALL-modellen God leseforst. Leseflyt Automatisert ortogr. lesing
PÅ SPORET AV SPORET ALL-modellen God leseforst. Ikke strategisk lesing God ordavkoding, god leseforståelse, god prosodi, ikke optimal leseforståelse Kognitiv prosess: Strategisk lesing Ferdigheter: Forståelsesstrategier Kap. 23 Leseflyt Mangler leseflyt Nøyaktig ordavkoding, dårlig prosodi, svekket leseforståelse Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt Kap. 22 leseutvikling Automatisert ortogr. lesing Ord-for-ord lesing Nøyaktig ordlesing, svekket leseforst, ikke optimal prosodi Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kap. 21 Kontrollert ortografisk lesing Alfabetisk lesing Leser seint, lydrett, dårlig leseforståelse Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Kap. 21 Fonologisk lesing Ikke-alfabetisk lesing Svært dårlig ordavkoding og leseforst. Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Kap. 20 Logografisk lesing Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. © Logometrica as. Laget av Torleiv Høien og Ingjerd Høien Tengesdal

18 Logografisk avkoding Fonologisk avkoding
Logografisk lesing er en tidlig strategi, hvor hvert enkelt ord behandles som et selvstendig stimuli, en logo, der ordet gjenkjennes på bakgrunn av visuelle særtrekk eller kontekstuelle holdepunkt. Barnet har ikke ”knekt lesekoden”. AV SPORET: Barnet har ikke interesse for bokstaver og lesing. Gjenkjenner ikke høyfrekvente ord/logoer i barnets nærmiljø. Fonologisk avkoding Barnet inntar nå en analytisk holdning til ord, der ordene avkodes ved at leseren gjør hvert enkelt grafem om til korresponderende fonem, for til slutt å trekke fonemene sammen til en lydpakke – et ord. Leseren har nå knekt den alfabetiske koden. I tillegg til kunnskap om grafem-fonem-omkoding krever oppgaven fonemisk bevissthet og evne til fonologisk syntese. Ikke-alfabetisk lesing. Svært dårlig evne til ordgjenkjenning og liten eller ingen forståelse.

19 Kontrollert ortografisk avkoding
På dette stadiet omkoder ikke lenger eleven grafem for grafem, men hun gjenkjenner større element i ordet, som stavelser, endinger og morfem. Leseren har ortografisk kunnskap og er såkalt ”ortografisk bevisst”. AV SPORET: Alfabetisk lesing. Leser seint, lydrett og med dårlig forståelse. Automatisert ortografisk avkoding Avkodingen skjer nå hurtig og sikkert og med få eller ingen feillesinger. På dette stadiet i leseutviklingene leser eleven kjente så vel som ukjente ord raskt og sikkert. Lesingen vil være preget av korrekt avkoding, men dårlig prosodi og svekket leseforståelse.

20 Leseflyt Leseforståelse AV SPORET:
Dette er et av de nye nivåene i modellen. Karakteristisk for elever på dette nivået er at de har ikke bare kunnskap om ordavkodingen, men også syntaktisk og semantisk kunnskap på setningsnivå. Flyten og intonasjonen i lesingen er god. AV SPORET: Lesingen er preget av ikke optimal prosodi, noe svekket leseforståelse kombinert med nøyaktig avkoding. Leseforståelse Lesing på dette nivået har vi kalt strategisk lesing og nivået innebærer evne til anvendelse av ulike forståelsesstrategier. Dersom eleven sporer av her vil lesingen være preget av god avkoding, god prosodi, men ikke optimal leseforståelse.

21 Høien og Lundebergs ordavkodingsmodell
Høien og Lundberg har som dere sikkert kjenner til, utviklet en ordavkodingsmodell, som illustrerer ulike strategier med underliggende prosesser, for avkoding av ord. Modellen viser samtlige av de prosessene som inngår ved henholdsvis fonologisk (tynne piler) og ortografisk avkoding (tykke piler) avkoding. Mange av de samme prosessene kartlegges i LOGOS.

22 Høien og Lundberg's ordavkodingsmodell

23 DIAGNOSTISERING OPP MOT ORDAVKODINGSMODELLEN
Ved å markere den eller de delprosesser i modellen som svikter, anskueliggjøres hvordan svikt i èn eller flere delprosesser hindrer avkodingen og gir henholdsvis: Fonologiske vansker Ortografiske vansker Vansker både med hurtig benevnelse og fonemisk bevissthet

24 Presentasjon av LOGOS (2)

25 OM LOGOS Installering av testen Kalibrering av lyden (VIKTIG)
Opprette ny elev Gjennomgang av ulike termer/ funksjoner i Logos

26 To oppgavesett Oppgavesett 1: De ulike deltestene er standardisert for trinnene 3, 4 og 5. Enkelte av disse deltestene kan også benyttes på trinn 1. og 2. Oppgavesett 2: De ulike deltestene er standardisert for trinnene 6, 8 og 10. Dette oppgavesettet kan også benyttes på voksne med lesevansker.

27 MERK: Alle oppgaver og deltester i begge oppgavesett finnes både på bokmål og på nynorsk!!!

28 TESTER I LOGOS Leseflyt og leseforståelse Lytteforståelse Avkoding
Til sammen kartlegger de ulike deltestene i LOGOS følgende ferdigheter: Leseflyt og leseforståelse Lytteforståelse Avkoding Leserelaterte delferdigheter Reaksjonstid

29 LESEFLYT OG LESEFORSTÅELSE
Deltesten består av 5 tekstavsnitt som eleven skal lese. Testen registrerer prosent korrekt leste ord, leseflyt (antall korrekt leste ord i min.) og leseforstålsen (antall korrekt besvarte spørsmål). God leseflyt karakteriseres ved hurtig og korrekt lesing av tekst – med god intonasjon (vurderes av testleder).

30 MERK: Testleder registrerer feillesinger ved å trykke på høyre musetast, én gang for hver feillesing. Musen kan være plassert hvor som helst i skjermbildet og du kan trykke når som helst. Oppgaven kan gjentas senere dersom registreringen forstyrres. Oppgavene Arbeidsminne, Fonologisk korttids-minne og Visuelt korttidsminne kan avbrytes etter tre påfølgende feil, og resten av oppgavene registreres som feil.

31 LYTTEFORSTÅELSE Eleven får nå lytte til 5 tekststykker. Etter hvert avsnitt stilles 4 spørsmål. Lytteforståelsen måles ut fra antall korrekte svar. Det er viktig å sammenligne resultatet på denne deltesten med resultatet på deltest 1. Leseflyt og leseforståelse.

32 Vansker med både lese- og lytteforståelsen kan indikere generelle språkvansker (sjekk også begrepsforståelsen). Vansker med leseforståelsen, kombinert med god lytteforståelse peker i retning av at det er ordavkodingsvanskene som forårsaker vanskene med leseforståelsen. God leseforståelse kombinert med dårlig lytteforståelse kan indikere vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon eller lignende.

33 ORDIDENTIFIKASJON - Nøyaktighet
Oppgaven består i å lese ord med lang presentasjonstid. LOGOS måler: - Nøyaktighet - Reaksjonstid (R2 og R2-R1) i sekund, to desimaler) - Effektivitet (Korrekt skåre/R2) oppgitt i prosentil

34 I analysen må en også vurdere elevens skåre i forhold til de ulike lingvistiske dimensjonene.
Videre er det svært viktig å foreta en grundig feilanalyse av elevens feil!

35 FONOLOGISK LESING Testen måler: - Nøyaktighet
På denne deltesten skal eleven lese en rekke nonord. Forskning viser at nonordslesing er den test som best kartlegger evne til fonologisk avkoding. Testen måler: - Nøyaktighet - Reaksjonstid (R2 og R2-R1) - Effektivitet (Korrekt skåre/R2) oppgitt i prosentil

36 ORTOGRAFISK LESING - Reaksjonstid (R2 og R2-R1)
Deltesten kartlegger elevens evne til å lese hurtigpresenterte ord - Nøyaktighet (effektivitet, feilanalyse) - Reaksjonstid (R2 og R2-R1) - Lingvistiske dimensjoner - Effektivitet (Korrekt skåre/R2) oppgitt i prosentil

37 Diagnostisering av leserelaterte prosesser (trinn 3-5)
Bokstavlesing Grafem-fonem-omkoding Fonemsyntese Fonemanalyse Fonologisk korttidsminne Å skille mellom ord og homofone nonord Visuell analyse Fonologisk diskriminasjon Hurtig benevnelse av kjente gjenstander Begrepsforståelse

38 Diagnostisering av leserelaterte prosesser (trinn 6-10 + voksne)
Fonemisk bevissthet Fonologisk korttidsminne Arbeidsminne Å skille mellom ord og homofone nonord Hurtig benevnelse av tall Visuelt korttidsminne Begrepsforståelse

39 Diagnostisering av reaksjonstid
Deltest 13. Muntlig reaksjonstid Deltest 14. Manuell reaksjonstid

40 Merknader kan legges inn under eller etter testen
RESULTATER I LOGOS Tre typer rapporter: - standard - detaljert - profil Merknader kan legges inn under eller etter testen

41 Effektskåre Prosentil Antall korrekte svar i prosent Reaksjonstider: R1, R2 og R2-R1 Normeringsgruppens median

42 Gjennomsnitt/prosentil
Gjennomsnitt (maks 8): 40 : 10 = som tilsvarer 50% Median: 3 + 4 2 = 3, som tilsvarer en prosentil på 50

43 Ulike lingvistiske dimensjoner:
Korte ord Lange ord Høyfrekvente ord Lavfrekvente ord Enkle ord Komplekse ord

44 Feilanalyse Regulariseringsfeil Neologismer
Tillegg og utelatelse av bokstaver M.fl. NB! Ta opp elevens lesing med programmet Audacity (programmet kan lastes ned fra

45 DYSLEKSI (3) Forskere mener at dysleksi kan defineres operasjonelt ut fra følgende tre hovedkjennetegn: Dårlig ordavkoding, fonologiske vansker og normal lytteforståelse. Dårlig ordavkoding gir seg utslag både i unøyaktighet og lang reaksjonstid.

46 Fonologiske vansker De fonologiske vanskene gir seg blant annet uttrykk i vansker med å lese nonord. Forskningen viser at nonordlesing er en mer sensitiv test enn ordlesing ved diagnostisering av dysleksi. Dette viser seg blant annet ved at kompenserte dyslektikere, det vil si dyslektikere som har overvunnet avkodingsvanskene, fremdeles har store vansker med å lese nonord. Avkodingsvanskene gir seg utslag både i feillesing og lang reaksjonstid. Spesielt tydelig framtrer de dyslektiske problemene gjennom lange reaksjonstider.

47 Dyslektikerne har normal lytteforståelse.
Dette kommer spesielt til uttrykk i den Tidlige Leseutviklingen. Senere kan mangel på leseerfaringer lede til mangelfullt ordforråd og begrensede erfaringer, noe som gir seg utslag i dårlig lytteforståelse hos eldre dyslektikere.

48 Operasjonell definisjon
Dårlig ordavkoding (skårer under prosentil 15 på deltest 3 og 5. Vansker med å lese nonord (skårer under prosentil 15 på deltest 4). Normal lytteforståelse (skårer over prosentil 30 på deltest 2).

49 Dersom en elev oppfyller disse tre
kriteriene, anses lesevanskene å skyldes dysleksi.

50 I den internasjonale forskningen bruker en å finne at omfanget av dysleksi ligger mellom 5 og 10 prosent. Resultatene fra vår undersøkelse stemmer godt overens med dette.

51 De fonologiske vanskene som
kjennetegner dysleksi, gir seg ikke bare utslag i dårlig nonordlesing. LOGOS inneholder flere deltester som gir mulighet for kartlegging av andre fonologiske delferdigheter

52 Fonologiske vansker ved dysleksi
Uklar og lite distinkt uttale (deltest 1) Dårlig intonasjon (deltest 1) Stotrende uttale (deltest 1) Vansker med tilegnelse av automatisert bokstavkunnskap (deltest 6) Eleven har vansker med å uttale fonologisk kompliserte ord (deltest 1, 3-5) Vansker med grafem-fonem-omkodingen (deltest 7

53 Vansker med fonemsyntesen (deltest 8)
Vansker med fonemanalysen (deltest 9) Vansker med fonologisk korttidsminne (deltest 10) Fonologisk diskriminasjon (deltest 13) Vansker med hurtig å navngi kjente objekter (14) Eleven har aldersadekvat begrepsforståelse (deltest15)

54 Bør merke seg Selv om flere av symptomene også finnes
blant dårlige lesere som ikke har dysleksi, vil dyslektikerne gjenkjennes ved at de har langt flere symptomer, og de skårer også betydelig lavere på de fonologiske deltestene enn hva andre lesesvake elever gjør.

55 Finnes det ulike former for dysleksi?

56 Fonologisk dysleksi I forbindelse med standardiseringen av LOGOS,
ble følgene kriterier lagt til grunn for at en elev skulle klassifiseres som fonologisk dyslektiker: Dårlig ordavkoding (skårer under prosentil 15 på deltest 3) Dårlig ferdighet til å avkode nonord (skårer under prosentil 15 på deltest 4) Normal lytteforståelse (skårer over prosentil 30 på deltest 2)

57 Den statistiske analysen i forbindelse med standardiseringen ga følgende resultater:
På trinn 3-5 (N = 2140) oppfylte 5.8 % kriteriene til fonologiosk dysleksi. På trinn 6-10 (N= 2456) oppfylte også 5.3 % kriteriene til fonologisk dysleksi.

58 Ortografisk dysleksi I forbindelse med standardiseringen av LOGOS, ble følgene kriterier lagt til grunn for at en elev skulle klassifiseres som ortografisk dyslektiker: Dårlig ortografisk lesing (skårer under prosentil 15 på deltest 3 og 5) Normal fonologisk avkodingsferdighet (skårer over prosentil 30 på deltest 4) Normal lytteforståelse (skårer over prosentil 30 på deltest 2)

59 Den statistiske analysen i forbindelse. resultater
Den statistiske analysen i forbindelse resultater med standardiseringen ga På trinn 3-5 (N = 2140) oppfylte 0.3 % kriteriene til ortografisk dysleksi. På trinn 6-10 (N= 2456) oppfylte også 0.3 % kriteriene til dobbelt-defekt dysleksi.

60 Dobbel-defekt dysleksi
I forbindelse med analysen av dobbel-defekt dysleksi, tok en derfor utgangspunkt i følgende kriterier: Dårlig fonologisk avkoding (under prosentil 15 på deltest 4) Dårlig ferdighet til hurtig å navngi kjente objekter eller tall (under prosentil 15 på deltest 14 (oppgåvesett 1) eller deltest 11 (oppgåvesett 2) Normal lytteforståelse ( skårer over prosentil 30 på deltest 2)

61 Den statistiske analysen i forbindelse med standardiseringen ga følgende resultater:
På trinn 3-5 (N = 2140) oppfylte 0.3 % kriteriene til dobbelt-defekt dysleksi. På trinn 6-10 (N= 2456) oppfylte også 0.3 % kriteriene til dobbelt-defekt dysleksi.

62 Spesifikke vansker med leseforståelsen
På trinn 3-5 (N = 2040) oppfylte 5.4 % kriteriene til vansker med leseforståelsen. På trinn 6-10 (N= 2420) oppfylte også 7.3 % kriteriene vansker med leseforståelsen.

63 Kompensert dysleksi På trinn 3-5 (N = 2140) oppfylte 0.7 % kriteriene til kompensert dysleksi. På trinn 6-10 (N= 2456) oppfylte også 0.9 % kriteriene til kompensert dysleksi.

64 DIAGNOSTISERING OPP MOT EN ORDAVKODINGSMODELL
Følgene transparenter anskueliggjør disse subgruppene: Fonologisk dysleksi Ortografisk dysleksi Dobbel-defekt dysleksi

65

66

67

68

69

70 KRAV TIL SERTIFISERINGSRAPPORTEN
Gjennomgå mal til bruk ved skriving av rapporten (finnes på nettsiden Profilrapport, detaljert rapport og indikatorskjema skal legges ved rapporten Rapporten innsendes senest 5 mnd. etter at kurset er avviklet

71 SPØRSMÅL/ OPPSUMMERING

72 AKTUELL LITTERATUR Foorman, B. R. (Red.)(2003). Preventing and remediating reading difficulties. Baltimore: York Press Høien, I. (1999). Klart eg kan! Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforsking, Stavanger Høien, T. og Lundberg, I. (1997). Dysleksi. Fra teori til praksis. Oslo: ad Notam, Gyldendal National Reading Panel (2000):Teaching Children to read: An Evidence-Based Assessment of the Scientific Literature on Reading and Its Implication for Reading Instruction. Washington: DC: National Academy Press.(www.nifl.gov) Orton Dyslexia Society (1997). Informed instruction for reading success: Foundations for teacher preparation. The Orton Dyslexia Society Mossige, Røskeland og Skaathun (2007) Fleire vegar til mål. Oslo: Cappelen


Laste ned ppt "velkommen til sertifiseringskurs"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google