Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LeseUtviklingsSkjemaet. Hva er LUS? LUS er ikke en metode Lus er et vurderingsinstrument av elevers leseutvikling •Det er laget av lærere i samarbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LeseUtviklingsSkjemaet. Hva er LUS? LUS er ikke en metode Lus er et vurderingsinstrument av elevers leseutvikling •Det er laget av lærere i samarbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 LeseUtviklingsSkjemaet

2 Hva er LUS? LUS er ikke en metode Lus er et vurderingsinstrument av elevers leseutvikling •Det er laget av lærere i samarbeid med leseforsker Bo Sundblad •Det måler elevenes leseutvikling fra tidlig stadium til de er literate lesere – gjennom hele skoleløpet •Lus gir et bilde på hvordan det står til med leseferdighetene

3 Fase 1 - Utforskende •Elevene begynner å lese – de skal i denne fasen bli kjent med bokstaver, ulike lesestrategier og etter hvert opparbeide seg nok kompetanse til å kunne lese tekster som er aldersadekvate. •De skal bevege seg fra å avkode til å bli begynnende innholdslesere. •Fasen tar for seg LUS pkt.1 – 12

4 Eleven finner igjen og kan tegne bokstavene i navnet sitt. •Bokstavene kan gjerne være speilvendte, kan kjennes igjen med litt godvilje. LUS 1

5 LUS 2 Kjenner den norske leseretningen, fra venstre til høyre, ovenfra og nedover •Eleven holder boka riktig vei når han eller hun leker at det leses •Eleven kan glemme hvilken vei det skal leses, men tar seg inn og leser riktig vei igjen – tydelig tegn på at de faktisk vet retningen

6 LUS 3 Eleven oppdager at det skrevne kan leses •Helt avhengig av forforståelse •Ser forskjell på bokstaver og tall •Lekeskriver og leser opp fortellingen etterpå •Peker på ord og spør hva som står der •Leser bøker de kan utenat (på sin måte) •Kjenner kun igjen ordbildet av sitt eget navn

7 LUS 4 Leser kjente ord i tekster ved hjelp av ordbilder •Støtter seg til sin kjennskap til teksten når det leses •Logolesing •Gjenkjenner ordet i en bok •Gjenkjenner kjente ord når de står for seg selv på en lapp •Etter hvert vil de kjenne igjen ordet i andre sammenhenger, også i løpende tekst mot slutten av pkt.4

8 LUS 5 Finner fram til/gjetter seg til nye ord ved hjelp av ordene de kjenner fra før. •Er avhengige av sin forforståelse for å lese bøker •Kan lese enkle tekster ved hjelp av kjente ordbilder og illustrasjoner •Ønsker å finne ut mest mulig om hva en tekst handler om

9 LUS 6 Bruker bokstaver (f.eks første bokstaven) for å lese ord i teksten. Korrigerer seg selv i blant. •Forkunnskap om teksten er fortsatt et bærende element for lesingen •Lesingen fungerer når teksten er kjent og bildene er meningsbærende •Det er morsomt å lese og skrive •Kan rette på seg selv når de hører at det de har lest ikke stemmer med den øvrige teksten og illustrasjonene •Fokuserer spesielt på første bokstav i nye ord K - att

10 LUS 7 Bruker, ved behov, bokstavene effektivt i sin lesing. Selvkorrigering er vanlig. •Bruker flere bokstaver når de støter på ukjente ord •Forforståelse fortsatt sentral og overordnet bokstavene •Lyderer og gjetter ved hjelp av de første bokstavene, treffsikkerheten øker •Må høre hva de leser for å forstå •Blir fort slitne Tine rekker opp hånda.

11 LUS 8 Kan erstatte en lytte - tale situasjon med skriftlig kommunikasjon (lese - skrive) •Forstår at det er mulig å kommunisere gjennom å lese og skrive, og at lese – skrive av og til er en bedre egnet kommunikasjonsform enn lytte – tale, for eksempel ved å skrive en lapp •Begynner å forstå at det finnes en person bak en tekst som vil si noe til leseren

12 LUS 9 Tar i bruk lydene for å lese lengre og ukjente ord •Skjønner innholdet i enkle tekster •Foretrekker tekster som har et kjent innhold, teksten trenger ikke være kjent •Leser langsomt og nøye – bruker strategien på kjente ord også. •Lydering er universalstrategien for en periode til den har festet seg.

13 LUS 10 Bruker og veksler mellom ulike strategier for en mer funksjonell lesing av enkle tekster. •Veksler mellom å lese ordbilder, gjette nye ord ut fra kjente ord, tar i bruk første bokstav og leser ut fra lydene •Klarer etter hvert å ”gjette” riktig ord før de er ferdige å lydere ordet •Når en strategi ikke fungerer tar de i bruk en ny •Stopper i blant opp for å tenke gjennom meningen •Styres mer av teksten enn av bildet

14 LUS 11 Tar seg fram i teksten, stotrer, ettersom eleven vil forstå teksten. •Stor skrift, få linjer på sidene, god avstand mellom linjene •Ukjent setningsoppbygging kan virke forstyrrende på elevens oppfatning av innholdet •Trenger å hvile seg etter noen siders lesing

15 LUS 12 Leser minst 3-4 ord sammenhengende i bøker og tekster som befinner seg i deres erfaringsverden, før de står fast. •Bruker fortsatt mye energi på avkoding •Stopper stort sett opp bare ved ord de ikke skjønner •Betoning stemmer ikke med innholdet •Skjønner meningen i teksten etter at den er lest, stopper opp og henter seg inn •Kan lese vanskeligere tekster hvis emnet er godt kjent

16 Fase 2 - Ekspanderende •Denne fasen beveger seg fra pkt 13 – 19 •Fasen tar for seg en befesting av elevenes leseferdigheter og en utvikling mot en litterat lesing •Elevene vil befinne seg i punktene over lengre tid enn i pkt 1-12 •Målet bør være at alle som går ut av 4.klasse befinner seg på pkt. 15 •Elever som begynner i ungdomsskolen bør ligge på pkt. 18a •Elever som har nådd 18b-c i slutten av 10.klasse vil klare lesestoffet i videregående skole

17 LUS 13 Mer flyt i lesingen, stopper opp i blant •Leser flytende – enkle handlinger med enkelt språk, stopper i blant, mangler intonasjon •Forstår selv når de ikke skjønner og når de går glipp av detaljer •Det går an å følge handlingen når man lytter aktivt •Flyter mer, men jobber fortsatt med lesingen. Bruker energi på avkodingen (leppebruk i stillelesing)

18 LUS 14 Søkeleser – finner raskt eksakt informasjon i en løpende tekst •Eleven går tilbake til en lest tekst og får bekreftet svaret •Søkelesing oppstår spontant •Elever med stor lesemotstand velger denne strategien for å slippe å lese hele teksten

19 LUS 15 Leser flytende med god leseforståelse. •Forståelsen fordypes •Bokens handling er sentralt, og de fanges av innholdet •Foretrekker å lese stille •Blir bevisst at høytlesingen er en kunst •Leser kapittelbøker som er sparsomt illustrert •Korrigering er viktig for forståelsen •Orker å lese mye lenger enn tidligere

20 LUS 16 Leser og forstår en arbeidsbeskrivelse eller en oppskrift i flere ledd •En arbeidsbeskrivelse vil være kontekstavhengig •Elevene har kunnskap om hva de enkelte begrepene inneholder

21 LUS 17 Forstår innholdet i utenlandske filmer og naturprogrammer ved hjelp av tekstremsen •Har en rask lesehastighet som gjør at eleven ikke faller ut av programmets innhold •Lesing er ikke kontekstavhengig •Snakk med elevene om hvordan de opplever å lese tv-tekst

22 LUS 18a Leser gjerne bokserier uten bærende bilder der handlingen er ukomplisert •Elevene er nesten ikke bevisste at de leser, men fullt konsentrert om å få med seg handlingen i det de leser •Bokslukingen er snever, det er en viss type bøker eleven leser mengder av •Lesingen er lystfylt •Det finnes mange bøker i seriene som leses

23 LUS 18b Leser med letthet bøker som regnes til ungdomslitteraturen. Bøkene inneholder person – og miljøskildringer og indre monologer •Leser mange bøker i forskjellige sjangere •Dybdelesing, leser med ettertenksomhet, kan reflektere rundt det som er lest Måten det leses på, samtalen er avgjørende

24 LUS 18c Leser en rekke sjangere innenfor voksenlitteraturen •Leser bøker og får utbytte av dette selv om de ikke har kunnskaper om emnet •Leser tekster som kan forstås på ulike nivåer •Liker gjerne at handlingen er et flettverk og at den skifter i rom og tid •Leser med ettertenksomhet, gjerne flere bøker parallelt

25 LUS 19 Oversiktleseren vil i en hver tekst raskt kunne tilegne seg nøklene til tekstens innhold og struktur •Eleven bruker mellom 15 og 20 sekunder på å orienterer seg i en tekst han eller hun har lest for en tid tilbake •Eleven bruker bevisst alle lesestrategier

26 LUS L (litterat) Leseren tar med sin egen erfaringssfære inn i lesingen og henter ut sine erfaringer og knytter dem til teksten. •Leseren kan selvstendig trenge inn i de fleste typer tekster, forstår metaforer, ulike språkbilder og nye dimensjoner ved tekstene på ulike nivåer. •Lesingen er ikke kontekstavhengig.

27 Oppgave. Lytt til de to eksemplene på elever som leser og bestem hvilket LUS punkt dere vil sette eleven på. •Vær konkrete når dere bestemmer elevens lesekvalitet. •Hva er avgjørende for det nivået dere bestemmer dere for?

28 Vurdering. Resultatene må være: Troverdige – det handler om personalets vurderingskompetanse, vurderingsoverensstemmelse (på skolen, bydelen, byen) og vurderingsetikk Tydelige – ser det som skal ses, kommunisere det man ser Kontinuerlige – det blir vurdert til faste tider hvert år, alle blir vurdert På basis av det man finner i vurderingsresultatene utformes tiltak.


Laste ned ppt "LeseUtviklingsSkjemaet. Hva er LUS? LUS er ikke en metode Lus er et vurderingsinstrument av elevers leseutvikling •Det er laget av lærere i samarbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google