Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Følg oss på Facebook!. Aktualitet • PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet • Ca. 15% av elevene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Følg oss på Facebook!. Aktualitet • PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet • Ca. 15% av elevene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Følg oss på Facebook!

2 Aktualitet • PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet • Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker som hindrer dem i læringsprosessen • 30% av elevene i den videregående skolen avslutter skolegangen uten å fullføre

3 • Kun 4% av de som jobber i arbeidsmarkedet i dag har fått jobb uten utdanning

4

5 Internasjonal trend «Remediation»: «Remediation»: Dersom en elevs leseferdighet er mer enn et par årstrinn under forventet lesealder, iverksettes tiltak for å avhjelpe vanskene. «Early intervention»: «Early intervention»: Fokus på at tidlige tiltak har bedre effekt enn tiltak iverksatt senere i skolen. «Prevention» «Prevention»: Ved god tilrettelegging og riktig leseopplæring kan en i noen tilfeller forhindre at lesevansker utvikles, mens en i andre tilfeller kan redusere omfanget av vanskene betydelig.

6 Hvordan? • En rekke internasjonale forskningsrapporter har pekt på at det finnes noen faktorer som synes å være spesielt viktige i møte med elever med lesevansker (Gersten et al. 2008; Slavin et al., 2010)

7 Noen viktig betingelser 1.Læreren 1.Læreren er den enkeltfaktor som har størst betydning for enkeltelevers fremgang i lesing, blant annet gjennom: - lærerens faglige kompetanse (Foorman & Al Otaiba, 2009) - relasjonen mellom lærer og elev (Høien, 1999; Shaywitz, 2003)

8 intensiv,systematisk og 2.Ved å tilby intensiv, systematisk og individuelt tilpasset opplæring individuelt tilpasset opplæring – flere ganger i uken – over en kortere periode (f.eks. 3 mnd.) – med fokus på utvalgte delferdigheter (Gersten et al., 2008)

9 en nøyaktig ogdetaljert teoribasert kartlegging av de delprosessene som leseprosessen bygger på 3.Og ved å la tilpasningen bygge på en nøyaktig og detaljert teoribasert kartlegging av de delprosessene som leseprosessen bygger på (Fletcher-Janzen & Reynolds, 2003; Pennington, 2009)

10 Logos årsaken • Er et teoribasert verktøyet for nøyaktig identifisering av årsaken til lesevansker i det enkelte tilfelle • Basert på Logos kan en derfor iverksette individuelt tilpassede tiltak for å styrke utvalgte delferdigheter • Etter en kort, intensiv periode kan en reteste elever for å vurdere fremgangen og evaluere metodene

11 Logos tjener to formål 1)Diagnostisk test: Logos anvendes i sin helhet for å stille en sikker og presis diagnose med hensyn til dysleksi. 2)Logos danner grunnlag for tiltak som hjelper! Med utgangspunkt i Logos kan en tilpasse opplæringen individuelt. Testen benyttes da noen ganger i sin helhet, andre ganger gjør en et utvalg blant deltestene.

12 LOGOS inneholder testoppgaver som dekker et bredt spekter av delferdigheter: • leseforståelse • leseflyt • lytteforståelse • begrepsforståelse • avkodingsferdighet • samt en rekke delprosesser bak avkodingen

13 tre • Testen inneholder tre oppgavesett og kan benyttes for elever på trinnene 2. – 10. og på voksne. • Testen er standardisert – det vil si at vi har testet flere hundre elever på hvert trinn for å finne forventet skåringsnivå på de ulike deltestene. • I tillegg inneholder Logos en lang rekke forslag til effektive pedagogiske tiltak.

14 Ved hjelp av Logos kan en arbeide målrettet med elever med lesevansker allerede fra trinn 1 og 2.

15 HVA ER LESING? LOGOS bygger på en utbredt og anerkjent oppfatning av lesing som bestående av hovedsaklig to komponenter: avkoding og forståelse

16 Gough & Tunmer’s ”Simple View of Reading”: ”Simple View of Reading”: avkoding x forståelse = lesing Refererer til evnen til å omkode bokstavtegn til tilhørende bokstavlyder. Måles oftest som evnen til å lese riktig. Referer til generell evne til å forstå tekst. Blir gjerne estimert på bakgrunn av lytteforståelsen.

17 Høien-Tengesdal & Høien’s ”The Reading Efficiency Model”: ”The Reading Efficiency Model”: effektiv avkodning x forståelse = effektiv lesing (Journal of Learning Disabilities, 2012)

18 Logografisk lesing Fonologisk lesing Kontrollert ortografisk lesing Automatisert ortografisk lesing Leseflyt God leseforst. Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell PÅ SPORET

19 Logografisk lesing Fonologisk lesing Kontrollert ortografisk lesing Automatisert ortografisk lesing Leseflyt God leseforst. Alfabetisk lesing Leser seint, lydrett, dårlig leseforståelse Ord-for-ord lesing Nøyaktig ordlesing, svekket leseforst, ikke optimal prosodi Ikke-alfabetisk lesing Svært dårlig ordavkoding og leseforståelse Mangler leseflyt Nøyaktig ordavkoding, dårlig prosodi, svekket leseforståelse Ikke strategisk lesing God ordavkoding, god leseforståelse, god prosodi, ikke optimal lesef Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell PÅ SPORET AV SPORET

20 Logografisk lesing Fonologisk lesing Kontrollert ortografisk lesing Automatisert ortografisk lesing Leseflyt God leseforst. Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell PÅ SPORET

21 Logografisk lesing Fonologisk lesing Kontrollert ortografisk lesing Automatisert ortografisk lesing Leseflyt God leseforst. Alfabetisk lesing Leser seint, lydrett, dårlig leseforståelse Ord-for-ord lesing Nøyaktig ordlesing, svekket leseforst, ikke optimal prosodi Ikke-alfabetisk lesing Svært dårlig ordavkoding og leseforståelse Mangler leseflyt Nøyaktig ordavkoding, dårlig prosodi, svekket leseforståelse Ikke strategisk lesing God ordavkoding, god leseforståelse, god prosodi, ikke optimal lesef Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell PÅ SPORET AV SPORET

22 Høien og Lundberg’s ordavkodingsmodell • Høien og Lundberg har utviklet en ordavkodingsmodell. • Modellen illustrerer de to hovedstrategiene ved avkoding av ord, med tilhørende prosesser.

23

24 Visuell analyse (VA) • Ordavkodingen bygger på sansematerialet fra sanseprosesenBokstavgjenkjenning • God avkoding forutsetter hurtig og korrekt bokstavgjenkjenningSegmentinndeling • Segmentinndelingsprosessen deler bokstavrekken inn i ortografiske enheter, bokstaver, sammensatte grafem og/eller stavelser

25 Fonologisk omkoding • Omkoding av grafem (enkle og komplekse) til korresponderende fonemKTM • Bestemmer hvor mange lydsegmenter en kan lagre og bearbeid i synteseprosessen Fonologisk syntese • Binder sammen ”lydene” til en lydpakke som leseren kan gjenkjenne som et ord • Skjer mer eller mindre parallelt med fonologisk omkoding

26 Fonologisk gjenkjenning • Gjenkjenner ”lydpakken” Fonologisk ordgjenkalling • Gjenkaller den fonologiske identiteten til ordet Semantisk aktivering • Får tilgang til ordets betydning

27 Ortografisk ordgjenkjenning • Ortografisk bevissthet • fokusere høyfrekvente mønstre i ord i lesingen, i stedet for fonologisk omkoding av enkeltbokstaverArtikulasjonsprosessen

28 • Logos bygger på denne ordavkodingsmodellen og mange av de skisserte prosessene kartlegges i Logos.

29 PROSESSER kartlagt i LOGOS 12. Visuell analyse 6. Bokstavlesing 7. Grafem-fonem-omkoding 10. Fonologisk KTM 8. Fonologisk syntese 11. Å skille mellom ord og homofone nonord 1. Leseforståelse (15. Begrepsforståelse) 14. Hurtig benevnelse av kjente objekt

30 Presentasjon av Logos

31 • Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

32

33 Presentasjon av Logos • Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

34 Presentasjon av Logos • Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

35

36

37

38

39 Presentasjon av Logos • Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

40 Deltester i Logos • Forklar oppsettet/testrekkefølgen • Begynn med manuell og muntlig reaksjonstid • Fortsett med delferdigheter som: – bokstavkunnskap – grafem-fonem omkoding – fonemsyntese – fonemanalyse • Videre med avkodingsferdighet

41 • I praksis vil en ofte måtte dele gjennomføring i to. Kan være lurt å starte med tekstlesing, lese- og lytteforståelse etter pausen noteringsheftelydopptak • Praktisk informasjon om bruk av noteringshefte og lydopptak (Audacity el. Digital voice recorder)

42 Knytt an til teori korttidsminne arbeidsminne fonemisk bevissthet? • Hva måler korttidsminne? Hva er relasjonen mellom lesing og korttidsminne? Korttidsminne og arbeidsminne? Arbeidsminne og fonemisk bevissthet? visuell analyse visuelt korttidsminne • Hva måler deltestene visuell analyse og visuelt korttidsminne? Hvilken informasjon kan vi hente ut fra disse deltestene? Hurtig benevnelse av tall/objekt • Hvorfor deltesten Hurtig benevnelse av tall/objekt?

43 begrepsforståelse • Hvorfor begrepsforståelse? manuell muntlig reaksjonstid • Hva skal deltesten manuell og muntlig reaksjonstid benyttes til? Og hvordan skal de tolkes?

44 dy l s i s e k

45 DYSLEKSI Det finnes mange årsaker til lesevansker: – Mangelfull opplæring – Evner – Emosjonelle vansker – Fysiologiske hindringer – Dysleksi

46 dysleksi • Hvordan dysleksi er blitt definert, har variert gjennom tidene: – Diskrepansdefinisjon – Eksklusjonskriterier – Definisjon som forklarer årsak

47 ”Vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt på det fonologiske området” (Høien og Lundberg, 2001)

48 International Dyslexia Association og National Institute of Child Health and Development: Dyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in origin. It is characterized by difficulties with accurate and/or fluent word recognition and by poor spelling and decoding abilities. These difficulties typically result from a deficit in the phonological component of language that is often unexpected in relation to other cognitive abilities and the provision of effective classroom instruction. Secondary consequences may include problems in reading comprehension and reduced reading experience that impede growth of vocabulary and background knowledge.

49 1. Nevrobiologisk opprinnelse: • Genetisk svikt, trolig forårsaket av en feil i kromosom 6 og/eller 15 (Olson, 2001) • Noen forskere finner imidlertid også avvik i kromosomene 1, 2, 3, og 18 (Snowling, 2008; Grigorenko, 1997.)

50 Arv: Internasjonale studier har vist at dersom et barn i skolen blir diagnostisert som dyslektiker, er det ca. 40% sjanse for at også søsken har dysleksi og 30-50% sannsynlighet for at enten mor eller far er dyslektikere (Schaywitz, 2003).

51 VIKTIG: en antar at en arver de genetiske disposisjonene, men at miljøfaktorer er med og bestemmer i hvilken grad disposisjonene vil gi seg utslag i manifest dysleksi. VIKTIG: en antar at en arver de genetiske disposisjonene, men at miljøfaktorer er med og bestemmer i hvilken grad disposisjonene vil gi seg utslag i manifest dysleksi. (Vellutino & Scanlon, 2001)

52 2. Skyldes en fonologisk svikt • Omfattende forsking viser at dysleksi er forårsaket av en fonologisk svikt • De fonologiske vanskene gir problem med oppgaver som fokuserer på ”lydsiden” ved ord (eks. rim, klappe stavelser)

53 Språkutvikling ut førskolealder - Er det en sammenheng mellom den generelle språkutviklingen og dysleksi? (Muter & Snowling et al, 2007, Snowling et at, 2007)

54 To ulike oppfatninger: 1) ja, og begge er relatert til samme underliggende vanske (Shaywitz, 2003; Bryant et al, 1990; Goswami & Bryant, 1990; Lundberg et al, 1988; Snowling et al, 2007) 2) nei, de representerer to ulike typer vansker med hver sin årsak, men har en viss grad av komorbiditet (Scarborough, 2001; Fey et al, 1995)

55 I skolen vil denne fonologiske svikten gi følgende vansker:  Dårlig utviklet fonemisk bevissthet  Vansker med bokstavlæringen  Det betyr vansker med å lese ved hjelp av lydmetoden

56  Disse barna blir dermed ofte stående på det fonologisk-alfabetiske stadiet i leseutviklingen  Lesingen er preget av hyppige feillesinger og lavt lesetempo

57 • Tilleggsvansker: – Vansker med å sette ord på tanker og ideer – Uklar og lite distinkt tale – Forveksling av ord som ligger nær hverandre fonologisk – Vansker med å uttale fonologisk kompliserte ord (for eksempel ”repsentant”, ”anesti”) – Vansker med å hente frem navnet på kjente gjenstander

58 3. Vansker med korrekt og/eller hurtig ordgjenkjenning:  Mange feil  Lang tidsbruk  Gjetting

59 4. Dårlig rettskrivingsferdighet:  Skriver fonologisk (dvs. lydrett)  Enkel/dobbel konsonant  NB! Selv om lesevanskene kan overvinnes, vil rettskrivingsvanskene ofte vare ved!

60 5. Dårlig leseflyt (ved lesing av tekst)  Lang tid  Hyppige feillesinger  Mange gjentakelser og selvrettinger  Feil intonasjon  Feil trykklegging  Få naturlige pauser

61 6. Sekundære vansker med lytteforståelse og vokabular • ”Matteus-effekten”, Stanovich • Dårlig leseferdighet gjør at en unngår lesing i størst mulig grad. Dette gir en lite leseerfaring og mangelfull vekst i ordforrådet. • Dette blir mer fremtredende jo eldre elevene blir

62 - vurdering av rapporter

63 Tolking av rapporter • Forklare profil rapport og hvordan en på bakgrunn av denne kan danne hypoteser om elevens vansker • Gå nøyaktig gjennom tabellene i detaljert rapporter • Forklare hva prosentil er. Hvorfor bruker vi prosentiler?

64 • Normalfordeling og skeive kurver

65 Logos fordeling Prosentil 6

66 • Dette gjelder spesielt deltest 3 Ordidentifikasjon, men delvis også på deltestene 4 og 5. • Men merk at det gjelder KUN RESULTATENE FOR KORREKTHET!!!! Kurvene er normalfordelt for tidsbruk (R2) og for det kombinerte målet for effektivitet.

67 et statistisk relativt lavt antall korrekt besvarte oppgaver • Noen ganger kommer det opp en stjerne* i rapporten. Denne viser til at en må være oppmerksom på at elevens gjennomsnittlige tidsbruk er beregnet på bakgrunn av et statistisk relativt lavt antall korrekt besvarte oppgaver.»

68 Operasjonalisering av dysleksidefinisjonen I Logos har Høien (2010) gjort en operasjonalisering av dysleksidefinisjonen. Det vil si at kriteriene som må være til stede for at en skal kunne konkludere med dysleksi, er konkretisert.

69 Operasjonaliseringen er gjengitt både i håndboken til Logos og i indikatorskjemaet som følger testen. I indikatorskjemaet skilles det mellom: 1.Syv hovedindikatorer på dysleksi 2.Ti tilleggsvansker som bidrar til å styre antagelsen om at det er dysleksi

70 1.Hovedindikatorer: Store vansker med leseflyten (deltest 1) Store vansker med ordidentifikasjon (deltest 3) Store vansker med fonologisk lesing (deltest 4) Store vansker med ortografisk lesing (deltest 5) Store vansker med rettskrivingen (deltest 15 eller 18) Normal lytteforståelse (deltest 2)* Lesevanskene er vedvarende på tross av adekvat opplæring eller resistente mot tiltak**

71 Deltestene 1-5 skal skåres etter følgende kriterier: – Deltest 1: Eleven har store vansker dersom han/hun skårer under prosentil 15 (WCPR) – Deltest 2: Eleven har normal lytteforståelse dersom han/hun skårer over prosentil 30 – Deltestene 3, 4 og 5: Eleven skårer under prosentil 15 på enten effektivitetsskåren, prosentilen for prosent korrekte svar eller prosentilen for tidsbruk (R2)

72 2. Tilleggsvansker som kan bidra til å styrke antagelsen om dysleksi: – Dårlig leseforståelse (under prosentil 15) – Vansker med grafem-fonem-omkodingen (EP* under 15) – Vansker med fonemsyntesen (EP under 15) – Vansker med fonemanalysen (EP under 15) – Dårlig fonemisk bevissthet (EP under 15) – Dårlig f-KTM (EP under 15) – Vansker med hurtig benevnelse (prosentil under 15)

73 Andre forhold som styrker mistanken om dysleksi: – Vanskene går igjen i familien – Eleven hadde store vansker med bokstavlæringen – Eleven har hatt forsinket språkutvikling – Eleven har vansker med å uttale kompliserte ord (Mitsubishi, representant, rododendron, initiativ) – Eleven viser vansker med automatisering av annen kunnskap (som multiplikasjonstabellen, fremmedord, engelske gloser osv.), på tross av ellers god læringsevne og forståelse

74 • Dersom en person innfrir hovedkriteriene i indikatorskjemaet, kan en konkludere med dysleksi.

75 - rapporter

76 Ved vurdering av rapporter 1. Se først på profil rapport: dann noen hypoteser 2. Bruk detaljert rapport i kartleggingsarbeidet 3. Gå nøye gjennom hver deltest og vurder resultatet opp mot gjennomsnittet. Kategoriser vanskene i henhold til alvorlighetsgrad (jmf. Logos håndbok)

77 • Sammenhold resultatene på følgende deltester: – Leseforståelse, lytteforståelse og begrepsforståelse: disse kan samlet si noe om elevens generelle språkforståelse – Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ortografisk lesing: Gi en samlet vurdering av elevens hovedstrategi og hans mestring av denne, underbygg vurderingen med å vise til resultater/funn i de enkelte deltester. Si også noe om hans mestring av den strategien som ikke er hans førstevalg

78 – Fonemsyntese og fonemanalyse (oppgavesett 6- 10, fonemisk bevissthet): disse to forteller deg noe om elevens fonologiske bevissthet. Sammenhold gjerne resultatet med Fonologisk lesing – Å velge mellom ord og homofont nonord og ortografisk lesing: disse to forteller deg noe om elevens ortografiske bevissthet, og om forskjellen mellom gjenkjenning og gjenkalling. – Manuell og muntlig reaksjonstid: Disse to deltestene forteller deg noe om elevens generelle reaksjonstid eller såkalt ”kognitive stil”.

79 Konklusjon • Til slutt i rapporten skal resultatene sammenfattes og du må konkludere med hensyn til om lesevanskene synes å være av mer generell karakter eller om det er dysleksi • Bruk indikatorskjema og retningslinjene for skåringen av dette!!!

80 Tiltak • Skisser hva eleven bør jobbe videre med • Hvilke delferdigheter må styrkes? • Hvilken ordavkodingsstrategi skal benyttes og styrkes? • Hvordan skal en jobbe for å styrke disse ferdigheten? • Bruk forslag til tiltak i Logos!

81 Sertifiseringsrapport • I sertifiseringsrapporten må en benytte en elev som er testet med oppgavesett 3-5 eller voksne (ikke oppgavesettet for trinn 2) • Sertifiseringsrapporten skal sendes til Logometrica innen 5 mnd. • Informasjon om hva som skal sendes inn, hva rapporten skal inneholde osv. finner du på under Våre kurs – Kursdokumenter (Mal til sertifiseringsrapport, Forside til rapport, Eksempel på en godkjent rapport)

82 Innsending Dokumentene sendes samlet til: Logometrica AS, Pb. 29, 4349 Bryne Sertifiseringsrapport Merkes: Sertifiseringsrapport


Laste ned ppt "Følg oss på Facebook!. Aktualitet • PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet • Ca. 15% av elevene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google