Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 ABC-REGNSKAP HOS TELENOR NORDIC ABCFORUM 18 SEPTEMBER 2008 JARL FELLINGHAUG -ABC modellering anvendt i en kapital intensiv bedrift. -Beslutningsunderlag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 ABC-REGNSKAP HOS TELENOR NORDIC ABCFORUM 18 SEPTEMBER 2008 JARL FELLINGHAUG -ABC modellering anvendt i en kapital intensiv bedrift. -Beslutningsunderlag."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 ABC-REGNSKAP HOS TELENOR NORDIC ABCFORUM 18 SEPTEMBER 2008 JARL FELLINGHAUG -ABC modellering anvendt i en kapital intensiv bedrift. -Beslutningsunderlag ved å anvende det beste fra flere verdener.

2 2 ABC-REGNSKAP HOS TELENOR FIXED 1.BESLUTNINGSUNDERLAG TIL HVA? 2.TELENORS STRUKTURELLE KOSTNADER 3.FULLFORDELT KOST-MODELL 4.AKTIVITETER SLIK VI SER DE 5.HÅNDTERE INFRASTRUKTUR-KOSTNADER 6.FULLFORDELT ER IKKE ALT 7.STØRRE VERKTØYKASSE 8.SÆRKOSTNADER - LRIC 9.KOSTNADERS KAUSALITET 10.MODELL FOR MÅLKOSTNAD 11.FREMTIDEN VIKTIGERE ENN FORTIDEN

3 3 ONP direktiv (Open Network Provisioning) fra EU i 1993 påla Telenor å lage kostnadsregnskap. Hensikt overfor Post & Teletilsynet (PT) er å dokumentere fravær av kryss-subsidiering og av profitt utover normalavkastningen. Måles ved: Resultat delt på sysselsatt kapital pr produktgruppe <= avkastning fastsatt av PT Telenor anvender fullkost som prinsipp i produktregnskapet (siden første ONP 1994). All kostnad fordeles da fullstendig på produkt. BAKGRUNN FOR ABC-REGNSKAP I TELENOR

4 4 Rapport fra ABC-regnskap må matche de beslutninger tallene skal anvendes for å ta. Ergo behov for detaljer og presisjon/virkelighetsnærhet i beslutnings- underlaget vil variere med situasjonen. Hvilken informasjon er relevant for å fylle bensin? 1.Du hører av sjåføren at bensintanken er mindre enn halvfull 2.Du har installert en digital måler som viser at det er igjen 4.72 liter på tanken 3.Du ser selv bensinmåleren vise ”Empty” Tilleggsinfo: Hvor langt er det til neste stasjon? EMPTY er ikke nøyaktig, men tilstrekkelig 1a. HVA SKAL DET BRUKES TIL?

5 5 Du kan definere for beslutningsunderlaget: - hvilken informasjon er kritisk? - hvilket detaljeringsnivå trenger vi - hva må representeres i svaret? - hvilket tidsaspekt (kort/lang sikt)? ”hvilke produkter tjener vi hvor mye på ?” ”hva er kostnaden for produkt X?” ”hva er gevinsten ved å legge ned produktlinjen?” En ”normal” abc-modell vil kun gi begrensede svar på slike spørsmål. Godt underlag for beslutninger fordrer flere modeller og verktøy. 1b. TIL HVILKEN BESLUTNING?

6 6 TELENOR PREGES AV STORE KAPITALINTENSIVE INSTALLASJONER MED LITEN VARIABILITET Oslo Tromsø Bergen Trondheim Bodø Gjøvik Ålesund Stavanger Kristiansand Sarpsborg Drammen Tønsberg Transit-noder Fjernsentraler TS Telefoni-servere Fastnettet: Bokført verdi 8 milliarder Avskrivning 2 milliarder i a. TELENORS INFRASTRUKTUR Nesten alle produkter anvender infrastrukturen

7 7 A RINGER TIL B B MOTTAR SAMTALE FRA A TELEFON NETTVERK SETT I FUGLE- PERSPEKTIV RSX 2b. TELEFONI-NETTVERK SETT OVENFRA Kobber kabler SENTRAL RSX

8 8 SENTRAL RSX 2c. RUTING TELEFONI HIERARKISK FJERN- SENTRAL FJERN- SENTRAL BERGEN OSLO Transportnett RSX A BD C Elementer i Nettverks- modell

9 9 INFRASTRUKTUR SVITSJ A RINGER TIL B B MOTTAR FRA A 2d. FAST KOSTNAD, MEN LØS INNTEKT FAST BRUK VARIABEL BRUK kobberlinjer: fast kostnad og stabil inntekt nettkost Telenors utfordring: Infrastrukturens kostnader er ikke (særlig) kausal med endring i kundenes produktbruk Trafikk: Fast kostnad og bruksdreven inntekt

10 10 INFRASTRUKTUR SVITSJ AKSESS NETT AKSESS NETT Lønns- kostnad Energi- kostnad Avskrivning Bokført kapital Kalkulatorisk renter Vedlikehold Teknisk bygg- kostnad A RINGER B B MOTTAR FRA A Entreprenør- kostnader 2e. INFRASTRUKTUR KOSTNADSSETTES INFRASTRUKTUR KOSTNADER KOBBERLINJER I NORGE nettkost

11 11 B: Mellom ulike GateWay områder POI 1 ES 7a 55 7b 5 PS MOBIL 8 8 ISP RSX ES IN GW 1 ES RSX ES UTL Oslo 7c 7b Tele Operatører TO1 Utlands trafikk C2: Innenfor samme fysiske endesentral C1: Innenfor samme fysiske endesentral A: Mellom ulik Endesentraler innenfor samme GateWay-område Boksene er ulike sentraler. Har sum kostnad pr sentraltype Strekene er transportkabler dvs. forbindelse mellom Sentralene. Alle TeS 2f. KOSTNAD PR. ELEMENT I NETTET IN noder ENDESENTRALER FJERNSENTRALER KONSENTRATORER

12 12 Telenor har siden det første produktregnskap (onp 1994) inkludert i kostnadssiden :  Avskrivninger  Maskinfølge kost (lisenser/service/vedlikehold  Kalkulatorisk rente på bundet kapital Fullkost innebærer for Telenor at all kost i modell fordeles fullstendig (ovenfra og ned) på aktiviteter og så på produkt. Ingen ledig kapasitet gjenstår. Hensikt primært: vise historisk lønnsomhet 3a. FULLFORDELT KOSTBILDE

13 13 SYSTEM INFRA STRUKTUR INFRA STRUKTUR AKTIVITETER INFRA STRUKTUR PRODUKT A PRODUKT B PRODUKT C SYSTEM LØNN / PERSONAL ØVRIG OPEX AVSKRIV- NING SYSTEM KOST REGNSKAL FORDELES TIL PRODUKT 3b. KOSTNADSFORDELING ILLUSTRERT

14 14 Produkt Produkt-familie Distribusjons kanal Kunde-segment Geografisk-segment NW/Aktivitet/System Produksjonsplattform* Avdeling Overhead Konsern Overhead 3c. KAUSALITETS-TAG Kostnader henføres til kostnadsklasse høyest mulig i kausalitetshierarkiet

15 15 HOVEDBOK GL AKTIVITET PLATTFORM PRODUKT KUNDE PRODUKT 3d. STADIER (FULL) KOST FORDELING FULLFORDELT (Kunde-dimensjonen er fremtidig) Dimensjoner: ENHET KONTO ENHETPROSESS PLATTFORM & SYSTEM PRODUKTKUNDE PRODUKT GEOGRAFI

16 16 Grossist & Slutt- kunde produkter sammensatt ALL KOSTNAD ER MED I ABC-MODELL FOR TELENOR FIXED (FASTNETTET) RESSURSER AKTIVITETERPRODUKTER Grossist & Slutt- kunde produkter produsert internt FTE driver 430 aktiviteter (ca 300 Nettverk Elementer inkl. systemer) Aktivitets kost & nettverk element allokeres så til produkter KOSTNAD & INNTEKT 72 kost sentere Dir. varekost allokeres til produkter Avskrivninger pr. investerings kategori Trafikk og volum drivere (alle aktiviteter og nettverkselementer i A2 allokeres rett til produkter) C1. C2. A1. A2. Bokført-verdi i separat periode 3e. FULLFORDELT HISTORISK ABC-MODELL AKTIVITETSDRIVERE RESSURSDRIVERE C3. Produkter slik solgt eksternt (213 stk) 1000 kr

17 17 A1. steg1 3f. AKTIVITET PÅ FLERE NIVÅ Maskin A Alle kostnader Avskrivning Maskin A Aktivitet 2 drifte maskin Aktivitet 1 Selge produkt A2. steg2 Aktivitet 1 Selge produkt Kr pers. Kr pers. Kr. 300 Kr. 200 Kr. 400 Aktiviteter som drifter maskineri overveltes på maskin, og derfra på de produkter som maskinen produserer

18 18 Grossist & Sluttkunde produkter sammensatt (færre enn antall i C1) Alle produkter og innsatsfaktorer slik de er produsert internt, før sammensetning til ferdigprodukt C1. FABRIKKSPORTEN Produkter solgt eksternt til: • Bedriftskunder • Privatkunder • Operatører Wholesale/Grossist) C2. FERDIGSTILLING (ASSEMBLY) C3. DISTRIBUERT PÅ VAREHUS 3g. PRODUKTLØNNSOMHET I 3 STADIER

19 19 Kostnadsmodell bør omfatte: •alle kostnader forårsaket av aktivitet (inkl. getting-start kost) •Beskrivelse av virksomheten realistisk •kostnadsadferd ved endring i produksjon Maskiner erstatter folk. Aktivitet har mange ulike kostnadskilder: • personal • maskinkost, strøm etc • eiendomskost Ulik kausalitet mellom kostnadsart og produktvolum kan skape ledig kapasitet i de forskjellige deler av verdikjeden 4a. AKTIVITET

20 20 • Aktivitetene kan grupperes etter: • Type hovedfunksjon  Produksjon  Mellomvare  Support • Prosess (Telenor har prosesskart) • Geografi – topografi  bykjerne  forstad/tettsted  utkantstrøk  grisgrendt • Kundesegment ( bedriftens inndeling) 4b. AKTIVITETER BØR GRUPPERES

21 21  Aktivitetsnivå (# FTE) påvirkes av mer enn volum • tilgjengelighet (hvor/når/hvordan/for hvem) • service bestemte kostnader (haste leveranser) • servicenivå (oppetid for nettverk) • geografisk dekning – topografi • beredskap / feilrettingsnivå – mengde uvær  Aktivitet er: • alt som gjøres i bedriften (hvilken avgrensning?) • ikke alltid målbar som FTE (men må gjøres) • også støtte til normal drift (admin./regnskap) 4c. AKTIVITET KAN VÆRE…. Apollo 15; hva kostet aktiviteten ”kjøre på månen” pr time?

22 22 5a. FORDELE INFRASTRUKTUR Infrastrukturen utgjør Telenors produksjonsmidler representert økonomisk ved: • avskrivninger • bokførte verdier • investeringer • areal /strøm /vedlikehold /følgekostnader etc Infrastruktur (lump) deles opp i elementer etter: • volum • gjenkjøpsverdi (current cost i Telenor) • subjektiv vurdering Element her er maskineri som igjen fordeles på de produserte produkter (og ev. ledig kapasitet)

23 23 Eks. (bedrift har 4 type A plattformer og 10 type B) # enhetspris Type-A 4 * 150 = 600 current cost A 60% av CC Type-B 10 * 40 = 400 current cost B 40% av CC 1000 total CC for hele infrastruktur PLATF B PLATF A PRODUKSJONS PLATTFORM Kr % 40% 5,0 * 60% = 3,0 mill kr 5,0 * 40% = 2,0 mill kr 5b. FORDELE INFRASTRUKTUR Oppgave: fordele infrastruktur på elementer etter gjenkjøpsverdi / current cost (forkortet CC). Dagens kjøpskostnad (CC) utgjør fordelingsnøkkel. Plattform avskrivning splittes etter current cost Avskrivning

24 24 5c. FORDELE INFRASTRUKTUR Historisk infrastruktur avskrivninger kan fordeles på nettverkselementer ved Current Cost. Man kan anvende 2 ulike prinsipper: Basert på infrastrukturen slik den 1. er realisert historisk (Scorced Node) 2. ville vært realisert i dag (Scorced Earth) Scorced Earth uttrykker den struktur en ny konkurrent vil bygge ut idag, normalt mer kostnadseffektiv enn eksisterende strukturer. Scorced Node innebærer samme hovedstruktur som før.

25 25 5d. AVSKRIVNING OG PRISSETTING 20 År pris basert på kostnad Årlig avskrivning bokført verdi pris basert på avskrivning Kjøpe ny

26 26 6a. ”MEN HVA KOSTER EN …..??” ”1. Hvilke priser skal vi sette på samtrafikk?” ”2. Hva er lønnsomheten på produktportefølje X” ”3. Hva blir produksjonskost for 1 tellerskritt neste år” ”4. Hva koster flytting av en abonnent?” Fullfordelt kostnadsmodell viser de historiske kostnader, ikke fremtiden. Fullfordelt omfatter også de kostnader som ikke varierer (særlig) med produktet. Vi trenger flere måter å se virkeligheten på for å besvare mange nye spørsmål

27 27 6b. HVORFOR VI TRENGER FLERE VERKTØY Fullkostregnskap omfatter infrastruktur og systemkostnader, dvs. hele kostnadsspekteret Fullfordelte kostnader kan gi en illusjon om hva produktet egentlig koster bedriften. Vi må kjenne •hele kostnadssiden og •kostnadenes kausalitet (årsakssammenheng) 1.For det vi gjør 2.For de produkt/tjenester vi produserer/selger Vi trenger da å vite særkostnadenes adferd.

28 28 En enkelt kostnadsmodell (et enkelt ABC-regnskap) besvarer ikke alle spørsmål (men flere modeller hjelper) Telenor har anvendt flere modeller: • Fullfordeling (hel og delvis allokering ) • Særkostnad (Long Run Incremental Cost) 6c. VERKTØYKASSE MED VERKTØY

29 29 EN AKADEMIKER KAN ANVENDE ENDA FLERE MODELLER….. LOOK WHAT I GOT!

30 30 MENS DE FLESTE ABC MODELL BYGGERE STARTER MED….. Lim inn ditt bilde

31 31 A. Flere tidsaspekter: • Historisk kostnad (foregående år) • Inneværende periode (prognose dette år) • Scenarioer / budsjettutkast (fremtidig) • Livsløp (for produkt / plattform) 7a. VERKTØYKASSE MED FLERE VERKTØY B. Flere fokusnivåer: • Komplett og detaljert totalmodell • Makromodell (forenklet helhetsmodell) • Delmodell (utvalg som er videre detaljert) C. Flere modelleringsmetoder: • Fullfordelt top-down modell • Incrementell Bottom-Up modell

32 32 Optimal operator assessment Prisgulv og Bortfallskost Portefølje styring Scenarioer For investering Produkt- regnskap til Post& Teletilsyn Fremtid Fortid FULL FORDELT TOP DOWN BOTTOM UP Prognose Prissetting Marginskvis Prissetting Operatør- aksess Nåtid Varianter Inne- værende år Neste år / 3 – 5 år Fjoråret 7b. VERKTØYKASSE MED FLERE ROM Hel / delvis A. TID C. TYPE B. FOKUS

33 33 8a. BOTTOM UP - SÆRKOSTNADER Særkostnad (inkrementell) anvender vi ved :  Prissetting  (som prisgulv for operatøraksess)  Marginskvis-beregninger  (grossist vs sluttbruker produktpriser)  Estimering av opex ved nettverksendringer Særkostnad (LRIC=long run incremental cost) prosjektserie 1994 – 2001 i Telenor (BSV) prisgulvExtra kost BortfallskostInnelåst kost LONG-RUN SHORT-RUN INCREMENT (øke) DECREMENT (minke)

34 34 8b. INNELÅSTE KOSTNADER Det er viktig å ta hensyn til de såkalte innelåste kostnader ved beslutninger. Innelåst kostnad innebærer en (stor) treghet i kostnaden ved endringer, dvs. kostnaden fortsetter å påløpe selv om årsaken til kostnaden opphører. Varierende kostnadstreghet: a. Sunk kost: Grøft/ fjellanlegg/IT-system b. Langtidsbundet: Kontrakter c. Bundet kortere tid: Ansatte d. Bundet i liten tid: Salg av aktiva

35 35 Kostnadsmetoder LRIC FDC kostnadsnivå ONP-rapportering, (max) og historisk lønnsomhet lønnsomhet fremover, lansering/sanering av produkter, og pris gulv LRIC + ABC: *ONP-rapport (min+markup) *Lønnsomhet fremover (min) max min FDC: avstembart mot finansregnskap LRIC: gjenanskaffelsesverdi/ ikke avstembar mot historien 8c. FULLFORDELT (FDC) SÆRKOST (LRIC) ABC MARKUP

36 36 ABCD KOSTNADENE ER FULLFORDELT PÅ PRODUKTENE, HVA BESLUTTER DU ? INNTEKT RESULTAT PRODUKT 9a. Fullfordelt kostnad på produkt SUM ALL KOST 8

37 37 Spørr: hva består kostnadssiden av, og hvordan oppfører den seg? Hva gjør at kostnad • opptrer og • fortsetter å opptre? 9b. Kostnad fordi… Hva driver kostnadene; • volum • struktur • overhead ABCD INNTEKT PRODUKT SUM ALL KOST

38 38 ABC D Kausal med produkt alene Kausal med Produkt-grp /plattform IKKE ALLE KOSTNADER FORÅRSAKES AV PRODUKT ALENE INNTEKT VOLUM KOST FAST KOST PRODUKT BIDRAG FELLES KOST OVERHEAD RESULTAT GRUPPE-BIDRAG PRODUKT Overhead kost kausal med å være i drift 9c. Hva påvirker kostnadene hvordan? BILDET BAK Illustrasjon fra Dr. Richard Emmerson

39 39 ABC D KOSTNADENE FULLFORDELT KAN IKKE GJØRE BESLUTNINGER PÅ DETTE Plattform fordeles på de produkt som forbruker ressursen Overhead fordelt Resultat splittet på alle produkter INNTEKT VOLUM KOST FAST KOST PRODUKT BIDRAG FELLES KOST OVERHEAD RESULTAT GRUPPE-BIDRAG PRODUKT 9d. Fullfordelt kostnad på produkt Kausal med produkt alene

40 40 ABC D Dropper A PRODUKT A TERMINERT RESULTAT REDUSERES TIL 6 Plattform kost fullfordeles på gjenværende produkt som bruker ressursen Overhead kost fordeles på 3 gjenværende produkter INNTEKT VOLUM KOST FAST KOST PRODUKT BIDRAG FELLES KOST OVERHEAD RESULTAT GRUPPE-BIDRAG PRODUKT Kausal med produkt alene 9e. Hvor er de påvirkbare kostnader?

41 41 ABCD Drop A&B PRODUKT A og B TERMINERT RESULTAT REDUSERES TIL 3 Overhead kost fordeles på 2 gjenværende produkter INNTEKT VOLUM KOST FAST KOST (treg) PRODUKT BIDRAG FELLES KOST (treg) OVERHEAD RESULTAT GRUPPE-BIDRAG PRODUKT Kausal med produkt alene 9f. Hvor er de påvirkbare kostnader?

42 42 INNTEKT ABC VOLUM KOST FAST KOST PRODUKT BIDRAG FELLES KOST OVERHEAD RESULTAT D nytt GRUPPE-BIDRAG ? ? PRODUKT A: Terminere B: Profitabelt C: Minimum pris D: Sette pris>35 Illustrasjon fra Dr. Richard Emmerson 9g. Kostnads Kausalitet

43 43 10a.FREMTIDSMODELL: TOP-DOWN - BOTTOM-UP Resource Actual Activities Actual Products Actual Resource planned Activities planned Products planned Top down fullfordeling Bottom Up modellering Fullfordelt enhetskost utgjør byggekloss Komplisert modell Enklere modell Fullfordelt kostnad på produktnivå = kostnadsbase for enhetskostnader anvendt i bottom-up fremtidig modell Må kjenne Kapasitets- utnyttelse Bottom-up modell viser fremtidig / alternativt scenario

44 44 Products planned Activities planned Resource planned RESSURS Actual AKTIVITET Actual PRODUKT Actual Top down fullfordeling Bottom Up modellering (lys blå) Bottom-up modell viser alternativt scenario og minimumskost 10b. FREMTID SAMTIDIG MED FORTID

45 45 2.Langsiktig produksjonskost Bortfall utover 12mnd Fast kost Veldig fast 1.Kortsiktig Produktkostnader (bortfall innen 12mnd) 3.Produktgruppe Bedriftskostnad (ikke bortfall ved Prod.beslutning) Eks: marketing 4.Overhead Bedriftskostnad (ikke bortfall ved Produkt- beslutning) Kortsiktig Produktkost styrbart innen 12 mnd ramme Variabel med volum og beslutninger Direkte kost indirekte kost 11a.KOSTNADSKLASSIFISERING (POSTEN) 1.Volumvariabel produksjonskost 2.Strategi/struktur 3. Beslutningsstyrt variabilitet 4. IKT stab/leder Direkte på produksjon Produksjonsrelatert Enheten produserer Variabel – påvirkbar kost innen 1-12 mnd Fast- kost kan styres i h.h. til strategi plan 1-3 år Viktig å ha nyansert bilde av kostnadene

46 46 11b. FREMTIDEN VIKTIGERE ENN FORTIDEN GRØNN LINJE = FREMTID UTEN ENDRINGER GUL LINJE = FREMTID VED ENDRING STYRE RIKTIG FREMOVER Modell bør viser dine veivalg for fremtiden


Laste ned ppt "1 ABC-REGNSKAP HOS TELENOR NORDIC ABCFORUM 18 SEPTEMBER 2008 JARL FELLINGHAUG -ABC modellering anvendt i en kapital intensiv bedrift. -Beslutningsunderlag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google