Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Landskonferanse IKVO 2010 Bjørn Holden IMDi Analyse og tilskudd

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Landskonferanse IKVO 2010 Bjørn Holden IMDi Analyse og tilskudd"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer i integreringspolitikken og norskopplæringen – sett fra IMDi
Landskonferanse IKVO 2010 Bjørn Holden IMDi Analyse og tilskudd Hva er kobling IMDi og VO? IMDI ole brumsk ja takk begge deler Oppgaver norsk: måles på i TB RR kommenterer

2 IMDis rolle Etablering og målrettet kvalifisering for nyankomne flyktninger og innvandrere. Forvalter budsjettposten ”kap 822: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere” 1,6 milliard Samarbeider med Vox og Fylkesmennene om kursing av lærere – 2000 lærere på kurs i 2009 Forvalter budsjettposten ”kap 821: Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere” 5 milliarder Ansvar for NIR (Nasjonalt introduksjonsregister) Oppføling av introduksjonsprogrammet i kommunene

3 Mål med norskopplæring
Bedre bruk av innvandrernes medbrakte kompetanse – regjeringens handlingsplan 1993 Introduksjonsloven – rett og/eller plikt ( ) Delta i yrkes- og samfunnsliv Nøkkel til inkludering

4 Barometeret

5 Norskopplæring sees i sammenheng med andre kvalifiseringstiltak
NOU 2010: 7 Mangfold og mestring Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet (Østbergutvalget) Sammenheng introprogram/norskopplæring og grunnskoleopplæring for voksne Satser mer på differensiering og fleksibilitet i norskopplæring ut fra den enkeltes behov – bl a den enkeltes utdanning Norskopplæring sees i sammenheng med andre kvalifiseringstiltak Generelt behov for etterutdanning og profesjonalisering av lærere Bedre samordning av tester, jf obligatoriske prøver Jf imdis satsingsforslag

6 Forslag til statsbudsjett 2011 - strategier og tiltak
Tar sikte på å legge frem forslag om utvikling av obligatoriske avsluttende prøver Vurderer forslag om å utvide rett og plikt til opplæring fra 300 til 600 timer Sikre god kvalitet i norskopplæring og introduksjonsprogram Gode økonomiske rammevilkår for kommunene er viktig for å sikre et godt opplæringstilbud

7 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Totalt bevilgningsforslag er 1,628 mrd. kr for 2011 Grunntilskuddet blir en permanent ordning Det er firetilskuddsordninger Grunntilskudd (145 mill kr) Per capitatilskudd (1 318 mill kr) Resultattilskudd (65 mill kr) Norskopplæring for asylsøkere i mottak (100 mill kr) Forslag til statsbudsjett

8 Grunntilskudd (145 mill kr)
Grunntilskuddet utbetales til kommuner med personer i personkretsen for opplæring (RP/R) Kommuner med personer i personkretsen registrert i NIR vi få kr. Kommuner med 1-3 personer i personkretsen registrert i NIR vil få kr. Grunntilskuddet tildeles etter kriteriene over uten søknad fra kommunen. 430 kommuner, 13 0, , , , , (tall fra 2010) 139,32 mill kr skal fordeles etter R/RP bosatte i kommunene per 15. januar For 2009 var det 80 kommuner med 1-3 ( ) 312 hadde ( ) 27 kommuner hadde av landets 430 kommuner har folk som har rettighet til norskopplæring per 15. januar 2009.

9 Per capitatilskudd (1 318 mill kr)
Tilskuddet omfatter innvandrere som er omfattet av rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen søker elektronisk via NIR. Frist for å søke tilskudd for år 2-5 er 15. februar. År1 tilskuddet søkes kvartalsvis. For de som får 2010 eller 2011 som år1, vil tilskuddet utbetales over tre år. Satser for per capitatilskuddet 2011 Tilskuddsår Lav sats 5 år Høy sats 5 år Lav sats 3 år Høy sats 3 år År År År År År NYE Satsene for 2009: lav sats høy sats – prisjustering ikke prisjustering

10 Resultattilskudd (65 mill kr)
Tilskuddet omfatter innvandrere som er omfattet av rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilskuddet er på kr per bestått muntlig eller skriftlig del av Norskprøve 2 eller 3 i 2011 Norskprøve 2 og 3 arrangeres tre ganger per år Kommunene kan søke elektronisk via NIR når prøveresultatene foreligger i NIR.

11 Norskopplæring for asylsøkere i mottak (100 mill kr)
Ordningen omfatter asylsøkere som ikke behandles etter dublin-prosedyren. De er i ordinære mottak, er over 18 år, og de har ikke fått endelig vedtak. For gruppen år i ordinære mottak vil alle uten endelig vedtak få norskopplæring. Asylsøkere kan få inntil 250 timer norskopplæring Tilskuddet for asylsøkere i mottak er kr per person som trer inn i målgruppen i 2011 Kommunene søker om tilskuddet elektronisk via NIR 16-18 åringer overgangsordning

12 Kunnskapsutvikling IMDi
Norskopplæring Agenda: ”Hva koster norsken?” Rambøll: ”Brukerundersøkelse blant elever i norskopplæringen.” TNS-gallup: ”Undersøkelse av norskopplæringen i asylmottak.” Opinion: ”Kommunenes informasjon om norskopplæring” Agenda: ”Kommunens utgifter, inntekter og produksjon”” Generelt 21 mill. kr til 59 FoU-prosjekter 30 publikasjoner 10 IMDi -rapporter Rambøll: ”Evaluering av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og implementeringen av rett og/eller plikt til slik opplæring.”

13 Høy tilfredshet med etterutdanningskurs for lærere/ledere i norskopplæringen i 2009
Om lag 2000 deltakere i alle fylker Kurs i språkpermmetodikk, vurdering og samfunnskunnskap Også et sentralt avholdt kurs for tospråklige lærere Evaluering av kurs gjennomført høst 2009: Generelt høy tilfredshet blant deltakere med kursinnholdet til tross for en del forskjeller mellom kursene, også mellom kurs innenfor samme temaområdet Erkjent nytte av kursene som arena for nettverksbygging og erfaringsdeling Ønsker og behov for ytterligere opplæring

14 Andel med rett og plikt som oppfyller 300 timer innen tre år
Tidsgruppe Kjønn Antall totalt Oppfylt 3år Oppfylt 3år + Andel <3år Andel 3år+ 2005-2 K 1597 865 139 54% 63% M 804 390 40 49% 53% 2006-1 2717 1550 212 57% 65% 1562 857 80 55% 60% 2006-2 2474 1424 109 58% 62% 1377 769 47 56% 59% 2007-1 2487 1421 51 1553 919 16 Hva sier dette?

15 Antall og andel med rett og plikt som starter opplæring etter innvilgelse
Tidsgruppe Kjønn Antall Antall påbegynt opplæring samme halvår Antall påbegynt opplæring halvår Antall påbegynt opplæring andre halvår Andel påbegynt opplæring samme halvår Andel påbegynt opplæring første halvår Andel påbegynt opplæring andre halvår 2005-2 K 1597 388 1026 1192 24% 64% 75% M 804 178 506 571 22% 63% 71% 2007-1 2487 856 1730 1849 34% 70% 74% 1553 544 1086 1157 35% 2009-1 3096 1300 2427 2566 42% 78% 83% 2436 1174 1985 2124 48% 81% 87% Det har vært en jevn bedring i at folk har kommet raskere inn i opplæringen og andelen som har startet opplæring er økende. F eks.:

16 Norskprøvene Muntlig Skriftlig Avla prøve Bestod Norskp2 1.Halvår -10
7518 6864(91%) 7471 4440(59%) 1.Halvår -09 5514 5120(93%) 5747 3498(61%) Hele 2009 7353 6775(92%) 7695 4771(62%) Hele 2008 5518 5152(93%) 5687 3121(55%) Norskp3 3673 2879(78%) 3583 1805(50%) 3093 2519(81%) 3048 1687(55%) 4094 3323(81%) 4096 2230(54%) 3512 2872(82%) 3482 1636(47%) Det er en økende andel som går opp til norskprøvene. Andelen som består prøvene har økt de seinere år, men i 2010 har det vært en tilbakegang for beståttprosenten.

17 Hvor mye norsk får vi for pengene?
Alle oppmeldte til prøve i NIR fra er NB! Ikke personer – da en person kan være oppmeldt mange ganger. Beståtte prøver av oppmeldte i prosent: Vi får under 50 prosent bestått til skriftlig. Hva skyldes dette? Kilde: NIR/IMDi NP2M NP2S NP3M NP3S 84,7% 51% 74,9% 45,6% Sammenlignet med grunnskolen 0,4 % i avgangsåret 2010. Varians fra 0 til 100. med opp til 30 prøver meldt opp igjennom Nir og resultater Norsk språktest. Kan avspeile voldsomt sprang i tilbud.

18 Er undervisningen kun tilpasset vår vestlige kultur?
Statistiske sammenhenger mellom bestått norskprøve 3 skriftlig og landbakgrunn. Tall fra 2008. 1023 med europeisk bakgrunn tok N3 S – 69% bestått 385 med afrikansk bakgrunn tok N3 S – 30% bestått 1130 med asiatisk bakgrunn tok N3 S – 33% bestått Kilde: Norsk språktest

19 Utdanningsbakgrunn er mindre signifikant enn landbakgrunn
Statistiske sammenhenger mellom bestått norskprøve 3 skriftlig og utdanning. Tall fra 2008. 236 med grunnskole tok N3 S – 32% bestått 649 med videregående tok N3 S – 45% bestått 1397 med høyskole/universitet tok N3 S – 53% bestått Kilde: Norsk språktest

20 Jo mindre undervisning, desto bedre resultat
Statistiske sammenhenger mellom antall timer undervisning og bestått norskprøve 3 skriftlig. Tall fra 2008. <251 timer, 587 personer – 62% bestått timer, 626 personer – 53% bestått timer, 437 personer – 45% bestått 851+ timer, 425 personer – 28% bestått Kilde: Norsk språktest De flinke raskt i gang og har selvmotivasjon i

21 Jo kortere tid i Norge, desto bedre resultat
Statistiske sammenhenger mellom botid i Norge og bestått norskprøve 3 skriftlig. Tall fra 2008. <1 år, 452 personer – 69% bestått 1-2 år, 830 personer – 53% bestått 2-3 år, 565 personer – 47% bestått 3-4 år, 307 personer – 40% bestått 4-5 år, 199 personer – 36% bestått 5 år +, 412 personer – 33% bestått Kilde: Norsk språktest Ikke bar at flinke raslke men viser pogså betydning av komme raskt i gang

22 Pedagogisk status 70/30 Folk fra Asia og Afrika nås ikke – 30% går opp til prøve 70% ikke bestått Europeere - 30% går ikke opp til prøve 70% består Kan det skyldes mangel på kulturell kompetanse? Ordinær skoletankegang? Lærebokorientert undervisning? Teoretisk undervisning? Klasserom vs. Arbeidsnorsk? Hva er årsaken hvis erfaren rektor - jf resultater over 50 % stryk på skriftlig me store forskjeller landbakgrunn.

23 Pedagogiske utfordringer
De svakeste gruppene får mange timer undervisning – uten gode resultat. - dysleksi - posttraumatisk stress IMDis innspill – spor 0 - saktere progresjon - spesialundervisning Metodeutprøving Evidensbasert undervisning – hva virker på hvilke grupper?

24 Tidsstudie av Inntekter, utgifter og produksjon
Kontekst – hva er dette for noe Hva og hvorfor Kompetente folk i referansegruppen Jan TL Overgangsordningen: det er overgang sa reven . Han ble flådd Produksjoin omfang målt i årsverk som avspeiler antall undervisningstimer Inntekter økt fra 1,19 til 1,71 milliarder dvs en økning på Utgifter ganske stabile frem til 2009, og en økning i 2008 og 2009. Årsverk gått ned til 2007 men økt i 08 og 09. En rekke interessante funn. Individnivå: Utgifter per deltager gått ned mens inntekter er gått opp. Skyldes større enheter Ser vi av antall kommuner: Kostra-tall fra kommunene – gått ned Sammenlignbare : 2002-tallene er i 2009.kroner IMDi har igangsatt en undersøkelse for å se hvilke konsekvenser omleggingen av finansieringen av norskopplæringen av voksne innvandrere får.

25 Kommunesammensetning
Vi har fordelt landets 430 kommuner i fem grupper basert på hvor mange årsverk undervisning som ble registrert i 2008 i Kostra. Inndelingen er som følger: Gruppe 1: 0 årsverk (169 kommuner) Gruppe 2: 0-3 årsverk (122 kommuner) Gruppe 3: 3-10 årsverk (99 kommuner) Gruppe 4: årsverk (32 kommuner) Gruppe 5: Mer enn 30 årsverk (8 kommuner) I målgruppen for rett og plikt fins i 417 kommuner Hvordan organisere undervisningen i de 50 kommunene som har 1- 3 deltagere ??? Interkommunalt samarbeid når geografi Verøy og Røst selv om sjansen for individuelle

26 Kommunetypers inntekt I 2003 fikk kommunene dekket 50% av utgifter I 2009 fikk kommunene dekket 90% av utgifter Fikk dekket 50 % av utgiftene sine mens i dag får de dekket 90 Formen er lik – uansett kommunestørelse så går det bedre Forskjell: Gruppe 2 med 0-3 årsverk kommer best ut Dette er 122 kommuner som samlet sett går i pluss. (? Hvorfor går de i pluss – har de sammenheng med undervisningstilbudet – det Gruppe 3 med 3-10 årsverk kommer dårligst ut. Dette er 99 kommuner. I 2007 lå de ganske likt, men dårligere utvikling i 08 og 09 Hvorfor? Kan spørre Jan Likevel

27 Utgifter til støttetjenester i prosent av totale utgifter i norskopplæringen av innvandrere
UundersøkUsen skulle avdekke all utgifter omfatter også utgifter til støttetjenester dvs administrasjon, Ikt, løønningskontor, rengjøring dvs alt som kan sies å komme i tillegg til undervisningen (lokalleie egen bak) &% for landet men gått ned

28 Elevsammensetning og økonomi
Hypotese testet ut: Hvis mange på overgangsordningen så var det gunstig for en kommune. Men hvis vi ser på resultatenete, de kommunen som sier at tilskuddene er noe lavere enn utgiftene har 46 % på Overgangsordn dvs en høy andel. Mens de kommunene som sier at de har vesentlig hlyere Dvs at de som har høyere nettoinntekt 19 og 46 versus 25 og 2?

29 Kommunene har tro på framtiden
Hvem er optimisten : lett blanding, men de fleste er rektorer på voksenopplæringssentra og eb n del kommunale ledere Fra 53 til 23 %

30 Asylmottaks virkning på økonomien i norskopplæringen
Overraskende nok har kommuner med asylmottak hat en negativ utvikling etter at tilskuddsordningen ble innført Når fikk støtte til opplæring fra 2007 så har de reølativt sett fått en negativ utvikling. Maktotall. Men vel og merke store variasjoner. Forklaringen på dette må undersøke nærmere?

31 Undervisningstilbud 03.04.2017 •
Spørreundersølelse til rektorer om økt eller gått ned - ganskew likt – ikke dramatisk endring når overgangsordnignen fases ut – slik noen har trodd. Undervisningen vil i stor grad gå videre som før.

32 Deltakere etter årsverk i 2008 VAR ELEVER FORDELT PÅ 122 KOMMUNER ELEVER VAR FORDELT PÅ 8 KOMMUNER a Har å gjøre med hvordan organisere undervisningen. Har elever fordelt på 122. Og over elever i 8 kommuner. Slik er Norge Forstår at stiller stor jkrav til undervisning med hetrogene grupper i mindre kommune. Viser vansken med å gi likt tilbud til alle i norskopplæringen. ??? Boomerang ikke mål å sikre hvordan tilskudd osv??? 2En utfordring å organisere undervisning i små heterogene grupper.

33 Skolestørrelse norskopplæring
Små enheter gir store utfordringer Y-aksen . Antall elever X-aksen: antall skoler

34 Undervisningstilbud i 2010
Ulikt tilbud, ingen statlig minstestandard. Små skoler har svært få timer per uke. Sivilrettslige følger for innvandrere Interessant: statlig finansiering og mål - kommunene forvalter – fører til stor variasjon i kommunenes undervisning Også stor vairaisjon i kommunenes resulatter fra 0 til 100 Jf tidligere plansje at også ulike resultater

35 Målgruppe for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere – prognose 2011
Personer med asyl Prognose innvilgelse i UDI og UNE Antall Andel mellom 16 og 67 år 2 950 78,3% 2 310 Overførings- flyktninger Kvote 1 200 56,5% 678 Famgjf. Med flukt-tillatelse 1 847 32,8% 606 Med nordisk borger 7 200 81% 5 832 Totalt 9 426 Sammenlignet med 2010?? Trenden??

36 Utfordringer Stort mangfold og ulike behov blant innvandrere
Store kommunale forskjeller i kvalitet og resultater Ingen statlig minstestandard Prøveresultatene er ikke gode nok Registreringen i NIR må bli bedre Fortsatt behov for bedre kunnskap på flere områder Fokus på god kvalitet, høgere deltakelse, bedre gjennomstrømning og bedre prøveresultater

37 Kommer Ko, Kommer 6.desember
IMDis årlige publikasjon ”Integreringskartet” omhandler Norsk Integrering og språk Norsk i arbeidslivet Testing og rettigheter Norskopplæringen Kommer Ko, Kommer 6.desember Prøver å gi noen nye perspektiver Sette viktige spørsmål på dagsorden


Laste ned ppt "Landskonferanse IKVO 2010 Bjørn Holden IMDi Analyse og tilskudd"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google