Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Www.telemarksforsking.no NAV-reformen Landskonferanse for sosionomer 12.5.06.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Www.telemarksforsking.no NAV-reformen Landskonferanse for sosionomer 12.5.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 NAV-reformen Landskonferanse for sosionomer

2 Telemarksforsking-Bø 2 Hva er problemet? •Økte sosiale utgifter –Uførepensjon –Alderspensjon –Sosialhjelp •Ledighet –Skjult ledighet (3% eller 9%) –Hysterese (avleiring av marginale grupper)

3 Telemarksforsking-Bø 3 Pensjoner og attføring

4 Telemarksforsking-Bø 4 Antall sosialhjelpsmottakere

5 Telemarksforsking-Bø 5 Hysterese Prosent ledighet Ledige stillinger

6 Telemarksforsking-Bø 6 Årsaker •Arbeidsmarkedet –Større krav i arbeidsmarkedet •Utstøting og høyere inngangsterskler •A- og B- arbeidsmarked –Globalisering og nasjonalt lønnsnivå •Kun arbeid for de mest produktive •Industrien ”rensker” ut de uproduktive •Helse –Arbeidsmiljøet er dårligere (fysisk og psyko-sosialt) –Vi blir sykere. Terskelen for å bli syk er lavere –Liberal praksis hos primærlegen •Lite effektivt hjelpeapparat

7 Telemarksforsking-Bø 7 Hvorfor NAV-reform? •Politisk begrunnelse –Økte ambisjoner om å få flere i jobb –Arbeidslinja skaper behov for et mer helhetlig tilbud tilpasset en bredere (og svakere) gruppe •Organisatorisk begrunnelse –Styringssystemet (NPM) fra 80-tallet har skapt en fragmentert forvaltning –En helhetlig politikk krever en integrert forvaltning •Brukerperspektivet –Brukerne låses inne på passive ytelser (løper tiden ut) –Brukerne blir kasteballer mellom etatene –Mangel på helhetlig tilbud/plan/oppfølging

8 Telemarksforsking-Bø 8 Fra samarbeid til sammenslåing av velferdsforvaltningen •Samarbeidslinja –Attføringsreformen (overføring av ansvar for YH til Aetat) –Basisgrupper –Samarbeidsrundskriv •Samarbeidslinja har ikke gitt forventede resultater (St.meld. 46) •Sammenslåingslinja (NAV) –En statlig etat –Ett felles velferdskontor (stat og kommune)

9 Telemarksforsking-Bø 9 Hva er NAV-reformen? •Målene: –Få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad –Gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov –Få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning •Det organisatoriske virkemidlet: –Felles velferdskontor i alle kommuner (Aetat, trygd, sosial) –Felles ledelse mellom stat og kommune –Sosialtjenestens kap. 5 som et minimum –En veileder/ kontaktperson/ koordinator –Spesialenheter på fylkesnivå

10 Telemarksforsking-Bø 10 NAV-modellen (1)

11 Telemarksforsking-Bø 11 NAV-modellen (2) Kilde: NAV-interim

12 Telemarksforsking-Bø 12 Ambisjonene •Erfaring viser at mye av innsatsen til de tre etatene dreier seg om ytelsesforvaltning •NAV er ønske om å rasjonalisere for å frigi tid til oppfølging av brukerne –Sentralisering av ytelsesforvaltning og spesialtjenester (til fylke) –Bruk av IT-baserte inngangsporter •Omprioritering av ressurser fra ytelsesforvaltning til tjenester (veiledning, oppfølging) •Gjensidig forpliktelse mellom NAV og bruker i form av en ”kontrakt”

13 Telemarksforsking-Bø 13 Endring i virkemidlene •Større ansvar til arbeidsgiverne –IA-avtalen: Arbeidsgiver skal legge en handlingsplan i sykepengeperioden –Utvidet ansvar i sykepengeperioden (fra 16 dager til 21 dager •Innstramning i ytelsene –Dagpenger (fra 3 til 2 år/terskel økt fra 1,25G-1,5G. ) –Tidlig vurdering av yrkesrettet attføring i sykepengeperioden –Tidsbegrensningen i rehabiliteringspenger (unntaksbest.) –Midlertidig uføretrygd –Vilkårssetting i sosialtjenesten •Nye virkemidler i forbindelse med NAV –Superstønad (sykepenger, rehabilitering, attføring)? –Arbeidssøkerstønad/velferdsstønad? –Nye tiltak/virkemidler???

14 Telemarksforsking-Bø 14 Hva slags velferdspolitikk vil vi finne i NAV? •”Welfare” eller ”workfare”? •Kortere perioder på passive ytelser •Mindre rettighetsbaserte ytelser (varighet) •Mer behovsvurderte og vilkårsbaserte ytelser •Mer rettigheter til aktive tiltak og andre tjenester •Mer individuell oppfølging av brukerne •Gjensidig forpliktelser og krav mellom bruker og velferdsetat •Men vil man lykkes?

15 Telemarksforsking-Bø 15 Det umuliges kunst? •”Studies of efforts to link comprehensive service programs found the constrains so formidable that only under exceptional conditions could localities develop and maintain the programs” (Weatherly et al 1987). •Barrierene er for store til at det er mulig å skape et holistisk tjenestetilbud (Challis et al 1988, Marsh and Richards 2000) •“It is not sensible to have multi-disciplinary teams coordinating everything. They are a scarce resource to be deployed with care” (Perri 6)

16 Telemarksforsking-Bø 16 Samordningsforsøkene •15 (17) forsøk •Startet opp i 2002 og avsluttet i 2005 •Felles mottak –Førsteledd (skrankefunksjon) –Andreledd (avklaring, enkel saksbehandling) •Felles fagland –Samlokaliserte etater med mindre tverretatlige team for flerbrukere –Fullskala tverretatlige team –Funksjonsdelte avdelinger (arbeid og inntekt)

17 Telemarksforsking-Bø 17 Separate team MossLødingen, Narvik

18 Telemarksforsking-Bø 18 Fullskala team Kristiansand Saupstad

19 Telemarksforsking-Bø 19 Funksjonsdelte modeller Verdal Løten

20 Telemarksforsking-Bø 20 Samlet brukertilfredshet Sammenlignings kommuner Forsøks- kommune Totalt Meget fornøyd Ganske fornøyd Verken eller Ganske misfornøyd11 Meget misfornøyd555 Totalt100

21 Telemarksforsking-Bø 21 Brukertilfredshet

22 Telemarksforsking-Bø 22 Avklaring, oppfølging og tiltak

23 Telemarksforsking-Bø 23 Etatenes evne til å samordne tjenestene

24 Telemarksforsking-Bø 24 Oppsummering brukerundersøkelse •Ingen vesentlige forskjeller i brukertilfredshet samlet sett •Brukerne med behov for samordnede tjenester er mer fornøyd i forsøkene •Ungdom er mer fornøyd i forsøkene •Noen forsøk utmerker seg positivt (Saupstad, Moss og Lødingen)

25 Telemarksforsking-Bø 25 Forklaringer •Forsøkene skapte større forventinger enn de klarte å leve opp til (lovnader om tiltak/jobb) •Brukerne forventet én etat, men møte en bare delvis integrert etat •Noen brukere ønsker ikke nødvendigvis å gå fra en passiv ytelse og ut i aktivitet •Noen brukere opplevde de åpne mottakene som problematiske (personvern)

26 Telemarksforsking-Bø 26 Medarbeidernes erfaringer •Raskere utveksling av informasjon mellom etatene •Bedre kjennskap til hverandres ytelser og tjenester •Bedre avklaring av brukerne •Tidkrevende å samarbeide •God avklaring, men mangel på tiltak •Barrierer: –Tekniske –Strukturelle (ulike mål) –Kompetanse –Kultur

27 Telemarksforsking-Bø 27 Strukturelle barrierer •Sentrifugalkreftene –Etatene har ulike mål knyttet til henholdsvis ulike produksjonsoppgaver (statsetater) og sosialbudsjett (kommunen) –Man har oppnådd samarbeid på tross av, ikke på grunn av styringssystemene •Prioritering –Vanskelig å prioritere alt samtidig –Erfaringer fra Storbritannia: ”man skulle gjøre alt, men fikk utrettet lite” •Der man lykkes med å frigjøre tid til oppfølging har de: –Prioritert over tid: ”Opprydding” eller ”De enkleste først” –Utnyttet personalressurser på tvers av etatene (Verdal) –Organisasjonsmodeller med lave transaksjonskostnader (Saupstad)

28 Telemarksforsking-Bø 28 Kompetansebarrierer •Prinsippet om at alle skal gjøre alt er en risikabel strategi •Man kan opparbeide seg kunnskap om de andre etatene, men ikke tilegne seg like lett kunnskapen i de andre etatene. •Kunnskap om gir gode forutsetninger for vellykket og effektivt samarbeid. •Nødvendig med en viss form for spesialisering –Jo mer spesialisering, desto mer behov for samarbeid (transaksjoner) mellom medarbeiderne –Jo mindre spesialisering, desto større kompetansespenn

29 Telemarksforsking-Bø 29 Kulturelle barrierer •Alle ser kulturforskjellene, men kulturene har stort sett fått leve side ved side •Det skapes etter hvert aksept for ulike måter å jobbe på

30 Telemarksforsking-Bø 30 Sett fra sosialtjenestens ståsted

31 Telemarksforsking-Bø 31 Sett fra Aetats ståsted

32 Telemarksforsking-Bø 32 Sett fra trygdeetatens ståsted

33 Telemarksforsking-Bø 33 Hva består kulturforskjellene av? •Bilder av seg selv og de andre –Hver av etatene har en egenoppfatning som går ut på å rettmessig forsvare ulike sider ved velferdssystemet (klientene, trygdeordningene og veien inn i arbeidsmarkedet) –Hver av etatene oppfatter at de selv utfører denne oppgaven på en forsvarlig og/eller human måte –De andres handlemåter er med på å undergrave den forsvarlige eller humane måten å jobbe på.

34 Telemarksforsking-Bø 34 Hvor langt strekker etatenes ansvar seg? •Hva er oppfølging (under endring) –Sosial: hjemmebesøk –Aetat: innkallinger/telefon –Trygd: informasjonsbrev •Brukerperspektiv –Sosial: ”se og forstå” ut fra brukernes ståsted –Aetat: brukeren er hovedaktøren og saksbehandleren bare veileder (jf. aktørmodellen) –Trygd: brukeren skal ha ansvar for å gjøre en del oppgaver (skaffe dokumentasjon)

35 Telemarksforsking-Bø 35 Aetats og trygds grensesetting ”Så har du Aetat...De er også tøffere overfor brukerne for det er de [brukerne] som skal ordne seg jobb. Det er sånn ’hva har du tenkt å gjøre’. De har den der” (saksbehandler sosialtjenesten). ”Vi skal da ikke ta over livet til folk. Vår oppgave er å sikre at de får en fair behandling i forhold til det de har rett på... De er selv de beste til å skaffe den dokumentasjonen som trengs” (saksbehandler trygdeetaten).

36 Telemarksforsking-Bø 36 Hvor streng skal man være? ”En kollega av meg kom og la frem et problem med en far med en kone og unger. Trolig var kona psykisk syk. … Aetat mente at vi skulle kutte pengene. Det var jeg helt uenig i. Etter en dialog ble vi imidlertid enige. Etter min mening var det et problem å kutte pengene siden det var unger med i bilde. Jeg mente vi måtte prøve noe annet. Men vi to har hatt mange sånne runder, og vi klarer å bli enige. Men er det mange sterke personligheter ute i etatene, så er kan det bli et større problem å bli enige. Det er spesielt i forhold til de svake gruppene vi kan bli uenige” (saksbehandler sosialtjenesten). ”Når vi kommer inn i en situasjon der alle brukerne til de tre etatene kommer inn i et system, vil vi få større motsetninger mellom etatene, i forhold til hvor streng man skal være” (saksbehandler Aetat).

37 Telemarksforsking-Bø 37 Er målet en enhetlig kultur? •Kulturbygging dreier seg nødvendigvis ikke om å bygge ned eller eliminere etatskulturene •Hver av kulturene har et rasjonale og er knyttet til a) brukergruppene, b) arbeidsoppgavene og c) lover/regler •Kulturbygging har dreid seg om å skape forståelse for eksistensen av ulike ”kulturer” (væremåter) og hvorfor de er som de er. ”Faren med en felles velferdsetat kan være at vi blir for like” (trygdesjef)

38 Telemarksforsking-Bø 38 Kulturforskjeller i styringssystemene •Medarbeiderne kan godt leve med hverandres kulturelle særpreg, men ikke nødvendigvis i hverandres styringssystemer •Scenarier i en fremtidig velferdsetat –Trygd: ”Sentralt hold må ta mer ansvar, gi klarere regler og definere oppgavene bedre” –Sosial: ”For å få til bedre samordning må vi heller bryte reglene enn å få flere. Vi må ha mer frihet lokalt”. –Aetat: ”Ja, vi blir for regelstyrt og må ha mer frihet. De kan heller måle oss på resultatene” –Sosial: ”Den kvasifriheten Aetat ønsker er frihet under detaljmåling.”

39 Telemarksforsking-Bø 39 NAV-policy •Vektlegging av økonomi eller tjenester? –Målet er å omprioritere ressurser (personalet) fra økonomiforvaltning (saksbehandling) til å utføre tjenester (veiledning, oppfølging). •Prioritering av de ”sterke” eller de ”svake”? –Signalene er at de som står lengst fra arbeidsmarkedet skal prioriteres •Mer prioritering av tjenester mot de som står langt fra arbeidsmarkedet?

40 Telemarksforsking-Bø 40 Mulig scenario

41 Telemarksforsking-Bø 41 Grupper som står langt fra arbeidsmarkedet •Erfaring fra samordningsforsøkene –Dreier fokus fra de vanskelige gruppene mot de enklere gruppene –Erfaringen er at man ikke har gode nok virkemidler for de som står lengst fra arbeidsmarkedet –Løsningen blir ofte passiv uføretrygd •Mange av de som står langt fra arbeidsmarkedet er syke (jf. Lødemel og Dahl) •For lite samordning med helsetjenester •Diffuse muskel- og skjelettlidelser •Psykiatri og rus •Lett psykiatri •For lite fokus på andre tilbud enn arbeidsrelaterte tiltak

42 Telemarksforsking-Bø 42 Storbritannia - ONE-forsøk - •ONE-forsøkene ga ingen effekt på overgangen til jobb eller jobbsøking •Saksbehandlerne møtte en svært sammensatt gruppe klienter –Mer arbeidskrevende klienter skapte et kapasitetsproblem (behov for å bruke mer tid per klient) –Lengre køer -> behov for kriselån --> økt ressursbruk –Fokus rettes mot økonomiske rettigheter og bort fra jobbrelaterte saker (både fordi brukerne ønsket det og fordi veilederne hadde best kunnskap på økonomiske saker)

43 Telemarksforsking-Bø 43 Jobcentre-Plus (eller minus) •Erfaringen fra ONE var at mer vekt måtte legges på oppfølging og mindre på økonomi •Jobcentre Plus etablerte en egen økonomisk veileder i tillegg til den personlige veilederen. •Evalueringen av Jobcentre-Plus –Positiv effekt på jobbformidling –Negativ effekt på tjenestene til de med passive ytelser (saksbehandlingstid, informasjon, økonomisk hjelp, hjelpetiltak)

44 Telemarksforsking-Bø 44 Evaluering av JCP •The original motivation for the creation of Jobcentre Plus was that all clients should receive a service tailored to their personal circumstances. But the explicit work-focus of the new organisation, reflected in the high weight attached to job entry outcomes, raises questions as to whether the new organisation is wholly beneficial to less job-oriented client groups (Karagiannaki 2005/2006).

45 Telemarksforsking-Bø 45 Utfordringene •Utfordringer med NAV –Utvikle kompetanse om et bredt tjenestetilbud både overfor svake og sterke grupper. –Utvikle nettverk og henvisningskompetanse både til helse/rehabilitering og arbeidsrelaterte virkemidler •Innstramninger i de økonomiske ytelsene og bruk av krav/vilkår, forutsetter et helhetlig tjenestetilbud, både for de sterke og de svake •Man kan stille krav om at brukerne skal være aktive, men hva slags aktivitet bør være brukerbestemt eller tilpasset den enkeltes behov


Laste ned ppt "Www.telemarksforsking.no NAV-reformen Landskonferanse for sosionomer 12.5.06."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google