Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hørselshemmedes Landsforbund ( HLF ) Morten Buan Sentralstyret HLF Leder Foreldre/barn-utvalget HLF.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hørselshemmedes Landsforbund ( HLF ) Morten Buan Sentralstyret HLF Leder Foreldre/barn-utvalget HLF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hørselshemmedes Landsforbund ( HLF ) Morten Buan Sentralstyret HLF Leder Foreldre/barn-utvalget HLF

2 HLF- en organisasjon i vekst • medlemmer •Mange medlemsgrupper: –Ca 140 nye medlemmer hver uke –Tunghørte/høreapparatbrukere –Tinnitus- og ménièrerammede –CI-opererte voksne og barn (foreldre) –Døvblitte/sterkt tunghørtblitte –Foreldre til hørselshemmede barn –Pårørende til hørselshemmede

3 HLFs overordnede mål -formålsparagrafen- •Full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger -At hørselshemmede får bedre livskvalitet og gjøres mest mulig selvhjulpne -Bekjempe fordommer mot hørselshemming -Holdningsskapende arbeid gjennom informasjon og forebyggende arbeid.

4 Organisering av HLF Barn - ungdomsarbeidet •HLFs Foreldre- og barnutvalg •Lokallag/ foreldreforeninger i HLF –17 Foreldreforeninger –Restarter Foreldreforening i Oslo - Akershus •Sekreteriat med 22 ansatte •Fagbladet ”Din Hørsel” •Juridisk bistand til medlemmer •HLFU - ungdomsorganisasjonen

5 Hvem er Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU)? •Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) er interesseorganisasjonen for landets unge hørselshemmede. •I dag i overkant av 1200 medlemmer i alderen 0-35 år •HLFU gir tilbud til og gjennomfører aktiviteter for ungdom i alderen år •SummerCAMP (15-35 år) Ungdomshelg (13-18 år) Julebordshelg med kurs (18-35 år) Lokale aktiviteter •www.hlfu.no – viktig informasjon til hørselshemmet ungdomwww.hlfu.no ”…Vi kan ikke love deg normal hørsel, men et miljø hvor dårlig hørsel er normalt”

6 Briskeby skole og kompetansesenter •Videregående skole •Eneste i Norden med tilrettelagt opplæring •Landsdekkende kompetansesenter – veileder knutepunktskolene – •Målet er at Briskeby skal bli et nasjonalt kompetansesenter på hørselsrehabiliteringBriskeby

7 •HLF Briskeby skole og kompetansesenter as ligger i Lier i Buskerud fylke og eies av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). •Briskeby videregående skole har et tilrettelagt opplæringstilbud til hørselshemmede som ikke bruker tegnspråk. •Briskeby tilbyr også elevkurs, deltidsopphold, kurs for lærere og andre fagkurs. •HLF Briskeby skole og kompetansesenter as er en likeverdig og inkludert del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørselshemmede (Statped).

8 Cochletten gir talespråklig oppfølging av cochleaimplanterte barn i deres lokalmiljø, på kontrakt med barnas hjemkommuner. Foreldrene har da valgt oss som 2. linjetjenestegiver, fordi de ikke vil ha en Norsk tegnspråklig habilitering for sine barn. Vi reiser ut til barnas barnehager/skoler til samarbeidsmøter, og gir omfattende og praktisk veiledning. Vi samarbeider tett med de lokale pedagogene. Det er også mulig å bestille oss til å holde kurs og andre enkeltstående oppdrag. Stiftelsen Cochletten en paraplyorganisasjon for privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger som har spesialisert seg på individuell taletrening for hørselshemmede. Disse timene rekvireres av lege på rekvisisjon og dekkes av NAV.

9 HLFs mål for tilbudet til hørselshemmede barn •Alle elever med et kommunikasjonshandikap (døve, tunghørte og CI-opererte) skal ha et individuelt tilpasset opplæringstilbud, pedagogisk og psykososialt, tilpasset den enkeltes behov. •Hørselshemmede elever må sikres små klasseenheter (12-15 elever). •Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) må yte god oppfølging og bistand til alle elever med et kommunikasjonshandikap. •Screening av alle nyfødte slik at hørselstapet oppdages raskt.

10 Endelig hørselscreening av alle nyfødte i Norge Fakta om screening av nyfødte barn •Hørselstesten skjer ved at det settes en propp i barnets øre, for så å sende små klikkelyder inn i det indre øret. Måleutstyret som brukes fanger opp klikkene som små ekkolyder. Selve testen tar få minutter. På bakgrunn av resultatene kan man se om barnet har en normal funksjon av det indre øret eller ikke. Med normal funksjon av det indre øret, kan man anta at barnet har normal hørsel. •Det fødes cirka barn i Norge hvert år, omtrent 60 barn blir født med et så stort hørselstap at de trenger oppfølging med høreapparat eller CI for å utvikle hørsel og talespråk.

11 Habilitering for hørselshemmede barn i alderen 0-6 år •STRAKS •Veiledning basert på en talespråklig tilnærming til foreldre til og fagfolk som arbeider med hørselshemmede barn •Kurs for foreldre, Hør mitt språk, med vekt på å stimulere til en talespråklig utvikling. •Omfang og organisering av tjenestetilbudene, vil variere i innføringsfasen da sentrene i ulik grad har erfaringer med de ulike tilbudene.

12 Skolens organisering? PP-tjenestens organisering? Stat Ped’s organisering? Kommunens organisering? Pengestrømmene? Krav til kompetanse? Lærerutdanning? Krav til kompetanse hos rektor og SFO og PPT? Pensum og innhold i læringen? Samarbeidsformer til kommune og helse? Fremlegger rapporten i juli 2009 Midtlyngutvalget

13 Dokument nr. 8: ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om å sikre tilbud om habilitering og rehabilitering for cochlea- implanterte barn og voksne Det fremmes følgende forslag: "Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilket habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea implantatoperasjon. Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilket opplæringstilbud barn og voksne med CI får. Stortinget ber regjeringen sikre at CI-opererte sikres habilitering og rehabilitering etter operasjon. Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt kompetansesenter for CI- opererte på Rikshospitalet – ikke vedtatt.

14 •HLF sitt innspill til revidering av Opplæringsloven • §2.6 og 3.9 –Rett til opplæring i og på tegnspråk –Sikrer et tilrettelagt opplæringstilbud –Tar høyde for ekstra timer, assistent osv •Ikke i takt med utviklingen, eks CI •Sikre like rettigheter for de som velger talespråklig ikke tegnspråk

15 Nasjonale retningslinjer •Ved behandlingen i Stortinget av opplæringsloven ble det gitt et pålegg til Departementet om å utarbeide nasjonale retningslinjer for barn med CI som velger talespråk. •HLF i møte med statssekretær Lisbeth Rugtvedt – enige om å lage veileder – 1.mai •Diskusjon om forskrifter til opplæringsloven vedrørende barn med CI •Stortinget KUF komiteen – Gerd Janne Kristoffersen – Lena Jensen– i gangsatt arbeid med forskrifter •– utkast 1.sept 2009

16 Opplæringsloven –Ot.prp. Nr. 55 Endringer i opplæringsloven – gjelder fra 1.august 2009 •Departementet foreslår at § 8.2 blir endret. •Gruppestørrelse •Opplæringa skal delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for siosialt tilhør. •Mykje av opplæringa skal gå føre seg der. •PPT kan i sakkyndig vurdering si noe om organisering utover spesialundervisningen

17 •NRK Brennpunkt –Rettet fokus på forskjellsbehandlingen for barn med CI som velger talespråk i relasjon til de som velger tegnspråk. –Satte fokus på endringsbehovet i opplæringsloven for å imøtekomme behovet for CI brukere som velger talespråk

18 Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming •Barn og unge med hørselshemming får et tilpasset og likeverdige opplæringstilbud •Hjelpemiddel for beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner •Personale i barnehager, lærere og foreldre •Opplæringsløpet fra fødsel til endt videregående opplæring •Anbefalinger og råd om hva som er god praksis for tilrettelegging av opplæringstilbud til hørselshemmede barn og unge •Anbefalingene er ikke rettslig bindende for mottakerne. •HLFhttp://www. hlf.no/Documents/Dokumentbase/Dokumenter for diagnosegrupper/Foreldre og barn/Veileder_for_barn_og_unge_med_horselshemming.pdf)http://www. hlf.no/Documents/Dokumentbase/Dokumenter for diagnosegrupper/Foreldre og barn/Veileder_for_barn_og_unge_med_horselshemming.pdf

19 Tilrettelegging i barnehagen •Opplæringslovens § 5-7 gir barn under opplæringspliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp. •Ekstra personalressurser, behov for særskilt kompetanse eller hørselstekniske hjelpemidler •Barnets behov skal ligge til grunn for omfang og innhold i den sakkyndige hjelpen. •PPT utarbeider sakkyndig vurdering eller enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. •Foresatte har innsynsrett og uttalerett etter forvaltningsloven •Rett til spesialpedagogisk hjelp kan oppfylles ved bruk av assistent i tillegg til pedagogressursen

20 Overgang barnehage - skole Sjekkpunkter før skolestart. •Måling av etterklangstid i undervisningsrom - med eventuelle utbedringer. •Teknisk utstyr til bruk i undervisningssituasjonen er vurdert, søkt om og eventuelt montert. •Personalet som skal bruke utstyret får opplæring i bruk og vedlikehold. •Informasjon om barnas spesielle behov blir formidlet. Dersom det gis informasjon om enkeltbarn, skal det innhentes samtykke fra foresatte. •Skoler som mottar barn som skal ha opplæring i og på tegnspråk, må sørge for at de har tilsatt personale som er kvalifisert for denne oppgaven. •Start i god tid,- minst ett år før overgangen

21 Tilrettelegging i skolen – talespråklig opplæring •Tunghørte elever utgjør det store flertallet av de hørselshemmede i skolen •Elever med cochleaimplantat trenger lytte- og talespråksstimulering for at de skal lære å tolke lydsignalene de hører •De fleste får sine cochleaimplantat rundt ett års alder •Å lære å tolke hørselsinntrykk kan være en svært langvarig prosess, og man må derfor påregne at denne lytte- og talespråkopplæring må pågå i hele elevens opplæringsløp. •For elever med cochleaimplantat bør det legges inn minst en økt med slik spesifikk og målrettet undervisning hver dag, spesielt de første skoleårene

22 Tilrettelegging i skolen – pedagogiske tiltak •Når skolen organiserer undervisningsforholdene øker det muligheten for tilfredsstillende utbytte av opplæringen. •En del av den generelle tilpasning kan være etter §1-3 i Opplæringsloven •Tilrettelegging av spesialundervisning etter § 5-1 •Overgangssituasjoner er spesielt utfordrende •Læreren laget en rutine for overgangssituasjoner •Bruk av dags og ukeplaner gir forutsigbarhet •Krever gjennomtenking og planlegging av potensielt utfordrende situasjoner •Tydelig ledelse

23 Tilrettelegging i skolen – gruppestørrelse •Særdeles viktig faktor for hørselhemmede •Særlig sårbare overfor auditiv og visuell støy •Gruppestørrelsen ikke for stor – Anbefales 15 elever •§ 8-2 – gruppestørrelsen – ikke større enn pedagogisk forsvarlig •Sees i sammenheng § 9a-1(fysisk og psykososialt miljø) og 9a-2 (hensyn til elever med spesielle behov) •Undervisning i mindre rom med en liten gruppe •Undervisning i klassen – basisgruppen •Store lokaler er en utfordring – støy (lyd – visuelt) liten effekt å dele i mindre grupper i samme lokale •Varierende og fleksible arbeidsformer og gruppestørrelse er positivt

24 Tilrettelegging i skolen – spesialundervisning •Ikke tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet – rett til spesialundervisning etter §5-1 •Ekstra personalressurser – særskilt kompetanse – hørseltekniske hjelpemidler •Vedtak om spesialundervisning utformes på grunnlag av sakkyndig vurdering. •Tiltaket skal beskrive omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen – enkeltvedtak •Spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan § 5-5 •Skal utformes i samarbeid med eleven – foreldrene •Har innsynsrett etter forvaltningsloven •Nødvendig med hørselfaglig kompetanse i kartleggingen (Statped kan gi bistand)

25 Tilrettelegging i skolen,Individuell opplæringsplan •Etter fattet vedtak om spesialundervisning - § 5-1, skal det utformes individuell opplæringsplan •Hvilke mål i fagplanene skal det arbeides etter •Hvilke metoder skal brukes •Hvem har ansvaret for planlegging og gjennnomføring av undervisningen •Hvor mye tid avsatt til samarbeid •Hvordan opplæring i bruk og vedlikehold av hørselsteknisk utstyr skal foregå •Hvordan opplæringen evalueres og når •Ansvaret alltid til en pedagog •Kan være nødvendig med en assistent under hele eller deler av undervisningen •IOP er skolens arbeidsverktøy,- kan ikke påklages.

26 Tilrettelegging i skolen- Psykososialt miljø •Ikke bare deltagelse i de faglige læringsaktiviteter men også det sosiale og kulturelle fellesskap •Utfordringen med deltagelse i det kommunikative fellesskapet •Dersom kommunikasjonen svikter oppleves psykososiale miljøet som vanskelig •Liten og stabil gruppe gir mulighet til å bygge nære sosiale relasjoner til sine medelever •Trygghet innebærer også forutsigbarhet eks. varslingssignaler •Behov for særlige tiltak for å få det sosiale miljøet til å fungere – behandles etter reglene for enkeltvedtak •Klageandgang til Fylkesmannen

27 Individuell plan •Alle som har behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til en individuell plan •Skal bidra til et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud •Strategisk virkemiddel for å sikre samarbeidsrutiner på tvers av ulike forvaltningsnivåer og fagområder •Sikre brukermedvirkning •Overordnet plan, andre er vedlegg som IOP •Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen •Skal utpekes en kontaktperson/koordinator


Laste ned ppt "Hørselshemmedes Landsforbund ( HLF ) Morten Buan Sentralstyret HLF Leder Foreldre/barn-utvalget HLF."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google