Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)
Morten Buan Sentralstyret HLF Leder Foreldre/barn-utvalget HLF

2 HLF- en organisasjon i vekst
medlemmer Mange medlemsgrupper: Ca 140 nye medlemmer hver uke Tunghørte/høreapparatbrukere Tinnitus- og ménièrerammede CI-opererte voksne og barn (foreldre) Døvblitte/sterkt tunghørtblitte Foreldre til hørselshemmede barn Pårørende til hørselshemmede HLF har de siste 10 årene hatt en jevne og sterk medlemsvekst: 1995: medlemmer 1998: medlemmer 2005: medlemmer august 2006: over medlemmer Men de siste årene har det ”tatt av”, med i snitt 200 nye medlemmer hver uke. HLF har mange medlemsgrupper som vi ivaretar interessene til: se foil Tunghørte, vår største medlemsgruppe Tinnitusrammede (øresus, ukontrollerbar lyd som ikke skyldes lyder utenfra) Ménièrerammede, (Ménière er svimmelhet, dotter i øret, øresus, lydforvrenging, sterkt hørselsnedsetting) døvblitt/sterkt tunghørtblitt, CI (Cochlea-implantat, operasjon, et avansert høreapparat sender radiobølger inn i sneglehuset, omdannes så til lyd i hjernen) Foreldre, pårørende,

3 HLFs overordnede mål -formålsparagrafen-
Full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger At hørselshemmede får bedre livskvalitet og gjøres mest mulig selvhjulpne Bekjempe fordommer mot hørselshemming Holdningsskapende arbeid gjennom informasjon og forebyggende arbeid.

4 Organisering av HLF Barn - ungdomsarbeidet
HLFs Foreldre- og barnutvalg Lokallag/ foreldreforeninger i HLF 17 Foreldreforeninger Restarter Foreldreforening i Oslo - Akershus Sekreteriat med 22 ansatte Fagbladet ”Din Hørsel” Juridisk bistand til medlemmer HLFU - ungdomsorganisasjonen Foreldre- og barn utvalget representerer denne gruppen i HLF. -Medlemmene er selv foreldre til hørselshemmede barn; foreldre til CI-opererte barn, foreldre til tunghørt barn, foreldre til barn som har valgt tegnspråk et sentralt organ som velges av Landsmøtet. 4 foreldrerepresentatner, 2 vara. - Jobber med sentrale interessepolitiske saker - arrangerer kurs for kontaktpersoner men også for foreldre/barn, f.eks overgang til videregående skole for foreldre og ungdom. Lokallagene/foreldreforeninger Arrangerer turer, sosiale treff, kurs, samlinger. 17 stykker mer eller mindre aktive.

5 Hvem er Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU)?
Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) er interesseorganisasjonen for landets unge hørselshemmede. I dag i overkant av 1200 medlemmer i alderen 0-35 år HLFU gir tilbud til og gjennomfører aktiviteter for ungdom i alderen år SummerCAMP (15-35 år) Ungdomshelg (13-18 år) Julebordshelg med kurs (18-35 år) Lokale aktiviteter – viktig informasjon til hørselshemmet ungdom ”…Vi kan ikke love deg normal hørsel, men et miljø hvor dårlig hørsel er normalt”

6 Briskeby skole og kompetansesenter
Videregående skole Eneste i Norden med tilrettelagt opplæring Landsdekkende kompetansesenter – veileder knutepunktskolene – Målet er at Briskeby skal bli et nasjonalt kompetansesenter på hørselsrehabilitering HLF eier og driver Briskeby skole og kompetansesenter som ligger i Lier og er en del av stat ped systemet Videregående skole (verdens første til å tilby undervisning for hørselshemmede kun basert på oral pedagogikk) Eneste skolen i Norden som har tilrettelagt opplæring for hørselshemmede som ikke ønsker å bruke tegnspråk Også landsdekkende kompetansesenter for tunghørte, tunghørblitte/døvblitte unge og voksne, pårørende og fagpersoner. HLF mener at Briskeby må være et sikkerhetsnett for alle tunghørte som går på vgs i sitt nærmiljø. Hvis det viser seg at det lokale tilbudet ikke fungerer godt nok for den tunghørte eleven må de få tilbud om vg opplæring på Briskeby.

7 HLF Briskeby skole og kompetansesenter as ligger i Lier i Buskerud fylke og eies av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Briskeby videregående skole har et tilrettelagt opplæringstilbud til hørselshemmede som ikke bruker tegnspråk.  Briskeby tilbyr også elevkurs, deltidsopphold, kurs for lærere og andre fagkurs. HLF Briskeby skole og kompetansesenter as er en likeverdig og inkludert del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørselshemmede (Statped).

8 Stiftelsen Cochletten en paraplyorganisasjon for privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger som har spesialisert seg på individuell taletrening for hørselshemmede. Disse timene rekvireres av lege på rekvisisjon og dekkes av NAV. Cochletten gir talespråklig oppfølging av cochleaimplanterte barn i deres lokalmiljø, på kontrakt med barnas hjemkommuner. Foreldrene har da valgt oss som 2. linjetjenestegiver, fordi de ikke vil ha en Norsk tegnspråklig habilitering for sine barn. Vi reiser ut til barnas barnehager/skoler til samarbeidsmøter, og gir omfattende og praktisk veiledning. Vi samarbeider tett med de lokale pedagogene. Det er også mulig å bestille oss til å holde kurs og andre enkeltstående oppdrag.

9 HLFs mål for tilbudet til hørselshemmede barn
Alle elever med et kommunikasjonshandikap (døve, tunghørte og CI-opererte) skal ha et individuelt tilpasset opplæringstilbud, pedagogisk og psykososialt , tilpasset den enkeltes behov. Hørselshemmede elever må sikres små klasseenheter (12-15 elever). Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) må yte god oppfølging og bistand til alle elever med et kommunikasjonshandikap. Screening av alle nyfødte slik at hørselstapet oppdages raskt. Mange hørselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr på problemer fordi de ikke får et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som hørselshemmede. De får ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnsstøy i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og støtte i form av spesialundervisning, får ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all hørselshemmede elever skal få et Individuelt tilpasset opplæringstilbud, små klasseenheter og at Statped skal gi god oppfølging. HLF har i mange år kjempet for at alle barn skal hørselsundersøkes med en gang de er født. Dette arbeidet har nå resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn hørselsscreenes allerede på fødeavdelingen. Dette vil sikre at hørselstapet oppdages rast, og at nødvendig oppfølging kan settes i gang (høreapparat, Ci-operasjon osv).

10 Endelig hørselscreening av alle nyfødte i Norge - 2009
Fakta om screening av nyfødte barn Hørselstesten skjer ved at det settes en propp i barnets øre, for så å sende små klikkelyder inn i det indre øret. Måleutstyret som brukes fanger opp klikkene som små ekkolyder. Selve testen tar få minutter. På bakgrunn av resultatene kan man se om barnet har en normal funksjon av det indre øret eller ikke. Med normal funksjon av det indre øret, kan man anta at barnet har normal hørsel. Det fødes cirka barn i Norge hvert år, omtrent 60 barn blir født med et så stort hørselstap at de trenger oppfølging med høreapparat eller CI for å utvikle hørsel og talespråk.

11 Habilitering for hørselshemmede barn i alderen 0-6 år
STRAKS Veiledning basert på en talespråklig tilnærming til foreldre til og fagfolk som arbeider med hørselshemmede barn Kurs for foreldre, Hør mitt språk, med vekt på å stimulere til en talespråklig utvikling. Omfang og organisering av tjenestetilbudene, vil variere i innføringsfasen da sentrene i ulik grad har erfaringer med de ulike tilbudene.

12 Midtlyngutvalget Skolens organisering? PP-tjenestens organisering?
Stat Ped’s organisering? Kommunens organisering? Pengestrømmene? Krav til kompetanse? Lærerutdanning? Krav til kompetanse hos rektor og SFO og PPT? Pensum og innhold i læringen? Samarbeidsformer til kommune og helse? Fremlegger rapporten i juli 2009

13 Dokument nr. 8: ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om å sikre tilbud om habilitering og rehabilitering for cochlea-implanterte barn og voksne Det fremmes følgende forslag: "Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilket habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får etter cochlea implantatoperasjon. Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilket opplæringstilbud barn og voksne med CI får. Stortinget ber regjeringen sikre at CI-opererte sikres habilitering og rehabilitering etter operasjon. Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt kompetansesenter for CI-opererte på Rikshospitalet – ikke vedtatt.

14 HLF sitt innspill til revidering av Opplæringsloven §2.6 og 3.9
Rett til opplæring i og på tegnspråk Sikrer et tilrettelagt opplæringstilbud Tar høyde for ekstra timer, assistent osv Ikke i takt med utviklingen, eks CI Sikre like rettigheter for de som velger talespråklig ikke tegnspråk Opplæringslovens § 2.6: Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm høring på Læreplanen for døve i fjor høst utvidelse av opplæringslovens §2.6 (grunnskole) og §3.9 (videregående) Rett til opplæring i og på tegnspråk. Sikrer barnet et tilrettelagt opplæringstilbud, både i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging. 2.6 tar også høyde for de særlige utfordringer som hørselshemmede barn møter i en intergrert skole – ekstra timer, assistent eller redusert grupper. Gjelder da ikke for barn med hørselshemming som ikke har tegnspråk. Denne gruppen omfattes i dag av opplæringslovens §5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talespråk normalt ”hører” inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er nødvendig. Vi ser også stadig mer bruk av og henvisning til opplæringslovens § 1.2 om ”tilpasset opplæring”. HLF opplever at enkelte foreldre velger §2.6 for å sikre den tilrettelagte opplæringen, men tvinges da til å bruke tegnspråk, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talespråklige. Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor hørselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tunghørte barn HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnspråk og tale. Også sikre tunghørte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan få et godt tilrettelagt læringsmiljø.

15 Nasjonale retningslinjer
Ved behandlingen i Stortinget av opplæringsloven ble det gitt et pålegg til Departementet om å utarbeide nasjonale retningslinjer for barn med CI som velger talespråk. HLF i møte med statssekretær Lisbeth Rugtvedt – enige om å lage veileder – 1.mai Diskusjon om forskrifter til opplæringsloven vedrørende barn med CI Stortinget KUF komiteen – Gerd Janne Kristoffersen – Lena Jensen– i gangsatt arbeid med forskrifter – utkast 1.sept 2009

16 Opplæringsloven –Ot.prp. Nr. 55
Endringer i opplæringsloven – gjelder fra 1.august 2009 Departementet foreslår at § 8.2 blir endret. Gruppestørrelse Opplæringa skal delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for siosialt tilhør. Mykje av opplæringa skal gå føre seg der. PPT kan i sakkyndig vurdering si noe om organisering utover spesialundervisningen

17 NRK Brennpunkt Rettet fokus på forskjellsbehandlingen for barn med CI som velger talespråk i relasjon til de som velger tegnspråk. Satte fokus på endringsbehovet i opplæringsloven for å imøtekomme behovet for CI brukere som velger talespråk Opplæringslovens § 2.6: Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm høring på Læreplanen for døve i fjor høst utvidelse av opplæringslovens §2.6 (grunnskole) og §3.9 (videregående) Rett til opplæring i og på tegnspråk. Sikrer barnet et tilrettelagt opplæringstilbud, både i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging. 2.6 tar også høyde for de særlige utfordringer som hørselshemmede barn møter i en intergrert skole – ekstra timer, assistent eller redusert grupper. Gjelder da ikke for barn med hørselshemming som ikke har tegnspråk. Denne gruppen omfattes i dag av opplæringslovens §5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talespråk normalt ”hører” inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er nødvendig. Vi ser også stadig mer bruk av og henvisning til opplæringslovens § 1.2 om ”tilpasset opplæring”. HLF opplever at enkelte foreldre velger §2.6 for å sikre den tilrettelagte opplæringen, men tvinges da til å bruke tegnspråk, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talespråklige. Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor hørselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tunghørte barn HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnspråk og tale. Også sikre tunghørte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan få et godt tilrettelagt læringsmiljø.

18 Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming
Barn og unge med hørselshemming får et tilpasset og likeverdige opplæringstilbud Hjelpemiddel for beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner Personale i barnehager, lærere og foreldre Opplæringsløpet fra fødsel til endt videregående opplæring Anbefalinger og råd om hva som er god praksis for tilrettelegging av opplæringstilbud til hørselshemmede barn og unge Anbefalingene er ikke rettslig bindende for mottakerne. HLFhttp://www.hlf.no/Documents/Dokumentbase/Dokumenter for diagnosegrupper/Foreldre og barn/Veileder_for_barn_og_unge_med_horselshemming.pdf)

19 Tilrettelegging i barnehagen
Opplæringslovens § 5-7 gir barn under opplæringspliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp. Ekstra personalressurser, behov for særskilt kompetanse eller hørselstekniske hjelpemidler Barnets behov skal ligge til grunn for omfang og innhold i den sakkyndige hjelpen. PPT utarbeider sakkyndig vurdering eller enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Foresatte har innsynsrett og uttalerett etter forvaltningsloven Rett til spesialpedagogisk hjelp kan oppfylles ved bruk av assistent i tillegg til pedagogressursen

20 Overgang barnehage - skole
Sjekkpunkter før skolestart. Måling av etterklangstid i undervisningsrom - med eventuelle utbedringer. Teknisk utstyr til bruk i undervisningssituasjonen er vurdert, søkt om og eventuelt montert. Personalet som skal bruke utstyret får opplæring i bruk og vedlikehold. Informasjon om barnas spesielle behov blir formidlet. Dersom det gis informasjon om enkeltbarn, skal det innhentes samtykke fra foresatte. Skoler som mottar barn som skal ha opplæring i og på tegnspråk, må sørge for at de har tilsatt personale som er kvalifisert for denne oppgaven. Start i god tid ,- minst ett år før overgangen

21 Tilrettelegging i skolen – talespråklig opplæring
Tunghørte elever utgjør det store flertallet av de hørselshemmede i skolen Elever med cochleaimplantat trenger lytte- og talespråksstimulering for at de skal lære å tolke lydsignalene de hører De fleste får sine cochleaimplantat rundt ett års alder Å lære å tolke hørselsinntrykk kan være en svært langvarig prosess, og man må derfor påregne at denne lytte- og talespråkopplæring må pågå i hele elevens opplæringsløp. For elever med cochleaimplantat bør det legges inn minst en økt med slik spesifikk og målrettet undervisning hver dag, spesielt de første skoleårene

22 Tilrettelegging i skolen – pedagogiske tiltak
Når skolen organiserer undervisningsforholdene øker det muligheten for tilfredsstillende utbytte av opplæringen. En del av den generelle tilpasning kan være etter §1-3 i Opplæringsloven Tilrettelegging av spesialundervisning etter § 5-1 Overgangssituasjoner er spesielt utfordrende Læreren laget en rutine for overgangssituasjoner Bruk av dags og ukeplaner gir forutsigbarhet Krever gjennomtenking og planlegging av potensielt utfordrende situasjoner Tydelig ledelse

23 Tilrettelegging i skolen – gruppestørrelse
Særdeles viktig faktor for hørselhemmede Særlig sårbare overfor auditiv og visuell støy Gruppestørrelsen ikke for stor – Anbefales 15 elever § 8-2 – gruppestørrelsen – ikke større enn pedagogisk forsvarlig Sees i sammenheng § 9a-1(fysisk og psykososialt miljø) og 9a-2 (hensyn til elever med spesielle behov) Undervisning i mindre rom med en liten gruppe Undervisning i klassen – basisgruppen Store lokaler er en utfordring – støy (lyd – visuelt) liten effekt å dele i mindre grupper i samme lokale Varierende og fleksible arbeidsformer og gruppestørrelse er positivt

24 Tilrettelegging i skolen – spesialundervisning
Ikke tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet – rett til spesialundervisning etter §5-1 Ekstra personalressurser – særskilt kompetanse – hørseltekniske hjelpemidler Vedtak om spesialundervisning utformes på grunnlag av sakkyndig vurdering. Tiltaket skal beskrive omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen – enkeltvedtak Spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan § 5-5 Skal utformes i samarbeid med eleven – foreldrene Har innsynsrett etter forvaltningsloven Nødvendig med hørselfaglig kompetanse i kartleggingen (Statped kan gi bistand)

25 Tilrettelegging i skolen,Individuell opplæringsplan
Etter fattet vedtak om spesialundervisning - § 5-1 , skal det utformes individuell opplæringsplan Hvilke mål i fagplanene skal det arbeides etter Hvilke metoder skal brukes Hvem har ansvaret for planlegging og gjennnomføring av undervisningen Hvor mye tid avsatt til samarbeid Hvordan opplæring i bruk og vedlikehold av hørselsteknisk utstyr skal foregå Hvordan opplæringen evalueres og når Ansvaret alltid til en pedagog Kan være nødvendig med en assistent under hele eller deler av undervisningen IOP er skolens arbeidsverktøy,- kan ikke påklages.

26 Tilrettelegging i skolen- Psykososialt miljø
Ikke bare deltagelse i de faglige læringsaktiviteter men også det sosiale og kulturelle fellesskap Utfordringen med deltagelse i det kommunikative fellesskapet Dersom kommunikasjonen svikter oppleves psykososiale miljøet som vanskelig Liten og stabil gruppe gir mulighet til å bygge nære sosiale relasjoner til sine medelever Trygghet innebærer også forutsigbarhet eks. varslingssignaler Behov for særlige tiltak for å få det sosiale miljøet til å fungere – behandles etter reglene for enkeltvedtak Klageandgang til Fylkesmannen

27 Individuell plan Alle som har behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til en individuell plan Skal bidra til et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud Strategisk virkemiddel for å sikre samarbeidsrutiner på tvers av ulike forvaltningsnivåer og fagområder Sikre brukermedvirkning Overordnet plan, andre er vedlegg som IOP Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen Skal utpekes en kontaktperson/koordinator


Laste ned ppt "Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google