Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helse i Plan Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon Seniorrådgiver Asle Moltumyr Helsedirektoratet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helse i Plan Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon Seniorrådgiver Asle Moltumyr Helsedirektoratet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse i Plan Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon Seniorrådgiver Asle Moltumyr Helsedirektoratet

2 Mye som skjer på folkehelsefeltet (våren 2009)   Revisjon av kommunehelsetjenesteloven   Forvaltningsreformen (høring feb 09)   Ny plandel i plan- og bygningsloven (09)   Samhandlingsreformen. St. meld. (09)   Utprøvingsarbeid på virkemidler (Kommunehelseprofiler, Partnerskaps – ordningen/midler og Helse i Plan)

3 Disposisjon  Kort om virkemidler i folkehelsearbeidet  Kort om folkehelsebegrepet – forståelses – grunnlaget  Samfunnsplanlegging som virkemiddel (ny planlov). Paradigmeskifte i norsk planlegging? Nye aktører inn i planlegging.  Hvordan ”gripe” plan og folkehelse?  Helse i Plan. Hva, hvorfor og hvordan planlegge?  Eksempler fra kommuner  Framover

4 Virkemidler i folkehelsearbeidet.   Kort om lovutvikling - lovendringer   Økonomi som virkemiddel   Utprøvingsarbeid som virkemiddel

5 Definisjon Folkehelse   En brukbar definisjon kan være: ”Systematisk innsats for å påvirke forhold som gir flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller”.  Praktisk tilnærming kan være: Hvordan fremme positive faktorer … redusere negative faktorer

6 Ett utgangspunkt for folkehelse - arbeidet kan være:  Livsstilssykdommer –For lite fysisk aktivitet –Et kosthold med for mye sukker og fett – for lite frukt og grønt –Tobakksbruk –Rusmiddelmisbruk  Psykiske problemer og lidelser  Sosiale ulikheter i helse

7 Hvor mye aktivitet skal til?

8 Tobakk/rusmidler   Bortimot 7000 dør av tobakksrelaterte sykdommer   Store sosio -økonomiske forskjeller på hvem som bruker tobakk.   Flere kvinner enn menn røyker   Kvinner mer utsatt   Stadig færre røykere. Redusert med 1/3 siste 10år. Halvert blant unge på 5 år.   Utfordringer – virkemidler. Kampanjer, lovverk, kommuneplan m.m

9 Utgangspunkt 2 til folkehelsearbeidet   Utfordringer fra St. meld 20   Ulikheter i helse med fokus på bakenforliggende årsaker

10 Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid … Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer -blodtrykk - kolesterol -KMI…. Sykdom/ død

11 Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?   Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse   Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt   Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser

12 Forventet levealder etter yrke, menn Kilde: SSB

13 Forventet levealder etter yrke, kvinner Kilde: SSB

14 Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning kort utdanningmiddels utdanninglang utdanning Menn Kvinner Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt prosent

15 Sosial ulikhet i helse i Norge   forekommer i alle aldersgrupper   gjelder for begge kjønn   er store uansett mål på sosial status   gjelder for mange ulike mål på helse   har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke   danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

16 Sosial ulikhet – entydig mønster

17 Tilgjengelighet for alle (NSB)   Inntil 30 % av brukerne strever med å høre meldinger på tog og t-bane…   … og mange sliter med å kjøpe billetter på de nye automatene Brukbart for alle = brukbart for alle!

18 Hvordan redusere sosial ulikhet i helse Hva slags tiltak virker?   Manglende kunnskap på området må ikke forhindre handling   Tiltak bør rettes mot hele befolkningen (ikke bare høgrisiko- grupper)   Tiltak bør rettes mot sosiale strukturer (ikke bare individuell atferd)

19 Tiltak gjennom plan   Hvordan planfester vi tiltak mot sosiale ulikheter i helse i de ordinære kommunale og fylkes- og kommunale plan- og styrings dokumenter?   I praksis dreier det seg om: Hvordan kan vi bruke kommuneplanen som virkemiddel for å motvirke sosiale ulikheter?

20 Problemstilling 1: Hvordan er ny planlov tilrettelagt for folkehelse?  Ny planlov: Fra arealplanleggingslov til samfunnsplanleggingslov. (Ot.prp. nr 32 ( ). Et paradigmeskifte?  Hva kan paradigmeskifte begrunnes i? Hva er det med ny planlov som tilsier det?

21 Begrunnelse for paradigmeskifte  Formålsparagrafen:  (Ledd 1) Bærekraftbegrepet er løftet inn og operasjonalisert i forarbeidene med bl.a. med folkehelse …. oppvekstmiljø.

22 Begrunnelse for paradigmeskifte forts  § 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven:  Bokstav f). ”angir at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Også hensynet til kriminalitetsforebygging skal vurderes og ivaretas i planleggingen.

23 Ny m hensynssoner   Styrking av helseperspektivet i areal - planleggingen   Sikring mot skred, ras, flom, akutt forurensning, radonstråling, støysone, sone for militær virksomhet, sone rundt flyplasser, kraftlinjer, vannforsyning m.m

24 Begrunnelse for paradigmeskifte forts:  Det kommunale plansystemet:

25 | Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner Handlingsdel ”Grovmasket” ”Detaljert” Område- regulering Detalj- regulering Gjennomføring Økonomiplan Arealdelen Kommuneplan Reguleringsplan

26 Tiltak gjennom plan   Hvordan planfester vi tiltak mot sosiale ulikheter i helse og universell utforming i de ordinære kommunale og fylkes- og kommunale plan- og styrings dokumenter?   I praksis dreier det seg om: Hvordan kan vi bruke kommuneplanen som virkemiddel for å motvirke sosiale ulikheter?

27 Forsøk på konkretisering av det helsefremmende  Hva fremmer god helse? Fysisk aktivitet, sunnere kosthold, trygge lokal - samfunn, tilrettelegging for universell utforming, rusmisbruk, tobakk osv. Dette vet vi. Spørsmålet er hva gjør vi med det og hvordan? Fysisk aktivitet, sunnere kosthold, trygge lokal - samfunn, tilrettelegging for universell utforming, rusmisbruk, tobakk osv. Dette vet vi. Spørsmålet er hva gjør vi med det og hvordan? Men vet vi: Hvilke faktorer motvirker sosiale ulikheter i helse? Men vet vi: Hvilke faktorer motvirker sosiale ulikheter i helse? Hvilke faktorer fremmer psykisk helse? (Møteplasser, nettverksskapende tiltak, andre tiltak?) Hvilke faktorer fremmer psykisk helse? (Møteplasser, nettverksskapende tiltak, andre tiltak?)

28 Poenget – behov for breie grep  En rekke kommunale aktører er helt sentrale i tiltakskjeden.  Viktig i fellesskap å ta et samlet og sektor - overgripende grep om folkehelse.  90: 10 ansvar for folkehelse. Behov for nytt folkehelsebegrep? Sosiale determinanter?  Sivile samfunn – frivillige organisasjoner

29 Helse i Plan Helse i Plan  Hva, hvorfor og hvordan.

30 HVA ER HELSE I PLAN?  Samarbeidsprosjekt: MD/HOD/SHdir  Utgangspunkt: Folkehelsemeldingen og Planlovutvalgets NOUer og lovendringer (MD)  Mål:  forankring i kommunale og regionale styrings- og plandokumenter  kompetanseoppbygging/plan- og prosess  Over 30 kommuner i 8 fylker deltar i utprøving

31 Hvorfor kommuneplan?  fra ad hoc til kontinuitet. Planforankring bygger på erfaringer fra utviklingsarbeid.  behov for tverrsektorielle løsninger (90:10)  nedbygging av plankrav innen helse - sektoren.  demokratisk verktøy

32 HVORDAN ? HVORDAN BRUKER VI HVORDAN BRUKER VI KOMMUNEPLANVERKTØYET KOMMUNEPLANVERKTØYET PROAKTIVT? PROAKTIVT?

33 Praktisk tilnærming på kommunalt nivå  Utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer.  Grunnlaget for all planlegging er hva er nå - situasjonen og hvor vil vi i vår kommune?  Hvem sitter på kunnskapen om status om folkehelse? Kommunehelseprofiler, levekårs - indeksen, kommunelegen, helsesøster, KOSTRA for tannhelse, SSB, politi, organisasjoner osv?  Viktig å trekke ressurspersonene inn i plan - leggingen. Etablere samhandlings -arenaer.

34 | Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner Handlingsdel ”Grovmasket” ”Detaljert” Område- regulering Detalj- regulering Gjennomføring Økonomiplan Arealdelen Kommuneplan Reguleringsplan

35 Kommunale temavalg i Helse i Plan  Universell utforming  fysisk aktivitet  ernæring  trygghetsskapende arbeid/tiltak  psykisk helse  sosiale ulikheter i helse – behov for sjekklisteutvikling?

36 Erfaringer forts  Folkehelse forankret i samfunnsdel  Folkehelse konkretisert i arealdel  Folkehelse i kommunedelplaner – fordeler ulemper med det.  Forankring i økonomiplan

37 Erfaringer  Det regionale nivå har tatt et hovedansvar for framdriften av kommuneprosjektene i sine fylker.  Veiledere utarbeidet  De fleste fylker har gått inn i rollen som tilrettelegger for seminarer og fagsamlinger samt at de bidrar aktiv i dialogen og i veiledningen overfor kommunene.  Folkehelse på plass i samfunnsdelen

38 Lokalsamfunnsstrategier 2008: På gang:  Tettere kobling Partnerskapsordningen og Plan. Erfaringsoverføring. Felles nasjonal konferanse mellom partnerskap og helse i plan.  Tettere kobling Ernæringsavd og Plan. Piloter.  Tettere kobling Fysisk aktivitet og Plan  Tettere kobling Univers. utforming og Plan  Tettere kobling JD/Politråd og Plan  Tettere kobling St.meld. 25 Pleie/omsorgsmeld. og Plan?

39 EKSEMPLER   Eksempel fra Gran kommune   Eksempel fra Vestfold fylke

40 Gran kommune (1)   Politisk vedtak lokalt om deltagelsen i HiP   Etablert Helse i Plan – nettverk   Opprettet stillingsressurs i folkehelsearbeidet

41 Gran kommune (2) § Nasjonale føringer Fylkesplaner

42 Gran kommune (3)   Folkehelse er gjennomgående tema i samfunnsdelen, også universell utforming.   Helse er eget tema under utfordringer   Helse er inkludert i mål og strategier   Helse spesielt trukket inn i forbindelse med omtale av boligområder og tettstedsutvikling i samfunnsdelen.   Helse er spesifikt nevnt i utredningsarbeidet for arealdelen som er under rullering

43 Gran forts …   KDP Gran sentrum: Helse er viktig tema   KDP Idrett og fysisk aktivitet. Helse eget kapittel   Påbegynt arbeidet ift. budsjett/ økonomiplan   Forsøk med helsekonsekvensutredninger

44 Eksempel fra Vestfold fylke (1) Etablert arbeidsgruppe: – –F.m, fk, Høgskolen i Vestfold, Statens Vegvesen Deltakerkommunene   Utarbeidet handlingsplan for   Bidratt til å utvikle studiet ”Helse i Plan” v/ HIVE

45 Eksempel fra Vestfold fylke (2)   Utviklet Veileder for Helse i Plan   Utvikler eks. database for HiP v/ HIVE   Arrangert kurs i data- fangst og metode og HKU   Utarbeider kurs rettet mot kommuner som skal i gang med revidering av kommuneplanen - samfunnsdelen

46 Underveisevalueringer Feb   NIBR (Norsk institutt for by – og regionsforskning) har stått for en survey- undersøkelse av Helse i Plan sammenlignet med resten av landets kommuner.   Møreforsking ansvar for en kvalitativ undersøkelse. Dybdestudier i 8 fylker (4 deltar i Helse i Plan) og 16 kommuner.

47 Sammendrag underveis evaluering Helse i Plan   I Helse i P kommunene er det tverrsektorielle arbeidet mer aktivisert. Politikere og rådmenn deltar mer   Tettere samarbeid mellom helse og plan   2/3 av folkehelseansvarlige deltatt i kompetanseoppbygging på plan og prosess   folkehelsetema:; fysisk aktivitet, kultur og helse, skade ulykker, trygghet – og krimforebygging

48 Resultater Helse i P forts….   96% av Helse i P kommunene arbeider med grønt – og friluftsområder mot 67 % for resten av kommunene   65% arbeider med universell utforming mot 38 % ellers   60 % av Helse i P kommunene har kommunedelplaner på fysisk aktivitet, mental helse og rusforebygging. Kommuner generelt %

49 Resultater Helse i P forts….   96% av Helse i P kommunene arbeider med grønt – og friluftsområder mot 67 % for resten av kommunene   65% arbeider med universell utforming mot 38 % ellers   60 % av Helse i P kommunene har kommunedelplaner på fysisk aktivitet, mental helse og rusforebygging. Kommuner generelt %

50 Fra dybdeintervjuene Helse i Plan   Folkehelse fått en mer sentral rolle i planarbeidet   Fagfolk på helsesiden ønsker i større grad å delta i denne type arbeid   Ført til gjensidig læring mellom helse – og plansiden

51 Utfordringer Helse i Plan   Informanter mener fylkene burde bidra mer i prosessen overfor kommunen. Presset på ressurser. Kommunene ønsker mer drahjelp   Informanter fra kommunene opplever personalsituasjonen som ustabil   God tilbakemelding til fylkesmannen og Helsedir, men Helsedir må bli bedre på tverrfaglighet, på hvordan samarbeidet mellom plan og helse skal kunne fungere og mer ressurser til folkehelsearbeidet

52 Avslutning   Utfordring i fylkene: Hvordan komme tettere på banen om hvordan bruke kommuneplan som verktøy i folkehelse –arbeidet?   Forutsetter tett samarbeid mellom f.k og f.m   Samarbeid med kompetansemiljøer i fylket. Høgskolen?   Oppstart/utprøving i noen få kommuner??

53 Mer info om Helse i Plan Klikk på Samfunnsmedisin og folkehelse


Laste ned ppt "Helse i Plan Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon Seniorrådgiver Asle Moltumyr Helsedirektoratet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google