Samhandlingsreformen – spesielt om utfordringer i spesialisthelsetjenesten Fagsjef Anne Turid Wikdahl.

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen – spesielt om utfordringer i spesialisthelsetjenesten Fagsjef Anne Turid Wikdahl."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen – spesielt om utfordringer i spesialisthelsetjenesten Fagsjef Anne Turid Wikdahl

2 Faktafoil •Norge er på topp tre (etter USA og Luxemburg) i BNP per capita til helse. •Utgiftene til helse-Norge har fordoblet seg på syv år. •I dag velger omtrent hver 4.ungdom helse- og sosialfaglig utdanning på ulike nivåer. •I 2030 må mer enn hver 3.ungdom velge helse- og sosialfaglig utdanning. •Desto høyere utdanning man har i desto større grad etterspør man helsetjenester. •Menn med universitetsutdannelse oppsøker legespesialist dobbelt så ofte som menn med grunnskole (Kilde: SSB). •61% av kvinnene med inntekt over 500.000 kr har oppsøkt legespesialist, mens bare 10% av kvinnene med inntekt under 300 000 har gjort det ila et år (Kilde SSB). •Kulturelle utfordringer: • I industrien: når ny teknologi og teknikk innføres, tilpasses strukturen til de nye metodene. • I sykehus: når ny teknologi og teknikk innføres, må den tilpasses sykehusets struktur. •20 prosent av pasientene står for nesten 80 % av kostnadene i sykehusene. Ca 50% av ressurssene brukes på det siste leveåret. •78% av de ansatte i sykehusene er kvinner.

3 Faktafoil •Andelen 15-åringer som kan tenke seg å jobbe med teknologi synker når et land blir rikere (BNP-vekst) og kjønnsforskjellene blir større (jenter er mindre interessert i teknologiske fag). •I forhold til innovasjon blir Norge ansett som en ”Moderat Innovator”. Vi ligger langt etter EU-snittet, og langt etter de andre nordiske landene (Kilde: European Innovation Scoreboard 2009). •Til tross for at antall arbeidstakere i arbeidsmarkedet har økt med 85 % siden 1946, har antall timeverk holdt seg om lag på samme nivå i hele perioden (Kilde: Nasjonalregnskapet). •Siden 1972: Menns ukentlige arbeidstid er redusert med omkring fem timer. Kvinner arbeidstid har sunket med halvannen time. Flere jobber kun vanlig dagtid (Kilde: SSB). •Prognose: I 2050 vil ukentlig arbeidstid være 27 timer i uken (Kilde: SSB). •Kun 8 prosent mener yrkesføre må jobbe mer gitt at Norge i fremtiden vil ha behov for tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i fremtiden (Kilde: Spekters arbeidsgiverbarometer 2009). •Bare 4 av 10 nye pensjonister blir stimulert til å jobbe noen år ekstra etter fylte 62 år.

4 Faktafoil •Norske kvinner arbeider uansett utdanning, profesjon eller yrke, mindre enn menn. •Jo flere barn en kvinne har, jo færre time pr uke jobber hun. •Jo flere barn en mann har, desto flere timer pr uke arbeider han. •Når kvinnelige leger får barn reduserer de sin arbeidstid. Desto flere barn de får, desto mindre jobber de. •7 av 10 norske kvinner synes det er ok å bli forsørget av en mann (Kilde: undersøkelse utført av Postbanken). •50 % av norske mødre og 5 % av norske fedre jobber deltid (Kilde: SSB). •Kvinner i svangerskapspermisjon mener jobben til mannen er viktigere enn deres egen (Kilde: NAV). •Nær 9 av 10 kontantstøttemottakere er kvinner (Kilde SSB).