Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

30. juni 20141 John Arthur Berge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Effekt og biotilgjengelighet av TBT.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "30. juni 20141 John Arthur Berge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Effekt og biotilgjengelighet av TBT."— Utskrift av presentasjonen:

1 30. juni John Arthur Berge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Effekt og biotilgjengelighet av TBT

2 30. juni Effekt og biotilgjengelighet av TBT • Kort om egenskaper • Giftighet generelt – • Giftighet/effekter – noen eksempler • Biotilgjengelighet – sedimentforsøk • Human helse

3 30. juni TBT - egenskaper NB:”TBT” forkommer i flere former (her nevnes 3) TBT (Tributyltin-cation), Cas no.: Tributyltinnhydrid, Cas no.: Tributyltinnoksid (TBTO) Cas no.: TBT som kation (C 4 H 9 ) 3 Sn + ) vil i sjøvann trolig foreligge som en blanding av flere forbindelser (Cl, OH, vann/karbonat komplekser)

4 30. juni EU dokument om giftighet av TBT

5 30. juni TBT: Skjebne i miljøet og fordelings kvotienter

6 30. juni Tinnorganiske forbindelser et stort miljøproblem i marine områder • TBT( tributyltinn) er en tinnorganiske forbindelsen som er meget giftig for vannlevende organismer. • Av den grunn har TBT v æ rt benyttet som begroingshindrende middel p å undervannskroget til b å ter og skip. • Forbindelsen er blitt et milj ø giftproblem mange steder langs kysten og s æ rlig i havner. • TBT skaper ofte behov for spesielle kontrollunders ø kelser i fm. mudringsoperasjoner som foretas langs kysten (V æ r ø y til Oslofjorden)

7 30. juni Terskelverdi for effekter hos følsomme organismer:1 ng TBT/l.  Indre Oslofjord (192km 2 ) : 1.9kg.  Østersjøen ( km 2 ): 3.7t  Nordsjøen (575000km 2 ) : 5.9t Omsetningsvolum av TBT i Norge i 1997 til bruk i begroingshindrende maling: 31.5t Hvor mye TBT skal det til for å gi effekter i de øverste 10 m av et havområde?

8 30. juni Hvilke effekter har tinnorganiske miljøgifter ? • cellenivå • immunsystemet • hormonforstyrrelser • ioneregulering • nervesystemet • utvikling og vekst • Giftighet avhengig av lengde og antall alkylgrupper • forskjeller metyl-, etyl-, propyl-, butyl-, fenyltinn • forskjeller mono-, di-, tri-, tetrabutyltinn • Mest giftig: Tributyltinn Kilde:KHY/JAB

9 30. juni Hva er kjent om effekter på akvatiske organismer? • Snegl – imposex/intersex • Østers – skallfortykning, “immunrespons” • Muslinger – redusert vekst, effekter på energibudsjett Kilde:KHY/JAB

10 30. juni Hva er kjent om effekter på akvatiske organismer? • Sekkedyr – embryonalutvikling – “immunrespons” • Krepsdyr – adferd (graving) • fisk – påvirker cytokrom P450 enzymer (hormon- metabolisme?) – redusert immunforsvar • Sjøpattedyr – redusert immunforsvar Kilde:KHY/JAB

11 30. juni Konklusjoner • TBT påvirker sentrale prosesser på cellenivå (ionetransport, proteinsyntese, energiomsetning) • TBT påvirker hormonregulerte prosesser hos snegl • det er sannsynlig at TBT påvirker organismer høyt i næringskjeden (sjøfugl, sjøpattedyr) • TBT påvirker immunsystemet (fisk, sjøpattedyr) • det er begrensede kunnskaper om TBT i fisk og det er lite kunnskap om eventuelle effekter på populasjoner Kilde:KHY

12 30. juni Kan det tenkes å være ”uoppdagede” effekter? • effekter på sjøfugl som spiser blåskjell (NB:relativt lave nivåer i ærfuglegg) • effekter på sjøpattedyr (immunosupresserende effekter?) Kilde:KHY

13 30. juni EUs kvalitetsstandard (QS) er basert på Sammenstilte data for giftighet for akvatiske organismer 5 % cut off value: 0,00083 µg/l (log =-3,08)

14 30. juni Kvalitetsstandard (QS) Vannrammedirektivet (EU) Benthos/sediment: Tentativ QS. For å raffinere QS for sediment kreves langtidstester med sedimentlevende organismer

15 30. juni TBT - effekter på snegl Purpursnegl:meget følsom for TBT Strandsnegl:lite følsom for TBT Littorina littorea

16 30. juni Karakterisering av imposex hos purpursnegl

17 30. juni Penis på hunnsnegl Øyne Kjønnsåpning Sædleder Dette er ”stadie 4”, dvs. penis, fullt utviklet sædleder, men fremdeles åpen kjønnsåpning

18 30. juni The occurrence of imposex along the Norwegian coast VDSI >2 - 4 >4 - 6

19 30. juni Imposex: Konklusjoner  Med et mulig unntak av Finnmark var alt norsk kystvann påvirket av tinnorganiske forbindelser (TBT) slik at biologiske effekter i ømfintlige arter (Purpursnegl) kunne påvises.

20 30. juni Tidsutvikling av imposex hos purpursnegl fra Færder Imposex stadier Konsentrasjon i snegl Positiv utvikling

21 30. juni Tidsutvikling av imposex hos purpursnegl fra Karmøy Imposex stadier Konsentrasjon i snegl Konstant påvirket

22 30. juni Imposex langs norskekysten i 2006 Langesund Haugesund Svolvær Harstad Vardø Vadsø Færder Tanafjord Skjærvøy Risør

23 30. juni Imposex: Konklusjoner 2006  Betydelige biologiske effekter på ømfintlige arter (Purpursnegl) kunne fremdeles påvises på enkelte stasjoner langs hele kysten.  Det ble også observert stasjoner uten påvirkning (også i syd Norge). Dette viser en tydelig forbedringer siden 90- tallet hvor stasjoner med liten påvirkning kun ble observert i nord Norge

24 30. juni TBT - effekter på strandsnegl Strandsnegl:lite følsom for TBT Littorina littorea

25 30. juni Intersex in Littorina littorea  Stage 0.Symetrical vaginal opening, no prostate gland present.  Stage 1.Vaginal opening enlarged, split not longer than 2/3 of pallial oviduct, no prostate gland present.  Stage 2.Vaginal opening enlarged, split longer than 2/3 of pallial oviduct, no prostate gland present.  Stage 3. Prostate present, no penis  Stage 4. Prostate present, penis present

26 30. juni Intersex stasjoner 1999

27 30. juni Konsentrasjon i vann i Oslofjorden Midlere vannkonsentrasjon (ng TBT/L) i 1999 Frognerkilen: 24 Bestumkilen: 22 Bekkleaget:11 Rambergøy. 4 Steilene: 1,5 Solbergstrand: 2

28 30. juni Intersex hos strandsnegl fra Oslofjorden

29 30. juni Mulige effekter på blåskjell i Oslo Havn?  Blåskjell er ikke blant de mest ømfintlige mht. effekter av TBT.  2 mg TBT/kg tørrvekt er oppgitt som terskelkonsentrasjon for virkning på energibudsjettet.  Fødeopptakshastigheten er rapporter redusert hos skjell med et TBT-innhold på 3-4 mg/kg t.v.  Max verdi i Oslo havn i fm mudringsarbeidene som pågår er 2.2 mg/kg t.v. Middelverdi ca 1 mg/kg t.v.  Konklusjon: Effekter på energibudsjettet kan forekomme i kort perioder ved mudring. Trolig er det ellers lite effekter på blåskjell.

30 30. juni TBT i blåskjell langs norskekysten i 2006 Effekter ved konsentrasjoner over ca 2 mg TBT/kg tørrvekt virkning på energibudsjettet. Konklusjon: Lite trolig at en har effekter på skjell

31 30. juni TBT i sediment i Bunnefjorden 2007 Den største variasjonen i konsentrasjon ble observert i de grunne områdene og der var det også en tendens til at de høyeste konsentrasjonen ble observert. Klassifisering: Toksiske effekter kan forventes på alle stasjoner En antar at tidligere bruk av TBT på småbåter og aktiviteten rundt dette i småbåthavner er en viktig bidragsyter til de høye TBT konsentrasjoner en har observert i enkelte grunnområder.

32 30. juni TBT - effekter på nettsnegl (Hinia reticulata) i sediment

33 30. juni Andel hunnsnegl med ulike stadier av imposex Hormonforstyrrende effekter (imposex) av TBT forurensede sedimenter på nettsnegl Imposex stadier Stadie 0:Normal hunn Stadie 1a:Hunn med liten penis Stadie 1b:Hunn med del av vas deferens, men ingen penis Stadie 2a:Hunn med liten penis og kanal på penis Stadie 3a:Hun med liten penis og kort vas deferens (sædleder) Stadie 3b:Hun uten penis, men med lang vas deferens som går helt frem til genital papillen Stadie 4:Hunn med fullt utviklet penis og med vas deferens som går frem til genital papillen Stadie 4+:Hunn med fullt utviklet penis og med vas deferens som går forbi genital papillen og frem til capsul gland TBT i sediment (mg/kg t.v.): Vikkilen:1 (V) Bispevika:0,7(V) Jeløya:0,001 (I)

34 30. juni TBT forurensede sedimenter gir hormonforstyrrende effekter • Hunner av nettsnegl (Hinia reticulata) holdt p å TBT- forurenset sediment fra Oslo havn og Vikkilen ved Grimstad utvikle hannlig kj ø nnskarakter (imposex) i l ø pet av en periode p å 4 uker p å grunn av den hormonforstyrrelsen som TBT gir. • Effekten p å nettsnegl er kun et av mer enn hundre eksempler p å hormonforstyrrende effekter av TBT p å sneglearter • TBT alvorlig milj ø problem b å de i Norge og world wide

35 30. juni Biotilgjengelighetsstudier

36 30. juni Biotilgjengelighetsstudier –opptak fra sediment og f òr (blåskjell) Konsentrasjoner i forsøkssedimentene. Sediment nr. Innsamlings omr å de/fase % TS Monobutyl tin ( µ g/kg t.v.) Dibutyltin ( µ g/kg t.v.) Tributyltin ( µ g/kg t.v.) Klasse* 1 Jel ø ya/I+II I-II 2 Vess ø yneset/I 25, IV 3Bispevika/I 48, V 4Vikkilen/I+II 47, V TBT i blåskjell (mg/kg t.v.): Vikkilen:2,3 (V) Solbergstrand:0,1 (II)

37 30. juni Opptak i børstemark fra sediment

38 30. juni Opptak av TBT fra sediment og ”byttedyr” JO=Jeløys sediment, ingen fôring JS=Jeløya sediment, fôring med skjell fra Solbergstrand JV=Jeløya sediment, fôring med skjell fra Vikkilen VO=Sediment fra Vikkilen, ingen fôring VS=Sediment fra Vikkilen, fôring med skjell fra Solbergstrand VV=Sediment fra Vikkilen, fôring med skjell fra Vikkilen Konsentrasjonen av TBT i børstemarken Hediste diversicolor fra fôringsforsøket. TBT i sediment (mg/kg t.v.): Jeløya:0,001 (I) Vikkilen:1 (V) TBT i blåskjell (mg/kg t.v.): Solbergstrand:0,1 (II) Vikkilen:2,3 (V)

39 30. juni Konklusjoner - Biotilgjengelighetsstudier • TBT konsentrasjonen i børstemarken (Hediste diversicolor) øker med konsentrasjonen i sedimentet. • TBT-forurenset sediment kan derfor være en kilde for TBT i fisk som spiser slike organismer. Tinnorganiske forbindelser kan tas opp i organismer, enten med føden eller direkte fra porevannet/sedimentet. Forsøkene viser at for Hediste så kan begge opptaksveier være viktige. Selv ved høye konsentrasjoner av TBT i sediment ble det ikke observert øket dødelighet hos Hediste. Dødeligheten økte imidlertid ved fôring med forurenset fòr og det var en signifikant sammenheng mellom dødelighet og observerte konsentrasjoner av TBT i marken

40 30. juni TBT og human helse  Undersøkelser av fisk på markeder i USA og Japan indikerer human eksponering via marine næringsmidler.  Beregninger av WHO tyder på at inntak av TBT via konsum av fisk ikke utgjør noen helserisko selv for ”storspisere” (150 g fisk daglig).  Ingen fjorder i Norge har kostholdsråd pga høye TBT nivåer i sjømat

41 30. juni Vitenskapskomiteen for mattrygghet • Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM, faggruppe 5) uttaler:” Eksponering for tinnorganiske forbindelser fra sjømat er ikke et generelt problem selv for høykonsumenter av sjømat i Norge. Basert på kjente forekomster i Norge og Europa kan selvfangst av sjømat fra forurensede områder kombinert med høyt sjømatkonsum medføre overskridelse av tolerabelt inntak (TDI) for tinnorganiske forbindelser.” • Mattilsynet har imidlertid i dag ikke fastsatt grenseverdier for organiske tinnforbindelser i sjømat. • I risikovurderingen uttaler likevel faggruppen at ”Basert på norske data om sjømatkonsum kan skjell inneholde opp til ca 2 mg tinnorganiske forbindelser (sum av TBT, DBT og TPT)/kg skjellmat, basert på massen til tinn

42 30. juni ”Stalinon” tragedien i Frankrike og Algeri i 1954 Bruk av trimetyltinn i legemiddel mot bakterieinfeksjoner.  Brukerne fikk symptomer etter en latensperiode på fire dager.  Vedvarende hard hodepine, oppkast, svimmelhet, magesmerter og etterhvert lammelser og død.  Av 217 rapporterte tilfeller døde 100.

43 30. juni Human helse i Norge - TBT fra blåskjell, fisk og hval  Daglig tolerabelt livslangt inntak av TBT: 0.3µg TBT/kg kroppsvekt (EPA, 1997).  Tilsvarer 18 µg for en person på 60 kg.  På bakgrunn av konsentrasjoner funnet i skjell og fisk kan en beregne daglig tolerabel livslang konsum under forutsetning av at dette er eneste eksponering.

44 30. juni Hvor my blåskjell fra Oslo Havn kan du spise før du har fått i deg ”dagsdosen”? Dagsdosen (TDI) på 18 µg tilsvarer et inntak på ca 90 g våtvekt skjellinnmat Max konsentrasjon : ca 2000 µg/kg t.v. Max konsentrasjon : ca 600 µg/kg t.v. Dagsdosen (TDI) på 18 µg tilsvarer et inntak på ca 300 g våtvekt skjellinnmat

45 30. juni Hvor my fisk fra Trondheimsfjorden kan du spise før du har fått i deg ”dagsdosen”? Max konsentrasjon i torskelver fra Trondheimsområdet i 2001: ca 100 µg/kg v.v. Dagsdosen (TDI= 18 µg TBT) tilsvarer et inntak på ca. 180 g våtvekt lever

46 30. juni TBT i nise fra nord Norge Konklusjon: forbedring fra ÅrÅr Vev TBT ( µ g/kg v.v.) Konsum tilsvarende tolerabelt daglig inntak (g) 88Lever Muskel Nyre Lever Muskel Nyre32563

47 30. juni Konklusjoner TBT i sjømat og human helse i Norge • Eksponering for tinnorganiske forbindelser fra sjømat er trolig ikke et generelt problem i Norge.

48 30. juni Tinnorganiske forbindelser og fremtiden • Selv om man i et års perspektiv pga. de forvaltningsmessige tiltak som er satt i gang forhåpentligvis kan imøtese en løsning på problemet med tinnorganiske stoffer i det marine miljø, er det en del usikkerheter. • Disse knytter seg særlig til: 1.Betydningen av de lagre av TBT som en i dag har i sedimentene 2.Mulige uoppdagede effekter hos ømfintlige arter/samfunn 3.Eventuell treghet knyttet til ratifisert/implementering av IMOs konvensjon for utfasing av bruk av tinnorganiske forbindelser som begroingshindrende middel på skip. 4.Tilførsler fra annen bruk enn som antibegroingsstoffer (kommunale renseanlegg?)

49 30. juni Tidsperspektiv/spådom?  Sannsynligvis vil det ta år etter at all bruk av TBT som antibegroingsmiddel er stoppet før våre kyst og havneområder er fri for effekter av TBT.  Dvs: effekter hos følsomme organismer minst frem til år 2018?

50 30. juni Takk for meg


Laste ned ppt "30. juni 20141 John Arthur Berge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Effekt og biotilgjengelighet av TBT."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google