Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø
TDT4210 Helseinformatikk Forelesning 2 Utfordringer ved innføring og bruk av IT i helsevesenet Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø

2 Dagens tema: Informasjonsteknologi i helsevesenet – utfordringer og muligheter
Helsevesenet vs. andre sektorer Nasjonal strategi/satsning: 2007 Status internasjonalt (eks: Danmark, England) Hvorfor er helsevesenet så spesielt i forhold til andre sektorer? Se på nasjonal strategi for helseit: Samspill 2007 samt se litt på status internasjonalt (eks. Danmark, England og USA(?))

3 Det norske helsevesenet:
Offentlig helsevesen – mer enn 95% av totale kostnader dekkes av offentlige myndigheter eller Folketrygden Alle typer helsetjenester tilbys, fra hjemmesykepleie, forebyggende primærhelsetjeneste, svangerskaps- og spedbarnshelsetjeneste via allmennlegetjenester til sykehus og annen institusjonshelsetjeneste Ansvaret for planlegging, finansiering og drift av helsetjenester mer og mer desentralisert; fra stat til fylke og fra fylke til kommune

4 Helsetjenester i Norge
Kommunale helsetjenester: Barnevern, barns helsestell, eldreomsorg, folkehelse, fysioterapi-tjenester, helseopplysning, helsevern for psykisk utviklingshemmede, hjemmesykepleie, legevakt, miljørettet helsevern, mor- og barnhelsevern, pleiehjem, primærhelsetjeneste, skolehelsetjeneste Regionale helsetjenester: Alkohol- og rusmiddelomsorg, ambulansetjenester, laboratorietjenester, medisinsk nødmeldetjeneste, poliklinikktjenester, psykiatrisk institusjons-helsevern, rehabilitering, røntgenlaboratorier, spesialisthelsetjeneste, sykehus, tannhelsetjeneste Statlige helsetjenester: Luftambulanse, spesialiserte sykehustjenester Stortings/regjerings ansvarsområder: Lovgivning, økonomiske rammebetingelser

5 Grunnstrukturen i helsetjenesten

6 Helsereformen 2001/2002 Fastlegeordningen Fritt sykehusvalg
Nedleggelse av helse i fylkeskommunene, opprettelse av “regionale helsekonsern” som har alt ansvar for spesialist-helsetjenesten Opprettelse av helseforetak med staten som eier

7 5 helseregioner:

8 Institusjoner tilknyttet norsk helsevesen
Kompetansesenter for IT i Helsevesenet AS (KITH) Kreftregisteret Medisinsk Fødselsregister Norsk institutt for sykehusforskning, SINTEF SINTEF UNIMED Statens helsetilsyn Statens helseundersøkelser Statens institutt for folkehelse Statens institutt for strålehygiene Statens legemiddelkontroll

9 Anvendelsesområder for IT-systemer i helsevesenet (eks.):
Pasientdiagnostikk (bildediagnostikk, telemedisin, ekspertsystemer/beslutningsstøttesystemer) Pasientbehandling (intensiv, AMK, telemedisin) Sykepleie/veiledning (telemedisin) Håndtering av pasientinformasjon (journalsystemer, røntgensystemer, pasientadministrative systemer) Logistikk (rekvirering og svar for ulike tjenester) Produksjons- og ressursstyring (OPS) Etterutdanning (fjernundervisning) Forskning og statistikk (Samdata, Hjulet m.m.)

10 Er helse vanskeligere enn andre anvendelsesområder?
Mye mer omfattende: Berører alle innbyggere Gjennom et helt liv I sårbare situasjoner (sykdom, fødsel og død) Mengder av forskjellige typer institusjoner og roller som (egentlig) skal samarbeide Vanskelige, langvarige og kritiske prosesser Store krav til sikkerhet og pålitelighet

11 Helsevesenet – spesielle kjennetegn:
Helse- og sosialsektoren er kunnskapsintensiv: om sykdommer, symptomer, behandlinger etc. informasjonsintensiv: om pasienter, individuell sykdomshistorie, befolkning, epidemiologi etc. Helsearbeidere er kunnskapsarbeidere og problemløsere i større grad enn produksjonsarbeidere Hvert pasientforløp er en unik prosess, dvs. at pasienter med samme diagnose likevel kan få helt forskjellig sykdomsforløp og behandling på grunn av ulik alder og fysisk tilstand ulik tidligere sykehistorie ulike behandlere

12 DHL vs. a hospital (Dag Svanæs, HelsIT 2003):
Work The work is procedure driven The work is problem driven Workers The workers follow procedures The workers solve problems Control The system is in control The workers are in control Information flow The computer system needs information from the workers The workers need information from the computer system Work processes The process is simple and predictable The process is complex and less predictable Knowledge The knowledge can easily be externalized “in the world”. The knowledge and competence is to a large extent tacit. Enkel og kanskje litt for banal sammenligning av et produksjonssystem og et sykehus, men det illustrerer litt av problematikken/kompleksiteten.

13 Utfordringer ved innføring av IT-systemer i helsevesenet:
Brukere: Svært heterogen gruppe med ulik erfaring med og kunnskap om IT Ulike holdninger til IT-systemer (”trussel” eller ”LØSNINGEN”) Manglende innsikt i muligheter og stor tro på egen kompetanse Får bare opplæring i bruk av spesifikke systemer Mangler (vilje til å bruke) tid til opplæring Liten lokal/egen uttelling ved å forenkle informasjonsflyt eller informasjonskvalitet Til dels dårlig tilgang til datamaskiner Disiplin-avhengige forskjeller Ulike holdninger til IT

14 Utfordringer ved innføring av IT-systemer i helsevesenet:
IT-personell: Mangler kunnskap om helsevesenet Organisering Informasjonsbehov Kommunikasjonsbehov Manglende kunnskap i medisin og andre helsefag Informasjonssystemer og utviklingsmetodikker er ikke tilpasset informasjonsintensive, komplmekse, hurtige samarbeidsprosesser Utvikling skjer ikke sammen med dem som virkelig bruker systemene

15 Kritiske suksessfaktorer for gjennomføring av IT-prosjekter
Forankring i organisasjonen(e) (Topp-)ledelsen (potensielle) brukere IT-avdelingen/-ressurser Ressurstilgang Økonomi Tid Mennesker Regler for offentlig anskaffelse/innkjøp Forankret i helsesetting (sykehus-verden) Disse foilene er ”adoptert” fra Jim Yangs forelesningsfoiler fra 2000, vet ikke om jeg må be om hans tillatelse til å bruke innholdet???

16 Kritiske suksessfaktorer (forts.)
Integrasjon Dataintegrasjon Funksjonsintegrasjon Brukergrensesnittintegrasjon Organisasjonsstrukturer? Arbeidsprosesser? Gamle/arvede systemer? Medisinsk utstyr? Systemer levert av forskjellige leverandører? Disse foilene er ”adoptert” fra Jim Yangs forelesningsfoiler fra 2000, vet ikke om jeg må be om hans tillatelse til å bruke innholdet???

17 Kritiske suksessfaktorer (forts.)
Problemanalyse & kravspesifikasjonsfasene: Virkelighetsforståelse for hvem og hvorfor skal systemet utvikles? Tidsperspektiv hvor lenge skal systemet være i drift Representativt? Disse foilene er ”adoptert” fra Jim Yangs forelesningsfoiler fra 2000, vet ikke om jeg må be om hans tillatelse til å bruke innholdet???

18 Kritiske suksessfaktorer (forts.)
Design og utvikling: Brukermedvirkning? (se også forelesning /GS) ”Design by prototyping”? Hyllevarer? Standarder? Fleksibilitet? Stabilitet? Plattform? Infrastruktur? Disse foilene er ”adoptert” fra Jim Yangs forelesningsfoiler fra 2000, vet ikke om jeg må be om hans tillatelse til å bruke innholdet???

19 Kritiske suksessfaktorer (forts.)
Pilottesting: Ressurstilgang? Tidsramme (ofte en salderingspost) Kriterier for akseptansetest? Dimensjonering? Virkelighetsnær? Disse foilene er ”adoptert” fra Jim Yangs forelesningsfoiler fra 2000, vet ikke om jeg må be om hans tillatelse til å bruke innholdet???

20 Kritiske suksessfaktorer (forts.):
Innføring (inkl. opplæring): Gradvis innføring? Drift uten avbrytelse? Parallelt med ”gamle” systemer? Integrasjon med ”gamle” systemer? Opplæring og kursing? Superbrukere vs. vanlige brukere? Opplæringsfasiliteter? Disse foilene er ”adoptert” fra Jim Yangs forelesningsfoiler fra 2000, vet ikke om jeg må be om hans tillatelse til å bruke innholdet???

21 Kritiske suksessfaktorer (forts.):
Drift: Kompetansebehov? Ressursbehov? Heterogene maskin- og applikasjonsparker? Brukerstøtte? Oppetid? I tilfelle driftsstans? Eks.: Sentralsykehuset i Aust-Agder (Sykehuset Arendal) Disse foilene er ”adoptert” fra Jim Yangs forelesningsfoiler fra 2000, vet ikke om jeg må be om hans tillatelse til å bruke innholdet???

22 Kritiske suksessfaktorer (forts.):
Evaluering: Positive/negative erfaringer Virker systemet som ønsket/forutsatt/konstruert? Brukes systemet som antatt? Kost/nytte? Er resultatene som forutsatt – og hvordan måles effekten? Hvordan påvirker systemet organisasjonen – og omvendt? Er kompleksiteten redusert og robustheten økt? Analysere årsakene til evt. problemer Bringe erfaringene videre til senere prosjekter Eks. MIE-workshop

23 IT i norsk helsevesen - status
Alle allmennleger har EPJ Alle sykehus har EPJ Du kan ikke ta med deg journalen din i elektronisk form fra sted til sted Ingen felles struktur eller semantikk for utveksling av informasjon. Meldinger som epikrise, henvisning, resept er så vidt i prøvedrift noen steder. På tross av vilje og investering: Helsevesenet ligger iformasjons-teknologisk 10 år etter det brukerne forventer mht. funksjonalitet Sosiale og menneskelige fenomener og prosesser er vanskelige å støtte og representere i informasjonssystemer. Informasjonssystemer er vanskelig å integrere i uformaliserte prosesser. Helse er ekstremt informasjons- og kunnskapsintensivt Stort potensiale for økt kvalitet og effektivitet Hvorfor er helsevesenet så spesielt i forhold til andre sektorer? Se på nasjonal strategi for helseit: Samspill 2007 samt se litt på status internasjonalt (eks. Danmark, England og USA(?))

24 Hvordan møte utfordringene?
Enighet om at hensiktsmessig anvendelse av informasjonsteknologi er avgjørende for kvalitet og effektivitet IT-utvikling må sees i sammenheng med endringer i organisering og arbeidsprosesser Nødvendig med nasjonale strategier/planer for å oppnå dette

25 Nasjonale prosjekt og planer
eNorgeplanen: Ambisiøse mål for bredbånd, uten offentlig satsing. Langsom utbredning. Liten offentlig satsing på IT-infrastruktur Offentlige strategiplaner (og prosjekt) for IT-helse: Mer helse for hver bit 1997 2001 2007, 2004

26 Tidligere nasjonale satsninger: ”Mer helse for hver bIT” (1997)
Handlingsplan 1997 – 2000 Visjon: Å bygge broer mellom de mange IT-øyene i Helse-Norge

27 Tidligere nasjonale satsninger: ”Si @!” (2001)
Statlig tiltaksplan 2001 – 2003 Visjon: Å realisere IT-basert samarbeid i tjenesten i bred skala, ikke bare som forsøksvirksomhet

28 Erfaringer fra Mer helse for hver bIT og Si @!:
Nødvendig med oppfølging av prosjekter til de har oppnådd tilstrekkelig tilslutning og er bærekraftige i daglig drift Bedre å satse på noen få utvalgte områder enn å smøre for tynt utover Aktørene som skal dra nytte av en satsing må gjøres ansvarlige, både finansielt og som prosjekteiere

29 2007 Nasjonal strategi for IT-utvikling i helse- og sosialsektoren 2004 – 2007 Visjon: Pasienters og brukeres møte med tjenestene skal oppleves som helhetlige forløp [gjennom elektronisk samarbeid]

30 Mål for S@mspill 2007 Sømløst integrerte helsetjenester
Mindre (“at”), mer “på tvers av nivå og sted”. Forbedre informasjonsflyt mellom deltakere som allerede HAR startet en form for elektronisk samhandling. Inkludere nye grupper i elektronisk samhandling, spesielt: kommunehelsetjeneste - lokalsykehus for å utbre standarder Svært lite penger sentralt, forutsettes finansiert av regionale helseforetak!

31 Samspill 2007: Hovedsatsing 1
Styrke informasjonsflyten i sektoren Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag Nasjonalt helsenett Informasjonssikkerhet Elektroniske pasientjournaler Meldingsutveksling Tilgang til fagstøtte

32 Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag
Standardisering og begrepsavklaringer: Definisjonskataloger Standarder Kodeverk Klassifikasjoner Termer Avgjørende som grunnlag for elektronisk samarbeid, beregningsgrunnlag for finansieringsordninger og for fremskaffelse av målbare og sammenlignbare forskningsdata Aktiviteter drives og samordnes av KITH KITH – viktig aktør (TN kommer og foreleser). Nevne litt mer om KITHs arbeid

33 Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag (2)
Svakheter: Manglende helhet Svak implementering (utnytter/følger ikke standardene) Svakt utviklet felles begrepsapparat Manglende samordning mellom verbale begrepsdefinisjoner og teknisk representasjon av de samme begrepene

34 Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag (3)
Strategi: Det må etableres et helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag i sektoren basert på en omforent, overordnet informasjonsstruktur og et felles begrepsapparat Informasjonsstrukturen skal gi nasjonale myndigheter grunnlag for å prioritere nasjonalt standardiserings- og definisjonsarbeid og velge strategi for implementering i tillegg til å danne grunnlag for valg av nye områder for elektronisk samarbeid (Volven.no) + KITH

35 Nasjonalt helsenett 5 regionale helsenett-> ett nasjonalt helsenett
Skal bidra til gode og sammenhengende helse- og sosialtjenester ved å være et sektornett for effektivt samarbeid mellom de ulike tjenesteleddene i sektoren Skal støtte informasjonsutvekslingen og gi tilknyttede virksomheter mulighet for å tilby fagstøtte, medisinske og administrative tjenester over nettet og gir dermed nye muligheter for funksjonsdeling, spesialisering, vaktsamarbeid og fagsamarbeid. Utdype dette mer!

36 Norsk helsenett (NHN):
Et lukket nettverk for elektronisk kommunikasjon og samhandling i helse- og sosialsektoren i Norge Eid av de regionale helseforetakene med like eierandeler Stiftet Utdype dette mer!

37 Norsk helsenett Hvorfor helsenett?
Muliggjør mer helhetlig tenkning enn i dag. Pasienter og pårørende skal oppleve møtet med tjenestene som et helhetlig og informert forløp. Elektronisk, standardisert samarbeid er avgjørende for å sikre den nødvendige informasjonsflyten for å nå dette målet. Nye muligheter for arbeidsdeling, spesialisering, vaktsamarbeid og virtuelle fagmiljøer i nettverk. Lettere å kunne diskutere tilstander og behandlinger på tvers av foretaks- og regiongrenser. Utdype dette mer!

38 Norsk helsenett Hvorfor helsenett?
Vi vil kunne få friere sykehusvalg da legekontorene etter hvert vil kunne henvise og booke elektronisk til hvilket som helst sykehus i landet og få tilbakemelding i form av elektroniske notater og epikriser. Gir muligheter for bedre samarbeid og samordning av IT-tjenester innenfor helse- og sosialsektoren, inkl. mulig samarbeid om drift og vedlikehold av IT-systemer, og kvalitetssystemer. Store besparelser i en enkel, effektiv og sikker informasjonsflyt i pasientens forløp. Målet er økt utnyttelsesgrad av kostbart utstyr, kompetanse, økt ressursdeling og evne til å kunne ivareta en rask og trygg pasientflyt. Standardisert helsenett er viktig forutsetning for å kunne realisere gevinstene Utdype dette mer!

39 Norsk helsenett Status:
730 (mai 2005) legekontor og andre mindre helseenheter tilknyttet NHN I løpet av 2005: 1300 virksomheter tilknyttet NHN 522 anledning til å signere elektronisk Ca leger kan signere sykemeldinger elektronisk Utdype dette mer!

40 Informasjonssikkerhet
Sensitiv informasjon Må sikres mot innsyn fra uvedkommende (konfidensialitet) og mot uautoriserte endringer (integritet). Fullstendig, oppdatert, korrekt og relevant informasjon (kvalitet) må være tilgjengelig for dem som har berettiget behov (tilgjengelighet) for informasjonen. => tilgangskontroll Mer om dette (Lillian???)

41 Informasjonssikkerhet
Overordnet mål for informasjonssikkerhet: Samfunnskritisk IT-infrastruktur skal være robust og sikker Utvikle en god IT-sikkerhetskultur i Norge: Alle har et selvstendig ansvar for å skaffe nødvendig kunnskap, slik at man ikke bryter norsk lov eller ignorerer alminnelige etiske og demokratiske prinsipper Mer om dette (Lillian???)

42 Informasjonssikkerhet
Strategi: Bransjenorm for minstekrav til informasjonssikkerhet, ferdigstilles og implementeres under 2007 Skal gi helsesektoren en felles forståelse og et felles nivå for sikkerhetstiltak Avtale- og kontrollbehovet i forbindelse med elektronisk samarbeid vil reduseres vesentlig Forutsetning for suksess: Forankring hos ledelse og de som i praksis arbeider med personopplysninger Strategi og utrullingsprogram for PKI (Public Key Infrastructure): Rammeavtale om sertifikater og tjenester for digital signatur (PKI-tjenester) i helsevesenet inngått av Rikstrygdeverket på vegne av Helsedepartementet Mer om dette (Lillian???)

43 Elektronisk pasientjournal (EPJ)

44 Journalplikten Alle som yter helsehjelp er i prinsippet lovpålagt å føre journal. (Lov om helsepersonell): § 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.   ...    § 40. Krav til journalens innhold m.m. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.  41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1.I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter § 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd.

45 EPJ i primærhelsetjenesten
Status: EPJ godt utbredt hos norske allmennleger Små enheter (legekontorer/legesentre) og forholdsvis avgrenset bruk (leger/lab) Mindre organisatoriske endringer før innføring av EPJ-systemer enn f.eks. sykehus Synlige gevinster i form av raskere resepter, sykemeldinger, mer lesbar journal og økt tilgjengelighet av journalen Mindre utbredt i øvrige deler av primær-helsetjenesten Ref. Anders Grimsmo (31. august)

46 Helseforetakene Status: EPJ innført i 100% av sykehusene (ref. KVALIS)
Hovedsaklig 3 forskjellige EPJ-systemer: DocuLive DIPS InfoMedix En rekke andre felles og avdelingsvise kliniske informasjonssystemer Ref. Rolf Holte/Ruth Naversen (1. september)

47 Er denne figuren ”up to date” og er det noe poeng å ha den med?

48 Helseforetakene Eks. kurvebok (dårlig tilgjengelighet) og EPJ

49 Helseforetakene Preget av en kombinasjon av papirbaserte og elektroniske systemer* Mye dobbeltføring og tvetydighet Datasystemer lite integrert -> mange innlogginger, mye ventetid og frustrasjon Ingen helhetlige løsninger som dekker de enkelte helsearbeidernes behov for informasjon og kommuniksjon *Med unntak av Sørlandet Sykehus HF Arendal hvor alle papirjournalene er scannet slik at sykehuset er ”papirløst” Eks. kurvebok (dårlig tilgjengelighet) og EPJ

50 Elektronisk pasientjournal
Strategi: EPJ skal representere hele pasientforløp EPJ skal understøtte samarbeid gjennom meldingsutveksling og informasjonsdeling Informasjon i EPJ skal kunne gjenbrukes og tilrettelegges for planlegging, ledelse, forskning og kvalitetsutvikling EPJ skal kunne gi beslutningsstøtte for helsepersonell gjennom kvalitetssikring av prosedyrer, integrering av faglige retningslinjer og tilgang til gjeldende regelverk Forskning: EPJ-senteret (NSEP) skal gjennom forskning og formidling bygge opp nasjonal kompetanse knyttet til EPJ som kan møte utfordringene som kommer frem av pasientbehov, fra helsesektoren og fra næringsliv

51 Elektronisk meldingsutveksling
Benyttes for å bedre informasjonsflyten mellom ulike behandlingsledd Særlig aktuelt i forbindelse med rutinemessig utveksling av strukturert informasjon Henvisning Epikrise Prøve- og undersøkelsesrekvisisjoner og -svar Rekvirering av legemidler Elektronisk henvisning bør kombineres med muligheter for elektronisk timebestilling fra henvisende lege til spesialist mens pasienten er hos fastlegen

52 Elektronisk meldingsutveksling
Strategi: Arbeidet med meldingsstandarder skal videreføres og videreutvikles i samarbeid med regionale helseforetaks program for utrulling av elektroniske meldinger og Legeforeningens ELIN-prosjekt Det skal utvikles en nasjonal løsning for elektronisk timebestilling mot spesialisthelsetjenesten som kan kombineres med elektronisk henvisning/rekvisisjon. Løsningen skal utbres til helseforetak og hos henvisende leger

53 Fagstøtte og kunnskapskilder
Faglig oppdatering gjennom elektroniske, nettbaserte kunnskapskilder og fagnettverk Legehåndbøker (www.turnuslegen.no) Legemiddelhåndbøker (www.felleskatalogen.no, DRUID m.m.) Faglige retningslinjer Prosedyrehåndbøker Medisinske kvalitetsregistre Strategi: Etablere et nasjonalt nettsted med tilgang til Relevante databaser og tidsskrift Arena for læring av søk etter og vurdering av vitenskapelige artikler Informasjon om legemidler, diagnostisering, behandling og prosedyrer Emnemoduler innen spesifikke områder, f.eks. psykisk helse

54 Samspill 2007: Hovedsatsing 2
Inkludere nye aktører sterkere i det elektroniske samarbeidet i sektoren Eksisterende aktører: Helseforetak, allmennleger og trygdeetaten Nye aktører: Pasienter, brukere og pårørende, apotek, kommunal helse- og sosialtjeneste

55 Involvere pasienter, brukere og pårørende
Status: Informasjon på internett om rettigheter, tjenestetilbud eller fagkunnskap uoversiktlig og av varierende kvalitet Muligheter for kontakt via nettet med hjemmesykepleie eller egen fastlege for timebestilling og rådgivning i en tidlig fase (eks. Deriga) Telemedisinske anvendelser for å legge til rette for egenbehandling i hjemmet er til stede i varierende grad Pasienter mer engasjert i og mer informert om egen helse enn tidligere Større medbestemmelse og egen kompetanse som ressurs i behandlingen Økt vekt på pasientrettigheter og sterkere kundefokus i forhold til offentlige tjenester

56 Involvere pasienter, brukere og pårørende
Strategi: Nettsted med helse- og sosialinformasjon Rettigheter Tjenester Informasjon om f.eks. ventetider og kvalitetsindikatorer Elektronisk samarbeid mellom pasienter og helsepersonell Egenbehandling i hjemmet Telemedisinske løsninger Krav til kvalitet, forsvarlighet og sikkerhet klargjøres for netthelsetilbydere Samarbeidsforum – pasienter og elektronisk samarbeid Pasientorganisasjoner Myndigheter FoU-miljøer Tjenesteleverandører

57 Elektroniske resepter til apotekene og forskrivingsstøtte
Gevinster ved e-resepter og elektronisk forskrivingsstøtte: Raskere ekspedisjon og færre feil ved apotekene Enklere kontrollfunksjon hos Rikstrygdeverket Mindre tid på reseptskriving for legene

58 Elektroniske resepter til apotekene og forskrivingsstøtte
Strategi: Implementere standardisert melding for e-resept Utvikle løsninger for neste generasjons e-resept Sikrer pasientens rett til fritt valg av apotek Tilgjengeliggjøring av blåresepter for trygdeetaten (for økonomisk oppgjør og kontroll) Mulighet for apotekene å sammenholde forskrivers identitet (sertifikat) mot autorisasjoner i helsepersonellregister Tiltak for å fremme rasjonell legemiddelbruk: Gi forskriver tilgang til f.eks. kunnskap om effektive livsstilintervensjoner (grønn resept), preparatomtaler og bivirkninger, priser, refusjonsvilkår og bytteliste

59 Elektronisk samarbeid mellom kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten
Stort og økende behov for samarbeid mellom sosialtjenestene, fastlegene og helseforetakene for oppfølging av for eksempel pleietrengende eldre, kronisk syke, sterkt funksjonshemmede og rusmiddelmisbrukere Kommunene tar større ansvar for mennesker med behov for omfattende og til dels spesialiserte helsetjenester Eksisterende kommunikasjon og informasjonsflyt ikke god nok Eks.: sykepleiere i hjemmesykepleie og ved sykehjem har ofte ikke tilgang til nødvendig informasjon om sine pasienter fra andre tjenesteytere Dårlig overensstemmelse mellom medikamentkort i journalene hos fastlegene, i spesialisthelsetjenesten og i hjemmesykepleien

60 Kommunal helsetjeneste
Stor utveksling av behandlings- og pleierettet informasjon og administrativ informasjon i sektoren Økt samarbeidsbehov mellom spesialisthelse-tjenesten og den kommunale helsetjenesten i forbindelse med ”Individuell plan”: ”Hovedformålet med en individuell plan er å sørge for at tjeneste-mottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester får nødvendig helhet og sammenheng i tjenestetilbudet” (Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven, januar 2005)

61 Forskrift om individuell plan
§ 7. Innholdet i individuell plan Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter: en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester, en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen, en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen, en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet, e. en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse, f. en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres, g. en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen, h. tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og i. en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater.

62 Elektronisk samarbeid mellom kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten
Store kommunale forskjeller og manglende nasjonal samordning Fare for samme situasjon som i sykehussektoren Må gjøres en nasjonal satsing for samordnet utvikling av elektronisk samarbeid med og innen kommunal helse- og sosialtjeneste Skal gi kommunene et felles kunnskapsgrunnlag og bidra til at løsningene som innføres kommuniserer godt med hverandre og med samarbeidspartnere som helseforetak og allmennleger

63 Elektronisk samarbeid mellom kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten
Strategi: Kommuneprogram for elektronisk samarbeid Mål: Hensiktsmessig og forsvarlig infrastruktur som muliggjør samarbeid med andre deler av helsetjenesten De anvendelser det er størst behov for i samarbeidet skal være utviklet og tatt i bruk (eks. Deling av oppdatert informasjon om legemidler, samarbeid om individuelle planer, tidlig varsel om utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjeneste til kommunal helse- og sosialtjeneste, felles fagstøtte og kunnskapskilder) Samordnet utvikling av elektroniske løsninger for pleie- og omsorgstjenesten og bruk/etablering av nasjonale standarder 6 kommunale fyrtårnprosjekter som skal ”synliggjøre muligheter og dokumentere gevinster” og derigjennom virke stimu- lerende for andre Oppstart 1. januar 2005 NSEP ansvarlig for å utarbeide forslag itl hvordan prosjektene kan evalueres (krav fra SHdep). Farmasøyt og stipendiat (Liv Johanne Sætern) tilknyttet Trondheims fyrtårnprosjekt innen prosjektet ”Elektronisk medikamentkort i Trondheim”

64 S@mspill 2007: Elektronisk samarbeid for helhetlige forløp
Sikre rett informasjon hos rett instans til rett tid og i rett form Hovedutfordringer: Valg av teknologiske løsninger Organisering av virksomheter og arbeidsprosesser Kompetanse Juridiske rammebetingelser Kultur Økonomi/Ressurstilgang

65 S@mspill 2007 – utfordringer: Teknologivalg (eksempler)
EPJ: Ulike strategier for integrasjon Portal/felles brukergrensesnitt (Rikshospitalet/CSAM) Mer helhetlige, integrerte systemer Elektronisk samarbeid: Meldingsutveksling Felles databaser E-post Telemedisinsk samarbeid

66 S@mspill 2007 – utfordringer: Organisering
Gevinster forutsetter en endringsvillig kultur i virksomheten må kombineres med Organisasjonsutvikling Hensiktsmessig arbeidsdeling Funksjonsfordeling på alle nivå

67 S@mspill 2007 – utfordringer: Juridiske rammebetingelser
Samarbeidende tjenesteytere må ha tilgang til oppdatert informasjon om pasientene Informasjonsdeling eller –utveksling? Tilgang vs. personvern og krav om taushetsplikt Må finne balanserte og sikre løsninger basert på gjeldende regelverk og/eller lovendringer

68 S@mspill 2007, gjennomføring:
Årlige gjennomføringsplaner med konkretiserte tiltak Nasjonale kompetansesentra som KITH, NST, KoKom og EPJ-senteret skal bidra i realiseringen gjennom tilrettelegging og forskning Regionale helseforetaks IKT-strategi konkretisert gjennom gruppen Nasjonal IKT Viktig med tett samarbeid med IT-leverandører (F.eks. forpliktende samarbeidsmodeller tilsvarende ELIN og IHE-arbeidet.)

69 Ting i tiden: Pasient-sentrert dokumentasjon og bruk av helseinformasjon for sømløst samarbeid om helsetjenster. Prosess-integrert beslutningstøtte basert på empirisk basert medisinsk forskning (EBM). Omfattende bruk av pasient/journal-informasjon for forskning og rapportering Kombinere helse- og bio-data. Strukturerte og kunnskapsrike mål/plan-bevisste pasientjournaler. Arkitekturer som støtter samarbeid på kryss og tvers av organisasjon og nivå: Dvs. som støtter delegering, roller, tilgangskontroll, sikkerhet og trygghet. Felles stier og vegledere for helsetjenester, samarbeid, diagnostikk og behandling. -Integrert i kliniske informasjonssystemer.

70 Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP)
Etablert gjennom midler fra Norges forskningsråd i 2003 Forankret i multidisiplinære forskningsmiljøer ved NTNU og eksisterende forskningsprosjekter; eks.: Bruker-sentrerte utviklingsmetoder Brukergrensesnitt for mobile EPJ-systemer Arkitektur, distribusjon og tilgangskontroll Informasjonsgruvedrift, representasjon og visualisering Allmenhelsetjeneste og pasient-perspektiv Ca. 30 studenter, stipendiater, postdocs, forskere og vitenskapelig ansatte ved NTNU tilknyttet informatikk, medisin, sykepleie, sosiologi m.m. Utspring i Program for helseinformatikk

71 Internasjonale strategier/status: Danmark
Nasjonale oppgaver og tjenester Nasjonalt helsenett (Medcom) som understøtter kliniske tjenester (reseptformidling, henvisninger og epikriser, rekvisisjon og svar av laboratoriedata), administrative tjenester (økonomiske oppgjør) og nettinfrastrukturtjenester Nasjonal helsetjenesteportal Utvikling av en felles arkitektur og kravspesifikasjon for klinisk dokumentasjon i EPJ Et felles nasjonalt kvalitetsregister (sykehusdata) Lokalt/regionalt ansvar Finansiering og implementering av EPJ og tilkobling til helsenett Levering av kliniske tjenester til nettet Statlig internettbasert løsning for bestilling og vedlikehold av PKI, felles for både innbyggere og helsepersonell Meldinger med helseinformasjon utveksles ukryptert.

72 England En felles nasjonal strategi, kravspesifikasjonsutvikling og finansiering – The English National Programme for IT, styrt av NHS (National Health Service). 300 sykehus, allmennleger. Budsjett £ 2,3 bn (27 milliarder NOK) Nasjonale tjenester Sentral resymerende kjernejournal og med lenker til lokale EPJ Serve bookingtjenester for fritt sykehusvalg Helsenettfunksjoner (reseptformidling og meldinger) Infrastrukturtjenester: ID tjenester, kode og klassifikasjoner Databaser (legemidler, utstyr) Fem lokale leverandører (konsortier), én for hver region, som omfatter akuttsykehus og allmennleger. Ansvaret for å levere både programvare, utstyr og støttetjenester. Administrativt system som omfatter pasientregister, booking, bestilling og svar Klinisk system som omfatter EPJ, elektronisk forskrivning, PACS, beslutningsstøtte Smartkort for tilgang til pasientinformasjon (rolle og gruppe/avdeling). Psykiatri og underliv er unntatt, hvor bare spesialister på feltet får adgang

73 Litteratur/lenker/kilder:
Grunnstrukturen i helsetjenesten: 2007: ELIN-prosjektet: Norsk helsenett: KITH: NSEP: NHS (Storbritannia): Medcom (Danmark):

74 Neste uke: Onsdag kl : ”Allmennlegens bruk av pasientjournalen” + demonstrasjon av ProfDoc (kanskje) ved Anders Grimsmo, leder NSEP Sted: Realfagbygget R4 Torsdag kl : ”Sykehusjournalsystemer og kurs i DocuLive” ved Rut Naversen og Rolf Holte, St. Olavs hospital Sted: St. Olavs hospital


Laste ned ppt "Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google