Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 TDT4210 Helseinformatikk Forelesning 2 Utfordringer ved innføring og bruk av IT i helsevesenet Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 TDT4210 Helseinformatikk Forelesning 2 Utfordringer ved innføring og bruk av IT i helsevesenet Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 TDT4210 Helseinformatikk Forelesning 2 Utfordringer ved innføring og bruk av IT i helsevesenet Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø

2 2 Dagens tema: Informasjonsteknologi i helsevesenet – utfordringer og muligheter •Helsevesenet vs. andre sektorer •Nasjonal strategi/satsning: 2007 •Status internasjonalt (eks: Danmark, England)

3 3 Det norske helsevesenet: •Offentlig helsevesen – mer enn 95% av totale kostnader dekkes av offentlige myndigheter eller Folketrygden •Alle typer helsetjenester tilbys, fra hjemmesykepleie, forebyggende primærhelsetjeneste, svangerskaps- og spedbarnshelsetjeneste via allmennlegetjenester til sykehus og annen institusjonshelsetjeneste •Ansvaret for planlegging, finansiering og drift av helsetjenester mer og mer desentralisert; fra stat til fylke og fra fylke til kommune

4 4 Helsetjenester i Norge •Kommunale helsetjenester: –Barnevern, barns helsestell, eldreomsorg, folkehelse, fysioterapi- tjenester, helseopplysning, helsevern for psykisk utviklingshemmede, hjemmesykepleie, legevakt, miljørettet helsevern, mor- og barnhelsevern, pleiehjem, primærhelsetjeneste, skolehelsetjeneste •Regionale helsetjenester: –Alkohol- og rusmiddelomsorg, ambulansetjenester, laboratorietjenester, medisinsk nødmeldetjeneste, poliklinikktjenester, psykiatrisk institusjons- helsevern, rehabilitering, røntgenlaboratorier, spesialisthelsetjeneste, sykehus, tannhelsetjeneste •Statlige helsetjenester: –Luftambulanse, spesialiserte sykehustjenester •Stortings/regjerings ansvarsområder: –Lovgivning, økonomiske rammebetingelser

5 5 Grunnstrukturen i helsetjenesten

6 6 Helsereformen 2001/2002 •Fastlegeordningen •Fritt sykehusvalg •Nedleggelse av helse i fylkeskommunene, opprettelse av “regionale helsekonsern” som har alt ansvar for spesialist- helsetjenesten •Opprettelse av helseforetak med staten som eier

7 7 5 helseregioner:

8 8 Institusjoner tilknyttet norsk helsevesen •Kompetansesenter for IT i Helsevesenet AS (KITH) •Kreftregisteret •Medisinsk Fødselsregister •Norsk institutt for sykehusforskning, SINTEF •SINTEF UNIMED •Statens helsetilsyn •Statens helseundersøkelser •Statens institutt for folkehelse •Statens institutt for strålehygiene •Statens legemiddelkontroll

9 9 Anvendelsesområder for IT- systemer i helsevesenet (eks.): •Pasientdiagnostikk (bildediagnostikk, telemedisin, ekspertsystemer/beslutningsstøttesystemer) •Pasientbehandling (intensiv, AMK, telemedisin) •Sykepleie/veiledning (telemedisin) •Håndtering av pasientinformasjon (journalsystemer, røntgensystemer, pasientadministrative systemer) •Logistikk (rekvirering og svar for ulike tjenester) •Produksjons- og ressursstyring (OPS) •Etterutdanning (fjernundervisning) •Forskning og statistikk (Samdata, Hjulet m.m.)

10 10 Er helse vanskeligere enn andre anvendelsesområder? •Mye mer omfattende: –Berører alle innbyggere –Gjennom et helt liv –I sårbare situasjoner (sykdom, fødsel og død) –Mengder av forskjellige typer institusjoner og roller som (egentlig) skal samarbeide •Vanskelige, langvarige og kritiske prosesser •Store krav til sikkerhet og pålitelighet

11 11 Helsevesenet – spesielle kjennetegn: •Helse- og sosialsektoren er –kunnskapsintensiv: om sykdommer, symptomer, behandlinger etc. –informasjonsintensiv: om pasienter, individuell sykdomshistorie, befolkning, epidemiologi etc. •Helsearbeidere er kunnskapsarbeidere og problemløsere i større grad enn produksjonsarbeidere •Hvert pasientforløp er en unik prosess, dvs. at pasienter med samme diagnose likevel kan få helt forskjellig sykdomsforløp og behandling på grunn av –ulik alder og fysisk tilstand –ulik tidligere sykehistorie –ulike behandlere

12 12 DHL vs. a hospital (Dag Svanæs, HelsIT 2003): DHLHospital WorkThe work is procedure drivenThe work is problem driven WorkersThe workers follow procedures The workers solve problems ControlThe system is in controlThe workers are in control Information flowThe computer system needs information from the workers The workers need information from the computer system Work processesThe process is simple and predictable The process is complex and less predictable KnowledgeThe knowledge can easily be externalized “in the world”. The knowledge and competence is to a large extent tacit.

13 13 Utfordringer ved innføring av IT- systemer i helsevesenet: •Brukere: –Svært heterogen gruppe med ulik erfaring med og kunnskap om IT –Ulike holdninger til IT-systemer (”trussel” eller ”LØSNINGEN”) –Manglende innsikt i muligheter og stor tro på egen kompetanse –Får bare opplæring i bruk av spesifikke systemer –Mangler (vilje til å bruke) tid til opplæring –Liten lokal/egen uttelling ved å forenkle informasjonsflyt eller informasjonskvalitet –Til dels dårlig tilgang til datamaskiner

14 14 Utfordringer ved innføring av IT- systemer i helsevesenet: •IT-personell: –Mangler kunnskap om helsevesenet •Organisering •Informasjonsbehov •Kommunikasjonsbehov –Manglende kunnskap i medisin og andre helsefag –Informasjonssystemer og utviklingsmetodikker er ikke tilpasset informasjonsintensive, komplmekse, hurtige samarbeidsprosesser –Utvikling skjer ikke sammen med dem som virkelig bruker systemene

15 15 Kritiske suksessfaktorer for gjennomføring av IT-prosjekter •Forankring i organisasjonen(e) –(Topp-)ledelsen –(potensielle) brukere –IT-avdelingen/-ressurser •Ressurstilgang –Økonomi –Tid –Mennesker –Regler for offentlig anskaffelse/innkjøp

16 16 Kritiske suksessfaktorer (forts.) •Integrasjon –Dataintegrasjon –Funksjonsintegrasjon –Brukergrensesnittintegrasjon –Organisasjonsstrukturer? –Arbeidsprosesser? –Gamle/arvede systemer? –Medisinsk utstyr? –Systemer levert av forskjellige leverandører?

17 17 Kritiske suksessfaktorer (forts.) •Problemanalyse & kravspesifikasjonsfasene: –Virkelighetsforståelse •for hvem og hvorfor skal systemet utvikles? –Tidsperspektiv •hvor lenge skal systemet være i drift –Representativt?

18 18 Kritiske suksessfaktorer (forts.) •Design og utvikling: –Brukermedvirkning? (se også forelesning /GS) –”Design by prototyping”? –Hyllevarer? –Standarder? –Fleksibilitet? –Stabilitet? –Plattform? –Infrastruktur?

19 19 Kritiske suksessfaktorer (forts.) •Pilottesting: –Ressurstilgang? –Tidsramme (ofte en salderingspost) –Kriterier for akseptansetest? –Dimensjonering? –Virkelighetsnær?

20 20 Kritiske suksessfaktorer (forts.): •Innføring (inkl. opplæring): –Gradvis innføring? –Drift uten avbrytelse? –Parallelt med ”gamle” systemer? –Integrasjon med ”gamle” systemer? –Opplæring og kursing? –Superbrukere vs. vanlige brukere? –Opplæringsfasiliteter?

21 21 Kritiske suksessfaktorer (forts.): •Drift: –Kompetansebehov? –Ressursbehov? –Heterogene maskin- og applikasjonsparker? –Brukerstøtte? –Oppetid? –I tilfelle driftsstans? Eks.: Sentralsykehuset i Aust-Agder (Sykehuset Arendal)

22 22 Kritiske suksessfaktorer (forts.): •Evaluering: –Positive/negative erfaringer •Virker systemet som ønsket/forutsatt/konstruert? •Brukes systemet som antatt? •Kost/nytte? •Er resultatene som forutsatt – og hvordan måles effekten? •Hvordan påvirker systemet organisasjonen – og omvendt? •Er kompleksiteten redusert og robustheten økt? –Analysere årsakene til evt. problemer –Bringe erfaringene videre til senere prosjekter

23 23 IT i norsk helsevesen - status •Alle allmennleger har EPJ •Alle sykehus har EPJ •Du kan ikke ta med deg journalen din i elektronisk form fra sted til sted •Ingen felles struktur eller semantikk for utveksling av informasjon. •Meldinger som epikrise, henvisning, resept er så vidt i prøvedrift noen steder. •På tross av vilje og investering: Helsevesenet ligger iformasjons- teknologisk 10 år etter det brukerne forventer mht. funksjonalitet –Sosiale og menneskelige fenomener og prosesser er vanskelige å støtte og representere i informasjonssystemer. –Informasjonssystemer er vanskelig å integrere i uformaliserte prosesser. •Helse er ekstremt informasjons- og kunnskapsintensivt •Stort potensiale for økt kvalitet og effektivitet

24 24 Hvordan møte utfordringene? •Enighet om at hensiktsmessig anvendelse av informasjonsteknologi er avgjørende for kvalitet og effektivitet •IT-utvikling må sees i sammenheng med endringer i organisering og arbeidsprosesser •Nødvendig med nasjonale strategier/planer for å oppnå dette

25 25 Nasjonale prosjekt og planer eNorgeplanen: •Ambisiøse mål for bredbånd, uten offentlig satsing. Langsom utbredning. •Liten offentlig satsing på IT-infrastruktur Offentlige strategiplaner (og prosjekt) for IT- helse: •Mer helse for hver bit , 2004

26 26 Tidligere nasjonale satsninger: ”Mer helse for hver bIT” (1997) •Handlingsplan 1997 – 2000 •Visjon: Å bygge broer mellom de mange IT-øyene i Helse-Norge

27 27 Tidligere nasjonale satsninger: (2001) •Statlig tiltaksplan 2001 – 2003 •Visjon: Å realisere IT-basert samarbeid i tjenesten i bred skala, ikke bare som forsøksvirksomhet

28 28 Erfaringer fra Mer helse for hver bIT og •Nødvendig med oppfølging av prosjekter til de har oppnådd tilstrekkelig tilslutning og er bærekraftige i daglig drift •Bedre å satse på noen få utvalgte områder enn å smøre for tynt utover •Aktørene som skal dra nytte av en satsing må gjøres ansvarlige, både finansielt og som prosjekteiere

29 •Nasjonal strategi for IT-utvikling i helse- og sosialsektoren 2004 – 2007 •Visjon: –Pasienters og brukeres møte med tjenestene skal oppleves som helhetlige forløp [gjennom elektronisk samarbeid]

30 30 Mål for 2007 •Sømløst integrerte helsetjenester •Mindre (“at”), mer “på tvers av nivå og sted”. •Forbedre informasjonsflyt mellom deltakere som allerede HAR startet en form for elektronisk samhandling. •Inkludere nye grupper i elektronisk samhandling, spesielt: –kommunehelsetjeneste - lokalsykehus –for å utbre standarder •Svært lite penger sentralt, forutsettes finansiert av regionale helseforetak!

31 31 Samspill 2007: Hovedsatsing 1 •Styrke informasjonsflyten i sektoren –Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag –Nasjonalt helsenett –Informasjonssikkerhet –Elektroniske pasientjournaler –Meldingsutveksling –Tilgang til fagstøtte

32 32 Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag •Standardisering og begrepsavklaringer: –Definisjonskataloger –Standarder –Kodeverk –Klassifikasjoner –Termer •Avgjørende som grunnlag for elektronisk samarbeid, beregningsgrunnlag for finansieringsordninger og for fremskaffelse av målbare og sammenlignbare forskningsdata •Aktiviteter drives og samordnes av KITH

33 33 Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag (2) •Svakheter: –Manglende helhet –Svak implementering (utnytter/følger ikke standardene) –Svakt utviklet felles begrepsapparat –Manglende samordning mellom verbale begrepsdefinisjoner og teknisk representasjon av de samme begrepene

34 34 Helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag (3) •Strategi: –Det må etableres et helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag i sektoren basert på en omforent, overordnet informasjonsstruktur og et felles begrepsapparat •Informasjonsstrukturen skal gi nasjonale myndigheter grunnlag for å prioritere nasjonalt standardiserings- og definisjonsarbeid og velge strategi for implementering i tillegg til å danne grunnlag for valg av nye områder for elektronisk samarbeid

35 35 Nasjonalt helsenett •5 regionale helsenett-> ett nasjonalt helsenett •Skal bidra til gode og sammenhengende helse- og sosialtjenester ved å være et sektornett for effektivt samarbeid mellom de ulike tjenesteleddene i sektoren •Skal støtte informasjonsutvekslingen og gi tilknyttede virksomheter mulighet for å tilby fagstøtte, medisinske og administrative tjenester over nettet og gir dermed nye muligheter for funksjonsdeling, spesialisering, vaktsamarbeid og fagsamarbeid.

36 36 Norsk helsenett (NHN): •Et lukket nettverk for elektronisk kommunikasjon og samhandling i helse- og sosialsektoren i Norge •Eid av de regionale helseforetakene med like eierandeler •Stiftet

37 37 Norsk helsenett Hvorfor helsenett? •Muliggjør mer helhetlig tenkning enn i dag. •Pasienter og pårørende skal oppleve møtet med tjenestene som et helhetlig og informert forløp. Elektronisk, standardisert samarbeid er avgjørende for å sikre den nødvendige informasjonsflyten for å nå dette målet. •Nye muligheter for arbeidsdeling, spesialisering, vaktsamarbeid og virtuelle fagmiljøer i nettverk. •Lettere å kunne diskutere tilstander og behandlinger på tvers av foretaks- og regiongrenser.

38 38 Norsk helsenett Hvorfor helsenett? •Vi vil kunne få friere sykehusvalg da legekontorene etter hvert vil kunne henvise og booke elektronisk til hvilket som helst sykehus i landet og få tilbakemelding i form av elektroniske notater og epikriser. •Gir muligheter for bedre samarbeid og samordning av IT- tjenester innenfor helse- og sosialsektoren, inkl. mulig samarbeid om drift og vedlikehold av IT-systemer, og kvalitetssystemer. •Store besparelser i en enkel, effektiv og sikker informasjonsflyt i pasientens forløp. •Målet er økt utnyttelsesgrad av kostbart utstyr, kompetanse, økt ressursdeling og evne til å kunne ivareta en rask og trygg pasientflyt. •Standardisert helsenett er viktig forutsetning for å kunne realisere gevinstene

39 39 Norsk helsenett Status: •730 (mai 2005) legekontor og andre mindre helseenheter tilknyttet NHN •I løpet av 2005: –1300 virksomheter tilknyttet NHN –522 anledning til å signere elektronisk •Ca leger kan signere sykemeldinger elektronisk

40 40 Informasjonssikkerhet •Sensitiv informasjon •Må sikres mot innsyn fra uvedkommende (konfidensialitet) og mot uautoriserte endringer (integritet). •Fullstendig, oppdatert, korrekt og relevant informasjon (kvalitet) må være tilgjengelig for dem som har berettiget behov (tilgjengelighet) for informasjonen. => tilgangskontroll

41 41 Informasjonssikkerhet •Overordnet mål for informasjonssikkerhet: –Samfunnskritisk IT-infrastruktur skal være robust og sikker –Utvikle en god IT-sikkerhetskultur i Norge: •Alle har et selvstendig ansvar for å skaffe nødvendig kunnskap, slik at man ikke bryter norsk lov eller ignorerer alminnelige etiske og demokratiske prinsipper

42 42 Informasjonssikkerhet •Strategi: –Bransjenorm for minstekrav til informasjonssikkerhet, ferdigstilles og implementeres under 2007 –Skal gi helsesektoren en felles forståelse og et felles nivå for sikkerhetstiltak •Avtale- og kontrollbehovet i forbindelse med elektronisk samarbeid vil reduseres vesentlig •Forutsetning for suksess: Forankring hos ledelse og de som i praksis arbeider med personopplysninger –Strategi og utrullingsprogram for PKI (Public Key Infrastructure): •Rammeavtale om sertifikater og tjenester for digital signatur (PKI-tjenester) i helsevesenet inngått av Rikstrygdeverket på vegne av Helsedepartementet

43 43 Elektronisk pasientjournal (EPJ)

44 44 Journalplikten •Alle som yter helsehjelp er i prinsippet lovpålagt å føre journal. (Lov om helsepersonell): •§ 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.... •§ 40. Krav til journalens innhold m.m. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. •41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1.I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter § 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd.

45 45 EPJ i primærhelsetjenesten •Status: –EPJ godt utbredt hos norske allmennleger –Små enheter (legekontorer/legesentre) og forholdsvis avgrenset bruk (leger/lab) –Mindre organisatoriske endringer før innføring av EPJ- systemer enn f.eks. sykehus –Synlige gevinster i form av raskere resepter, sykemeldinger, mer lesbar journal og økt tilgjengelighet av journalen –Mindre utbredt i øvrige deler av primær-helsetjenesten

46 46 Helseforetakene •Status: –EPJ innført i 100% av sykehusene (ref. KVALIS) –Hovedsaklig 3 forskjellige EPJ-systemer: •DocuLive •DIPS •InfoMedix –En rekke andre felles og avdelingsvise kliniske informasjonssystemer

47 47

48 48 Helseforetakene

49 49 Helseforetakene •Preget av en kombinasjon av papirbaserte og elektroniske systemer* •Mye dobbeltføring og tvetydighet •Datasystemer lite integrert -> mange innlogginger, mye ventetid og frustrasjon •Ingen helhetlige løsninger som dekker de enkelte helsearbeidernes behov for informasjon og kommuniksjon *Med unntak av Sørlandet Sykehus HF Arendal hvor alle papirjournalene er scannet slik at sykehuset er ”papirløst”

50 50 Elektronisk pasientjournal •Strategi: –EPJ skal representere hele pasientforløp –EPJ skal understøtte samarbeid gjennom meldingsutveksling og informasjonsdeling –Informasjon i EPJ skal kunne gjenbrukes og tilrettelegges for planlegging, ledelse, forskning og kvalitetsutvikling –EPJ skal kunne gi beslutningsstøtte for helsepersonell gjennom kvalitetssikring av prosedyrer, integrering av faglige retningslinjer og tilgang til gjeldende regelverk •Forskning: –EPJ-senteret (NSEP) skal gjennom forskning og formidling bygge opp nasjonal kompetanse knyttet til EPJ som kan møte utfordringene som kommer frem av pasientbehov, fra helsesektoren og fra næringsliv

51 51 Elektronisk meldingsutveksling •Benyttes for å bedre informasjonsflyten mellom ulike behandlingsledd •Særlig aktuelt i forbindelse med rutinemessig utveksling av strukturert informasjon –Henvisning –Epikrise –Prøve- og undersøkelsesrekvisisjoner og -svar –Rekvirering av legemidler •Elektronisk henvisning bør kombineres med muligheter for elektronisk timebestilling fra henvisende lege til spesialist mens pasienten er hos fastlegen

52 52 Elektronisk meldingsutveksling Strategi: •Arbeidet med meldingsstandarder skal videreføres og videreutvikles i samarbeid med regionale helseforetaks program for utrulling av elektroniske meldinger og Legeforeningens ELIN-prosjekt •Det skal utvikles en nasjonal løsning for elektronisk timebestilling mot spesialisthelsetjenesten som kan kombineres med elektronisk henvisning/rekvisisjon. Løsningen skal utbres til helseforetak og hos henvisende leger

53 53 Fagstøtte og kunnskapskilder •Faglig oppdatering gjennom elektroniske, nettbaserte kunnskapskilder og fagnettverk –Legehåndbøker (www.turnuslegen.no)www.turnuslegen.no –Legemiddelhåndbøker (www.felleskatalogen.no, DRUID m.m.)www.felleskatalogen.no –Faglige retningslinjer –Prosedyrehåndbøker –Medisinske kvalitetsregistre •Strategi: –Etablere et nasjonalt nettsted med tilgang til •Relevante databaser og tidsskrift •Arena for læring av søk etter og vurdering av vitenskapelige artikler •Informasjon om legemidler, diagnostisering, behandling og prosedyrer •Emnemoduler innen spesifikke områder, f.eks. psykisk helse

54 54 Samspill 2007: Hovedsatsing 2 •Inkludere nye aktører sterkere i det elektroniske samarbeidet i sektoren –Eksisterende aktører: Helseforetak, allmennleger og trygdeetaten –Nye aktører: Pasienter, brukere og pårørende, apotek, kommunal helse- og sosialtjeneste

55 55 Involvere pasienter, brukere og pårørende •Status: –Informasjon på internett om rettigheter, tjenestetilbud eller fagkunnskap uoversiktlig og av varierende kvalitet –Muligheter for kontakt via nettet med hjemmesykepleie eller egen fastlege for timebestilling og rådgivning i en tidlig fase (eks. Deriga) –Telemedisinske anvendelser for å legge til rette for egenbehandling i hjemmet er til stede i varierende grad –Pasienter mer engasjert i og mer informert om egen helse enn tidligere –Større medbestemmelse og egen kompetanse som ressurs i behandlingen –Økt vekt på pasientrettigheter og sterkere kundefokus i forhold til offentlige tjenester

56 56 Involvere pasienter, brukere og pårørende •Strategi: –Nettsted med helse- og sosialinformasjon •Rettigheter •Tjenester •Informasjon om f.eks. ventetider og kvalitetsindikatorer –Elektronisk samarbeid mellom pasienter og helsepersonell –Egenbehandling i hjemmet •Telemedisinske løsninger –Krav til kvalitet, forsvarlighet og sikkerhet klargjøres for netthelsetilbydere –Samarbeidsforum – pasienter og elektronisk samarbeid •Pasientorganisasjoner •Myndigheter •FoU-miljøer •Tjenesteleverandører

57 57 Elektroniske resepter til apotekene og forskrivingsstøtte •Gevinster ved e-resepter og elektronisk forskrivingsstøtte: –Raskere ekspedisjon og færre feil ved apotekene –Enklere kontrollfunksjon hos Rikstrygdeverket –Mindre tid på reseptskriving for legene

58 58 Elektroniske resepter til apotekene og forskrivingsstøtte •Strategi: –Implementere standardisert melding for e-resept –Utvikle løsninger for neste generasjons e-resept •Sikrer pasientens rett til fritt valg av apotek •Tilgjengeliggjøring av blåresepter for trygdeetaten (for økonomisk oppgjør og kontroll) •Mulighet for apotekene å sammenholde forskrivers identitet (sertifikat) mot autorisasjoner i helsepersonellregister –Tiltak for å fremme rasjonell legemiddelbruk: •Gi forskriver tilgang til f.eks. kunnskap om effektive livsstilintervensjoner (grønn resept), preparatomtaler og bivirkninger, priser, refusjonsvilkår og bytteliste

59 59 Elektronisk samarbeid mellom kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten •Stort og økende behov for samarbeid mellom sosialtjenestene, fastlegene og helseforetakene for oppfølging av for eksempel pleietrengende eldre, kronisk syke, sterkt funksjonshemmede og rusmiddelmisbrukere •Kommunene tar større ansvar for mennesker med behov for omfattende og til dels spesialiserte helsetjenester •Eksisterende kommunikasjon og informasjonsflyt ikke god nok –Eks.: sykepleiere i hjemmesykepleie og ved sykehjem har ofte ikke tilgang til nødvendig informasjon om sine pasienter fra andre tjenesteytere –Dårlig overensstemmelse mellom medikamentkort i journalene hos fastlegene, i spesialisthelsetjenesten og i hjemmesykepleien

60 60 Kommunal helsetjeneste •Stor utveksling av behandlings- og pleierettet informasjon og administrativ informasjon i sektoren •Økt samarbeidsbehov mellom spesialisthelse- tjenesten og den kommunale helsetjenesten i forbindelse med ”Individuell plan”: ”Hovedformålet med en individuell plan er å sørge for at tjeneste-mottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester får nødvendig helhet og sammenheng i tjenestetilbudet” (Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven, januar 2005)

61 61 Forskrift om individuell plan § 7. Innholdet i individuell plan Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter: a.en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester, b.en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen, c.en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen, d.en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet, e.en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse, f.en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres, g.en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen, h.tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og i.en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater.

62 62 Elektronisk samarbeid mellom kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten •Store kommunale forskjeller og manglende nasjonal samordning •Fare for samme situasjon som i sykehussektoren •Må gjøres en nasjonal satsing for samordnet utvikling av elektronisk samarbeid med og innen kommunal helse- og sosialtjeneste •Skal gi kommunene et felles kunnskapsgrunnlag og bidra til at løsningene som innføres kommuniserer godt med hverandre og med samarbeidspartnere som helseforetak og allmennleger

63 63 Elektronisk samarbeid mellom kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten •Strategi: Kommuneprogram for elektronisk samarbeid Mål: –Hensiktsmessig og forsvarlig infrastruktur som muliggjør samarbeid med andre deler av helsetjenesten –De anvendelser det er størst behov for i samarbeidet skal være utviklet og tatt i bruk (eks. Deling av oppdatert informasjon om legemidler, samarbeid om individuelle planer, tidlig varsel om utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjeneste til kommunal helse- og sosialtjeneste, felles fagstøtte og kunnskapskilder) –Samordnet utvikling av elektroniske løsninger for pleie- og omsorgstjenesten og bruk/etablering av nasjonale standarder •6 kommunale fyrtårnprosjekter som skal ”synliggjøre muligheter og dokumentere gevinster” og derigjennom virke stimu- lerende for andre

64 : Elektronisk samarbeid for helhetlige forløp •Sikre rett informasjon hos rett instans til rett tid og i rett form •Hovedutfordringer: –Valg av teknologiske løsninger –Organisering av virksomheter og arbeidsprosesser –Kompetanse –Juridiske rammebetingelser –Kultur –Økonomi/Ressurstilgang

65 – utfordringer: Teknologivalg (eksempler) •EPJ: Ulike strategier for integrasjon –Portal/felles brukergrensesnitt (Rikshospitalet/CSAM) –Mer helhetlige, integrerte systemer • Elektronisk samarbeid: –Meldingsutveksling –Felles databaser –E-post –Telemedisinsk samarbeid

66 – utfordringer: Organisering •Gevinster forutsetter en endringsvillig kultur i virksomheten 2007 må kombineres med –Organisasjonsutvikling –Hensiktsmessig arbeidsdeling –Funksjonsfordeling på alle nivå

67 – utfordringer: Juridiske rammebetingelser •Samarbeidende tjenesteytere må ha tilgang til oppdatert informasjon om pasientene –Informasjonsdeling eller –utveksling? •Tilgang vs. personvern og krav om taushetsplikt –Må finne balanserte og sikre løsninger basert på gjeldende regelverk og/eller lovendringer

68 , gjennomføring: •Årlige gjennomføringsplaner med konkretiserte tiltak •Nasjonale kompetansesentra som KITH, NST, KoKom og EPJ-senteret skal bidra i realiseringen gjennom tilrettelegging og forskning •Regionale helseforetaks IKT-strategi konkretisert gjennom gruppen Nasjonal IKT •Viktig med tett samarbeid med IT-leverandører

69 69 Ting i tiden: •Pasient-sentrert dokumentasjon og bruk av helseinformasjon for sømløst samarbeid om helsetjenster. •Prosess-integrert beslutningstøtte basert på empirisk basert medisinsk forskning (EBM). •Omfattende bruk av pasient/journal-informasjon for forskning og rapportering •Kombinere helse- og bio-data. •Strukturerte og kunnskapsrike mål/plan-bevisste pasientjournaler. •Arkitekturer som støtter samarbeid på kryss og tvers av organisasjon og nivå: Dvs. som støtter delegering, roller, tilgangskontroll, sikkerhet og trygghet. •Felles stier og vegledere for helsetjenester, samarbeid, diagnostikk og behandling. -Integrert i kliniske informasjonssystemer.

70 70 Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) •Etablert gjennom midler fra Norges forskningsråd i 2003 •Forankret i multidisiplinære forskningsmiljøer ved NTNU og eksisterende forskningsprosjekter; eks.: –Bruker-sentrerte utviklingsmetoder –Brukergrensesnitt for mobile EPJ-systemer –Arkitektur, distribusjon og tilgangskontroll –Informasjonsgruvedrift, representasjon og visualisering –Allmenhelsetjeneste og pasient-perspektiv •Ca. 30 studenter, stipendiater, postdocs, forskere og vitenskapelig ansatte ved NTNU tilknyttet informatikk, medisin, sykepleie, sosiologi m.m. •Utspring i Program for helseinformatikk

71 71 Internasjonale strategier/status: Danmark •Nasjonale oppgaver og tjenester –Nasjonalt helsenett (Medcom) som understøtter kliniske tjenester (reseptformidling, henvisninger og epikriser, rekvisisjon og svar av laboratoriedata), administrative tjenester (økonomiske oppgjør) og nettinfrastrukturtjenester –Nasjonal helsetjenesteportal –Utvikling av en felles arkitektur og kravspesifikasjon for klinisk dokumentasjon i EPJ –Et felles nasjonalt kvalitetsregister (sykehusdata) •Lokalt/regionalt ansvar –Finansiering og implementering av EPJ og tilkobling til helsenett –Levering av kliniske tjenester til nettet •Statlig internettbasert løsning for bestilling og vedlikehold av PKI, felles for både innbyggere og helsepersonell •Meldinger med helseinformasjon utveksles ukryptert.

72 72 England En felles nasjonal strategi, kravspesifikasjonsutvikling og finansiering – The English National Programme for IT, styrt av NHS (National Health Service). 300 sykehus, allmennleger. Budsjett £ 2,3 bn (27 milliarder NOK) •Nasjonale tjenester –Sentral resymerende kjernejournal og med lenker til lokale EPJ –Serve bookingtjenester for fritt sykehusvalg –Helsenettfunksjoner (reseptformidling og meldinger) –Infrastrukturtjenester: ID tjenester, kode og klassifikasjoner –Databaser (legemidler, utstyr) •Fem lokale leverandører (konsortier), én for hver region, som omfatter akuttsykehus og allmennleger. Ansvaret for å levere både programvare, utstyr og støttetjenester. –Administrativt system som omfatter pasientregister, booking, bestilling og svar –Klinisk system som omfatter EPJ, elektronisk forskrivning, PACS, beslutningsstøtte •Smartkort for tilgang til pasientinformasjon (rolle og gruppe/avdeling). Psykiatri og underliv er unntatt, hvor bare spesialister på feltet får adgang

73 73 Litteratur/lenker/kilder: •Grunnstrukturen i helsetjenesten: ing/ /dok-bn.html ing/ /dok-bn.html 2007: •ELIN-prosjektet: •Norsk helsenett: •KITH: •NSEP: •NHS (Storbritannia): •Medcom (Danmark):

74 74 Neste uke: •Onsdag kl : ”Allmennlegens bruk av pasientjournalen” + demonstrasjon av ProfDoc (kanskje) ved Anders Grimsmo, leder NSEP Sted: Realfagbygget R4 •Torsdag kl : ”Sykehusjournalsystemer og kurs i DocuLive” ved Rut Naversen og Rolf Holte, St. Olavs hospital Sted: St. Olavs hospital


Laste ned ppt "1 TDT4210 Helseinformatikk Forelesning 2 Utfordringer ved innføring og bruk av IT i helsevesenet Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst, Øystein Nytrø."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google