Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Praktisk strategisk PR-arbeid Erik Larsen, 2001.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Praktisk strategisk PR-arbeid Erik Larsen, 2001."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Praktisk strategisk PR-arbeid Erik Larsen, 2001

2 2 Når du skal planlegge  Det strategiske hjulet  Situasjonsanalyse  Strategi  Gjennomføring  Vurdering

3 3 De ti delene av hjulet  (scannes inn)

4 4 1.Situasjonsanalysen  Sjekk bestillingen. Hva er mandatet?  Hva er det egentlige problemet?  Hva er problemstillingen beskrevet i mandatet?  Virker det umiddelbart faglig forsvarlig å løse de beskrevne problemene med informasjon (i form av et opplysningstiltak)?  Er målgruppene definert allerede i bestillingen? Er oppfatningen av målgruppene fastlåst hos bestilleren?  Er tiltakene antydet eller definert i bestillingen?  Hvor mye ressurser stilles til rådighet?  Er det tenkt på evaluering?

5 5 Situasjonen nå:  Hva er problemet?  Hva er EGENTLIG problemet?  Er det virkelig et problem vi behøver å hanskes med?  Hvor er det et problem?  Når er det et problem?  Hvem er eller blir involvert eller berørt av problemet? Hvem er interessentene og hvem vil bli interessenter?  Er dette et informasjonsproblem?

6 6 Virkemidler  Juridiske  Teknisk/fysiske  Økonomiske  Organisatoriske  Informasjon/opplæring

7 7 Forutsetningsanalyse  Interne forutsetninger  Hvilke interne ressurser har vi tilgang til?  Hva har vi av penger, økonomi, folk, kompetanse og tid?  Er de ulike faktorene en styrke eller en svakhet?  Hvordan kan vi bruke ressursene best mulig?  Eksterne forutsetninger  Kan arbeidet samordnes med andre?  Er tidspunktet (-ene) for satsingen/tiltakene gode?  Endringer og trender i tiden som virker inn i perioden?

8 8 2.Overordnet mål- og brukergruppevurdering  Hva vil vi oppnå?  Hvilke resultater ønsker vi å sitte igjen med etter at tiltaket er gjennomført?  Hvilke effekter vil vi at tiltaket skal ha på målgruppene?  Oppmerksomhet, kunnskap, endrede holdninger og nye handlinger?  Viktig å sjekke ut målet i forhold til mål for virksomheten og eventuelle egne mål. ØR-øvelse.  Ligger opplysningsmålet innen VP-mål, strategien, visjonen eller misjonen til virksomheten?

9 9 To målnivåer  Overordnet målnivå  Høynet kunnskap om barnevernet i befolkningen  Resultatmål  Mest mulig konkrete, observerbare og målbare – helst i forhold til de enkelte målgruppene

10 10 En målmodell  Hvordan vi mener at problemet best mulig kan løses?  I forhold til visse grupper i samfunnet  Innenfor de rammene vi har til rådighet  Det realistiske målet

11 11 Hva slags effekter?  Noen generaliseringer:  Massemediebasert informasjon er best egnet til å gi effekter som økt oppmerksomhet og mer kunnskap, men kan også påvirke holdninger og atferd, spesielt forsterke dem.  Massemediebasert informasjon som blir kombinert med personlig kommunikasjon og et visst sosialt press, har større sjanser for å føre til holdnings- og handlingsendringer. Men også dette er vanskelig, og det er alltid en fare for at visse grupper forsterker de holdningene eller handlingene vi ønsker å endre.  Informasjon egner seg best som virkemiddel når målgruppen selv oppfatter at den ønskede atferden er i deres egen interesse.

12 12 Gruppedefinisjoner  Brukergrupper  Berørte grupper  Målgrupper  Interessenter  Aktører  Medinformatører

13 13 Kommunikasjonskartet  (legg inn fra side 26)

14 14 Ulike grader av berørthet  Uberørte grupper  Latent berørte grupper  Bevisst berørte grupper  Aktivt berørte grupper  Hvem er det viktigst at vi når nå – og om en stund?  Hvem kan vi nå dem via?

15 15 3. Datainnsamling og -vurdering  Hva trenger vi å vite?  Skal vi teste ut noe vi vet  Skaffe til veie ny kunnskap  Kunnskap om målgruppene  Hvem er de?  Hva vet de?  Hvor er de?  Hva mener de?  Hvorfor mener de det de mener?  Hvor gjør de og hvorfor?  Hvilke behov har de og hva etterspør de?

16 16 Kriterier for systematisering  Vanlige kriterier  Kjønn, alder, utdanning, bosted, etnisk tilhørighet, livsstil og personlighet og kunnskap  Psykologiske kriterier:  Grad av oppmerksomhet, forståelse, aksept, hukommelse og handling  Situasjonsbeskrivelse:  Grad av berørthet, grad av involvering, grad av engasjement og grad av følelse av å kunne gjøre noe med den aktuelle situasjonen eller problemet

17 17 Typer data  Primærdata  Egne undersøkelser  Sekundærdata  Informasjon fra fagbøker, andre undersøkelser, statistikk og andre kilder  Vevsøk.

18 18 Egne undersøkelser  Hva er formålet med undersøkelsen?  Hva vil vi egentlig vite?  Kvalitative data  Gir et grunnlag for å analysere hvorfor de vi spør, gjør, vet eller mener det de gjør.  Kvantitative data  F.eks type data som forteller noe om hvor mange som gjør, vet eller mener noe om det vi spør om.

19 19 Andre arbeidsformer  Samtalegrupper  Kommunikasjonsråd  Brukerpanel  Idedugnader  Opptur – startkonferanser  Framtidsverksteder  Læringstorg

20 20 4. Mål- og målgruppevalg  På bakgrunn av datainnsamlingen kan vi utforme konkrete, observerbare og målbare mål  Ikke skriv: En større del av forvaltningen skal ha kjennskap til informasjonspolitikken  Men heller (dersom vi har grunnlag for det): 80 prosent av lederne i statlige virksomheter skal kjenne til hovedmålene og prinsippene i statens informasjonspolitikk innen år 2002  Og velge ut målgrupper og IKKE-målgrupper fra kommunikasjonskartet

21 21 5. Strategivalg  Ulike strategier  Aktiv direkte informasjon  Annonsering i massemedier  Brev, brosjyrer og andre publikasjoner sendt direkte til målgruppene  Oppsøkende informasjon, virksomheten møter brukerne direkte (førstelinje)  Aktiv indirekte informasjon  Redaksjonell dekning i medier etter vår henvendelse  Bruk av sosiale nettverk  Møteplasser hvor informasjon og erfaringer utveksles

22 22 Hva skal vi si (budskap)?  Henger sammen med hvem vi er og hvordan virksomheten ønsker å framstå  Hva som vil fungere best overfor mottakerne  Hvem som vil kommunisere best med mottakerne  Budskapet består gjerne av argumentasjon knyttet til spørsmålene hva, hvem, når, hvorfor og hvordan.

23 23 Annonsering  Egenskaper ved mediene deles gjerne i tre grupper:  Egenskaper ved distribusjon  Egenskaper ved presentasjon  Egenskaper ved bruk

24 24 Distribusjonsegenskaper  Hvilke muligheter gir mediet for å nå hele eller deler av målgruppen?  Hva er mediets dekning i målgruppen?  Er mediet egnet for å oppnå ønsket frekvens på eksponering av budskapet?  Hva er mediets kontaktpris?  Hvilke muligheter gir mediet for geografisk avgrensing av budskapet?  Hvilke kostnader må du regne med for å produsere annonsemateriellet for mediet?  Hvor lang tid tar produksjonen?  Hvilke muligheter har du for å få plassert annonsen der du ønsker?

25 25 Presentasjonsegenskaper  Hvilke muligheter for effekt av kreative virkemidler gir mediet?  Egner mediet seg for budskap som skal vekke oppmerksomhet?  Egner mediet seg for detaljerte budskap?  Egner mediet seg for å demonstrere eller illustrere?  Egner mediet seg for å dramatisere budskapet?  Egner mediet seg for emosjonelle budskap, og humor?  Er mediet følsomt for ”støy” fra andre annonser, andre medier eller omgivelsene?  Brukes mediet av avsendere med et konkurrerende eller motstridende budskap som er i konflikt med vårt?  Egner mediet seg for denne typen budskap?  Er mediet egnet for å påvirke holdninger og handlinger?

26 26 Reaksjonsegenskaper  Benyttes mediet regelmessig av samme gruppe brukere?  Er mottakerne irritert over reklamemengden eller måten reklamen presenteres på i mediet?  Hvor engasjerte er brukerne i mediet når de benytter det?  Oppfattes mediet som troverdig?  Har mediet lang brukstid og levetid?

27 27 Brosjyrer  Folk flest ønsker å få offentlig informasjon i form av brev, brosjyrer og lignende sendt hjem til egen postkasse  Eks 1: Landsomfattende brosjyre om 2000-problemet. 44 prosent hadde sett brosjyren. Av disse var det 54 prosent som mente at brosjyren var informativ i noen eller stor grad (Norsk Gallup).  Eks 2: Sør-Østerdal Interkommunale Avfallsselskap (SØIR) har jobbet systematisk med å informere brukerne av ordningen. Informative brosjyrer, en enkel ordning og økonomisk stimulans for de som har lite restavfall, har ført til gode resultater. 90 prosent (MMI-undersøkelse) sier seg fornøyd med den informasjonen de har fått.

28 28 Andre muligheter  Direkte møte med brukerne  Redaksjonell dekning  Det sosiale nettverket  Møteplasser  Kombinasjoner

29 29 6. Plan for informasjonstiltakene  Tiltaksplanen  Målgruppe, resultatmål, budskap, informasjonskanal, tid, ansvar og kostnad/budsjett  Ressursplanen  Tidsplanen  Ulike diagrammer finnes og benyttes.

30 30 7. Pretesting og utprøving  Kvalitetssikring  handler om å avdekke ting som kan gå galt FØR tiltakene gjennomføres  24 av 25 produkter blir aldri lanser på markedet. De er testet og forkastet.  Kutte unødige ord  Sjekke budskapet  Intern informasjon  andre ansatte må vite om hva som skjer  gjøre folk til entusiastiske medspillere i stedet for lunke tilskuere

31 31 8. Planlegging av evalueringen  Målanalyse  samsvarer resultatene med de målene vi satte oss?  Prosessanalyse  på hvilke måter førte tiltakene til resultater?  Hvordan var planleggingen, organiseringen, samspillet mellom ulike aktører, kommunikasjonsprosessen og sammenhengen med effekten av tiltakene?  Når skal vi evaluere?  Underveis  Umiddelbart etter eller lenge etter  Hvem skal evaluere?

32 32 9. Planen iverksettes  Avspark  Koordinatoren  Tilbakemeldingene  Avslutningen  mental beredskap  krisehåndtering  back-up

33 Evaluering  Hvordan gikk det, hva lærte vi?  En kilde til kunnskap  Hvordan bruke resultatene?  Tør vi lære?  Er problemet løst?  Gikk tiltakene som planlagt?  Hva gikk bra og hva kunne gått bedre?  Ulike former for konferanser


Laste ned ppt "1 Praktisk strategisk PR-arbeid Erik Larsen, 2001."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google