Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandlingsreformen; Hvor er vi?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandlingsreformen; Hvor er vi?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen; Hvor er vi?
Norsk ergoterapeutforbund, Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen; Hvor er vi?

2 Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform De største utfordringene nå
Milepælsplanen

3 Sykdomsbildet endres 1900 1950 2000 2050 Økt forekomst: Infeksjons-
Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 Figuren illustrerer tendenser

4 Økende antall eldre og færre yrkesaktive
Når vi framover blir langt flere eldre så skyldes dette to ting; For det første øker levealderen – noe som har vært et overordnet mål for velferdsstaten lenge og som er gledelig! For det andre store barnekull etter krigen Mye tyder på at framtidas eldre vil være friskere enn eldre i dag – pleiebehovet vil endre seg, vi kan se for oss mer behov for forebygging og rehabilitering på et tidligere stadium, mer pleie senere i livet Uansett - hovedutfordringen med demografien blir rekruttering (neste lysark) 4

5 Rekrutteringsproblemer
Grafen viser årsverksbehov framover i takt med eldrebølgen forutsatt at; Vi fortsetter å jobbe som i dag Vi opprettholder dagens standard – ikke flere ansatte pr bruker etc I dag rekrutterer vi ca 15% av hvert kull fra videregående skole til helse- og omsorgssektoren. Eldrebølgen tilsier at vi i 2035 må rekruttere > 35% av hvert årskull for å opprettholde dagens standard og dagens tjenestetilbud Alle forstår at vi ikke kan rekruttere en så stor andel av hvert årskull til denne sektoren Alle forstår også at det ikke vil være mulig å fryse dagens standarder mht bemanning etc Kan vi løse rekrutteringsproblemet ved å importere arbeidskraft fra utlandet? Nei; demografien like utfordrende i resten av verden! Når vi blir lovet flere varme hender får jeg kalde føtter! Enda en utfordring; dagens unge har dårligere helse enn unge for få år siden, jfr plansje om

6 Folkehelseutfordringer
Overvekt Blant 40-åringer er over halvparten overvektige og nærmere 20 % lider av fedme. Andelen barn og unge med overvekt er mellom 10 og 20 % og er økende Gjennomsnittelig timer med sittestillende adferd blant 10. klassinger gutter økt fra 15 timer pr uke i 1989 til 44 timer i 2005 Psykisk helse Av personer over 15 år er minst betydlig plaget av angst eller depresjon. Mange med psykiske plager klarer ikke å fungere i arbeidslivet Alkohol Minst alkoholavhengige. Økning i gruppen kvinner og eldre. Viktig årsak til uhelse, herunder psykiske problemer og en rekke kroniske somatiske sykdommer I tillegg til utfordringene knyttet til ernæring, tobakk og delvis ulykkesforebyggende arbeid, som vi ser en positiv utvikling i, og som det er viktig å fortsette å styrke, er det store folkehelseutfordringer knyttet til overvekt og fysisk aktivitet, psykisk helse og alkohol. Ikke minst fører dette til mange kronikere, og at mange blir sykemeldte over lang tid eller uføretrygdet. Blant 40-åringer er over halvparten overvektige og nærmere 20 pst. lider av fedme. Andelen barn og unge med overvekt er mellom 10 og 20 pst. og er økende. Årsaken til denne utviklingen ligger i vårt kosthold og manglende fysisk aktivitet. For eksempel har gjennomsnittelig timer med sittestillende adferd blant 10. klassinger gutter økt fra 15 timer pr uke i 1989 til 44 timer i Tilsvarende økning er det også for andre alderstrinn og også for jenter. Overvekt og fedme øker risikoen for bl.a. type 2-diabetes, hjerte-karsykdom, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og enkelte former for kreft. Fra levekårsundersøkelsen ser vi at psykiske plager i form av angst, depresjon søvnvansker og alkoholavhengighet representerer et stort samfunnsproblem, og en viktig årsak til sykefravær og arbeidsuførhet. Forebygging gjennom hele livsløpet reduserer andel kronikere og bidrar til at funksjonsnivået for eldre opprettholdes på et høyere nivå over lenger tid. Dette reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester. En bedre folkehelse bidrar til å redusere sykefraværet og at en større andel av befolkningen er inkludert i arbeidslivet. I tillegg er det slik at forebyggende arbeid vinner mest helse pr. krone.

7 Brudd og svikt i tilbudet
Stykkevis og delt: Kjeden av tjenester er dårlig koordinert og henger ikke sammen for pasienter som trenger tjenester over lang tid, fra kommune/sykehus og fra flere fagfolk. Ulike nivå – ulike mål: I spesialisthelsetjenesten er målet diagnose og behandling av diagnosen mens kommunehelsetjenesten har mål som funksjon og mestring. Dette fører til kommunikasjonssvikt og svikt i samhandling om pasienten. Svikt i samhandling: Det svikter mellom sykehus og kommune, innen kommunen, mellom kommuner, mellom avdelinger, mellom personellgrupper Rammer pasienten: Det er pasienter med sammensatte behov for tjenester som rammes og faller utenfor : Diabetes, kreft, kols, psykisk lidelser, rusproblemer, overvekt/fedme. Stykkevis og delt Ulike nivå – ulike mål Svikt i samhandling Pasientene rammes

8 Forventningsgapet Forventninger % Muligheter Ressurser Tid
Det er ikke tvil om at ressursene har økt innen helsetjenesten både på 1. og 2. linjenivå Samtidig er det ikke tvil om at mulighetene for behandling på mange områder øker Men parallelt med dette er det også slik at forventningene til tilbudene innen helsesektoren øker raskere enn både ressursøknignen og mulighetene. Misnøyen er større i dag enn for 8 år siden på tross av økningen i bevilgninger på 8 mrd! Tid

9 Mål for samhandlingsreformen
Etablere strukturer/ org.former som gjør tjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne Redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid Redusere bruken av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene Viser også til de klare anbefalingene fra WHO om å satse på Primary health care Ressursbruk – men også tilgjengelighet og nærhet – Beste effektive omsorgsnivå

10 Hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle
Spesialisthelsetjenestens rolle Nytt finansieringssystem Tydeligere prioritering er Satsing på IKT, FoU og kompetanse Hovedgrepene som skal svare på de store utfordringene vi står overfor er: En klarere pasientrolle: Organisasjonene skal være med å påvirke hvordan vi skal få mer helhetlige pasientforløp. En ny kommunerolle som legger vekt på forebygging, tidlig innsats, lavterskeltilbud og tverrfaglige tiltak Navngitt kooordinator for de med sammensatte lidelser Endret finansieringssystem der kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er et viktig element Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Legge til rette for tydeligere prioriteringer (Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering – planverket nasjonalt og lokalt, Retningslinje og kvalitetsarbeid) I tillegg: IKT, forskning og utdanning, kompetent helsepersonell

11 Kommunal helse- og sosialtjeneste
Hverdagen……. Legevakt Journal 4 Journal 3 Journal 2 Kommunal helse- og sosialtjeneste Helseforetak 1 Helseforetak 2 Fastlege Journal 1 "Pasientflyt" Informasjonsflyt Saksbehandling C-moment nr 1 Her er utfordringene – i dag og i årene som kommer (Og hvordan håndtere disse utfordringene med dagens kommunestruktur – og organisering av tjenestene?)

12 Organisatorisk utfordring
Staten KS Styrings- dokument Lov Forskrift Øremerking 4 regionale helseforetak 430 kommuner av ulik størrelse, organisering, politisk styre… C-moment nr 2 En viktig forutsetning for samhandling er jevnbyrdighet og arenaer for kommunikasjon Det er stor forskjell mht organisering mellom 1. og 2. linjetjenesten. - ulik økonomi og finansiering -ulike lovsysstemer -ulik tilnærming til brukere/pasienter – sykdom vs mestring/fungering – tid:kortsiktig vs langsiktig -ulik styring -ulike profesjonsgrupper - kunnskap Styringsdialogen og kommunikasjonen mellom statlig nivå og spesialisthelsetjeneste en en helt annen enn hva som er tilfellet mellom staten og kommunehelsetjenesten ?

13 Økonomistyring? Andre utløser pengebruken Du har ikke noe budsjett
Du har ikke oversikt over regnskapet Det får ingen konsekvenser om du bruker penger Det er ikke noe mål å dempe pengebruken Hva skjer? Vi vet hvordan pengebruken ville blitt om dette var situasjonen

14 Ressursstyring? Fastleger og legevakt har henvisningsmuligheten
Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Innleggelse 2 millioner henvisninger Legevakt 40% 60% 25% Fastlege Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp 37% 75% 37% Vanlig henvisning Fastleger og legevakt har henvisningsmuligheten Kommunen har ikke oversikt over forbruk Bruk av 2. linjetjenester koster verken legene eller kommunen noe Sykehuset kan si nei men tjener på å si ja Kommunen taper på å bygge opp alternative tilbud Det er ikke et uttalt eller akseptert mål å begrense forbruket av 2. linjetjenester Det ligger ikke inne insentiv eller uttalte målsettinger i dag om at kommunene skal begrense bruken av spesialisthelsetjenester gjennom å opprette alternative tilbud

15 Strategier for utvikling av helsevesenet
Både 2. og 1. linje effektiviserer ved å satse på dag- og ambulant behandling Forpliktende samarbeid mellom 1. og 2. linje Kommunesamarbeid der dette oppleves som nyttig 2. linje Dag & ambulant Døgn 1. linje Dag & ambulant Døgn For å møte utfordringene og legge til rette for optimal pasientbehandling har det lenge vært slik at vi både på 2. linjenivå og i 1. linje har lagt om fra døgn til dag/ ambulant behandling Samhandlingsreformen legger opp til at dette framover må skje i enda større grad

16 Hvordan påvirke samhandlingen
Juridiske krav Lover eller forskrifter som pålegger rett adferd Økonomiske incentiv Økonomiske stimuli for å sikre rett adferd Faglige krav Faglige normer; hva kreves, hva er godt nok Krav til koordinering Krav til organisering Behandlingskjeder; beskrive hvem som gjør hva når Arena for dialog; legge til rette for rett adferd Tilrettelegging for koordinering Kulturbygging Planlagte grep for å bygge holdninger Hvilke virkemidler kjenner vi som kan bedre samhandling; Hvilke virkemidler har vi kontroll på selv på utøvende nivå og hvilke virkemidler er vi avhengig av at Storting og Regjering håndterer? Dere kan jobbe med faglige krav lokalt, lokal organisering både for å styrke samarbeidet mellom kommuner og mellom 1. og 2. linje. Det kan inngåes lokale bindende avtaler som forskutterer det som kommer fra 2012. Jeg vil også oppfordre dere til å ha fokus på hvordan dere kan jobbe lokalt for å utvikle samhandlingskulturen

17 Effekt av samhandlingstiltak Professor Anders Grimsmo, NTNU; En litteraturgjennomgang 2009
Standardiserte forløpsplaner; Strukturerte forløp for pasienter med kronisk sykdom kan være sammenfallende med inntil en halvering av behovet for spesialisthelsetjenester Anvendelse av informasjonsteknologi; Interaktive dataløsninger med helseopplysning og rådgiving kan gi økt kunnskapsnivå, bedret helse samt opplevelse av bedre sosial fungering og mestring hos brukerne Alternative tiltak ved innleggelser Inntil 40% reduksjon i innleggelsesrater er påvist Alternative tiltak ved utskriving Redusert dødelighet, færre reinnleggelser, mindre behov for hjemmetjenester/ sykehjem osv Professor Terje Hagen stiller spørsmålstegn ved om kommunene kan påvirke innleggelsesrater og viser til forskning der han har sett på forbruk av 2. linjetjenester og sammenlignet kommuner med ulik dekningsgrad av sykehjem, ulik bemanning etc. Han finner faktisk en liten sammenheng mellom forbruk av 2. linjetjenestrer på den ene siden og dekningsgrad sykehjem og antall legetimer ved institusjonene i kommunen på den andre siden Samtidig har altså redusert bruk av spesialisthelsetjenester ikke vært noe mål i kommunene og man har ikke hatt oversikt over forbruk! Det finnes forskning som dokumenterer effekt av målrettede tiltak; se plansje

18 Det nytter å jobbe på nye måter – Eksempler på dokumentert effekt;
Sykestuer i Finnmark (I.Aaras) Samarbeid fastleger – sykehusleger v/ akuttinnleggelser (O. Kvamme) Behandlingskjeder på tvers av 1. og 2. linje (Indredavik, Saltveit, Garåsen) Reinnleggelser og tilbud ute (Sintef) Drammen geriatriske senter (Agenda) Den Finske diabetesstudien – 58% reduksjon i forekomst av diabetes! Langtidsomsorg/ sykehjem og bruk av sykehus – hvordan påvirkes kostnadene (England 2009) Gjennomgang av innleggelser vurdert som unødvendig med vurdering av alternative tiltak (England og Norge) Utdype noen eksempler

19 Målbildet; en bærekraftig helsetjeneste
Fastleger med proaktivt ansvar for utsatte grupper og god tilgjengelighet Kultur og helse Omsorg og helse; Bedre legedekning på sykehjem Hjemmetjeneste med kompetanse og kontinuitet Lokalmedisinske sentra; Tverrfaglige team som jobber sammen med fastlegen Fastleger med særskilt kompetanse Intermediærplasser Nødvendig IT-verktøy på plass Definerte avtalte forløp i dialog med brukerne En utadrettet 2. linje som understøtter 1. linjes ansvar Satsing på folkehelse Oversikt over forbruk av spesialisthelsetjenester Økonomiske insentiv for rett utvikling Avtaler med tydelige mål Faglige retningslinjer for ansvarsdeling 1. og 2. linje Dialogforum på systemnivå Reell brukerinnflytelse på system- og individnivå Individuelle planer – tett oppfølging Kompetanse og rekruttering; Ledelse, planlegging , samfunnsmedisin etc Forskning Kompetent helsepersonell Om vi forutsetter at vi setter inn en rekke tiltak slik det er skissert i stortingsmeldingen; tror vi da at forbruket av spesialisthelsetjenester kan påvirkes? Blir dette mer bærekraftig enn dagens helsetjeneste?

20 Grenseflaten mellom 1. og 2. linje
Store ulikheter mht utskrivingsklare Store ulikheter mht innleggelsesrater for ulike tilstander Store ulikheter mht tilbud til pasienter med samme diagnose Spesialisthelsetjeneste Det er store forskjeller mellom kommuner/ sykehus mht hvor snittet ligger når det gjelder å ta ansvar for tjenestetilbud. Noen steder tar sykehuset ansvar for det kommunen gjør et annet sted. I forhold til enkeltpasienter med samme diagnose så vil det være store forskjeller mht hvem hvilke tilbud som gies på 1. linjenivå og hva som gies på 2. linjenivå. Dette kan variere i samme kommune/ samme sykehus og mellom kommuner/ sykehus. Variasjonene gjelder både utskrivingsklare pasienter generelt og håndtering av definerte diagnosegrupper Kommunehelsetjeneste

21 Oppgaveoverføring fra 1/1-2012; Utskrivingsklare pasienter
Kommunen overtar ansvar og penger Definisjoner og ansvar hjemles i lov/forskrift Krav til avtaler mellom 1. og 2. linje Kommunen etablerer tilbud selv eller betaler for opphold i 2. linje Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Fra 1/ vil det om Stortingsmeldingen blir vedtatt være slik at kommunene får ansvar for utskrivingsklare pasienter fra den dagen de blir definert som utskrivingsklare Kommunene vil samtidig få overført det disse pasientene koster sykehusene Dette gjelder i utgangspunktet både somatiske og psykiatriske utskrivingsklare Definisjoner og hvordan man kommer fram til at en pasient er utskrivingsklar vil bli nærmere definert i en revidert forskrift om utskrivingsklare Kommunene vil stå fritt til å etablere tilbud til pasientene i egen regi, kjøpe tjenester eller betale sykehuset for et forlenget opphold Dette vil i praksis være en oppgaveoverføring der det følger penger med

22 Oppgaveoverføring? Ny arbeidsfordeling!
Diagnose/ pasientgruppe Spesialisthelsetjeneste Faglige retningslinjer om arbeidsfordeling/ gode forløp Avtaler mellom 1. og 2. linje lokalt Nye helsetjenester både i 1. og 2. linje som danner kjeder Økonomiske insentiv til ”best effektive omsorgsnivå” Kommunehelsetjeneste I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging (Best Effektive Omsorgs-Nivå/ BEON) Kommunene forventes å ha tilbud før, i stedet for og etter innleggelse på sykehus I Stortingsmeldingen legges det opp til en rekke virkemidler som skal understøtte at dette blir mulig, se plansjen Det vil ikke være mulig å definere hvor den nye grensen mellom 1. og 2. linje skal gå en gang for alle i en ny Helse- og omsorgslov. Grenseoppgangen må gjøres gjennom å bygge på faglige retningslinjer for anbefalt arbeidsdeling/ beskrivelse av gode pasientforløp innenfor de ulike diagnose/ pasientgruppene og inngå lokale avtaler om hvordan dette skal følges opp lokalt Man kan se for seg at det lokalt mellom 1. og 2. linje beskrives en arbeidsfordeling/ gode forløp for store pasientgrupper som KOLS, diabetes, slag, demens, hjertesvikt, muskel/ skjelettlidelser, rus, alvorlige psykiske lidelser etc

23 Kommuneavtaler Type avtaler; Kjøp av tjenester
Interkommunalt samarbeid (IKS) Vertskommune Samkommune Samarbeid om; Sørge for / bestille Levere / utføre Der det er aktuelt med samarbeid mellom kommuner kan ulike typer avtaler være aktuelle, se plansje Slike avtaler kan regulere både ”sørge for- ansvaret” og tjenesteleveranser

24 Avtaler mellom kommuner & helseforetak;
Prosedyrekrav? Arena for dialog Hvem snakker med hvem Avklaring av uenighet Hvem inngår avtalene Innholdskrav? Overordnet eller tematisk; Rus, psykiatri, rehabilitering…? Rutiner for utskriving & innskriving? Volum? Godkjenningsordninger? Gitt at Stortinget ønsker å lovregulere inngåelse av avtaler mellom 1. og 2. linje vil departementet jobbe med hvordan dette skal gjøres, krav til slike avtaler og evt godkjennings/ klageordninger som må komme

25 En ny kommunehelsetjeneste - Hvor skal pengene komme fra?
Overføring fra 2. linje – utskrivingsklare Mervekst til kommunene Kommunal medfinansiering Overføring fra 2. linje – andre oppgaver? Øremerkede friske penger? Andre insentivordninger? Noe er på plass iht Stortingsmeldingen, jfr punkt 1-3 Hva som blir vedtatt i Stortinget i april vet vi ikke ennå. I meldingen er det lagt opp til videre utredning av kommunal medfinansiering. Endelig finansiering av samhandlingsreformens nye tiltak vil ikke bli klart før høsten 2010 slik det ser ut nå.

26 Brikkene faller på plass
Samhandlingsreformen Brikkene faller på plass 2009: Norsk helsenett SF 2010: Stortinget 27. april 2010: Nasjonal helse- og omsorgsplan 2010: Helse- og omsorgslov 2011: Finansieringsmodell 2012: Vi er i gang! Meldingen ligger nå i Stortinget og den skal behandles 27.april. En god reform krever både juridiske, organisatoriske og finansieringsmessige endringer i helsesystemet vi har i dag. Og det krever at den elektroniske motorveien gjennom helse-Norge er på plass. Noen milepæler: 2009: Helsenett SF er på plass og under utvikling. 2010: Stortinget behandler meldingen 27. april. 2010: Vi er i gang med å skrive Nasjonal helse- og omsorgsplan som en stortingsmelding. Den følger opp Nasjonal helseplan som går ut i Planen går utover samhandlingsreformen – større perspektiv – Viktige elementer blir folkehelse, kvalitet/retningslinjer Høringsrunde (etter planen frem til 1. september) 2010: Ny helse og omsorgslov er under arbeid. Den skal sendes på høring i Nytt lovverk skal tydeliggjøre kommunens ansvar og nye rolle i et helhetlig helsevesen. Det skal gjøres juridisk rydding. Kommunens ”sørge for-ansvar” skal presiseres i den nye loven, mens pasientenes rettigheter blir beskrevet i pasientrettighetsloven 2011: Ny finansieringsmodell skal etter planen legges fram i 2011 2012: Reformen trer i kraft. Mange av grepene i reformen vil ikke være disse formelle prosessene – men holdningsendringer, ny bruk av kunnskap – Ting som ikke kan vedtas politisk – men hvor det er samspillet fag – bruker – forskning – som bidrar til utviklingen. Grensene vil flytte seg – noe vil skje raskt – andre ting vil ta mer tid! Hva vil være politisk krevende å få til? Sykehus-struktur og helsetjenester blir fort ”vikarierende politikk!

27 Det skjer mye ute nå!


Laste ned ppt "Samhandlingsreformen; Hvor er vi?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google