Språk, tanke og kommunikasjon

Presentasjon om: "Språk, tanke og kommunikasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Språk, tanke og kommunikasjon 07.02.06
Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

2 Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk
Litteratur 1 Følgende fra boka O. Dysthe (red.): Ulike perspektiv på læring og læringsforskning.Oslo (1996): Cappelen Dysthe, O: Ulike perspektiv på læring og læringsforskning. Rommetveit, R: Læring gjennom dialog. Ei sosiokulturell og sosiokognitiv tilnærming til kunnskap og læring Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

3 Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk
Litteratur 2 Dysthe, O (2003): Teoretisk perspektiv. I O.Dysthe & K.S. Engelsen: Mapper som pedagogisk redskap. Oslo: abstrakt forlag Lauvås, P & Handal, G (2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Løvlie, L (1986): Det pedagogiske argument. Oslo: Cappelen Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

4 Læring som individuell kognitiv aktivitet
Foregår inne i hodet til den enkelte? En kontekstfri mekanisk prosess? Avhengig av gode individuelle teknikker og læringsstrategier? (Dysthe 1996) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

5 Læring som sosiokulturell aktivitet
En historisk og kulturelt betinget prosess? Avhengig av meningsfylt interaksjon med andre? Den sosiokulturelle konteksten avgjør hva som blir lært og hvordan? (Dysthe 1996) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

6 Behavioristisk vs dialogisk perspektiv
Som en reaksjon på behavioristisk og informasjonsteknisk orientert psykologi, gir Rommetveit et dialogisk og sosiointeraktivt syn på læring dialogisk = som kjennetegner dialogen sosiointeraktivt = samspill mellom mennesker (Rommetveit 1996) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

7 Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk
Samtaleformer Dialog: samtale mellom to eller flere Diskurs: maktfri samtale mellom likeverdige parter om et saksforhold av betydning for begge der den overordnede interessen knyttes til erkjennelse, og der ”det bedre argument” skal tillegges avgjørende vekt (Løvlie 1986) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

8 Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk
Dialogisme Et humanistisk, hermeneutisk motstykke til amerikansk behaviorisme og den informasjonsteknologiske inspirerte psykologien om den individuelle organismen. Mening er ikke gitt på forhånd, men oppstår i samspillet mellom to dialogpartnere (Rommetveit 1996) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

9 Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk
M.M. Bakhtin og dialogen Ytre og indre dialog i samtalen ”Appropriering”: gjøre andres ord til sine egne og kunne bruke dem til eget formål Addressivitet Flerstemmighet (Dysthe 2003) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

10 Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk
”The word in language is half someone else`s. It becomes ”ones own” only when the speaker populates it with his own intentions, his own accent, when he appropriates the word, adapting it to his own semantic and expressive intention” (Sitat fra Bakhtin i Dysthe 2003:52) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

11 Språket som sosial Protese
Språket synes å fungere som en sosial ”protese”, en utvidelse av den subjektive individuelle psyken inn i et kulturelt kollektiv. Slik blir vi mer avhengig av andre. Når vi vokser inn i språket, blir vi mer avhengige av andres bruk av det. (Rommetveit 1996) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

12 Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk
Rasjonalitetsformer MÅLRASJONALITET Instrumentell handling: mestring, effektivitet, forutsigbarhet, kontroll KOMMUNIKATIV RASJONALITET Meningsfull handling: tolkning, etablering av felles forståelse og felles normer KRITISK RASJONLITET Frigjørende handling: problematisering, utfordring, ta stilling Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

13 Nye perspektiv, ny forståelse?
Andre mennesker, helst slike som tenker litt annerledes enn oss, er våre beste hjelpere til å forhandle oss frem til en ny forståelse. (Rommetveit 1996, Lauvås & Handal 2000) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

14 Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk
Om faginnlæring Læring er noe mer enn å lære et innhold som en kan huske og reprodusere. Å lære er bl a å få innsikt i og forstå tenkemåtene i faget, å kunne uttrykke sin egen forståelse både muntlig og skriftlig og å kunne tenke kritisk og kreativt innen det aktuelle fagområdet. Å lære innebærer altså også å kunne handle, bruke faget i relevante sammenheng (Dysthe 1996) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

15 Med utgangspunkt i praksis
_____________________ P3 Etiske begrunnelser P2 Teoretiske og praktiske begrunnelser P1 Handling Verdier Praksisteori Erfaringer Overført kunnskap Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

16 Refleksjon o Bevisstgjøring er en konsekvens og
”reflection in action” ”reflection on action” Bevisstgjøring er en konsekvens og en effekt av refleksjon. Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

17 Refleksjon og bevisstgjøring
Refleksjon er en krevende aktivitet som det ikke alltid er like lett å håndtere alene. Veiledningssamtalen skal nettopp fungere som hjelp til refleksjon. Økt bevissthet gjør at man lettere kan ta valg og se konsekvenser som gir mulighet for endring. (Lauvås og Handal 2000) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

18 Læringsforløpets 3 faser i faginnlæring
”input” (lesing av lærebok, lytting til forelesere ol) bearbeiding, refleksjon, dialog ”konsolidering” (oppsummering, systematisering) (Dysthe 1996) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

19 Dialogperspektiv på læring
Lokaliserer læring i sosial interaksjon heller enn i hodet på den lærende Flytter synet på læring fra innlæring til et dynamisk og prosessorientert perspektiv Innholdet i det en lærer er ikke gitt på forhånd, men vokser fram gjennom dialogen Den lærende gis et ansvar i medskaping av innsikt (Dysthe 2003) Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

20 Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk
Gruppeoppgave 1 Hva sier dialogismen om formidling av kunnskap? Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk

21 Gruppeoppgave 2 Symmetri og asymmetri
I den første språklige kommunikasjonen mellom barn og foreldre? I veiledning? I dialogen generelt sett? Kirsti Lauvås Institutt for spesialpedagogikk