Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen? Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen? Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen? Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1

2 Vurdering i Kunnskapsløftet 2 •Definer begrepet •1 minutt Planlegging •Sammenlign •gruppe Planlegging Et eksempel på en definisjon Planlegging 2-5 år

3 3 UK, US, Canada, Australia: Teaching to the test Accountability Employability US: No child left behing standards&tests UK: Assessment Reform Group. Black US: Assessment for Learning Stiggins Australia: Self assessment. Sadler Norge: Kari Smith, E. L. Dale. R. Engh, S. Dobson, K. Klette osv. Norge: Nasjonale prøver Produksjonsår - årgang - kapasitet

4 Bakgrunn for Kunnskapsløftet Læreplanen L06 Nasjonale prøver Språkpermene Forskrift vurdering NY 4 Europarådet/OECD Bologna/Lisboa prosessene Language Educational Policy Profile for Norway 2004 Internasjonal forskning

5 Bakgrunn for Kunnskapsløftet Opplæringsloven Forskriften Rundskriv ??? Læreplanen 2006 revideres 2010 Skoleeier FK K Skoleleder Oppdragsbrev til UDIR – mapper++ til eksamen og standpunkt 5

6 Active student engagement Passive student engagement Informal activities and inputsFormal activities and inputs 1.Tradisjonell Modell 2.Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid Praksisteori / taus kunnskap 2. Eksplisitt Trad. Modelen Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap 3. Sosial- konstruktivistiskt Modell Elevene aktiviseres I arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå Over tid 4. Lærende Nettverk Modell Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap Over tid The Past The Future Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

7 Utvikling 7 1.Tradisjon: Planlegging og vurdering er erfaringsbasert, taus kunnskap som læres over tid. Lite innsyn utenfra. 2.Eksplisitt tradisjon: Det utarbeides kriterier for planlegging og vurdering som deles ut til elevene/studentene med en enkel forklaring. Innsyn 3.Sosial-konstruktivisme: Elevene aktiviseres for å skape en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå. Mål og vurderingskriterier diskuteres. 4.Lærende nettverk: Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

8 Lærere 8 Lærerens forståelse for planlegging og vurdering må utvides Hvordan ser en god plan ut? Hvordan ser god vurdering ut? Hvilket språk ( begrep) brukes? Hvordan kan vurdering brukes til å planlegge bedre undervisning? Hvordan kan vurdering hjelpe eleven? Lærerens vurderingskompetanse utvikles ved at læreren selv bruker det han eller hun mener er god vurdering Kommunikasjonene mellom lærer og elev er viktigst! Assessment Reform Group (Kari Smith)

9 Sentrale begrep Få informasjon om elevens læring? Rapportere tilbake til eleven? Utvikle egenvurdering hos elevene? Tilpasse egen undervisning 9 Vurderingsgrunnlag, vurderingssituasjoner Vurdering av læring – tilbakemelding Vurdering for læring - fremovermelding Vurdering som læring Vurdering for undervisning Evaluering Sluttvurdering Med karakter Underveisvurdering med kommentar/karakter Forutsetninger Mål Tiltak Forutsetninger Mål Tiltak Nye planer

10 10 Individuell vurdering Kompetansemål i læreplanen – Lokale delmål (tolking og tilpasning) – Vurderingskriterier ( sjekkliste) – Kjennetegn på måloppnåelse (rubrikker) Vurdering – Vurdering gjøres av lærer – Medelevvurdering – Egenvurdering – Digital vurdering eksempeleksempel 10 Med kommentar Med karakter 1-6 Med kommentar Med karakter 1-6 Ikke vurdering

11 11 Lokal planlegging Lokale delmål – tilpasset opplæring – Mål: Skoleeier, team, klassenivå? – Kriterier: Skoleeier, team, klasse? – Organisering: klasse, gruppe, individuelt 11 IOP Læreplanmål

12 Praksisendring 12 Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for vurdering, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse. But habits are both marvelous scaffolds for complex behavior as well as dangerous sources of rigidity and perseveration... They persist even when they begin to lose their utility, precisely because they are habits with few countervailing forces.” (Shulman, 2004, p. 56

13 Affektive filtre - motivasjon Mestring år

14 Kommunikasjon – bruk av språket Eleven lærer ved å lese, lytte, skrive, muntlig og aktiviteter På et visst språklig nivå vil språkproduksjonen preges av språklig eksperimentering og dermed oppstår feil som må betraktes som tegn på fremgang. (Europarådet: Brian North 2007) 14 B1 – eleven (YF engelsk, Nivå 2 fremmedspråk)

15 Metakognisjon – faglig refleksjon Innsats Skal ikke vurderes med karakter Ingen innsats - ingen karakter Innsats - karakter bestått Slapp innsats - trekk i karakter Kompetanse I can do-kompetansemål Accountability- nasjonale prøver etc. Employability - hva etterspøres Hvor mye vil du? - Hva kan jeg? 40 år 15

16 Metakognisjon - egenvurdering At the end of the day, all that matters educationally is self- assessment. (…) In terms of a specific agenda for assessment and learning, nothing has a higher place than ensuring the development of students' abilities to self assess. (David Boud 1998) 16 3 Forskriften §3.12 egenvurdering ( §2.3, 3.4) -eget arbeid, kompetanse, faglig utvikling

17 Endring av tradisjoner Tilpasset opplæring Synliggjøre planlegging Utvikle mål og vurderingskriterier sammen med elevene Forskriften § 3.1 ret til vurdering • Målene for undervisningen • Hva som blir vektlagt i vurderingen Ansvarliggjøre eleven i arbeidet Vurderingsmønster sjekke dag for dag, måned, termin, kurs Sette deg mål - vite hvordan du kan nå målene - vurdere din egen måloppnåelse 17

18 Motivasjon en pris man betaler? ” Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring). Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.” Alle må oppleve: • Å ha reelle mål • Mestring • Suksess • Å komme videre • Bli satt krav til • Bli trodd på 18 “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2

19 I Å planlegge baklengs Hvordan tolke kompetansemålene i læreplanen i konkrete og forståelige delmål (kunnskap) sammen med elevene? Begrep som strukturerer innholdet 19

20 A Kompetanse definert som relasjoner Tradisjon • Hva • Hvordan • Hvorfor 20 Bjørndal og Lieberg, 1978

21  Savoir Knowledge, Kunnskap: ◦ Resulting from experience (empirical) or formal learning (academic) ◦ Fakta, begrep, prosedyrer, fremgangsmåter,puggestoff, sjangerkunnskap  Savoir-faire Skills and know how, ferdigheter: ◦ Ability to carry out procedures, facilitated by the acquisition of knowledge ◦ Lese og forstå en tekst, skrive en tekst, presentere, produsere etc.  Savoir-être Existential competence, holdninger: ◦ The sum of individual characteristics, personality traits, attitudes, view of others, willingness to engage with others in social interaction ◦ Diskutere, utfordre, filosofere, stille spørsmål ved etc.  Savoir-apprendre Ability to learn: ◦ Mobilises competences, being disposed to discover ”otherness” (language learners) ◦ Selvregulert læring; motivasjon, læringsstrategier, læringsstiler B DELMÅL Kompetanse definert som kompetanser Europarådet - Rammeverket: 21

22 C DELMÅL kompetanse definert som domener Europarådet – Rammeverket: Domener x: personal, public, occupational, educational Domener y: location, Institutions, Persons, Objects, Events, Operations, texts 22

23 D DELMÅL kompetanse definert som taksonomi Bloom: nyttige verbnyttige verb 6 VurdereAvgjøre, bedømme, velge Finnes det en bedre løsning på….? 5 SynteseForeslå, generalisere, organisere, trekke slutninger Hvilke forandringer kan du gjøre for å løse….? 4 AnalyseForklare, identifisere, klassifisere, sammenligne Hva var motivet bak….? 3 AnvendelseAnvende, bruke, demonstrere, måle Hvordan kan du bruke dette…..? 2 ForståelseKarakterisere, bevise, forklare, tolke Kan du gjenfortelle historien med egne ord? 1 FaktakunnskapKjenne igjen, gjengi, definere Hvor skjer dette? Hvem er involvert? Hva betyr? 23

24 E DELMÅL holdning og verdier definert som taksonomi 24 Receiving is being aware of or sensitive to the existence of certain ideas, material, or phenomena and being willing to tolerate them. Responding is committed in some small measure to the ideas, materials, or phenomena involved by actively responding to them Valuing is willing to be perceived by others as valuing certain ideas, materials, or phenomena. Organization is to relate the value to those already held and bring it into a harmonious and internally consistent philosophy. Characterization by value or value set is to act consistently in accordance with the values he or she has internalized. Krathwohl, D.R., Bloom, B.S., and Masia, B.B. (1964)

25 25 Å utvikle vurderingsgrunnlag Hvordan kan eleven vise sine ferdigheter og gjøre den synlig for vurdering for læring? Trenger alle gjøre det samme hver gang? Begrep som strukturerer innhold, struktur, språk 25

26 Grunnleggende ferdigheter • Lese ( leseferdighet) • Lytte ( lytteferdighet) • Skrive ( asynkron tekst) • Muntlig presentasjon (asynkron tekst) • Muntlig samtale ( synkron dialog) • Praktisk • Digitalt 26 Sjanger

27 27 Å utvikle vurderingskriterier Hvordan kan eleven arbeide for å nå målene? Kriterier for måloppnåelse Arbeidssjangere Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk 27

28 28 Å utvikle vurderingskriterier 1 Sjekkliste 2 Rubrikk Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk 28

29 Vurderingsrubrikk generell Success criteria (nivå 3) – benchmarks (nivå1,2,3)

30 30

31 31

32 Mål relatert til læringsteori /IKT Delmål Læringsteori VurderingsformWeb Kunnskap Behaviorisme -Undervisning Egenvurdering Medelevvurdering 1-2 timer, dag til dag Web -flervalgsp. - interaktiv Ferdigheter Kognitivisme -Oppgaveløsning -Selvstudium -Eksamensoppgaver Lærervurdering Egenvurdering Gr. ferdigheter, praksis 1-4 uker Web 1.0 -Oppgaver --prosjekt Generell kompetanse Sosial- konstruktivisme -samarbeid Ingen vurderingspraksis Evaluering, gruppekarakter Web 2.0 -Samskrive, - sammensatte tekster RefleksjonEgenvurdering, tilbakemeldinger Gruppearbeid - Teamarbeid - Samproduksjon – hvordan vurderes det? 32 Dysthe: elevene er eiere av sin egen læring!

33 Hva lærte du nå? Kan vi gjøre noe artig lærer? 33

34 Vi syntes at det å uttrykke seg om hvor man har vondt er viktig. Hvis man har skadet seg så kan det jo være en fordel med å si hvor man har vondt; om det er i arma eller beinet. Kunne uttrykke deg om hvor du har vondt ◦ Kunne si hvor du har vondt ◦ Uttrykke seg ved smerte ◦ Kunne si ulike kroppsdeler Vedlegg: 1.Eksempler på kroppsdeler 2.Ord man bruker for å forsterke setninger når man har vondt. 3.http://envolee.com/envoleriee/jeux/corps/corps.htmlhttp://envolee.com/envoleriee/jeux/corps/corps.html 4.Uttrykk Vurdering: muntlig fremføring 34

35 Endring av tradisjoner 35 Vurdering Forskriften §3.1 rett til vurdering Halvårsvurdering u/karakter, m/karakter Fagsamtaler (kontaktlærer?) Vurdering fra faglærer ( notat) Vurdering fra elev ( notat)? Dialog om anna utvikling ( Kontaktlærer) Skolens ordensreglement Læringsmiljø (systemvurdering) Løpende systematisk tilbakemelding Læreplanen for fag (faglærer) -underveisvurdering -Sluttvurdering - Dokumentasjon av opplæringa


Laste ned ppt "Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen? Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google