NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord 2010-2012 Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.

Presentasjon om: "NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord 2010-2012 Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning."— Utskrift av presentasjonen:

1 NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord 2010-2012 Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning

2 Samling 1 Velkommen Barna fra Romulslia skole 5.,6.7. trinn Grand Prix potpourri Hæge Hestnes - leder for språkseksjonen ved Program for lærerutdanning, NTNU Foreleserne: Inger Langseth, Sophie Vauclin, Susana Piedrasanta Coyoy og Bettina Nordland Faglig og fagdidaktisk arbeid 16. september NTNU D3 Låven Loftet:, DL 145 FRA, DL 147RU, Kjelleren DL 140 TY, Våningshuset SPA 17. september NOVA 22 EUROPA 17Sirkus TY, 16Pluto FRA, 15Neptun RU, 21 Europa SPA/felles

3 Organisering og mål for samling 1  Fellesdel ½ dag  Vurderingsforskriften  Læreplanen for forsøket  Språkpermen  Fagdel ½ dag  Min familie/metoder  Fransk  Tysk  Spansk  Russisk  Workshop 2/3 dag • Undervisningsopplegg • Gruppearbeid • Gruppepresentasjon  Fellesdel 1/3 dag • Språkpermen • Erfaringsutveksling • Arbeid mellom samlingene • Evaluering

4 Organisering og mål for veiledningen (og arbeid mellom samlingene)  Undervisning  Utarbeide og dele undervisningsopplegg (samlingene –veiledning)  Gjennomføre undervisning i egne timer (observasjon)  Vurdere opplegg ( gruppesamtaler - veiledning – samlingene)  Refleksjon rundt metodisk og teoretisk begrunnelse for oppleggene  Fagdidaktisk litteratur  Artikler  Videoforelesninger  Fagdidaktiske nettsteder  Egen faglig utvikling  Refleksjon og utprøving Endre praksis?

5 Fra sluttrapporten: På de enkelte skolene har det vært varierende grad av samarbeid, men det har vært en tydelig trend at lærerne ved de skolene som har fått dette til, har hatt svært positive erfaringer med dette samarbeidet. – Vi utveksler erfaringer, det går mest på de lærerne som er her på skolen, det har vært nyttig å fortelle hverandre hva vi gjør, og kunne ta ideer fra hverandre. Lokale arbeidsgrupper?

6 Praksisendring 6 Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for undervisning, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse. But habits are both marvelous scaffolds for complex behavior as well as dangerous sources of rigidity and perseveration... They persist even when they begin to lose their utility, precisely because they are habits with few countervailing forces.” (Shulman, 2004, p. 56)

7 Aktivt elevengasjement Passivt elevengasjement Uformelle aktiviteter og input Formelle aktiviteter og inputs 1.Tradisjonell Modell 2.Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid Praksisteori / taus kunnskap 2. Eksplisitt Tradisjonell Modell Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap 3. Sosial-konstruktivistiskt Modell Elevene aktiviseres i arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå Over tid 4. Lærende Nettverk Modell Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap Over tid The Past The Future Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

8 Motivasjon en pris man betaler? 8 ” Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring). Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.” Alle må oppleve:  Å ha reelle mål  Mestring  Suksess  Å komme videre  Bli satt krav til  Bli trodd på “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2

9 Tidligere erfaringer sluttrapporten Telemarksforskning  Elevenes utbytte  Metodisk tilnærming (ludique)  Integrering i skolens program  Kontinuitet  Organisering +  Introduksjonsmodellen  Progresjonsmodellen  Kompetanseheving  Faglig kom. kompetanse  Didaktisk kompetanse  Didaktiske erfaringer  Lystbetont  Interessant  Elevaktivitet  Fokus på læringsprosessen  Lærerens forventninger +  Kommunkativ tilnærming +  Rektors rolle  Involvering  støtte

10 Gun Lundberg Umeå 2004-6 (artikkel legges ut) - Hvorfor vi lærer et språk ( elever) - Små skritt mot elevautonomi – deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering – - Sette egne mål - Tematisk arbeid med en felles del og valgfrie oppgaver - Autentisk og kommunikativt materiell - MP3 ( muntlige aktivitet), Powerpoint presentasjoner

11 Neste samling i region nord 11 4.-5. november 2010 ved NTNU Informasjon legges ut på http://tidligstart.wikispaces.com “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2