Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 MRSA-utbrudd på i sykehjem og hjemmetjeneste – betydning for smittevernet på lang sikt Leder Elin Støylen Vega syke- og aldershjem.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 MRSA-utbrudd på i sykehjem og hjemmetjeneste – betydning for smittevernet på lang sikt Leder Elin Støylen Vega syke- og aldershjem."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 MRSA-utbrudd på i sykehjem og hjemmetjeneste – betydning for smittevernet på lang sikt Leder Elin Støylen Vega syke- og aldershjem

2 2 Vega •Øykommune sør i Nordland •1310 innbyggere •De fleste bor på hovedøya Vega

3 3 Vega omsorgssenter •Syke- og aldershjem med totalt 32 plasser •Eget kjøkken og vaskeri •6 omsorgsleiligheter tilknyttet (nybygg) •Base for hjemmetjeneste •Fysioterapi og rehabiliteringtjeneste

4 4 •Heldøgns tilbud for hjemmeboende. •Omlag 50 personer mottar hjelp fra hjemmetjenesten. •Legekontor/helsestasjon med to faste leger og én turnuskandidat. •Kommunelege 1 er kommunens smittevernlege. •God dekning av sykepleiere og hjelpepleiere.

5 5 Problemstilling •Des 2003: påvist MRSA i nakkefure hos sykehjemsbeboer •Smitteoppsporing: ca 20 tilfeller av MRSA •8 MRSA-positive beboere sykehjem: –Alle var oppegående og brukte røykerom og arbeidsstue –4 med KOLS, 3 med ”problemhud”

6 6 Målsetting •Vi skulle bli kvitt MRSA selv om det kunne ta lang tid!

7 7 MRSA-sanering •Alle MRSA-positive beboere og brukere ble sanert –2 MRSA-negative etter én behandling –De øvrige måtte gjennom 2 - flere saneringer –2 døde med sin MRSA –Én gjennomgikk flere mislykkede saneringer. Betraktet som kronisk bærer. Spontant MRSA-negativ etter 2 år.

8 8 MRSA-sanering forts. •Sommeren 2003 var alle pasientene MRSA-negative ved screening •Stor skuffelse høsten 2003 da vi ved kontrollprøver kunne konstatere at noen av pasientene fortsatt hadde MRSA •MEN: noen hadde overraskende blitt kvitt MRSA, dette ga oss nytt mot ift vårt arbeid •Status 2005: alle helsearbeidere og pasienter var nå MRSA-negative

9 9 Status oktober 2007 •Etter 3 år uten nye MRSA-tilfeller eller residiv ble det påvist MRSA hos pasient som ble sanert for 4 år tidligere og hadde vært negativ til nå –MRSA i øyesekret (konjunktivitt) –Pasienten har •KOLS •”problemhud” •inkontinens

10 10 •”Ett tilfelle er ingenting – dere skulle vært her i !”

11 11 Vårt første møte med MRSA •Kommunelegen gav beskjed en fredags ettermiddag i begynnelsen av desember. Det ble en spesiell jul. •Isolering av indekspasient •Smitteoppsporing •Iverksetting av smitteverntiltak ift beboere/bruker •Sykemelding av helsearbeidere •Oppstart MRSA-sanering •Smittevern på dagsorden i hele pleie og omsorgs- tjenesten

12 12 Informasjon •til det lokale kriseteam (ordfører, rådmann, osv) •til ansatte/beboere/pasienter/pårørende •til befolkningen •saklig/nøktern informasjon uten å være overfladisk –Ingen ”skrekkoppslag i lokalavisa” –Besøkende ble ikke redde for å komme på sykehjemmet

13 13 Samarbeid •Innad i kommunen –Legetjeneste –Hjemmetjeneste –Sykehjem •Med 2.linjetjenesten –Lokalsykehus, sentralsykehus, regionsykehus –Sykehjemmet ”eier” smitten. Unødvendig ventetid på sykehusopphold. Vegring ift nødvendig helsetjeneste.

14 14 Utfordringer i startfasen •Isolering av mange samtidig •Psykisk stress •Opplæring/dyktiggjøring av personalet •Bygningsmessige utfordringer •Personellressurser •Økonomi –Totale kostnader utbrudd: ca kr. –Ekstraordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen i 2003 og 2004 på kr. •Internkontroll - HMS - kvalitetssikring •Muligheten for smitte blant personell •Henvisning av pasienter til sykehus

15 15 Den isolerte beboer i sykehjem •MRSA-bærer kan oppleve seg selv som ”frisk” og syns isolasjon blir meningsløs •Forringet livskvalitet pga sosial isolasjon •Demente kan bli redd for personer i beskyttelsesutstyr •Kan glemme hvorfor prosedyrer blir utført og reagere med fortvilelse og aggresjon •Følelse av skyld for sin smitte

16 16 Håndhygiene •Dispensere for desinfeksjonssprit ble montert •Ikke tillatt med ringer, armbånd, smykker og lignende på jobb –”Vi pynter oss når vi har fri”

17 17 Isolering •Pasientene ble isolert på enerom med utstyr på bord i gangen. Taushetsplikt ivaretatt ved at navneskiltene ble fjernet i den mest hektiske perioden. •Helsearbeiderne utførte selv daglig renhold på smitterommene •Arbeid i isolat hos langvarige MRSA-bærere –Detaljorientert –Repetitivt –Alt skal gjøres rett

18 18 Arbeidstøy •Hjemmetjenesten brukte privattøy før MRSA- utbrudd. Innføring av arbeidstøy. Likt ”inne” og ”ute”. •Ikke tillatt å gå andre steder enn til brukerne i arbeidstøyet (ikke hjem, butikk, osv) •Innføring av sokker som en del av arbeidstøy •Alt vaskes forskriftsmessig på vaskeri •Arbeidstøy gav de ansatte større trygghet

19 19 Smittevern i daglig arbeid •Vi begynte å knytte smittevern til alle pasientrelaterte oppgaver –håndtering av mat på hovedkjøkken og avdelings-kjøkken –bruk av arbeidstøy –håndtering av tøy, utstyr og avfall.

20 20 •Sørg for at nødvendige hjelpemidler og utstyr er på plass slik at medarbeiderne kan utføre en tilfredsstillende jobb og har en trygg arbeidsplass også i framtiden. •Gi den isolerte pasient/ kroniske bærer best mulig livskvalitet enten vedkommende bor hjemme eller på institusjon. Forutsetninger for godt smittevern i sykehjem

21 21 Hvordan har MRSA-smitten endret vår hverdag? •Har satt smittevern på dagsorden i daglig arbeid •Gitt oss utrolig mye erfaring og kompetanse mhp smittevern. Alle yrkesgrupper har fått et kompetanseløft! •Vi har etablert et levende infeksjonskontrollprogram som –Er i bruk –Har tydeligere og strengere prosedyrer –Som revideres jevnlig og i henhold til nye forskrifter, veiledere og retningslinjer –Er en del av internundervisning og opplæring av nyansatte og ferievikarer •Gitt unikt samhold i personellgruppa. Vi føler at når vi klarer å håndtere dette så klarer vi ”alt”. •Sykefravær: Fraværet redusert fra ca 9 % til <5 % under MRSA- utbruddet. Nå 5 – 7 %. •Deltar i prevalensregistrering 2x i året på Folkehelseinstituttet og gjør egen registrering hvert kvartal.

22 22 •Ingen ansatte bruker smykker, ringer, negllakk eller piercing på jobb. •Å være konsekvent og nøye er en del av hverdagen. •Arbeidstøy til hjemmetjenesten •Antibiotikabruk i sykehjem/hjemmetjeneste: –Skriftlige retningslinjer i IKP (ikke egen veileder) –Problemer med etterlevelse ift tilfeldige legevikarer –Konsekvent mikrobiologisk prøvetaking før oppstart av antibiotika –Venter med antibiotika til prøvesvar, eller bytter antibiotikum når prøvesvaret kommer. •Forebygging lønner seg. –MRSA-utbrudd er utrolig krevende. Isolering er en stor fysisk og psykisk påkjenning for pasienten, svært arbeidskrevende for personalet og en stor økonomisk belastning. Hvordan har MRSA-smitten endret vår hverdag?

23 23 Hvordan har MRSA-smitten endret vår hverdag? •Nybygg (en 8-roms avdeling i sykehjemmet og 6 nye omsorgsboliger) er planlagt, utformet og bygget med fokus på smittevern. •Enkelte rom og leiligheter tilfredsstiller kravene til isolering.

24 24 Avdelingskjøkkenet kan stenges fra stua

25 25 Hvordan har MRSA-smitten endret vår hverdag? • : fokus på kompetanseheving og undervisning av de ansatte. Førte til økt kunnskap og faglighet, endret forståelse og holdinger. –Opplæring ufaglærte/vikarer/nyansatte: trene på å skifte inn/ut hos isolert pasient. Sjekkliste. •Store krav til personalet vedrørende prosedyrer, holdinger og motivasjon med mange MRSA- pasienter i én avdeling –”Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd” – hver og én er viktig i dette arbeidet –Team bygging –Konsekvent etterlevelse av tiltak

26 26 Hvor kom MRSA-smitten fra? •Det fikk vi aldri svar på •Store MRSA-utbrudd i Nord-Trøndelag samtidig, men dette var en annen MRSA-stamme enn ”Vega- stammen”

27 27 Evaluering •Kontinuerlig evaluering av prosedyrer og kvalitet på våre tjenester •Kontinuerlig opplæring og veiledning av personalet •Hvis prosessene stopper opp, ser vi fra erfaring at uten kontinuitet vil prosedyrer bli uteglemt eller svikte •Smittevernarbeidet må være forankret hos ledelsen

28 28 Hvordan tenker vi oss fremtiden? •Vi tror at MRSA er kommet for å bli og at dette vil bli en problemstilling vi må håndtere i årene framover. •Det er viktig å fortsatt være åpen omkring MRSA både til brukere av våre tjenester, pårørende og andre samarbeidspartnere. •Målrettet arbeid i forhold til forebygging, opplæring, informasjon og prioritering av smittevernsarbeidet må videreføres. •”La andre dra nytte av vårt arbeid”.

29 29 •Smitte er ikke farlig når vi vet hvor den er, da har vi kontroll.

30 30 Personellgruppa er vår viktigste ressurs og det er deres team-arbeid som gir resultater!


Laste ned ppt "1 MRSA-utbrudd på i sykehjem og hjemmetjeneste – betydning for smittevernet på lang sikt Leder Elin Støylen Vega syke- og aldershjem."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google