Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Startsamling LÆRNO TO 22.09.06Side 1 Digital kompetanse – hva, hvorfor og hvordan Bilde fra forelesning med Jan Arve Overland 14.10.2003 Startsamling LÆRNO.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Startsamling LÆRNO TO 22.09.06Side 1 Digital kompetanse – hva, hvorfor og hvordan Bilde fra forelesning med Jan Arve Overland 14.10.2003 Startsamling LÆRNO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Startsamling LÆRNO TO Side 1 Digital kompetanse – hva, hvorfor og hvordan Bilde fra forelesning med Jan Arve Overland Startsamling LÆRNO TO

2 Side 2 Digital kompetanse – hva, hvordan og hvorfor i skoleprosjektet? Samfunns-, medie- og teknoutviklingen FRITID Forståelsen av barn og unge som aktive mediebrukere på fritiden - utvikler medie- kompetanse SKOLE Nye læreplaner: Konsekvenser for undervisning? Hvordan utnytte de unges mediekompetanse?

3 Startsamling LÆRNO TO Side 3 Sentrale rammer og begreper Digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter Kunnskaps løftet (T. Lund forelesning )

4 Startsamling LÆRNO TO Side 4 Hva sier de nye læreplanene? Fem grunnleggende ferdigheter/mål: • å kunne uttrykke seg muntlig • å kunne lese • å kunne uttrykke seg skriftlig • å kunne regne • å kunne bruke digitale verktøy

5 Startsamling LÆRNO TO Side 5 Fem argumenter for digital kompetanse i skolen 1.Innovasjon og verdiskapning 2.Demokrati- og deltakelse 3.Medie- og teknokultur – sammensatte tekster - barn som aktive medieprodusenter 4.Modernisering av offentlig sektor – og utdanningssektor 5.Læring – flere læringsformer og bedre resultater (Fra ITUs utredning ”Digital kompetanse i skolen – hver dag”)

6 Startsamling LÆRNO TO Side 6 Digital kompetanse •mms://video.hil.no/sell/ola_erstad.wmvmms://video.hil.no/sell/ola_erstad.wmv

7 Startsamling LÆRNO TO Side 7 Digital kompetanse – et sammensatt begrep Kommer til uttrykk på ulike nivåer i skolen: 1.Ferdigheter i bruk (jfr Datakortet) 2.IKT som eget kunnskapsfelt (mediefag) 3.IKT inn i fag – hvordan IKT skaper nye muligheter for å tenke nytt om fagenes egenart og innhold (kalkis, simulering, kommunikasjon, tilgang til info) 4.IKT og læringsstrategier – å lære å lære, f.eks kildekritikk: 5.Digital dannelse

8 Startsamling LÆRNO TO Side 8 Erstads definisjon: •Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn (Erstad 2005:131).

9 Startsamling LÆRNO TO Side 9 ITUs definisjon: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (fra rapporten Digital skole hver dag, ITU 2005)

10 Startsamling LÆRNO TO Side 10 Ofcom`s definisjon •”The ability to acess, understand and create communications in av variety of contexts (Buckingham 2004)

11 Startsamling LÆRNO TO Side 11 Digital kompetanse (Erstad 2005) •”Digital” indikerer at begrepet henger sammen med teknologiutviklingen •”Kompetanse” - ferdigheter og dannelse –Kompetanse angår hele mennesket (jfr dannelse) –kompetanse er løsrevet fra tradisjoner –situasjonsbetinget –å kunne forholde seg til økt kompleksitet •Grunnkomponenter nødvendig i skolen!

12 Startsamling LÆRNO TO Side 12 Medie- og teknoutviklingen 1.Digitalisering 2.Nettverk (f.eks Wiki) 3.Konvergens Store konsekvenser for vårt syn på kunnskap og læring, tilgang til informasjon, syn på barn og unge, syn på framtiden

13 Startsamling LÆRNO TO Side 13 Utviklingens konsekvenser Nye medier gir nye muligheter til utvikling og læring, for organisering av undervisning (differensiering, prosjektarbeid, veiledning) NB: Digitale skiller! Trenger økt fokus på lærernes kunnskap om hvordan og hva de skal få elever til å lære i stadig nye situasjoner Fokus på pedagogikk og didaktikk – ikke bare på IKT …

14 Startsamling LÆRNO TO Side 14 Sosiokulturelt perspektiv på digital kompetanse •Medier og teknologi er: –-redskap for dialog og læring –designet som redskap for en bestemt bruk –ikke nøytrale redskap! •Vår erkjennelse som menneske er knyttet til de mediene (redskapene) vi til enhver tid har til rådighet

15 Startsamling LÆRNO TO Side 15 Konsekvenser for hvordan elever og lærere kan arbeide •Økt fleksibilitet (tid og rom) •Tilgang til oppdatert informasjon: –Hovedside – WikipediaHovedside – Wikipedia –Google Earth: –http://www.martinlutherking.org/http://www.martinlutherking.org/ •Større muligheter for lagring og distribusjon •Simuleringer:http://home.hib.no/ansatte/shof/virtuell_ lab/Javaapp/java-utv/oye5/Oye.htmlhttp://home.hib.no/ansatte/shof/virtuell_ lab/Javaapp/java-utv/oye5/Oye.html •Manipulering av innhold •Arbeide multilineært og prosessorientert: –http://www.ungitroms.no/?go=sisteblogghttp://www.ungitroms.no/?go=sisteblogg –KartOO visual meta search engineKartOO visual meta search engine

16 Startsamling LÆRNO TO Side 16 Antakelser om barna som vokser opp i dag… •… kommer i sitt liv med all sikkerhet til å møte flere mennesker, høre flere språk, se flere plasser enn sine foreldre •… kommer i sitt liv sannsynligvis til å ha flere ulike yrkessituasjoner enn hva som er tilfellet med tidligere generasjoner •Samfunnet lokalt, nasjonalt og globalt kommer til å være mer variert, foranderlig og vanskelig å forutsi enn foreldrene (og dagens lærere) har opplevd (T. Lund forelesning ).

17 Startsamling LÆRNO TO Side 17 Digitale skiller Forskjeller mellom kjønn langs fire dimensjoner: 1.Tilgjengelighet til medieteknologi 2.Hvor ofte bruker barna medieteknologien 3.Hvor flinke opplever barna at de selv er i bruk av Internett 4.Hvordan og til hva brukes medieteknologien (Barns digitale hverdag med fokus på kjønnsforskjeller Foredrag ved Petter Bae Brandtzæg, SINTEF IKT, UFD 1. november 2004)

18 Startsamling LÆRNO TO Side 18 Digitale skiller i skolen •Forskjeller mellom elever •Forskjeller mellom klassetrinn •Forskjeller mellom skoler •Forskjeller mellom kommuner (M. Øhra foredrag )

19 Startsamling LÆRNO TO Side 19 Tallfestet mediebruk i skolen I grunnskolen: •Svært liten tid brukt ved PC-en i løpet av en vanlig skoleuke: 26 prosent av guttene og 38 prosent av jentene på ungdomsskolen bruker aldri/nesten aldri PC på skolen •PC-bruken er også lite integrert i det faglige arbeidet (ITU Monitor 2005) •I 2003 ble det konstatert at 50% av elevene brukte datamaskinen mindre enn 1 time pr uke. I videregående skole: •Bruk av PC på skolen er mer utbredt her (87 prosent) enn på ungdomsskolen (65 prosent) (ITU Monitor 2005 og P. Brantzæg 2004)

20 Startsamling LÆRNO TO Side 20

21 Startsamling LÆRNO TO Side 21

22 Startsamling LÆRNO TO Side 22

23 Startsamling LÆRNO TO Side 23

24 Startsamling LÆRNO TO Side 24

25 Startsamling LÆRNO TO Side 25

26 Startsamling LÆRNO TO Side 26

27 Startsamling LÆRNO TO Side 27 Hva med lærerne? Tradisjonelt: Å være best i klassen(dvs å kunne mest og best): Fagkunnskapseksperten I dag: Kunnskap om metoder for å få barn til å lære: Metodeeksperten Fra vertikal til horisontal relasjon med elever gjennom produksjon framfor reproduksjon av kunnskap (T. Lund forelesning )

28 Startsamling LÆRNO TO Side 28 Pedagogisk grunnsyn Målgruppe Faget Evaluering Didaktikk- arbeidsmetoder Læremidler- medier Mål Organisering

29 Startsamling LÆRNO TO Side 29 Grunnleggende komponenter Laste ned Søke Navigere Klassifisere Integrere Evaluere Kommunisere Samarbeide (T. Lund forelesning ).

30 Startsamling LÆRNO TO Side 30 Den digitale trappa Utstyr Ferdigheter Pedagogisk bruk Refleksiv pedagogisk bruk Bak- trappa (T. Lund forelesning )

31 Startsamling LÆRNO TO Side 31 ”Digital kompetanse i skolen – hver dag” Tre hovedbudskap: 1.Det er ingen vei tilbake! 2.Den nye læreplanen fastsatt – juridisk forpliktende for skolene 3.Digital kompetanse i skolen krever en helhetlig innsats

32 Startsamling LÆRNO TO Side 32 Referanser Barns digitale hverdag med fokus på kjønnsforskjeller: Foredrag ved Petter Bae Brandtzæg, SINTEF IKT, UFD 1. november 2004: Dons, Carl F. (2006): Digital kompetanse som literacy? Refleksjoner over ungdomsskoleelevers multimodale tekster, artikkel i Digital kompetanse, Nordic Journal of Digital Literacy nr , 1. årg. Erstad, O. (2005):Digital kompetanse i skolen – en innføring. Universitetsforlaget. ITU-rapport: Digital skole – hver dag – om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen ITU Monitor 2003 og 2005: Kristiansen, T (2004): Kunnskapsstatus. Deler av en rapport om kjønn og IKT: Lund, A (2005): The Multiple Contexts of Online Language Teaching, InterMedia, University of Oslo Lund, T (2006): Digital kompetanse i skolen. Forelesning 16 – 17 februar 2006, HiL Ludvigsen, S & L. Hoel (2002): Et utdanningssystem i endring. IKT og læring


Laste ned ppt "Startsamling LÆRNO TO 22.09.06Side 1 Digital kompetanse – hva, hvorfor og hvordan Bilde fra forelesning med Jan Arve Overland 14.10.2003 Startsamling LÆRNO."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google