Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Digital kompetanse – hva, hvorfor og hvordan

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Digital kompetanse – hva, hvorfor og hvordan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Digital kompetanse – hva, hvorfor og hvordan
Startsamling LÆRNO TO Startsamling LÆRNO TO Bilde fra forelesning med Jan Arve Overland

2 Samfunns-, medie- og teknoutviklingen
FRITID Forståelsen av barn og unge som aktive mediebrukere på fritiden - utvikler medie-kompetanse SKOLE Nye læreplaner: Konsekvenser for undervisning? Hvordan utnytte de unges mediekompetanse? Skal vi snakke om utvikling av digital kompetanse må vi se på samspillet mellom hvordan de unge bruker medier i hverdagen og hvordan skolen møter den kompetansen de her bygger seg opp! Dette må ses ift samfunns- medie og teknoutviklingen – stikkord konvergens og multimodalitet; endrer vår måte å se på kunnskap og læring på. Derfor må begrepet digital kompetanse tolkes ift år Kompetansebegrepet er i stadig utvikling, i takt med øvrig utvikling. Et viktig utg p for å forstå digital kompetanse er å undersøke hvem dagens barn og unge er, hvordan de bruker medier og hvilken mening det har for dem, hvordan de lærer og hva de trenger å lære. Det kreves en helhetlig forståelse av forholdet mellom samfunns- og medieutvikling – utvikling innen barn og unges oppvekst og skolens rolle som lærende organisasjon - hvorfor og hvordan digitale verktøy kan integreres i undervisningen – hver dag. Teknologier kalkulerer, systematiserer, husker, følger prosedyrer og algoritmer, systematiserer etc. = gyldig kompetanse i det 20 århundre! Mennesker skaper ut fra intensjoner, forhandler, vurderer, føler – ferdigheter som ikke finnes i teknologier = gyldig kompetanse i det 21 århundre! 1 støtter 2! Privat, sosialt, profesjonelt. SUM: Ny kulturell kompetanse: Å kunne handle med og gjennom digitale teknologier. Ny [an]alfabetisme (A. Lund) Digital kompetanse – hva, hvordan og hvorfor i skoleprosjektet? Startsamling LÆRNO TO

3 Sentrale rammer og begreper
Kunnskaps løftet Digital kompetanse Kunnskapsløftet – en reform i en rekkefølge av reformer! Bygger på St melding nr nr 30: Kultur for læring og Program for digital kompetanse” og visjonen Digital kompetanse for alle, dette er myndighetenes store og langsiktige samfunnsprosjekt. Hva kjennetegner K-06 som reform? En styringsreform (Kunnskap og læring) En ansvarsreform (Lærerprofesjonalitet) Fokus på at grunnleggende ferdigheter styrkes – ett av dem er digital kompetanse…. Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse Lokal valgfrihet mht arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen – skoleeier og skoleleders ansvar! Mao et stort lokalt handlingsrom – skolen vet best!Dette innebærer at læreren, i tillegg til å skulle formidle kunnskaper , også skal ta del i skolens organisatoriske utvikling, Det betyr at lærerprofesjonaliteten utvikles og utvides fra formidling til konstruksjon av en god skole sammen med andre der læreplanens intensjoner virkeliggjøres. Grunnleggende ferdigheter (T. Lund forelesning ) Startsamling LÆRNO TO

4 Hva sier de nye læreplanene?
Fem grunnleggende ferdigheter/mål: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Sentrale spørsmål: Hvilke kvalifikasjoner har lærerne for å møte reformer? Hvilke kvalifikasjoner har lærerne for å møte de særskilte utfordringer som ligger i Kunnskapsløftet 06? Hvilke kvalifikasjoner har lærerne til å møte den digitale utfordring i K-06? Hvilke kvalifikasjoner har skolen som organisasjon til å møte reformer, den digitale utfordring og K-06 Også et annet viktig spørsmål: Hvilke forutsetninger har ungene for å møte reformen? Forskning og teori knyttet til lærende organisasjoner tyder på at fokuset må rettes mot det lokale samhandlingsrommet. Det er samhandlingen mellom aktørene i organisasjonen som står i fokus. Det er kulturen de samhandler i, og dialogen mellom dem som gir grunnlag for å handle i møte med hverdagens mange oppgaver og dilemmaer. Samhandling er en læreprosess der begge parter lærer til seg og der begge lærer fra seg. Tror vi på det? Arbeid med eget prosjekt og ha fokus på hvordan dette prosjektet skal føre til læring på egen skole. Startsamling LÆRNO TO

5 Fem argumenter for digital kompetanse i skolen
Innovasjon og verdiskapning Demokrati- og deltakelse Medie- og teknokultur – sammensatte tekster - barn som aktive medieprodusenter Modernisering av offentlig sektor – og utdanningssektor Læring – flere læringsformer og bedre resultater Det framtidige arbeidslivet krever at elevene mestrer et omskiftelig samfunn – endringskompetanse Dig kompetanse kreves for å kunne delta i demokratisk samfunn. Grunn- og videregående skole har et mandat og samfunnsansvar for at alle gis like muligheter og inkluderes i en digital hverdag Barn og unge som aktive mediebrukere og produsenter av mening – vis eks på negativ og positiv ! Vi forlater forestillingen om barn som passive mottakere av medienes innhold – framvekst av små personlige, billige medier. 4. Dig kompetanse en nøkkelfaktor i modernisering av norsk offentlig sektor – jfr Min side 5. 60 % av arbeidet i skolen skjer via tekstbøker (S. Lieberg jan 06) viktig å gi elevene muligheter for å møte lærestoffet fra flere sider med flere sanser – viktig å fri oss fra fagenes begrensende symboler, bør matte uttrykkes på flere måter, kan språk? mer motiverende læringsmiljø! (Fra ITUs utredning ”Digital kompetanse i skolen – hver dag”) Startsamling LÆRNO TO

6 Digital kompetanse mms://video.hil.no/sell/ola_erstad.wmv
Startsamling LÆRNO TO

7 Digital kompetanse – et sammensatt begrep
Kommer til uttrykk på ulike nivåer i skolen: Ferdigheter i bruk (jfr Datakortet) IKT som eget kunnskapsfelt (mediefag) IKT inn i fag – hvordan IKT skaper nye muligheter for å tenke nytt om fagenes egenart og innhold (kalkis, simulering, kommunikasjon, tilgang til info) IKT og læringsstrategier – å lære å lære, f.eks kildekritikk: Digital dannelse Erstad utmeisler fem eksempler (punkter over) på pedagogisk bruk av IKT i skolen, konsekvenser dig kompetanse kan ha for læringsaktiviteter i skolen. P? Hvilke ulike didaktiske retninger kjennetegnes i de tre formene? Digital dannelse: Bred kulturell kompetanse (som Lankshears literacy) Hvordan teknologien blir en del av livet vårt, integreres og hjemmegjøres, og måten vi forholder oss til omgivelsene på. Konsekvensene av den dig utviklingen på individ, kollektiv, samfunn og kultur – helhetlig forståelse. Tre underliggende diskurser (Drotner): Diskurs om medier Diskurs om barn og oppvekst Diskurs om læring Bak satsingen på digital kompetanse ligger to motstridende retninger, eller oppfatninger av hva dette skal og bør være: En smal definisjon med utg p i det å mestre informasjon og mestre verktøy (instrumentelt, Informatikk-tradisjonen) En bred definisjon: Kritisk tilnærming, kompetansen som innvevd i sosial og kulturell praksis og mer dynamisk enn bare å skulle måle bestemte evner. Jfr Lankshear & Knobles: 1000 ulike literacies out there – ikke en bestemt! Viktig å trekke inn innsikt ift hvordan de unge bruker medier og hvilken betydning de har for dem i oppveksten. Dig kompetanse som kulturell kompetanse - dannelse. Å leve med medier. Startsamling LÆRNO TO

8 Erstads definisjon: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn (Erstad 2005:131). Innleding i grunnkomponenter: Startsamling LÆRNO TO

9 ITUs definisjon: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (fra rapporten Digital skole hver dag, ITU 2005) Definisjonen bygger på den nye læreplanen og er en videreutvikl av def i Program for dig kompetanse og Kvalitetsutvalgets rapport fra 2003. Definisjonen også i tråd med literacy-forskningen og digital literacu-begrepet som brukes i flere EU-prosjekter. Startsamling LÆRNO TO

10 Ofcom`s definisjon ”The ability to acess, understand and create communications in av variety of contexts (Buckingham 2004) Startsamling LÆRNO TO

11 Digital kompetanse (Erstad 2005)
”Digital” indikerer at begrepet henger sammen med teknologiutviklingen ”Kompetanse” - ferdigheter og dannelse Kompetanse angår hele mennesket (jfr dannelse) kompetanse er løsrevet fra tradisjoner situasjonsbetinget å kunne forholde seg til økt kompleksitet Grunnkomponenter nødvendig i skolen! Uklart begrep: ferdigheter, egenskaper, kompetanse, kunnskaper eller dannelse … ? Begrepskonstruksjonen digital kompetanse konfronterer ny teknologi med trad forståelse av kompetanse og dannelse. Begrepet i seg selv kan tvinge fram økt bevissthet om betydningen av dig kompetanse i skolen. Mange def av dig kompetanse har ofte fokus på informasjonsbehandling – behov for å bringe inn andre aspekter. Media literacy Norsk oversettelse av media literacy og digital literacy (det å kunne alfabetet) - sentralt i mediepedagogisk tradisjon – tenk på mediepanikkene ! Media literacy møter utfordringer i overgangen til digital mediekultur – skriftkulturen endres også – sammensatte tekster. Samfunnsutviklingen - fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn – endrer vårt syn på kompetanse – omstillingskompetanse – fra individuell til kollektiv kunnskapsbygging, kunnskap ikke lenger noe som er gitt på forhånd. Derfor eksisterer flere parallelle kompetanser/literacies, vanskelig å måle en spes grunnkomponent ? (jfr smal – bred definisjon, se over). I USA fokus på å lære elever kritisk vurdering av medienes innhold. Individrettet og kognitivt orientert perspektiv. Læreren skal bygge opp elevenes ferdigheter som er bestemt på forhånd. England og kulturstudier: Fokus på faktisk bruk av medier i naturlige omgivelser, og hva de betyr for barn og unge. Fokus på meningsskaping, barn som produsenter av mediebudskap og mediebruk utenfor skolen. Startsamling LÆRNO TO

12 Medie- og teknoutviklingen
Digitalisering Nettverk (f.eks Wiki) Konvergens Store konsekvenser for vårt syn på kunnskap og læring, tilgang til informasjon, syn på barn og unge, syn på framtiden Det digitale viser til hvordan ulike medietyper som skrift, bilder og lyd, lagres og behandles – 0 og 1. Konvergens er kanskje det mest markante fornyelsesmekanismen i den digitale tidsalder (Erstad 2005). Samlebegrep på flere komplekse og sammenfallende prosesser, har flere dimensjoner, og innebærer sammensmeltning av alt fra medieformer, bruk, distribusjon, produksjonsprosesser, eierstrukturer og medieinnhold. Konvergens kan være teknisk, funksjonell og kulturell: Funksjonell konvergens viser til nye måter å bruke mediene på. Kommunikasjonen blir multimedial (tekst, lyd, bilde, grafikk), den blir to- og flerveis (interaktiv) og foregår uavhengig av tid og rom i digitale nettverk. Vi vet at kommunikasjonsformer som chat og SMS er viktige for barn og unge. At stadig flere av våre sosiale aktiviteter, som det å handle og kommunisere nettopp skjer via nettet er et uttrykk for kulturell mediekonvergens. Manuel Castel snakker om nettverkssamfunnet: Nettverk gjennom teknologier: ‘The rise of the network society’ (Castells, M. 1996) Nettverk gjennom dialoger: ‘The Social Mind: Construction of the Idea’ (Valsiner & van der Veer, 2000) Nettverk gjennom kollektiver: ‘Collective Intelligence: Mankind's Emerging World in Cyberspace’ (Lévy, P. 1997) Eksempler: Wikipedia, Kartoo og Google Earth (A. Lund ) Startsamling LÆRNO TO

13 Utviklingens konsekvenser
Nye medier gir nye muligheter til utvikling og læring, for organisering av undervisning (differensiering, prosjektarbeid, veiledning) NB: Digitale skiller! Trenger økt fokus på lærernes kunnskap om hvordan og hva de skal få elever til å lære i stadig nye situasjoner Fokus på pedagogikk og didaktikk – ikke bare på IKT … Medie-, teknologi- og samfunnsutviklingen har store konsekvenser for vårt syn på hva som er læring, kunnskap, danning og utdanning, på våre forestillinger vi har om tilgang på informasjon og for vårt syn på kunnskap og læring (Drotner 2001). Kunnskapsløftet: Fra mer direkte til mer indirekte styring fra sentralt hold: Det er den enkelte skole som skal virkeliggjøre læreplanen (Kunnskapsløftet) I stedet for å angi hvordan undervisningen skal være, angir man hvilke (kompetanse) mål som skal være nådd. Konsekvens; ulike skoler kan komme til samme resultat, men på ulike måter, med ulikt innhold og opplegg. Variasjoner lir på denne måten garantien for resultatenes likeverdighet Det innebærer at læreren, i tillegg til å skulle formidle kunnskaper , også skal ta del i skolens organisatoriske utvikling, Det betyr at lærerprofesjonaliteten utvikles og utvides fra formidling til konstruksjon av en god skole sammen med andre der læreplanens intensjoner virkeliggjøres. Det innebærer at lærernes profesjonalitet settes på prøve; fra å motta konkrete hensvisninger må utforming av undervisning og skole utvikles gjennom kollegiale samtaler og lokalt læreplanarbeid, og organisasjonsutvikling som redskaper. Startsamling LÆRNO TO

14 Sosiokulturelt perspektiv på digital kompetanse
Medier og teknologi er: -redskap for dialog og læring designet som redskap for en bestemt bruk ikke nøytrale redskap! Vår erkjennelse som menneske er knyttet til de mediene (redskapene) vi til enhver tid har til rådighet De redskapene og den teknologien vi til enhver tid har tid rådighet og bruker, samspiller nøye med den kulturelle utviklingen og vår måte å tenke på (Ludvigsen & Hoel 2002, Erstad 2005). EKSEMPEL: Atle tenker gjennom hendene på tastaturet. Tenkte og jobbet han på samme måte når han skrev på skrivemaskina for 20 år siden….? Dette samspillet eller gjensidige tilpasningen mellom medienes egenskaper og sosiale, kulturelle og pedagogiske forhold innebærer at på den ene siden vil medieutviklingen påvirke oss og samfunnet. Måten folk bruker medier på vil også omvendt påvirke medieutviklingen. Eksempler: nettbank, ”ITunes”mobil, sms. Perspektivet interessant ift utvikling av kunnskap om digital kompetanse. I det sosiokult perspektivet foregår læring i samspill mellom mennesker, og fokus rettes mot hvordan barn og unge koordinerer handlingene sine i fellesskap med andre grupperinger de inngår i, for eksempel venner, familie, lærere og medelever. Barn og unge beveger seg i mange kulturelle sirkler og bruker medier for å koordinere deltakelsen. I det sosiokult perspektivet skjer all kommunikasjon og læring ved at vi bruker ulike former for redskap eller verktøy: representasjon av kollektive innsikter, inngang til kulturen, tenk på hvordan barn lærer språk! Det som er bestemmende på hvordan vi lærer, er hvordan vi er i stand til å tilegne og gjøre oss nytte av de språklige og tekniske ressursene (dig komp). Det er gjennom kommunikasjon og samhandling at de sosiokulturelle ressursene skapes og bringes videre. All teknologi er designet som redskap for at vi skal utføre dem på en bestemt måte. Medier og IKT er IKKE nøytrale verktøy eller redskaper men bruken er tufta på folks egen valg og forutsetninger. Bruken er innordnet i folk sin hverdag ved at medier må integreres, aksepteres og hjemmegjøres for å bli brukt. Tenk på hvor dere plasserer TV og PC-en? Startsamling LÆRNO TO

15 Konsekvenser for hvordan elever og lærere kan arbeide
Økt fleksibilitet (tid og rom) Tilgang til oppdatert informasjon: Hovedside – Wikipedia Google Earth: Større muligheter for lagring og distribusjon Simuleringer:http://home.hib.no/ansatte/shof/virtuell_lab/Javaapp/java-utv/oye5/Oye.html Manipulering av innhold Arbeide multilineært og prosessorientert: KartOO visual meta search engine Multilineært = hypertekst IKT inn i og på tvers av alle fag – IKT kan skape nye muligheter for å tenke nytt om fagenes egenart og innhold (kalkis, simulering, kommunikasjon, informasjon) Startsamling LÆRNO TO

16 Antakelser om barna som vokser opp i dag…
… kommer i sitt liv med all sikkerhet til å møte flere mennesker, høre flere språk, se flere plasser enn sine foreldre … kommer i sitt liv sannsynligvis til å ha flere ulike yrkessituasjoner enn hva som er tilfellet med tidligere generasjoner Samfunnet lokalt, nasjonalt og globalt kommer til å være mer variert, foranderlig og vanskelig å forutsi enn foreldrene (og dagens lærere) har opplevd (T. Lund forelesning ). Startsamling LÆRNO TO

17 Digitale skiller Forskjeller mellom kjønn langs fire dimensjoner:
Tilgjengelighet til medieteknologi Hvor ofte bruker barna medieteknologien Hvor flinke opplever barna at de selv er i bruk av Internett Hvordan og til hva brukes medieteknologien (Barns digitale hverdag med fokus på kjønnsforskjeller Foredrag ved Petter Bae Brandtzæg, SINTEF IKT, UFD 1. november 2004) Startsamling LÆRNO TO

18 Digitale skiller i skolen
Forskjeller mellom elever Forskjeller mellom klassetrinn Forskjeller mellom skoler Forskjeller mellom kommuner Jfr Monitor 2005 !!! (M. Øhra foredrag ) Startsamling LÆRNO TO

19 Tallfestet mediebruk i skolen
I grunnskolen: Svært liten tid brukt ved PC-en i løpet av en vanlig skoleuke: 26 prosent av guttene og 38 prosent av jentene på ungdomsskolen bruker aldri/nesten aldri PC på skolen PC-bruken er også lite integrert i det faglige arbeidet (ITU Monitor 2005) I 2003 ble det konstatert at 50% av elevene brukte datamaskinen mindre enn 1 time pr uke. I videregående skole: Bruk av PC på skolen er mer utbredt her (87 prosent) enn på ungdomsskolen (65 prosent) (ITU Monitor 2005 og P. Brantzæg 2004) Brantzæg: Data fra tre kilder gjennom tre år – flere tusen barn (2001 – 2004). Startsamling LÆRNO TO

20 Kunnskapsstatus: Deler av en rapport om kjønn og IKT (1. Nov 2004)
Startsamling LÆRNO TO

21 Kulturell kapital er en ballast av kunnskap og erfaring knyttet til både kulturarv og til samtidens kunst- og kulturuttrykk. Med kultur mente Bourdieu alt som er dyrka eller kultivert og samtidig kjent som verdfullt. Kulturell kapital er således ikke bare en personlig kompetanse hos den enkelte, men samtidig noe som er tilkjent verdi. Startsamling LÆRNO TO

22 Startsamling LÆRNO TO

23 Ca halvparten av barna i 5. til 7. kl. har egen mobil. - 30 % av 5. kl
Ca halvparten av barna i 5. til 7. kl. har egen mobil % av 5. kl % av 7. kl. Startsamling LÆRNO TO

24 Startsamling LÆRNO TO

25 Startsamling LÆRNO TO

26 Mediebruk og medievaner og hvordan de endres over tid
Skifte i perspektiv: fra passive mottakere til aktive produsenter av kunnskap og mening De unge ”seismologer” Mediebruk på fritiden Startsamling LÆRNO TO

27 Hva med lærerne? Tradisjonelt:
Å være best i klassen(dvs å kunne mest og best): Fagkunnskapseksperten I dag: Kunnskap om metoder for å få barn til å lære: Metodeeksperten Fra vertikal til horisontal relasjon med elever gjennom produksjon framfor reproduksjon av kunnskap Om å forstå forandring: Forandring vil derfor være et sentralt aspekt ved lærergjerningen; på ulike nivå. Historisk sett har ikke utvikling av lærerprofesjonaliteten hatt større mulighet enn nå, Fra å utføre til å skape og utvikle ….. Men denne evnen til å å utvikle og skape er ulikt fordelt på skoler, mellom skoler, på skoleslag, mellom faggrupper, Noen er progressivister og ønsker å fornye, mens andre gjerne vil beholde det som er er. Det er i denne ”striden” at virksomheten som helhet utvikles og at nye løsninger oppstår. (T. Lund forelesning ) Startsamling LÆRNO TO

28 Pedagogisk grunnsyn Mål Målgruppe Læremidler- medier Faget Didaktikk-
Fokus på egen kunnskap om hvordan og hva du skal få elever til å lære i stadig nye situasjoner: Ta utgp i didaktikken – hvordan kan IKT støtte læringsmål, arbeidsmåter, MAKVIS Kjenne til ulike mediers egenskaper og hvilke premisser de setter for kommunikasjon og læring Syn på kunnskap og på eleven/barnet - hvilken lærerrolle har - og tar du? Didaktikk- arbeidsmetoder Evaluering Organisering Startsamling LÆRNO TO

29 Grunnleggende komponenter
Samarbeide Kommunisere Evaluere Integrere Klassifisere Navigere Søke Laste ned (T. Lund forelesning ). Startsamling LÆRNO TO

30 Den digitale trappa Refleksiv pedagogisk bruk Pedagogisk Bak- bruk
Ferdigheter Digital trapp: Lærere trenger analyseredskaper for å kunne diskutere internt – finne felles kognitive modeller i baktrappa. Kollegadiskusjoner og skoleutvikling som redskaper – i baktrappa. Vanskelig med reflection in action – eller reflection on action: lærer vi mens vi lærer, eller etterpå? Vi detter vel fort ut i ferdighetstrinnet – skulle lage fine power pointer til å…..for å - gjøre underv med variert. MÅ ha fokus på didaktikk - intensjon, hvilken mening gir bruk av IKT? Hvordan legger vi til rette for varierte læringsomgivelser for varierte elever? Hvordan kan IKT hjelpe oss, eller kan den det? What`s in it, egentlig? Med fokus på hva elevene bør kunne i framtidssamfunnet: gangs menneske, lære å søke kunnskap, lære og lære – må vi vite hvorfor vi skal bruke disse maskinene – hvilke aktiviteter skal de støtte? Viktig å prøve ut lokalt, reflektere og lære. Lærere har kvalifikasjoner i massevis, men de må aktiviseres. Analog kompetanse som kan overføres til det digitale(jfr kildekritikk). MÅ tenke digital kompetanse integrert inn i fagene – ikke for seg selv! Jfr de første erfaringene fra PILOT: fokus på tilgang til PC og ferdigheter. Husk: IKT/ medier er ikke nøytralt, har ulike egenkaper som kan utnyttes i ulike situasjoner – støtter ulike aktiviteter: skrive, kommunisere synkront – synkront. Krever kompetanse på hvilke egenskaper de ulike mediene har og hvordan de kan utnyttes i ulike læringssituasjoner! Modell med digitale ferdigheter bør utvides med analyse av medienes egenskaper. Mediene del av vår kultur og hverdag, integreres i denne på ulike måter, avh av interesser, kompetanse, omgivelser osv osv. Inngår i handlingene våre på ulike måter. Altså ikke nøytralt redskap. Nå er fokus mer over på ped refleksjon/baktrappa. Utstyr (T. Lund forelesning ) Startsamling LÆRNO TO

31 ”Digital kompetanse i skolen – hver dag”
Tre hovedbudskap: Det er ingen vei tilbake! Den nye læreplanen fastsatt – juridisk forpliktende for skolene Digital kompetanse i skolen krever en helhetlig innsats Ikke spørsmål om for eller imot IKT i skolen. Skolen trenger dig kompetanse for å følge med på samfunnsutviklingen og utvikle seg til en moderne organisasjon. Krever endringer innenfra, bottom up – endring av holdninger og verdier. Startsamling LÆRNO TO

32 Referanser Barns digitale hverdag med fokus på kjønnsforskjeller: Foredrag ved Petter Bae Brandtzæg, SINTEF IKT, UFD 1. november 2004: Dons, Carl F. (2006): Digital kompetanse som literacy? Refleksjoner over ungdomsskoleelevers multimodale tekster, artikkel i Digital kompetanse, Nordic Journal of Digital Literacy nr , 1. årg. Erstad, O. (2005):Digital kompetanse i skolen – en innføring. Universitetsforlaget. ITU-rapport: Digital skole – hver dag – om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen ITU Monitor 2003 og 2005: Kristiansen, T (2004): Kunnskapsstatus. Deler av en rapport om kjønn og IKT: Lund, A (2005): The Multiple Contexts of Online Language Teaching, InterMedia, University of Oslo Lund, T (2006): Digital kompetanse i skolen. Forelesning 16 – 17 februar 2006, HiL Ludvigsen, S & L. Hoel (2002): Et utdanningssystem i endring. IKT og læring Barns digitale hverdag med fokus på kjønnsforskjeller Foredrag ved Petter Bae Brandtzæg, SINTEF IKT, UFD 1. november 2004: O. (2005):Digital kompetanse i skolen – en innføring ITU-rapport: Digital skole – hver dag – om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen ITU Monitor 2003 og 2005: T (2004): Kunnskapsstatus. Deler av en rapport om kjønn og IKT: A: The Multiple Contexts of Online Language Teaching, InterMedia, University of Oslo Lund, T: Forelesning 16 – 17 februar 2006 på HiL S & L. Hoel (2002): Et utdanningssystem i endring. IKT og læring Startsamling LÆRNO TO


Laste ned ppt "Digital kompetanse – hva, hvorfor og hvordan"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google