Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Byggavfall – fra problem til ressurs

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Byggavfall – fra problem til ressurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggavfall – fra problem til ressurs
Avfallsplaner – hvorfor? Avfallsplaner – hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Lovverk for BA-avfall Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen håndterer de ulike fraksjonene Kurset består av 8 foredrag, hvorav dette er det andre foredraget. Dette foredraget er sist oppdatert 25. april Sjekk på for å se om det finnes en nyere versjon! Har du kommentarer eller forslag til endringer i foredraget, kan du ta kontakt med leder av nettverket for Nasjonal Handlingsplan for bygg og anleggsavfall, Eirik Wærner, på Det følger også en læreplan med til kurset, se . Fra nettsiden kan du laste ned en full Powerpoint-versjon av foredragene og en PDF-fil med alle 8 foredragene og 6 lysbilder på hvert A4-ark. Det er også laget deltakermateriell i form av et hefte, som består av hele SFTs veileder for tiltakshavere, samt 2 kapitler fra SFTs veileder for kommunene. Til sammen inneholder disse alt fra SFTs veiledere. 1

2 Avfallsplaner – hvorfor?
Innlegget skal prøve å gi svar på hvorfor vi har fått krav om avfallsplaner for bygg- og anleggsavfall over hele landet fra 1. januar 2008 og hvilke krav avfallsforskriften nå stiller til de ulike aktørene. 2

3 Disposisjon Avfallsmengder og farlig avfall
Regjeringens miljøvernpolitikk Krav til avfallsplaner Hvorfor avfallsplaner? Kommunens oppgaver Tilsyn og oppfølging I innlegget skal vi se nærmere på disse punktene: Avfallsmengder i Norge for 2005 basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå og litt om farlig avfall. Regjeringens miljøvernpolitikk og Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. Hvilke krav stiller lovverket til avfallsplaner og hva er bakgrunnen for kravene? Vi skal se nærmere på hvilke oppgaver kommunen har ansvar for når det gjelder avfallsplan En av de oppgavene vi skal se nærmere på, er tilsyn på byggeplassene og oppfølging opp avfallsplanene. 3

4 Avfallsmengder og økonomiske besparelser
I 2005 ble det produsert nesten 10 millioner tonn avfall i Norge Avfall fra byggenæringen utgjør ca. 15 % av totalmengden Utnyttelse av resirkulerte materialer og restprodukter kan gi en besparelse på 3-4 milliarder kroner årlig Kilde: Statistisk sentralbyrå De årlige avfallsmengdene i Norge har økt med nærmere 30 % siden 1995. Statistisk sentralbyrås tall for 2005, viser at det ble produsert nesten 10 millioner tonn avfall i landet. Byggenæringen bidrar med nærmere 15 % av denne mengden. Asfalt og gravemasser tas ikke med i denne statistikken, noe som hadde ført til en økning på flere millioner tonn. Det forventes at avfallsmengdene mangedobles i årene som kommer. Dette kommer av at vi har bygd svært mye i Norge siden 2. verdenskrig og frem til i dag. I denne perioden har arealet på landets bygningsmasse økt flere ganger, og nå begynner mye av denne bygningsmassen å bli utdatert. Bedre utnyttelse av resirkulerte materialer og restprodukter, sammen med ombruk eller gjenbruk, kan gi en besparelse på 3-4 milliarder kroner årlig. 4

5 Tabellen viser tall for behandling av avfall (%) innsamlet på avfallsanlegg i 2005.
I underkant av 30 % av avfallet går til deponering. 20 % av avfallet materialgjenvinnes i Norge, mens 3 % eksporteres til materialgjenvinning. Ca én tredjedel av avfallet går til forbrenning og 9 % går til dekkmasse på deponi. 5

6 Farlig avfall Farlig avfall er avfall som ikke kan behandles sammen med vanlig avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker, dyr og miljø. Farlig avfall er avfall som ikke kan behandles sammen med vanlig avfall, fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker, dyr og miljø. Eksempel på farlig avfall er uherdet lakk og maling, PCB-vinduer, kvikksølv og asbest. Det er viktig å sortere ut det farlige avfallet som en egen fraksjon, slik at det ikke spres sammen med andre fraksjoner, blir resirkulert sammen med materialtyper som går til gjenvinning, eller i verste tilfelle havner i naturen. Fram til nå har relativt store mengder farlig avfall blitt feil håndtert eller kommet på avveie ved at det har blitt behandlet utenfor det offisielle systemet for mottak av farlig avfall. Om alle aktørene nå følger opp det nye systemet med avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser, hindrer vi at miljøgifter havner på avveie. 6

7 Regjeringens miljøvernpolitikk = Nasjonal handlingsplan for BA-avfall
Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75% i 2010 med en videre opptrapping til 80% i 2012 Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet Gjennom arbeidet med oppfølging av tiltaksdelen i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall, som forkortes NHP, har avfalls- og byggenæringen og NHP-nettverket bidratt til at regjeringens miljøvernpolitikk nå er identisk med målene i revidert NHP. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 % i 2010, med en videre opptrapping til 80 % i 2012. Praktisk talt alt farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Dette innebærer økt fokus på kildesortering av farlig avfall og større grad av innsamling av slikt avfall. 7

8 Tiltak Gjennomføre strategi for nedbrytbart avfall, herunder;
- innføre obligatorisk krav om avfallsplan i byggesaker - ta sikte på å forby deponering av organisk materiale (trevirke) fra 1. juli 2009 Gjennomføre ny strategi for økt innsamling av farlig avfall Myndighetene, representert ved Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn (SFT), legger opp til å gjennomføre en strategi for nedbrytbart avfall. Med nedbrytbart avfall menes for eksempel trevirke, papir og annet organisk materiale. I denne strategien inngår innføring av avfallsplaner. Det tas sikte på å innføre forbud med deponering av trevirke og annet nedbrytbart avfall fra 1. januar Fra denne dato må altså slikt avfall gå til forbrenning, gjenvinning eller ombruk. Det legges opp til økt fokus på farlig avfall for å sikre at mest mulig av det farlige avfallet blir levert til avfallsmottakene. Her er miljøsaneringsbeskrivelser for bygg og anlegg, som skal rives eller rehabiliteres, et viktig verktøy. 8

9 Krav til avfallsplaner
Kapittel 15 i avfallsforskriften stiller krav til blant annet avfallsplan og trådte i kraft 1. januar Kapittel 15 gjelder for hele landet Krav til minst 60 % kildesortering av avfall fra bygging, riving og rehabilitering (vektbasis) på byggeplass (§ 15-8) Fra 1. januar 2008 ble det stilt obligatorisk krav om avfallsplaner i hele landet for bygg og anlegg som skal rives, oppføres eller rehabiliteres. De nye reglene krever at minst 60 vektprosent av avfallet skal kildesorteres på bygge-/ riveplass. Effekten av miljøtiltaket forventes å være en mer miljøvennlig behandling av 1,5 millioner tonn avfall årlig. Det forventes videre at kravene vil gi økt innsamling, mer gjenvinning, mindre spredning av miljøgifter fra farlig avfall og mindre ulovlig deponering, samt føre til mindre utslipp av klimagasser. 9

10 Krav til avfallsplaner
Grenser for når kravet gjelder (§ 15-2) oppføring av bygning over 300 m2 (bruksareal) riving og rehabilitering av bygning over 100 m2 Konstruksjoner og anlegg hvor tiltaket genererer mer enn 10 tonn avfall Det er obligatoriske med avfallsplaner for: 1) Nybygg, påbygg og lignende som overskrider 300 kvadratmeter bruksareal 2) Riving eller rehabilitering av bygning, eller deler av bygning, som overskrider 100 kvadratmeter bruksareal 3) Bygge-, rivings- eller rehabiliteringsarbeider av anlegg og konstruksjoner som vil genererer mer enn 10 tonn bygge- og rivingsavfall For bygninger er det altså bruksarealet som legges til grunn. Dette gjelder også ved fasadeendringer. Siden en fasade ikke kan måles i bruksareal, er det området som grenser til fasaden som avgjør om kravet til avfallsplan blir utløst eller ikke. Om en fasade grenser til mer enn 100 kvadratmeter bruksareal, skal avfallsplan sendes inn til kommunen. Her må det brukes noe skjønn. Det er for eksempel ikke intensjonen at det aktuelle kapittelet i avfallsforskriftens kapittel 15, skal gjelde om et par vinduer som grenser til et rom på 100 kvadratmeter skal skiftes ut, men at den skal gjelde der det kan forventes at noen tonn avfall oppstår, og hvor det kan finnes helse- og miljøfarlige stoffer. For konstruksjoner og anlegg er det altså grensen på 10 tonn som gjelder. Eksempel på anlegg og konstruksjoner er broer, kaianlegg, brygger, moloer, transformatorstasjoner, tribuner, tunneler, kulverter, autovern osv. Veier, som helhet, regnes ikke som anlegg her. Tonngrensen gjelder bare for konstruksjoner og anlegg, mens arealgrensen alltid benyttes ved bygninger. 10

11 Krav til avfallsplaner
Avfallsplanen skal inneholde en oversikt over forventede mengder byggavfall som vil oppstå i forbindelse med tiltaket (§ 15-4) Planen skal også gi en oversikt over håndtering og disponering av avfallet Ved riving og rehabilitering skal det i tillegg lages en miljøsaneringsbeskrivelse for håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer (§ 15-5) I avfallsplanen skal det gis en oversikt over forventede mengder byggeavfall som vil oppstå i forbindelse med tiltaket. Planen skal gi en oversikt over håndtering og disponering av avfallet. Farlig avfall skal håndteres spesielt og må ikke blandes med vanlig avfall. Ved riving og rehabilitering skal det i tillegg lages en miljøsaneringsbeskrivelse som beskriver hvordan helse- og miljøfarlige stoffer i eksisterende bygg, anlegg og konstruksjoner skal håndteres. Miljøsaneringsbeskrivelsen bør være en del av konkurransegrunnlaget som entreprenøren skal gi tilbud på, da dette er viktig informasjon for entreprenøren. En miljøsaneringsbeskrivelse skal blant annet inneholde informasjon om hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i bygget og hvordan disse skal håndteres. 11

12 Krav til avfallsplaner
Avfallsplanen skal godkjennes av kommunen før det gis igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven (§ 15-6) Krav til sluttrapportering til kommunen med oversikt over faktiske leverte mengder avfall og disponering (§ 15-7) Avfallsplanen skal sendes kommunen for godkjenning. Kommunen kan ikke gi igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven før avfallsplanen er godkjent. Selv om de fleste prosjekter som det kreves avfallsplan for er søknads- eller meldepliktig etter plan- og bygningsloven, er det viktig å merke seg at kravet om avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse også gjelder der hvor prosjektet ikke er søknads- eller meldepliktig etter plan- og bygningsloven. Når arbeidet er utført skal det sendes sluttrapport til kommunen som viser faktiske leverte mengder avfall og hvordan avfallet er disponert. SFT har utarbeidet et eget skjema som benyttes både som avfallsplan og sluttrapport. Man supplerer altså avfallsplanen med de endelige avfallsmengder når tiltaket er ferdig, legger ved dokumentasjon og sender dette inn til kommunen som en sluttrapport. Det skal redegjøres for eventuelle avvik. 12

13 Avfallsplan og ansvar Tiltakshaver (byggherre) og ansvarlig utførende foretak er ansvarlig for at kapittel 15 i avfallsforskriften overholdes. Disse kalles ved en felles betegnelse for ”avfallsprodusent” (§ 15-3b) Godkjent avfallsplan fungerer som en bindende kontrakt mellom tiltakshaver og kommunen (s. 13 i veileder) Tiltakshaver (byggherre) og ansvarlig utførende foretak er ansvarlig for at kapittel 15 i avfallsforskriften overholdes. Disse kalles ved en felles betegnelse for ”avfallsprodusent”. Tiltakshaver og ansvarlig utførende bør foreta egne avtaler seg imellom om hvordan oppgaver og ansvaret skal fordeles, gjerne også overfor underentreprenører. Kommunen er ikke bundet av slike avtaler og kan fritt velge hvem de vil forholde seg til, for eksempel ved brudd på forskriften. Godkjent avfallsplan er en juridisk bindende kontrakt mellom tiltakshaver og kommunen. Det er derfor viktig at avfallsprodusent under hele bygge-/riveprosessen sørger for at avfallsplanen ivaretas iht. avfallsforskriften og vedtak om godkjenning av avfallsplan. 13

14 Hvorfor avfallsplaner?
Like rammebetingelser for alle entreprenører og tiltakshavere (byggherrer) Stort potensial for gjenvinning Unngå forsøpling, brenning og annen ulovlig avfallsbehandling Sikre at helse- og miljøfarlige stoffer i eksisterende bygg og anlegg blir tatt hånd om Ved at det nå er innført krav til avfallsplaner i hele landet, blir det like rammebetingelser for alle entreprenører og tiltakshavere. Det er et stort potensial for økt gjenvinning av materialer og energiutnyttelse som tidligere ikke har blitt utnyttet, siden store mengder avfall har gått til deponi. Det forventes at de nye reglene vil bidra til mindre forsøpling, brenning og annen ulovlig avfallshåndtering. Ved å stille krav om avfallsplaner i hele landet, sikres en forsvarlig håndtering av farlig avfall, om alle aktørene følger dette opp. Helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i eksisterende bygg og anlegg vil bli tatt hånd om på en forsvarlig måte gjennom kravene til miljøsaneringsbeskrivelse ved riving og rehabilitering. 14

15 Sluttrapport (§ 15-7) Sluttrapporten skal dokumentere håndteringen av alt avfall som tiltaket har generert Dokumentasjon består av kvitteringer eller egenerklæring fra godkjent mottak. Vesentlige avvik fra godkjent avfallsplan skal komme tydelig fram, og begrunnes Alvorlige avvik fra godkjent avfallsplan (+50%) kan føre til tvangsmulkt eller anmeldelse Når tiltaket er avsluttet, skal en sluttrapport sendes inn til kommunen. Kommunen vil ikke fatte noe vedtak om at denne er godkjent, og det er opp til kommunen om de ønsker å komme med en tilbakemelding til avfallsprodusent etter at sluttrapporten har blitt kontrollert. Det er det samme skjemaet som benyttes både til avfallsplan og sluttrapport. Avvik av vesentlige avfallstyper og mengder skal kommenteres spesielt og alt avfallet skal dokumenteres ved at kvitteringer fra godkjente mottaksanlegg, hvor type avfall og mengde fremkommer, legges ved sluttrapporten som sendes kommunen. Der kvitteringer ikke kan skaffes, for eksempel fordi materialene har gått til ombruk, skal egenerklæring fra mottakeren av dette ”avfallet” fylle ut en egenerklæring. Skjema for egenerklæring som finnes på hjemmesidene til SFT, kan benyttes. Her finnes også skjema for avfallsplan og sluttrapport. Alvorlige avvik fra godkjent avfallsplan kan føre til tvangsmulkt, der dette er varslet konkret på forhånd. Politianmeldelse kan også bli vurdert. Det blir mer om dette på slutten av foredraget. 15

16 Kildesortering på byggeplass fordi
Avfallet holdes atskilt i ulike fraksjoner Unngår tilgrising og nedknusing av rene materialer Lettere å sortere ut elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall) og annet farlig avfall Ved sentralsortering er avfallet blandet og inneholder urenheter Unngår transport ved gjenbruk på stedet Kildesortering på byggeplass er mest gunstig siden avfallet holdes atskilt i ulike fraksjoner hele tiden. Når avfallet sorteres i rene fraksjoner unngår man også tilgrising og nedknusing av materialer. Ved kildesortering blir man mer bevisst på å sortere ut elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall) og annet farlig avfall. Samtidig unngår man transport av avfallet ved ombruk eller gjenbruk på stedet. God planlegging av avfallshåndteringen på byggeplassen gjør at man ikke er avhengig av å ha et stort antall containere på anlegget til enhver tid. 16

17 Bildet viser et eksempel på kildesortering på byggeplass der containere er samlet og plassert slik at avfallet kan tømmes fra stillaset. Dette gir en god oversikt over hvor de ulike fraksjoner skal tømmes. Legg også merke til den gode merkingen av containerne. God merking er viktig, særlig når det er flere aktører på byggeplassen. Dersom du plasserer restavfalls-containeren lengst unna, kildesorterer de fleste naturlig! 17

18 Dette er et annet eksempel på god planlegging av avfallshåndteringen med tydelig merking av hvor de ulike avfallsfraksjonene skal tømmes. Denne løsningen, med mindre stativer, er godt egnet når man har begrenset med plass. 18

19 Sentralsortering Når plassmangel hindrer kildesortering på byggeplass
Det er viktig å merke seg at avfallsforskriften stiller krav til at andelen blandet avfall/restavfall ikke skal overstige 40 %. Dvs. at minst 60 % av avfallet skal kildesorteres. En eventuell sortering av avfallet på sentralsorteringsanlegg tas altså ikke med i beregningen av sorteringskravet på 60 %. Sentralsortering kan være et alternativ til kildesortering på byggeplass dersom plassmangel er til hinder for sortering på stedet, eller om transportavstanden til nærmeste mottak for de/den rene fraksjonen er svært lang. Om avfallsprodusent mener at det ikke lar seg gjøre i praksis å sortere 60 % av avfallet på byggeplass, kan kommunen i særlige tilfeller gi dispensasjon fra dette kravet. Dette må avklares med kommunen på forhånd, slik at det fremkommer i vedtaket om godkjenning av avfallsplan. Det kan også være at avfallet som vil oppstå viser seg å være så urent at det ikke lar seg kildesortere på byggeplass, eller at det ikke finnes avsetningsmuligheter for de fraksjonene som oppstår. Vi må huske på at farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall aldri skal leveres som blandet avfall/restavfall. Når plassmangel hindrer kildesortering på byggeplass Når avfallsfraksjonene inneholder urenheter 19

20 Kommunenes oppgaver Godkjenne avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse Føre tilsyn med avfallshåndteringen Innkreve gebyr for saksbehandling og tilsyn Ilegge tvangsmulkt Rapportering til SSB om data (?) Gi veiledning og informasjon til næringen Se egen veileder for kommunene under ”Bygg- og anleggsavfall” på: Kommunen er forurensingsmyndighet for BA-avfall, og har ansvaret for å godkjenne avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser. I tillegg fører kommunen tilsyn med avfallshåndteringen på byggeplass og står for innkreving av gebyr for saksbehandling og tilsyn. Kommunen har hjemmel til å ilegge tvangsmulkt ved brudd på regelverket om avfallsplaner. En annen viktig oppgave som kommunen har er å gi veiledning og informasjon til næringen. Det er utarbeidet en egen veileder for kommunene med mye nyttig informasjon. Her finne blant annet utdypende kommentarer til kapittel 15 i avfallsforskriften, aktuelle skjemaer, veileder for mengdeberegning, informasjon om saksgang og tilsyn mv. 20

21 Tilsyn med avfallshåndtering
Kommunen kan føre tilsyn med avfallshåndteringen på byggeplass. I den første tiden etter at krav om avfallsplaner nå har trådt i kraft, vil det være av avgjørende betydning at kommunene legger opp til god dialog med bygg- og anleggsnæringen, slik at man i fellesskap kan finne gode løsninger for avfallshåndtering. Dette vil være med på å skape gode holdninger til kildesortering og håndtering av avfall på byggeplass. Ved avdekking av brudd på avfallsforskriften har kommunen hjemmel til å varsle og ilegge tvangsmulkt. 21

22 Hvorfor tilsyn? Følge opp avfallshåndteringen i praksis
Få kontakt med næringen Veiledning og informasjonsutveksling Forslag til løsninger der det er problemer Hensikten med å føre tilsyn er å følge opp avfallshåndteringen, og at denne er iht. avfallsforskriften og godkjent avfallsplan. Samtidig vil kommunens representanter kunne gi råd og veiledning i arbeidet med praktisk oppfølging på byggeplass. Dette vil kunne ha en positiv effekt overfor byggenæringen, og vil være med på å skape gode holdninger til avfallshåndtering i framtida. 22

23 Hvordan gjennomføres tilsynet?
Anmeldt eller uanmeldt Møte med de ansvarshavende Gjennomgang av dokumenter og krav Organisering Rutiner og praktisk gjennomføring Gå en runde på byggeplassen Kommunen vil vanligvis gjennomføre varslet tilsyn. Dette anbefales fordi det fører til en bedre tone og man er sikret at nøkkelpersonene er til stede. Men i noen tilfeller kan det også være aktuelt å komme på uanmeldte tilsyn, dette er nok mest aktuelt der hvor det er grunn til mistanke om at noe ulovlig er på gang. Ved tilsynet vil kommunen ha kontakt med de som er ansvarlige for avfallshåndteringen på byggeplassen. Kommunen vil ta en gjennomgang av avfallsplanen og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelsen ved rivings- eller rehabiliteringstiltak. Hvordan ansvaret for avfallshåndteringen er plassert på plassen er også en naturlig ting å diskutere, selv om avfallsforskriften er helt klar på at det er avfallsprodusent (tiltakshaver og ansvarlig utførende) som har ansvaret for at forskriften følges. Gjennomgang av dokumentasjon, på avfallshåndteringen og disponeringen, er viktig for å kunne vurdere hvordan avfallbehandlingen foregår i praksis. Ved å ta en runde på byggeplassen, får kommunen et innblikk i hvordan avfallet faktisk blir håndtert. Dette er viktig og lærerikt for alle parter. Slik kan rutiner og den praktiske gjennomføringen diskuteres mens dette studeres i praksis. Det er også lettere å få til en lettere og mer avslappet tone når man går rundt på byggeplassen, i stedet for å sitte rundt et bord. 23

24 Når føres det tilsyn og hvordan velger kommunen ut tilsynsobjekter?
Ved henvendelse Tips Ulike tiltakstyper Ulike entreprenører Ulike avfallsfraksjoner Det kan være ulike årsaker som utløser et tilsyn. Tilsyn kan gjennomføres etter henvendelse fra byggeplassen, på bakgrunn av tips fra publikum eller andre aktører. Det er også mulig at myndighetene i perioder retter ekstra fokus på noen bestemte tiltakstyper, entreprenører eller avfallsfraksjoner. For eksempel har det vært kjørt egne aksjoner mot miljøgiften PCB, som blant annet har vært benyttet i maling, kondensatorer og isolerglassvinduer. 24

25 Tilsyn og oppfølging Fagkompetente saksbehandlere
Opplyse og veilede om krav til avfallsplan så tidlig som mulig i prosessen Samarbeid med avfallsmottak, returselskaper og Fylkesmannens miljøvernavdeling God dialog og informasjon er viktig Tilsyn på byggeplass med fokus på veiledning Fagkompetente saksbehandlere Kommunen bør ansette engasjerte saksbehandlere med avfallsfaglig kompetanse for å kunne gi kundene tilfredsstillende veiledning om avfallshåndtering og dessuten kunne være pådrivere i arbeidet med å oppnå kommunens målsetninger. Det er dessuten viktig å holde medarbeiderne faglig oppdatert, da utviklingen skjer i raskt tempo. Opplyse og veilede om krav til avfallsplan så tidlig som mulig i prosessen. Slik at det tidlig blir fokus på avfallshåndteringen hos utbygger. Gjennomgang av avfallsplan allerede når det søkes om rammetillatelse, sparer dessuten avfallsbehandler for mye tid på innhenting av opplysninger og igangsettingstillatelse blir ikke unødig forsinket. Samarbeide med returselskaper og Fylkesmannen Returselskaper og avfallsmottak er ofte en veiledende instans for utbygger i utarbeidelse av avfallsplan, og sitter på mye av ekspertisen når det gjelder behandlingsmåter for de ulike avfallsfraksjonene. Det er viktig at de er klar over kommunens krav til avfallshåndtering og at det finnes avsetningsmuligheter for avfallet. Fylkesmannen sitter med oversikt over godkjente avfallsmottak og er dessuten klageinstans for enkeltvedtakene til kommunen. Fylkesmannen skal kunne bistå kommunene i generelle spørsmål om avfallsforskriften. God dialog med næringen!!! Erfaringen fra Oslo kommune etter 10 år med egen forskrift om BA-avfall, er at de store aktørene er bevisste på avfallshåndtering. Det er en løpende dialog mellom disse og kommunen, som ofte blir invitert til befaringer på byggeplass. Mindre entreprenørfirma kan det derimot være vanskeligere å nå ut til. De står for en minst like store andel av avfallsmengdene som de store entreprenørene, men har ofte ikke kapasitet og ressurser nok til å rette et like stort fokus på håndteringen av dette. Det må de nå ha. Tilsyn på byggeplass med fokus på veiledning Ideelt sett bør kommunen i større eller krevende prosjekter også avholdes befaring i forkant av bygge- eller rivestart for å bistå med veiledning av avfallshåndteringen. Tilsynsvirksomhet er dessuten viktig for saksbehandlere av avfallsplan, slik at man får innblikk i de problemer og utfordringer næringen har i forhold til avfallsbehandling, og deretter kan kommunen dra disse erfaringene med seg i utarbeidelse av rutiner og veiledning til kunder. 25

26 Hjelpemidler ved tilsyn
SFT har utarbeidet sjekklister og rapportskjema som kan brukes ved tilsyn. Dette finnes på hjemmesiden: under ”Bygg- og anleggsavfall” Disse finnes også på side i ”Veileder for kommunene” SFT har utarbeidet sjekklister og rapportskjema som kan brukes ved tilsyn. Dette finnes på hjemmesiden: , under ”Bygg- og anleggsavfall”. Her finnes også veilederne for avfallsprodusent og kommunene, skjemaer for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse og annen relevant informasjon. 26

27 Hva kan utløse tvangsmulkt?
Sorteringsgrad ikke overholdt Farlig avfall eller EE-avfall ikke riktig håndtert Bruk av mottak som ikke er godkjente Manglende dokumentasjon (se side 20 i veileder for kommunene) Brudd på avfallsforskriften kan føre til tvangsmulkt, de mest aktuelle forholdene vil nok være om: - Sorteringsgrad ikke overholdt - Farlig avfall eller EE-avfall ikke riktig håndtert - Bruk av mottak som ikke er godkjente - Manglende dokumentasjon Tvangsmulkt kan bare ilegges der dette er varsles på forhånd. Et eksempel kan være at kommunen kjenner til at avfallet blir brent på byggeplass, noe som ikke er lov. Kommunen kan da varsle og ilegge en tvangsmulkt som vil forfalle til betaling om dette skjer igjen, men kommunen kan ikke ilegge tvangsmulkt for dette forholdet etter at det har skjedd. Tvangsmulkt må altså ilegges i forkant, slik at det virker forebyggende. Om alvorlige forhold oppdages i ettertid, for eksempel at avfallet har blitt gravd ned eller brent, kan dette politianmeldes av kommunen. Politiet har i motsetning til kommunen rett til å straffe i etterkant. Både kommunen og andre aktører kan politianmelde slik miljøkriminalitet. 27

28 Oppsummering Mål om 75 % gjenvinning av avfall i 2010 med en videre opptrapping til 80 % i 2012 Krav til avfallsplaner i alle kommuner fra 1. januar 2008 Farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte Krav til minst 60 % kildesortering av avfall fra bygging, riving og rehabilitering Det er et overordnet miljømål at 75 % av avfallet skal gjenvinnes innen utgangen av 2010, med en videre opptrapping til 80 % innen utgangen av 2012. For å ha bedre kontroll med avfallet som genereres på byggeplass, ble det innført krav om avfallsplaner i hele landet fra 1. januar 2008. De nye reglene skal være med på å sikre en bedre håndtering av alt avfall og økt innlevering av farlig avfall på landsbasis. Det stilles krav om minst 60 % kildesortering av avfall fra bygging, riving og rehabilitering. Erfaringstall fra blant annet Oslo kommune viser at dette er fullt mulig dersom man planlegger avfallshåndteringen og tilrettelegger for en løsning som er i tråd med de rammebetingelser som finnes på byggeplassen. 28

29 Viktige kilder: www.ssb.no - Avfallsstatistikk
Nasjonal handlingsplan for BA-avfall Avfallsforskriftens kap. 15, Om byggavfall Veileder for kommunen og avfallsprodusent 29


Laste ned ppt "Byggavfall – fra problem til ressurs"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google