Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Byggavfall – fra problem til ressurs

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Byggavfall – fra problem til ressurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggavfall – fra problem til ressurs
Avfallsplaner – hvorfor? Avfallsplaner – hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Lovverk for BA-avfall Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen håndterer de ulike fraksjonene? Kurset består av 8 foredrag. Dette foredraget er sist oppdatert 15. mars Sjekk på for å se om det finnes en nyere versjon! Har du kommentarer eller forslag til endringer i foredraget, kan du ta kontakt med NHP-nettverket, Nasjonal Handlingsplan for bygg og anleggsavfall, ved sekretariatet på e-post; Fra nettsiden kan du laste ned en full Powerpoint-versjon av foredragene. Aktuelle utskriftsversjoner, med eller uten forelesernotater, gjøres etter eget ønske. 1. april 2012 1

2 Avfallsplaner – hvordan lage dem?
Foredraget tar hovedsakelig for seg hvordan man går frem ved utfylling av avfallsplan/sluttrapport, samt litt om avfall generelt og tidligere erfaringer med krav til avfallsplan og kildesortering. 1. april 2012 2

3 Disposisjon Avfallshierarkiet
Utfylling av skjema for avfallsplan/sluttrapport Mengdeberegning Sluttrapportering - dokumentasjon og rapportering Hvordan lykkes med avfallshåndteringen? Erfaringer fra Oslo kommune Aktuelle lover og forskrifter, og bransjeregelverk og standarder Vi skal se nærmere på disse temaene: Avfallshierarkiet Forebyggende tiltak Utfylling av skjema for avfallsplan/sluttrapport Mengdeberegning Sluttrapportering - dokumentasjon og rapportering Hvordan lykkes med avfallshåndteringen? Erfaringer fra Oslo kommune Aktuelle lover og forskrifter, og bransjeregelverk og standarder 1. april 2012 3

4 Avfallshierarkiet Unngå at avfall oppstår – avfallsreduksjon
Ombruk eller gjenbruk Materialgjenvinning Energigjenvinning Deponering eller forbrenning uten energiutnyttelse Avfallshierarkiet eller avfallspyramiden som den også kalles, viser hvor høyverdig graden av behandling av avfallet er sett ut fra et miljøperspektiv. Den beste formen for avfallshåndtering er den forebyggende, der tiltaket er avfallsreduksjon. Hvis det ikke lar seg gjøre er ombruk eller gjenbruk gode former for behandling av avfall, som også krever lite transport, ved for eksempel ombruk på stedet. Dersom dette ikke er aktuelt, skal materialgjenvinning vurderes. Neste trinn i avfallshierarkiet er energigjenvinning. Den laveste formen for utnyttelse av avfall er deponering eller forbrenning uten energiutnyttelse. 1. april 2012 4

5 Unngå at avfall oppstår
Hindre at avfall oppstår Bruk av prekutt Bruk av miljøvennlige materialer Bruk av gjenvinnbare materialer Rent Tørt Bygg – Forebyggende helsevern i bygninger, RIF (2007) TEK 10 §§ 9-1, 9-2. Det er viktig å tenkte forebyggende. Plansjen viser fire gode eksempel på dette. Det beste er om en kan hindre at avfall oppstår. Fleksible planløsninger av bygninger og ombruk av eksisterende bygninger, i stedet for å rive eksisterende bygg og føre opp nye, er eksempel på løsninger som hindrer at avfall oppstår. Avfallshåndteringen henger også sammen med arbeidsmiljøet, og det står mer om dette i ”Rent Tørt Bygg – Forebyggende helsevern i bygninger” som kan skaffes ved å kontakte Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF I byggteknisk forskrift til PBL er det i TEK 10 § 9-1 stilt generelle krav til ytre miljø ved at det skal tas hensyn til ved prosjektering, oppføring, drifting og riving av et byggverk slik at det medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø. I § 9-2 stilles det krav til at man velger produkter og materialer uten eller med lavt innhold av helse- og/eller miljøskadelige stoffer. 1. april 2012 5

6 Ombruk Foto: Anne Sigrid Nordby
Ombruk eller gjenbruk er den høyeste formen for gjenvinning av avfall. På den måten spares både energi og materialer maksimalt. Bildet viser gjenbruk av murstein. Ombruk eller gjenbruk på stedet eller i nærheten, sparer også mye transport, for eksempel ved å bruke knust betong fra riving av bygg som erstatning for pukk på rive- eller byggeplass. 1. april 2012

7 Materialgjenvinning Materialgjenvinning er en form for gjenvinning av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis, f.eks. produksjon av ny mineralull fra kapp av mineralullmatter. På bildet vises plastfolie som kan leveres gratis til materialgjenvinning. 1. april 2012 7

8 Energigjenvinning Brenning på byggeplass er forbudt!
Forbrenning av avfall til energiutnyttelse (for eksempel fjernvarme) og kompostering er neste grad av gjenvinning av avfall. Brenning på byggeplass, eller annet sted som ikke har en egen tillatelse for dette, er selvsagt ikke tillatt. Ved forbrenning av avfall til energiutnyttelse kommer avfallet til utnyttelse i form av varme og energi, ved at varmeenergien som skapes benyttes for eksempel til fjernvarme som kan varme opp bygg, eller at varmen driver dampturbiner slik at elektrisk kraft skapes. Brenning på byggeplass er forbudt! 1. april 2012 8

9 Deponi er siste utvei Det er svært lite som er tillatt lagt på deponi fra juli 2009! Deponering av avfall på lovlig deponi, er den minst miljøvennlige formen for behandling av avfall. Før man velger deponering, må det vurderes om avfallet kan håndteres høyere opp i avfallshierarkiet. Fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere organisk avfall som trevirke, papir, tekstiler og matrester. 1. april 2012 9

10 Hvor finnes skjemaet? Blanketter for avfallsplan/sluttrapport finnes på: NB! På Direktoratet for byggkvalitet sine hjemmesider er skjemaene lagt ut som pdf.filer. Det er utarbeidet et blanketter for avfallsplan og sluttrapport som skal benyttes. Kommunen skal være behjelpelig med å laste ned og skrive ut blankettene, om avfallsprodusent ikke har muligheten til dette selv. Direktoratet for byggkvalitet (tidligere Statens bygningstekniske etat) har lagt ut blankettene som pdf.filer. 1. april 2012 10

11 Nybygg Blanketten 5178 Sluttrapport med avfallsplan for nybygg er utarbeidet som erstatning for KLIFs skjema for avfallsplan. Det finnes også en blankett 5179 Sluttrapport med avfallsplan for rehabilitering og riving. Begge skjema er tilgjengelige på hjemmesidene til Direktoratet for byggkvalitet: 1. april 2012

12 Rehabilitering og riving
1. april 2012

13 Sluttrapport med avfallsplan
Blanketter for sluttrapport med avfallsplan: 5178 Sluttrapport med avfallsplan ved nybygg 5179 Sluttrapport med avfallsplan ved rehabilitering og riving NB! Filene finnes kun som pdf.filer og må skrives ut fra hjemmesiden til Statens bygningstekniske etat (fra 1. januar 2012 Direktoratet for byggkvalitet) og fylles ut manuelt. Blankettene finnes på Sluttrapport med avfallsplan for nybygg har blankettnr. 5178, mens sluttrapport med avfallsplan for rehabilitering og riving har blankettnr Det er viktig at feltene i blanketten fylles ut nøyaktig og riktig. Blankettene må skrives ut og fylles ut manuelt. Blanketten fylles ut når sluttrapport med avfallsplan skal sendes inn til kommunen i forbindelse med søknad om ferdigstillelse. Det skal redegjøres for eventuelle avvik fra planlagt avfallshåndtering. 1. april 2012 13

14 Mengdeberegning Erfaringstall fra egne prosjekter (avfallsmengder per kvm) Tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) Rapport 2000/8 " Bygg- og anleggsavfall. Avfall fra nybygging, rehabilitering og riving. Resultater og metoder.” Kildesorteringsveilederen – Det vil være en utfordring i starten å kunne gjøre et estimat av avfallsmengdene i forkant. Siden alle har sine egne metoder, vil kanskje det letteste etter hvert være å bruke sine egne tall fra tidligere sluttrapporter som et grunnlag. For de som ikke har slike erfaringstall liggende, finnes det en del nyttige hjelpemidler. Hvor noe av denne informasjonen finnes står beskrevet på plansjen. Svakheten ved disse tallene, er at de hovedsaklig baserer seg på innkomne sluttrapporter fra Oslo kommune i Dette var helt i starten av kildesorteringen i Oslo kommune, og tallene viser derfor dårlig hva som er mulig i dag. Tallene fra veilederen til KLIF begynner å bli gamle, mens tallene som ligger tilgjengelig på Miljøsanering sin hjemmeside er kvalitetsmessig gode. De ferskeste tallene ligger i kildesorteringsveilederen på hjemmesiden til Byggemiljø. 1. april 2012 14

15 Om avfallsmengder per. kvm
Om avfallsmengder per. kvm. Viser hvor mye avfall som totalt oppstår per kvm bygg som skal oppføres, rehabiliteres eller rives. Mer om dette på neste bilde. Selv om avfall pr. kvadratmeter er lavt ved nybygg, er det her det oppstår mest avfall – pga. at det bygges vesentlig mer enn det rives/rehabiliteres. 1. april 2012 15

16 Mer om mengder: Nybygging: 15-70 kg/m² Rehabilitering: 50-1000 kg/m²
Avhengig av planlegging og ambisjon Rehabilitering: kg/m² Avhengig av grad av riving Riving: kg/m² Trebygninger: 700 kg, Betongbygg: 1400 kg, Lagerhaller kan være mye mindre Samme som forrige, men er i tekst. 1. april 2012 16

17 Kg/m2 Nybygging Rehabilitering Riving Trebygg Betong/tegl Teglstein
116,6 215,3 1200,0 Betong 5,4 35,9 Rent trevirke 3,7 1,2 81,0 Forurenset trevirke 4,1 53,9 9,0 Papp/papir 1,0 Elektrokabler 0,3 Metaller sams 0,2 4,6 Skrapjern 0,6 7,4 Gipsplater 1,6 1,9 Plast 0,1 0,01 Mineralull Asbest 0,7 Farlig avfall Glass 2,5 1,4 Utgravingsmasser 2,0 Restfraksjon 16,5 2,6 15,2 16,0 Sum 31,9 177,0 718,9 1315,0 Kg/m2 Tabellen viser fraksjonsfordelingen på hhv. nybygg, rehabilitering og riving. Dette er viktige erfaringstall som kan benyttes ved utarbeidelse av avfallsplan. En del av de prosjektene som her er medtatt, er noen år gamle og man hadde ikke oppnådd den kildesorteringsgraden som man kan forvente i dag. Med et godt opplegg for kildesortering vil en byggeplass for nybygg i dag gjerne ha 6-7 kg med både gips og trevirke, per kvm oppført bygg (berørt bruttoareal). Plast og papp kan fort komme opp i 0,5 til 1 kg hver per kvm. Det er klart at dette vil redusere mengden restavfall betraktelig, og dermed også kostnadene. 1. april 2012 Kilde: 17

18 S. 23 – 25 i Veiledning for tiltakshavere
Som en ekstra service for sine kunder, utarbeidet Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune en egen veileder for mengdeberegning av BA-avfall ved bygging og riving. Veilederen er utarbeidet av personer som har godkjent flere tusen avfallsplaner og sluttrapporter, og som har hatt tilgang til et stort tallmateriell. Veilederen gir tips om hver enkelt fraksjon, og er nok det beste verktøyet å starte med. Den finnes som tidligere nevnt på under ”Bygg og anleggsavfall”. Veilederen vil kunne bli revidert og lagt på Man må være klar over at det ikke finnes mottaksordninger for alle de fraksjonene som er beskrevet i mengdeberegningsveilederen i hele landet. S. 23 – 25 i Veiledning for tiltakshavere 1. april 2012 18

19 Erfaringstall, avfallsmengder (1) Nybygg Kilde: SSB 2005
Nybygging (mengder i kg/m2 for ulike typer bygg) Avfallstype Mindre bygg Større bygg Andre bygg Tyngre bygningsmat. 11.1 12.7 8.0 Foru. tegl og betong 0.0 Trevirke 18.2 3.8 Impregnert trevirke Metaller 0.3 1.7 0.8 Gips 3.3 4.7 Isolasjon 0.1 0.2 Glass Plast 0.5 Papp og papir 0.6 EE-avfall Farlig avfall Asbest Annet Blandet-/Restavfall 21.6 13.3 12.0 Sum avfall MTB 56.1 41.6 28.5 Beregn hvilke avfallsmengder og –typer du kan forvente å få i ditt prosjekt. Å vite eksakt hvor mye avfall som vil oppstå er ikke mulig, men et anslag vil gi deg et godt utgangspunkt for den videre planleggingen. Tabellen som er vises, er utarbeidet av SSB. Bruk tallene som utgangspunkt for å beregne avfallsmengder og – typer. Vær varsom med å stole blindt på tallene siden avfalls-mengdene vil variere fra prosjekt til prosjekt. Trolig er tallene for nybygging av mindre bygg og større bygg, litt for høye. Egne erfaringer med avfallsmengder og –typer er gull verd, ta vare på dem! Tabellen er hentet fra ”Avfallshåndtering på byggeplass” (2008), utgitt av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. MTB= Med tyngre bygningsmasser 1. april 2012

20 Erfaringstall, avfallsmengder (2) Rehabilitering Kilde: SSB 2005
Rehabilitering (mengder i kg/m2 for ulike typer bygg) Avfallstype Mindre bygg Større bygg Andre bygg Tyngre bygningsmat. 69.3 77.1 54.9 Foru. tegl og betong 0.0 12.7 Trevirke 17.9 9.7 6.8 Impregnert trevirke Metaller 9.0 4.5 Gips 5.3 2,2 Isolasjon 0.1 Glass 0.7 Plast Papp og papir 0.2 EE-avfall 0.4 0.6 Farlig avfall Asbest 2.1 Annet Blandet-/Restavfall 51.9 34.2 23.3 Sum avfall MTB 139.6 137.6 107.3 Beregn hvilke avfallsmengder og –typer du kan forvente å få i ditt prosjekt. Å vite eksakt hvor mye avfall som vil oppstå er ikke mulig, men et anslag vil gi deg et godt utgangspunkt for den videre planleggingen. Tabellen som her vises, er utarbeidet av SSB. Bruk tallene som utgangspunkt for å beregne avfallsmengder og – typer. Vær varsom med å stole blindt på tallene siden avfalls-mengdene vil variere fra prosjekt til prosjekt. Egne erfaringer med avfallsmengder og –typer er gull verd, ta vare på dem! Tabellen er hentet fra ”Avfallshåndtering på byggeplass” (2008), utgitt av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. MTB= Med tyngre bygningsmasser 1. april 2012

21 Erfaringstall, avfallsmengder (3) Riving Kilde: SSB 2005
Riving (mengder i kg/m2 for ulike typer bygg) Avfallstype Mindre bygg Større bygg Andre bygg Tyngre bygningsmat. 251.1 497.2 754.7 Foru. tegl og betong 12.6 65.8 22.5 Trevirke 126.7 14.6 29.6 Impregnert trevirke 1.4 0.2 0.4 Metaller 9.3 20.7 72.4 Gips 1.5 5.4 1.1 Isolasjon 0.0 Glass Plast 0.1 Papp og papir EE-avfall 0.8 1.8 Farlig avfall 0.5 Asbest Annet Blandet-/Restavfall 61.4 34.1 28.0 Sum avfall MTB 466.8 639.8 913.0 Beregn hvilke avfallsmengder og –typer du kan forvente å få i ditt prosjekt. Å vite eksakt hvor mye avfall som vil oppstå er ikke mulig, men et anslag vil gi deg et godt utgangspunkt for den videre planleggingen. Tabellen som er vises, er utarbeidet av SSB. Bruk tallene som utgangspunkt for å beregne avfallsmengder og – typer. Vær varsom med å stole blindt på tallene siden avfalls-mengdene vil variere fra prosjekt til prosjekt. Trolig er tallene for riving av mindre bygg og større bygg, litt for lave. Egne erfaringer med avfallsmengder og –typer er gull verd, ta vare på dem! Tabellen er hentet fra ”Avfallshåndtering på byggeplass” (2008), utgitt av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. MTB= Med tyngre bygningsmasser 1. april 2012

22 Sluttrapport Sendes kommunen som vedlegg til søknad om ferdigattest.
Skal dokumentere håndteringen av alt avfall som tiltaket har generert Dokumentasjon består av samlerapporter/ kvitteringer fra lovlig mottaksanlegg eller egenerklæring fra avfallsmottaker. Vesentlige endringer fra godkjent avfallsplan skal det redegjøres for Når de fysiske arbeidene er avsluttet, skal sluttrapport sendes kommunen som vedlegg til søknad om ferdigattest. Veilederen til Klif anbefaler at kommunen gir avfallsprodusent en frist på 45 dager, men kommunen står fritt til å gi en annen tidsfrist. Alt avfall skal tas med. Her er det viktig å være klar over at selv om noe blir oppfattet som en ressurs for mottaker, er det avfall for avfallsprodusent, så lenge han kvitter seg med det. Om for eksempel lysarmaturer eller vinduer går til ombruk på en annen byggeplass eller leveres til en butikk, organisasjon mv, blir dette her å betrakte som avfall. Dette skal derfor medtas i sluttrapporten. Dokumentasjon består av samlerapporter/kvitteringer fra lovlig mottaksanlegg og/eller egenerklæring fra avfallsmottaker. Egenerklæring kan for eksempel brukes om bygningsmaterialer leveres til ombruk. Sluttrapporten skal beskrive de faktiske avfallsmengder som har oppstått, og det er ikke farlig med mindre avvik fra godkjent avfallsplan da dette må medregnes. Men det skal redegjøres for vesentlige avvik. Det anses som vesentlig avvik om den totale avfallsmengden avviker mer enn 25 % (+/-), eller om én eller flere fraksjoner går til en annen type disponering enn hva som var oppgitt i godkjent avfallsplan. Feltet i avfallsplan-/sluttrapportskjemaet, for beskriving av avfallshåndteringen, kan her benyttes. Om det skulle vise seg at avvikene er så alvorlige at de avviker fra bestemmelsene i byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift til PBL, for eksempel om avfallet er ulovlig disponert eller kravet til kildesortering på 60 % ikke er overholdt, skal dette varsles til kommunen øyeblikkelig. Med andre ord kan man ikke vente til sluttrapporten blir sendt inn i slike alvorlige tilfeller. Kommunen kan ilegge tvangsmulkt i slike alvorlige tilfeller. Det er viktig å presisere at sluttrapporten dokumenterer håndtering av alt avfall på tidspunkt for søknad om ferdigsattest. Det kan selvsagt oppstå avfall også etter at søknad er sendt. 1. april 2012 22

23 Skal du lykkes med god avfallshåndtering må du:
Planlegge avfallshåndteringen Ha riktig og nok utstyr Merke containerne tydelig Ha god dialog med transportøren, avfallsmottaker og de som skal håndtere avfallet på byggeplass Få dokumentasjon jevnlig fra mottaker av avfallet Skal man lykkes med en god avfallshåndtering på byggeplassen er det viktig at man legger vekt på dette i alle faser av byggeprosjektet. Planlegging av avfallshåndteringen og hvilke løsninger man skal velge må starte så tidlig som mulig. Ved planlegging av avfallshåndteringen kan det være lurt å ta utgangspunkt i ”avfallshierarkiet”. Størrelsen på riggplass, materialtyper og tilgjengelige avfallsløsninger i området er blant faktorene som det må tas hensyn til under planleggingen. Avfallsplanen er et godt verktøy i planleggingsprosessen. Videre er det viktig at det er nok av ”Arvid-traller”, sekkestativer, egnede kasser for lysrør og farlig avfall mv. på plassen. Og god merking av containerne, gjerne på flere språk eller med symboler, er en forutsetning. Dette med merking tar liten tid, og gir en stor gevinst. Det er svært viktig at man har god dialog med transportøren og mottaker av avfallet. Avfallsmottakene sitter med mye informasjon på hvilke løsninger som finnes, og de vil også være behjelpelig med å sende oversikt over levert mengde avfall jevnlig. Slik kan avfallsprodusent hele tiden ha oversikt over hvordan avfallshåndteringen ligger an i forhold til avfallsplanen (kildesorteringsgrad og mengder). Det henvises til foredrag nr. 7 om Kildesortering og organisering på byggeplass. 1. april 2012 23

24 Entreprenørenes erfaringer med innføring av avfallsplaner
Avfallshåndtering må inn i kontraktene mellom tiltakshaver/byggherre og entreprenør Avfall må inn som fast post på alle byggemøter Entreprenørene må få økt kunnskap om kildesortering og miljøfarlig avfall i bygg Det må planlegges og tilrettelegges for å få til en vellykket avfallshåndtering Avfallsmottaker gir ofte lite opplysninger om muligheter og løsninger for kildesortering Entreprenørene har gjort seg noen erfaringer på byggeplasser der det har vært stilt krav til avfallsplaner tidligere (Disse tidligere delegasjonene er nå avviklet, og i dag må alle kommuner forholde seg til bestemmelsene i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften til plan- og bygningsloven). Byggherren/tiltakshaver må sørge for å få avfallshåndteringen inn i kontraktene med entreprenøren(e). Det er behov for økt kunnskap om kildesortering og håndtering av farlig avfall i bygg blant alle aktører i BA-næringen. Forutsetningen for et godt resultat er god planlegging. Det er for liten dialog mellom avfallsmottaker og avfallsprodusent. Avfallsmottakene må bli bedre på kunnskapsformidling og fortelle BA-næringen hvilke løsninger som finnes. BA-næringen må også stille krav til at slik kompetanse skal være tilgjengelig. 1. april 2012 24

25 Oslo kommunes erfaringer med innføring av avfallsplaner
Viktig med fagkompetente saksbehandlere Opplyse og veilede om krav til avfallsplan så tidlig som mulig i prosessen Samarbeid med BAE-næringen, avfallsmottak, returselskaper og Fylkesmannens miljøvernavdeling God dialog og informasjon er viktig Tilsyn på byggeplass med fokus på veiledning Varsling av tvangsmulkt ga resultater Oslo kommune har fra stilt krav om avfallsplaner, kildesortering, miljøsaneringsbeskrivelser mv. Et eget team på fire personer arbeider fulltid med å være forurensingsmyndighet for BA-avfall og forurenset grunn. Teamet bruker ca. 50 % av tiden på BA-avfall, i en by med over en halv million innbyggere, og har fått gjort ganske mye med disse midlene. Noen erfaringer Oslo kommune har gjort seg er: Fagkompetente saksbehandlere Ansette engasjerte saksbehandlere med bygg- og avfallsfaglig kompetanse for å kunne gi kundene tilfredsstillende veiledning om avfallshåndtering, og slik kunne være pådrivere i arbeidet med å oppnå kommunens målsetninger. Det er dessuten viktig å holde medarbeiderne faglig oppdatert, da utviklingen skjer i raskt tempo. Opplyse og veilede om krav til avfallsplan så tidlig som mulig i prosessen Slik at det tidlig blir fokus på avfallshåndteringen hos utbygger. Gjennomgang av avfallsplan, og varsling om eventuelle mangler, allerede når det søkes om rammetillatelse, sparer dessuten avfallsbehandler for mye tid på innhenting av opplysninger senere, og igangsettingstillatelse blir ikke unødig forsinket. Samarbeide med BAE-næringen, avfallsmottak, returselskaper og Fylkesmannen Returselskaper og avfallsmottak er ofte en veiledende instans for utbygger i utarbeidelse av avfallsplan, og sitter på mye av ekspertisen når det gjelder behandlingsmåter for de ulike avfallsfraksjonene. Det er viktig at de er klar over kommunens krav til avfallshåndtering og at det finnes avsetningsmuligheter for avfallet. Fylkesmannen sitter med oversikt over godkjente avfallsmottak og er dessuten klageinstans for enkeltvedtakene til kommunen. God dialog med næringen! Etter 10 år med avfallsplaner i Oslo kommune, er dette nå godt innarbeidet hos de fleste aktører, men kommunen merket at aktører som ikke er vant til å forholde seg til avfallsplaner, har behov for god veiledning. Det er både god service, en god miljøinvestering og på sikt tidsbesparende om kommunen veileder de som trenger det, helst tidlig i prosessen. Det kan også være lurt av kommunen å tenke litt nytt. Oslo kommune har blant annet kjørt kurs om avfallsplaner og avfallshåndtering på byggeplass årlig, og hvert år blir byrådens kildesorteringspris delt ut til et bygge-/rive-/rehabiliteringsprosjekt i Oslo som har utmerket seg med god avfallshåndtering. Dette skjedde første gang høsten 2007, og ble godt omtalt i mediene. Deltakelse i ulike forum har også vært viktig. Filosofien har vært at det skal arbeides forebyggende, noe som har lettet arbeidet til kommunen og gitt et godt omdømme. Tilsyn på byggeplass med fokus på veiledning Kommunen kan foreta befaringer i større eller krevende prosjekter allerede i forkant av byggestart for å bistå med veiledning av avfallshåndteringen. Tilsynsvirksomhet er dessuten viktig for saksbehandlere av avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser, slik at disse får innblikk i de problemer og utfordringer BA-næringen har i forhold til avfallsbehandling, og kan ta disse erfaringene med seg videre i sitt daglige arbeid og ved veiledning til kundene. 1. april 2012 25

26 Status for Oslo kommune
Over 80 % av BA-avfallet kildesorteres Nybygg 57,3 % Rehabilitering 76,5 % Riving 95,5 % Jord, stein og asfalt er ikke tatt med i beregningene Forutsetning: Dårlig plass, men gode muligheter for avfallshåndtering. Tallene, som er basert på hundrevis av sluttrapporter innsendt til Oslo kommune, viser at etter 10 år med avfallsplaner, blir nå over 80 % av BA-avfallet i Oslo kommune kildesortert. Sorteringsgraden er lavest ved nybygg. Tallene er basert på sluttrapporter som også kan være noen år gamle, så kildesorteringsgraden for nybygg er nok over 60 % i dag. 80 % kildesortering ved nybygg er ikke uvanlig på prosjekter i Oslo i dag. Riving har en svært høy kildesorteringsgrad, og dette skyldes i stor grad at det ofte er vesentlige mengder med tyngre bygningsmaterialer (betong, teglstein, takstein og lignende) og trevirke i slike prosjekter, og det er svært god økonomi i å kildesortere dette. Til tross for at det ofte er svært trangt på byggeplasser i Oslo-området, viser tallene at det lar seg gjøre å kildesortere. 1. april 2012 26

27 Aktuelle lover og regler
Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter: Byggteknisk forskrift, TEK 10 og byggesaksforskriften SAK 10 Forurensningsloven Forurensningsforskriften – rutiner for håndtering av forurenset grunn finnes i kapittel 2 Arbeidsmiljøloven Byggherreforskriften Internkontrollforskriften Aktuelle lover og forskrifter kan med letthet hentes ut fra men også lovdata og hjemmesidene til de respektive tilsynsmyndighetene er gode kilder til informasjon om regelverket. Det henvises for øvrig til innlegg 6 om Lovverk for BA-avfall. 1. april 2012 27

28 Bransjeregelverk og standarder
NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del C: Forberedende ytelser NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt NS 5815 Risikovurdering av bygge- og anleggsarbeid NS 9431 Klassifisering av avfall Kildesorteringsveileder fra Nasjonal handlingsplan for BA-avfall (NHP) I tillegg til lover og forskrifter finnes det en del bransjeregelverk og standarder som det kan være greit å ha oversikt over. 1. april 2012 28

29 Viktige momenter ved utarbeidelse av avfallsplan
Planlegging av avfallshåndteringen Forebyggende tiltak Mengdeberegninger Transportavstander Dialog med transportøren/mottaket Dokumentasjon på mengder avfall som er levert Viktige momenter ved utarbeidelse av avfallsplan: - Planlegging av avfallshåndteringen - Forebyggende tiltak - Mengdeberegninger - Transportavstander - Dialog med transportøren/mottaket - Dokumentasjon på mengder avfall som er levert 1. april 2012 29

30 Viktig kilder: – sluttrapport med avfallsplan for nybygg og for rehabilitering og riving – skjema for blant annet avfallsplan/ sluttrapport miljøsanering – Byggemiljø, Byggenæringens miljøsekretariat - avfallsstatistikk Rent Tørt Bygg - Forebyggende helsevern i bygninger - oversikt over lover og forskrifter NS 3420, NS 8405, NS 8406, NS 5815 og NS 9431 Kildesorteringsveileder fra Nasjonal handlingsplan for BA-avfall 1. april 2012 30


Laste ned ppt "Byggavfall – fra problem til ressurs"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google