Byggavfall – fra problem til ressurs

Presentasjon om: "Byggavfall – fra problem til ressurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggavfall – fra problem til ressurs
Avfallsplaner – hvorfor? Avfallsplaner – hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Lovverk for BA-avfall Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen håndterer de ulike fraksjonene? Kurset består av 8 foredrag, hvorav dette er tenkt som det tredje foredraget. Dette foredraget er sist oppdatert 25. april Sjekk på for å se om det finnes en nyere versjon! Har du kommentarer eller forslag til endringer i foredraget, kan du ta kontakt med leder av nettverket for Nasjonal Handlingsplan for bygg og anleggsavfall, Eirik Wærner, på Det følger også en læreplan med til kurset, se Fra nettsiden kan du laste ned en full Powerpoint-versjon av foredragene, en PDF-versjon med ett lysbilde og forelesernotater på hvert A4-ark, samt en PDF-fil med alle 8 foredragene og 6 lysbilder på hvert A4-ark. Det er også laget deltakermateriell i form av et hefte, som består av hele SFTs veileder for tiltakshavere, samt 2 kapitler fra SFTs veileder for kommunene. Tilsammen inneholder disse alt fra SFTs veiledere. 1

2 Avfallsplaner – hvordan lage dem?
Foredraget tar hovedsakelig for seg hvordan man går frem ved utfylling av avfallsplan/sluttrapport, samt litt om avfall generelt og tidligere erfaringer med krav til avfallsplan og kildesortering. 2

3 Disposisjon Avfallshierarkiet
Utfylling av skjema for avfallsplan/sluttrapport Mengdeberegning Sluttrapportering - dokumentasjon og rapportering Hvordan lykkes med avfallshåndteringen? Erfaringer fra Oslo kommune Aktuelle lover og forskrifter, og bransjeregelverk og standarder Vi skal se nærmere på disse temaene: Avfallshierarkiet Forebyggende tiltak Utfylling av skjema for avfallsplan/sluttrapport Mengdeberegning Sluttrapportering - dokumentasjon og rapportering Hvordan lykkes med avfallshåndteringen? Erfaringer fra Oslo kommune Aktuelle lover og forskrifter, og bransjeregelverk og standarder 3

4 Avfallshierarkiet Unngå at avfall oppstår - avfallsreduksjon
Ombruk eller gjenbruk Materialgjenvinning Energigjenvinning Deponering eller forbrenning uten energiutnyttelse Avfallshierarkiet eller avfallspyramiden som den også kalles, viser hvor høyverdig graden av behandling av avfallet er sett ut fra et miljøperspektiv. Den beste formen for avfallshåndtering er den forebyggende, der tiltaket er avfallsreduksjon. Hvis det ikke lar seg gjøre er ombruk eller gjenbruk gode former for behandling av avfall, som også krever lite transport, ved for eksempel ombruk på stedet. Dersom dette ikke er aktuelt, skal materialgjenvinning vurderes. Neste trinn i avfallshierarkiet er energigjenvinning. Den laveste formen for utnyttelse av avfall er deponering eller forbrenning uten energiutnyttelse. 4

5 Unngå at avfall oppstår
Hindre at avfall oppstår Bruk av prekutt Bruk av miljøvennlige materialer Bruk av gjenvinnbare materialer Rent Tørt Bygg – Forebyggende helsevern i bygninger, RIF (2007) Det er viktig å tenkte forebyggende. Plansjen viser fire gode eksempel på dette. Det beste er om en kan hindre at avfall oppstår. Fleksible planløsninger av bygninger og ombruk av eksisterende bygninger, i stedet for å rive eksisterende bygg og føre opp nye, er eksempel på løsninger som hindrer at avfall oppstår. Avfallshåndteringen henger også sammen med arbeidsmiljøet, og det står mer om dette i ”Rent Tørt Bygg – Forebyggende helsevern i bygninger” som kan skaffes ved å kontakte Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF 5

6 Ombruk Knust glass i betongoverflate Benytt lokale gjenbruks-butikker
Ombruk eller gjenbruk er den høyeste formen for gjenvinning av avfall. Slik spares både energi og materialer maksimalt. Bildet viser fliser laget av knust glass. Ombruk eller gjenbruk på stedet eller i nærheten, sparer også mye transport., for eksempel ved å bruke knust betong fra riving av bygg som erstatning for pukk på rive/byggeplass. 6

7 Materialgjenvinning Materialgjenvinning er en form for gjenvinning av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis, f.eks. produksjon av ny mineralull fra kapp av mineralullmatter. På bildet vises plastfolie som kan leveres gratis til materialgjenvinning. 7

8 Energigjenvinning Brenning på byggeplass er forbudt!
I Oslo: /tonn i tvangsmulkt Forbrenning av avfall til energiutnyttelse (for eksempel fjernvarme) og kompostering er neste grad av gjenvinning av avfall. Brenning på byggeplass, eller annet sted som ikke har en egen tillatelse for dette, er selvsagt ikke tillatt. Ved forbrenning av avfall til energiutnyttelse kommer avfallet til utnyttelse i form av varme og energi, ved at varmeenergien som skapes benyttes for eksempel til fjernvarme som kan varme opp bygg, eller at varmen driver dampturbiner slik at elektrisk kraft skapes. 8

9 Deponi er siste utvei Svært lite som er tillatt lagt på deponi fra juli 2009! Deponering av avfall på lovlig deponi, er den minst miljøvennlige formen for behandling av avfall. Før man velger deponering, må det vurderes om avfallet kan håndteres høyere opp i avfallshierarkiet. 9

10 Hvor finnes skjemaet? Felles skjema for avfallsplan/sluttrapport finnes under ”Bygg- og anleggsavfall” på: Her finnes også veiledninger for avfallsprodusent og kommuner. Gode verktøy blant annet ved utfylling av avfallsplan Det er utarbeidet et felles skjema som skal benyttes ved avfallsplan/sluttrapport. Skjemaet finnes bare digitalt på hjemmesiden Kommunen skal være behjelpelig med å laste ned og skrive ut skjemaet, om avfallsprodusent ikke har muligheten til dette selv. Undre ”Bygg- og anleggsavfall” på hjemmesiden til SFT finnes også de to veilederne som er utarbeidet i forbindelse med de nye reglene. Her finnes mye nyttig informasjon for alle aktører, blant annet maler som kommunen kan benytte ved godkjenning av avfallsplan, praktiske tips til utfylling av avfallsplan og sluttrapport, informasjon om miljøgiften PCB og en veileder som er til god hjelp ved beregning av avfallsmengder. 10

11 Avfallsplan og sluttrapport s. 37 i Veileding for tiltakshavere
Her ses deler av skjema for avfallsplan/sluttrapport, som er på tre sider. Det er viktig at feltene i skjemaet fylles ut nøyaktig og riktig, slik at man slipper forsinkelser ved at skjemaet sendes i retur fra kommunen på grunn av mangelfull eller feil utfylling. Ved å fylle ut skjemaet digitalt på hjemmesiden til SFT, vil det være hjelpetekster og rullgardinmenyer som gir nyttig informasjon og veiledning. Skjemaet fylles ut to ganger. Første gang er før tiltaket starter opp. Da fungerer skjemaet som avfallsplan, og vil være et nyttig prosjekteringsverktøy, i tillegg til at det er et kontrolldokument for kommunen. Andre gang skjemaet skal fylles ut, er etter at tiltaket er ferdig. Skjemaet fungerer da som sluttrapport, og skal suppleres med de faktiske/endelige avfallsmengdene. Det skal redegjøres for eventuelle vesentlige avvik. 11

12 Ved utfylling av skjemaet før tiltaket starter, skal man gi et best mulig estimat av forventede mengder avfall for de ulike fraksjonene. Minst 60 % (vekt) av avfallet skal føres opp i de feltene som er for kildesortert avfall (trevirke, gips, plast osv), og maks 40 % i posten for blandet avfall/restavfall. Mengden skal oppgis i tonn og leveringssted av avfallet skal også føres opp. Ved sluttrapportering føres de faktiske mengder inn og det skal redegjøres i rapporten for vesentlige avvik fra estimerte mengder. Det anses som vesentlig avvik om den totale avfallsmengden avviker mer enn 50 %, eller om én eller flere fraksjoner går til en annen type disponering enn hva som var oppgitt i godkjent avfallsplan. 12

13 Mengdeberegning Erfaringstall fra egne prosjekter (avfallsmengder per kvm) Tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) Rapport 2000/8 " Bygg- og anleggsavfall. Avfall fra nybygging, rehabilitering og riving. Resultater og metoder." Det vil være en utfordring i starten å kunne gjøre et estimat av avfallsmengdene i forkant. Siden alle har sine egne metoder, vil kanskje det letteste etter hvert være å bruke sine egne tall fra tidligere sluttrapporter som et grunnlag. For de som ikke har slike erfaringstall liggende, finnes det en del nyttige hjelpemiddel. Hvor noe av denne informasjonen finnes står beskrevet på plansjen. Svakheten ved disse tallene, er at de hovedsaklig baserer seg på innkomne sluttrapporter fra Oslo kommune i Dette var helt i starten av kildesorteringen i Oslo kommune, og tallene viser derfor dårlig hva som er mulig i dag. 13

14 Om avfallsmengder per. kvm
Om avfallsmengder per. kvm. Viser hvor mye avfall som totalt oppstår per kvm bygg som skal oppføres, rehabiliteres eller rives. Mer om dette på neste bilde. Selv om avfall pr. kvadratmeter er lavt ved nybygg, er det her det oppstår mest avfall – pga. at det bygges vesentlig mer enn det rives/rehabiliteres. 14

15 Mer om mengder: Nybygging: 15-70 kg/m² Rehabilitering: 50-1000 kg/m²
Avhengig av planlegging og ambisjon Rehabilitering: kg/m² Avhengig av grad av riving Riving: kg/m² Trebygninger: 700 kg, Betongbygg: 1400 kg, Lagerhaller kan være mye mindre Samme som forrige, men er i tekst. 15

16 Nybygging Rehabilitering Riving Trebygg Betong/tegl
Teglstein 116,6 215,3 1200,0 Betong 5,4 35,9 Rent trevirke 3,7 1,2 81,0 Forurenset trevirke 4,1 53,9 9,0 Papp/papir 1,0 Elektrokabler 0,3 Metaller sams 0,2 4,6 Skrapjern 0,6 7,4 Gipsplater 1,6 1,9 Plast 0,1 0,01 Mineralull Asbest 0,7 Farlig avfall Glass 2,5 1,4 Utgravingsmasser 2,0 Restfraksjon 16,5 2,6 15,2 16,0 Sum 31,9 177,0 718,9 1315,0 Tabellen viser fraksjonsfordelingen på hhv. nybygg, rehabilitering og riving. Dette er viktige erfaringstall som kan benyttes ved utarbeidelse av avfallsplan. En del av de prosjektene som her er medtatt, er noen år gamle og man hadde ikke oppnådd den kildesorteringsgraden som man kan forvente i dag. Med et godt opplegg for kildesortering vil en byggeplass for nybygg i dag gjerne ha 6-7 kg med både gips og trevirke, per kvm oppført bygg (berørt bruttoareal). Plast og papp kan fort komme opp i 0,5 til 1 kg hver per kvm. Det er klart at dette vil redusere mengden restavfall betraktelig, og dermed også kostnadene. Kilde: 16

17 S. 23 – 25 i Veiledning for tiltakshavere
Som en ekstra service for sine kunder, utarbeidet Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune en egen veileder for mengdeberegning av BA-avfall ved bygging og riving. Veilederen er utarbeidet av personer som har godkjent flere tusen avfallsplaner og sluttrapporter, og som har hatt tilgang til et stort tallmateriell. Veilederen gir tips om hver enkelt fraksjon, og er nok det beste verktøyet å starte med. Denne beregningsveilederen finnes som vedlegg til veilederne som er utarbeidet i forbindelse med avfallsforskriftens kapittel 15. Disse finnes som tidligere nevnt på under ”Bygg og anleggsavfall”. Man må være klar over at det ikke finnes mottaksordninger for alle de fraksjonene som er beskrevet i mengdeberegningsveilederen i hele landet. S. 23 – 25 i Veiledning for tiltakshavere 17

18 Sluttrapport Sendes kommunen etter at arbeidene er ferdig (frist settes i vedtak om godkjenning av avfallsplan) Skal dokumentere håndteringen av alt avfall som tiltaket har generert Dokumentasjon består av samlerapporter/kvitteringer fra lovlig mottaksanlegg eller egenerklæring fra avfallsmottaker. Vesentlige endringer fra godkjent avfallsplan skal det redegjøres for (s.33) Kommunen er ikke pliktig til å gi avfallsprodusent tilbakemeldinger på sluttrapporten Når de fysiske arbeidene er avsluttet, skal det altså sendes inn en sluttrapport til kommunen. Skjemaet som først fungerte som avfallsplan, skal nå suppleres og fungere som sluttrapport. Kommunen vil stille krav i vedtaket om godkjenning av avfallsplan, at sluttrapporten skal sendes inn innen en viss tid etter at de fysiske arbeidene er avsluttet. Veilederen til SFT anbefaler at kommunen gir avfallsprodusent en frist på 45 dager, men kommunen står fritt til å gi en annen tidsfrist. Alt avfall skal tas med. Her er det viktig å være klar over at selv om noe blir oppfattet som en ressurs for mottaker, er det avfall for avfallsprodusent, så lenge han kvitter seg med det. Om for eksempel lysarmaturer eller vinduer går til ombruk på en annen byggeplass eller leveres til en butikk, organisasjon mv, blir dette her å betrakte som avfall. Dette skal derfor medtas i sluttrapporten. Dokumentasjon består av samlerapporter/kvitteringer fra lovlig mottaksanlegg og/eller egenerklæring fra avfallsmottaker. Egenerklæring kan for eksempel brukes om bygningsmaterialer leveres til ombruk. Det er utarbeidet et eget skjema for dette som finnes i veilederne som er utarbeidet av SFT. Sluttrapporten skal beskrive de faktiske avfallsmengder som har oppstått, og det er ikke farlig med mindre avvik fra godkjent avfallsplan da dette må medregnes. Men det skal redegjøres for vesentlige avvik. Det anses som vesentlig avvik om den totale avfallsmengden avviker mer enn 50 % (+/-), eller om én eller flere fraksjoner går til en annen type disponering enn hva som var oppgitt i godkjent avfallsplan. Feltet i avfallsplan-/sluttrapportskjemaet, for beskriving av avfallshåndteringen, kan her benyttes. Om det skulle vise seg at avvikene er så alvorlige at de avviker fra selve avfallsforskriften, for eksempel om avfallet er ulovlig disponert eller kravet til kildesortering på 60 % ikke er overholdt, skal dette varsles til kommunen øyeblikkelig. Med andre ord kan man ikke vente til sluttrapporten blir sendt inn i slike alvorlige tilfeller. Kommunen kan politianmelde slike alvorlige tilfeller. Kommunen skal sjekke at sluttrapporten er sendt inn innen fristen, og er pliktig til å kontrollere at de kravene som er gitt i avfallsforskriften og i vedtaket om godkjenning av avfallsplan er overholdt. Det er viktig at kommunen tar denne kontrollen alvorlig. Kravet om innsending av sluttrapport gjør at kommunene på en svært rasjonell måte kan kontrollere at BA-avfallet blir riktig håndtert. Kontrollen er derfor et enkelt og viktig tiltak for økt miljøgevinst, samt at det bidrar til å fremme seriøse aktører. Det vil selvsagt være en utfordring for kommunene å starte opp med dette arbeidet, da det lett kan ”drukne” i alt annet. Alle aktører oppfordres derfor til å sørge for at kontrollsystemet i deres kommune fungerer, slik vil både avfallsbransjen, BA-næringen og kommunene få et bedre omdømme. 18

19 Skal du lykkes med god avfallshåndtering må du:
Planlegge avfallshåndteringen Ha riktig og nok utstyr Merke containerne tydelig Ha god dialog med transportøren, avfallsmottaker og de som skal håndtere avfallet på byggeplass Få dokumentasjon jevnlig fra mottaker av avfallet Skal man lykkes med en god avfallshåndtering på byggeplassen er det viktig at man legger vekt på dette i alle faser av byggeprosjektet. Planlegging av avfallshåndteringen og hvilke løsninger man skal velge må starte så tidlig som mulig. Ved planlegging av avfallshåndteringen kan det være lurt å ta utgangspunkt i ”avfallshierarkiet”. Størrelsen på riggplass, materialtyper og tilgjengelige avfallsløsninger i området er blant faktorene som det må tas hensyn til under planleggingen. Avfallsplanen er et godt verktøy i planleggingsprosessen. Videre er det viktig at det er nok av ”Arvid-traller”, sekkestativer, egnede kasser for lysrør og farlig avfall mv. på plassen. Og god merking av containerne, gjerne på flere språk eller med symboler, er en forutsetning. Dette med merking tar liten tid, og gir en stor gevinst. Det er svært viktig at man har god dialog med transportøren og mottaker av avfallet. Avfallsmottakene sitter med mye informasjon på hvilke løsninger som finnes, og de vil også være behjelpelig med å sende oversikt over levert mengde avfall jevnlig. Slik kan avfallsprodusent hele tiden ha oversikt over hvordan avfallshåndteringen ligger an i forhold til avfallsplanen (kildesorteringsgrad og mengder). 19

20 Entreprenørenes erfaringer med innføring av avfallsplaner
Avfallshåndtering må inn i kontraktene mellom tiltakshaver/byggherre og entreprenør Avfall må inn som fast post på alle byggemøter Entreprenørene må få økt kunnskap om kildesortering og miljøfarlig avfall i bygg Det må planlegges og tilrettelegges for å få til en vellykket avfallshåndtering Avfallsmottaker gir ofte lite opplysninger om muligheter og løsninger for kildesortering Entreprenørene har gjort seg noen erfaringer på byggeplasser der det har vært stilt krav til avfallsplaner tidligere (Disse tidligere delegasjonene er nå avviklet, og i dag må alle kommuner forholde seg til avfallsforskriftens kapittel 15). Byggherren/tiltakshaver må sørge for å få avfallshåndteringen inn i kontraktene med entreprenøren(e). Det er behov for økt kunnskap om kildesortering og håndtering av farlig avfall i bygg blant alle aktører i BA-næringen. Forutsetningen for et godt resultat er god planlegging. Det er for liten dialog mellom avfallsmottaker og avfallsprodusent. Avfallsmottakene må bli bedre på kunnskapsformidling og fortelle BA-næringen hvilke løsninger som finnes. BA-næringen må også stille krav til at slik kompetanse skal være tilgjengelig. 20

21 Oslo kommunes erfaringer med innføring av avfallsplaner
Viktig med fagkompetente saksbehandlere Opplyse og veilede om krav til avfallsplan så tidlig som mulig i prosessen Samarbeid med BAE-næringen, avfallsmottak, returselskaper og Fylkesmannens miljøvernavdeling God dialog og informasjon er viktig Tilsyn på byggeplass med fokus på veiledning Varsling av tvangsmulkt ga resultater Oslo kommune har fra stilt krav om avfallsplaner, kildesortering, miljøsaneringsbeskrivelser mv. Et eget team på fire personer arbeider fulltid med å være forurensingsmyndighet for BA-avfall og forurenset grunn. Teamet bruker ca. 50 % av tiden på BA-avfall, i en by med over en halv million innbyggere, og har fått gjort ganske mye med disse midlene. Noen erfaringer Oslo kommune har gjort seg er: Fagkompetente saksbehandlere Ansette engasjerte saksbehandlere med bygg- og avfallsfaglig kompetanse for å kunne gi kundene tilfredsstillende veiledning om avfallshåndtering, og slik kunne være pådrivere i arbeidet med å oppnå kommunens målsetninger. Det er dessuten viktig å holde medarbeiderne faglig oppdatert, da utviklingen skjer i raskt tempo. Opplyse og veilede om krav til avfallsplan så tidlig som mulig i prosessen Slik at det tidlig blir fokus på avfallshåndteringen hos utbygger. Gjennomgang av avfallsplan, og varsling om eventuelle mangler, allerede når det søkes om rammetillatelse, sparer dessuten avfallsbehandler for mye tid på innhenting av opplysninger senere, og igangsettingstillatelse blir ikke unødig forsinket. Samarbeide med BAE-næringen, avfallsmottak, returselskaper og Fylkesmannen Returselskaper og avfallsmottak er ofte en veiledende instans for utbygger i utarbeidelse av avfallsplan, og sitter på mye av ekspertisen når det gjelder behandlingsmåter for de ulike avfallsfraksjonene. Det er viktig at de er klar over kommunens krav til avfallshåndtering og at det finnes avsetningsmuligheter for avfallet. Fylkesmannen sitter med oversikt over godkjente avfallsmottak og er dessuten klageinstans for enkeltvedtakene til kommunen. God dialog med næringen! Etter 10 år med avfallsplaner i Oslo kommune, er dette nå godt innarbeidet hos de fleste aktører, men kommunen merket at aktører som ikke er vant til å forholde seg til avfallsplaner, har behov for god veiledning. Det er både god service, en god miljøinvestering og på sikt tidsbesparende om kommunen veileder de som trenger det, helst tidlig i prosessen. Det kan også være lurt av kommunen å tenke litt nytt. Oslo kommune har blant annet kjørt kurs om avfallsplaner og avfallshåndtering på byggeplass årlig, og hvert år blir byrådens kildesorteringspris delt ut til et bygge-/rive-/rehabiliteringsprosjekt i Oslo som har utmerket seg med god avfallshåndtering. Dette skjedde første gang høsten 2007, og ble godt omtalt i mediene. Deltakelse i ulike forum har også vært viktig. Filosofien har vært at det skal arbeides forebyggende, noe som har lettet arbeidet til kommunen og gitt et godt omdømme. Tilsyn på byggeplass med fokus på veiledning Kommunen kan foreta befaringer i større eller krevende prosjekter allerede i forkant av byggestart for å bistå med veiledning av avfallshåndteringen. Tilsynsvirksomhet er dessuten viktig for saksbehandlere av avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser, slik at disse får innblikk i de problemer og utfordringer BA-næringen har i forhold til avfallsbehandling, og kan ta disse erfaringene med seg videre i sitt daglige arbeid og ved veiledning til kundene. 21

22 Status for Oslo kommune
Over 80 % av BA-avfallet kildesorteres Nybygg 57,3 % Rehabilitering 76,5 % Riving 95,5 % Jord, stein og asfalt er ikke tatt med i beregningene Forutsetning: Dårlig plass, men gode muligheter for avfallshåndtering. Tallene, som er basert på hundrevis av sluttrapporter innsendt til Oslo kommune, viset at etter 10 år med avfallsplaner, blir nå over 80 % av BA-avfallet i Oslo kommune kildesortert. Sorteringsgraden er lavest ved nybygg. Tallene er basert på sluttrapporter som også kan være noen år gamle, så kildesorteringsgraden for nybygg er nok over 60 % i dag. 80 % kildesortering ved nybygg er ikke uvanlig på prosjekter i Oslo i dag. Riving har en svært høy kildesorteringsgrad, og dette skyldes i stor grad at det ofte er vesentlige mengder med tyngre bygningsmaterialer (betong, teglstein, takstein og lignende) og trevirke i slike prosjekter, og det er svært god økonomi i å kildesortere dette. Til tross for at det ofte er svært trangt i Oslo-området, viser tallene at det lar seg gjøre å kildesortere langt mer enn hva som gjøres i de fleste kommuner i dag. 22

23 Aktuelle lover og regler
Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Avfallsforskriften (særlig kapittel 15) Forurensningsforskriften – rutiner for håndtering av forurenset grunn er å finne i kapittel 2 Arbeidsmiljøloven Byggherreforskriften Internkontrollforskriften Aktuelle lover og forskrifter kan med letthet hentes ut fra men også lovdata og hjemmesidene til de respektive tilsynsmyndighetene (særlig SFT) er gode kilder til informasjon om regelverket. 23

24 Bransjeregelverk og standarder
NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del C3: Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt NS 5815 Risikovurdering av bygge- og anleggsarbeid NS 9431 Klassifisering av avfall Kildesorteringsveileder fra Nasjonal handlingsplan for BA-avfall (NHP) Handlingspakke kildesortering Bygg og anlegg fra Norges Miljøvernforbund I tillegg til lover og forskrifter finnes det en del bransjeregelverk og standarder som det kan være greit å ha oversikt over. 24

25 Viktige momenter ved utarbeidelse av avfallsplan
Planlegging av avfallshåndteringen Forebyggende tiltak Mengdeberegninger Transportavstander Dialog med transportøren/mottaket Dokumentasjon på mengder avfall som er levert Viktige momenter ved utarbeidelse av avfallsplan: - Planlegging av avfallshåndteringen - Forebyggende tiltak - Mengdeberegninger - Transportavstander - Dialog med transportøren/mottaket - Dokumentasjon på mengder avfall som er levert 25

26 Viktig kilder: Rent Tørt Bygg - Forebyggende helsevern i bygninger
– skjema for blant annet avfallsplan/sluttrapport og veileder for kommunen og avfallsprodusent miljøsanering – Byggemiljø - Byggenæringens miljøsekretariat - avfallsstatistikk - oversikt over lover og forskrifter NS 3420, NS 8405, NS 8406, NS 5815 og NS 9431 Kildesorteringsveileder fra Nasjonal handlingsplan for BA-avfall Handlingspakke BA fra Norges Miljøvernforbund 26