Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SAK10 / TEK10 Tilsyn med avfallsområdet etter pbl Gunnar Grini, Direktoratet for byggkvalitet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SAK10 / TEK10 Tilsyn med avfallsområdet etter pbl Gunnar Grini, Direktoratet for byggkvalitet."— Utskrift av presentasjonen:

1 SAK10 / TEK10 Tilsyn med avfallsområdet etter pbl Gunnar Grini, Direktoratet for byggkvalitet

2 Regelverk og hjelpemidler ​Direktoratet for byggkvalitet: Byggeregler på ett sted: Tilsynsveileder: nt/avfallsreglar/ nt/avfallsreglar/ Blanketter: / / ​Byggemiljø: 2 ​Klima- og forurensings- direktoratet: ygg--og-anleggsavfall/ ​Miljøstatus i Norge: all/ ​Sintef Byggforsk Kunnskapssystemer: ​Statistisk sentralbyrå:

3 Ansvar ved byggetiltak >Ansvarlig søker har ansvar for å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall. >Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse. >Ansvarlig utførende har ansvar for å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering. >Ansvarlig foretak skal melde fra til kommunen ved endring av ansvarsforhold. 3 Kap. 12 SAK10

4 Tidsavgrensede krav om tilsyn >Fra og med 1. januar 2011 til 1. januar 2013 skal kommunen prioritere tilsyn med at avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges. >Dette er en forskriftsfestet plikt for kommunene iht. byggesaksforskriften. >Ved utløpet av 2-års perioden skal kommunen sende en oversikt med vurdering av tilsynet til Direktoratet for byggkvalitet. 4

5 Det er mange mulige tilnærminger >Tilsynet kan innebære alt fra: • Enkle tilsyn med at avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse foreligger. • Mer omfattende tilsyn med at avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport holder tilstrekkelig god kvalitet. • Tilsyn for å påse at kravene følges opp i praksis på byggeplass. >Det anbefales at tilsyn gjennomføres tidlig i byggesaken; • Mulighetene er størst til å avdekke mangelfull miljøkartlegging eller avfallshåndtering. • Mulighetene til å påvirke avfallshåndteringen i riktig retning er tilstede. >Det er ønskelig at tilsynet har fokus på håndtering av farlig avfall. • Det anbefales at rivings- og rehabiliteringsprosjekter prioriteres. 5

6 Tilsyn med dokumentasjon 6 KontrollspørsmålAnsvar Foreligger avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelser i tiltak der dette skal utarbeides? Søker Er estimat for avfallsmengder i avfallsplanen urealistisk eller underestimert? Prosjekterende Er kravet til minimum 60 vektprosent sortering av avfallet oppfylt i avfallsplanen? Prosjekterende Er miljøkartlegging utført som grunnlag for utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelsen, og er beskrivelsen god nok? Prosjekterende Kan faktisk disponering av alt avfall dokumenteres i sluttrapporten? Utførende Er eventuelle vesentlige avvik i avfallsplan og sluttrapport mht. avfallsmengde eller disponering av avfallet begrunnet? Utførende

7 Tilsyn på byggeplass 7 KontrollspørsmålAnsvar Er det samsvar mellom avfallsplan og containere og sortering på byggeplass? Utførende Er containerne tilstrekkelig godt merket og sorteringen på byggeplass tilfredsstillende? Utførende Fungerer rutiner for innsamling, oppbevaring og levering av farlig avfall? Utførende Er farlig avfall i bygninger som skal rives eller rehabiliteres godt merket og i tråd med utarbeidet miljøsanerings- beskrivelse? Utførende

8 Tilsyn med foretak 8 KontrollspørsmålAnsvar Hvilken fagkompetanse benyttes i den aktuelle byggesaken mht. oppgaver knyttet til avfallshåndtering og miljøsanering? • Prosjekterende • Utførende Fungerer foretakets systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av reglene om avfallshåndtering og miljøsanering i praksis? • Søker • Prosjekterende • Utførende

9 Rammedirektivet for avfall (2008/98/EF) >Avfallshierarkiet er strengere formulert enn i det gamle rammedirektivet. • Avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og deponi er angitt i prioritert rekkefølge. >Minimum 70 % av bygg- og anleggsavfall skal (forberedes for) ombruk eller materialgjenvinning innen • Mer ombruk / materialgjenvinning av det som i dag går til energiutnyttelse eller deponi. 9

10 Hvordan når vi målene i 2020 (scenario 1) 10 ForutsetningMengde til ombruk/materialgjenvin ning Kumulativ andel til ombruk / materialgjenvinning (%) All tegl, betong og asfalt ombrukes/materialgjennvinnes tonn53 % Alt glass og metall ombrukes/materialgjenvinnes tonn58 % All gips ombrukes/materialgjenvinnes tonn62 % All papp/papir og plast ombrukes/materialgjenvinnes tonn64 % 95 % av alt EE-avfall ombrukes/ materialgjenvinnes tonn64 % Farlig avfall, inkl. forurenset tegl og betong ombrukes/materialgjenvinnes ikke % 25 % av alt treavfall ombrukes / materialgjenvinnes tonn68 % 10 % av dagens restavfall/blandet avfall/annet avfall sorteres/ombrukes/materialgjennvinnes tonn70 %

11 Hvordan når vi målene i 2020 (scenario 2) 11 ForutsetningMengde til ombruk/materialgjenvin ning Kumulativ andel til ombruk / materialgjenvinning (%) 90 % av all tegl, betong og asfalt ombrukes/materialgjennvinnes tonn48 % Alt glass og metall ombrukes/materialgjenvinnes tonn53 % 80 % av all gips ombrukes/materialgjenvinnes tonn56 % All papp/papir og plast ombrukes/materialgjenvinnes tonn58 % 95 % av alt EE-avfall ombrukes/ materialgjenvinnes tonn59 % Farlig avfall, inkl. forurenset tegl og betong ombrukes/materialgjenvinnes ikke % 25 % av alt treavfall ombrukes/ materialgjenvinnes tonn62 % 45 % av dagens restavfall/blandet avfall/annet avfall sorteres/ombrukes/materialgjennvinnes tonn70 %

12 Hvordan når vi målene i 2020 (scenario 3) 12 ForutsetningMengde til ombruk/materialgjenvin ning Kumulativ andel til ombruk / materialgjenvinning (%) 75 % av all tegl, betong og asfalt ombrukes/materialgjennvinnes tonn40 % Alt glass og metall ombrukes/materialgjenvinnes tonn45 % 80 % av all gips ombrukes/materialgjenvinnes tonn48 % All papp/papir og plast ombrukes/materialgjenvinnes tonn50 % 95 % av alt EE-avfall ombrukes/materialgjenvinnes tonn50 % Farlig avfall, inkl. forurenset tegl og betong ombrukes/materialgjenvinnes ikke. -50 % 25 % av alt treavfall ombrukes/materialgjenvinnes tonn53 % 80 % av dagens restavfall/blandet avfall/annet avfall sorteres/ombrukes/materialgjennvinnes tonn70 %

13 Endring i andel av avfallsfraksjonene >Mengden treavfall vil fordobles frem mot >Mengden avfall fra betong og lettbetong vil firedobles frem mot

14 Noen forslag til oppfølging i DiBK (fra sommervikar fra NTNU sommeren 2011). >Stille nye krav til byggverk som fremmer (i prioritert rekkefølge) forebygging, ombruk og materialgjenvinning av byggavfall. >Styrke veiledningen til TEK 10, evt. gi ut temaveiledere med bedre retningslinjer for forebygging, ombruk og materialgjenvinning. >Skjerpe kravet til sortering av byggavfall. >Vurdere separat innsamling av flere avfallsfraksjoner, f.eks. papir, plast, metall, glass og gips. >Vurdere om nybygg ned til 100 m2 BRA skal omfattes av krav til avfallsplan og sortering. >Bidra til / stimulere til økt tilsyn hos kommunene. >Vurdere hensiktsmessigheten av, og mulighetene for, å inngå frivillige bransjeavtaler med byggenæringen med fokus på økt ombruk og materialgjenvinning av byggavfall. 14

15 Senket arealgrense for nybygg? >Kravene til avfallsplan gjelder for oppføring, tilbygging, påbygging, etc. dersom tiltaket overskrider 300 m 2 BRA. >I praksis betyr dette av oppføring av de fleste eneboliger, tomannsboliger, fritidsboliger og boliggarasjer ikke omfattes. >I 2010 ble det igangsatt: • 1,3 millioner m 2 eneboliger (gjennomsnittlig areal = 179 m 2 ) • 1,5 millioner m 2 fritidsboliger/boliggarasje >Bør arealgrensen for nybygg reduseres til 100 m 2 BRA? 15

16 Strengere krav til sortering >Betong, tegl, asfalt og treavfall utgjør nesten 70 vektprosent av total avfallsmengde fra byggevirksomheten i følge SSB. >Blandet avfall/restavfall/annet avfall utgjør ca. 20 vektprosent >Er dagens forskriftskrav på 60 % sortering ambisiøst nok? 16

17 Bærekraftige (og avfallsbaserte) byggevarer >Ny byggevareforordning (forventet ikrafttreden ) vil inneholde sju grunnleggende krav til byggverk, bl.a.: >Hygiene helse og miljø: • Avgivelse av farlige stoffer eller stråling. • Emisjon av farlige stoffer, flyktige organiske forbindelser (VOC), drivhusgasser, farlige partikler til inneluft eller uteluft. • Fuktdannelse >Bærekraft (nytt grunnleggende krav) • Ombruk eller materialgjenvinning av byggverk og materialer • Holdbarhet • Bruk av miljøkompatible og sekundære råvarer 17

18 Blanketter for sluttrapport/ avfallsplan / miljøsaneringsbeskrivelse inn i Byggsøk. >Fordeler: • Automatisk innrapportering fra kommunene til SSB. • Redusert arbeidsbyrde for kommunene (og SSB). • Enkelt å fylle inn og bedre utfylte blanketter. >Utfordring: • Byggsøk brukes av ansvarlig søker, men det er nok andre foretak som utarbeider sluttrapport som skal sendes inn. • DiBK jobber med mulige løsninger på dette. 18


Laste ned ppt "SAK10 / TEK10 Tilsyn med avfallsområdet etter pbl Gunnar Grini, Direktoratet for byggkvalitet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google