Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Byggavfall – fra problem til ressurs

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Byggavfall – fra problem til ressurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggavfall – fra problem til ressurs
Avfallsplaner – hvorfor? Avfallsplaner – hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Lovverk for BA-avfall Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen håndterer de fraksjonene Kurset består av 8 foredrag. Dette foredraget er sist oppdatert 15. mars Sjekk på for å se om det finnes en nyere versjon! Har du kommentarer eller forslag til endringer i foredraget, kan du ta kontakt med NHP-nettverket, Nasjonal Handlingsplan for bygg og anleggsavfall, ved sekretariatet på e-post; Fra nettsiden kan du laste ned en full Powerpoint-versjon av foredragene. Aktuelle utskriftsversjoner, med eller uten forelesernotater, gjøres etter eget ønske. 1. april 2012 1

2 Lovverk for BA-avfall 1. april 2012

3 Lovverk Byggherreforskriften Produktforskriften
Internkontrollforskriften Asbestforskriften Avfallsforskriften Arbeidsmiljøloven Kjemikalieforskriften Stoffkartotekforskriften Klass-merk forskriften PBL/SAK 10 og TEK 10 Produktforskriften Forskrift om forbud mot CCA- impregnert trevirke Forurensningsforskriften Miljøinformasjonsloven Standarder Internasjonale avtaler Lov om offentlige anskaffelser Regnskapsloven Det er mange forskrifter som omhandler noe avfallsrelatert, men det er ikke alle vi rekker å si noe om i dette foredraget. Men alle bør kjenne til disse forskriftene. 1. april 2012

4 Byggherreforskriften-BHF
Ny forskrift fra Den gamle forskriften hadde bestemmelser om avfallshåndtering Den nye forskriften: Sikkerhet, Arbeidsmiljø, Helse (SHA- plan), i liten grad ytre miljø! §9 Forebyggende tiltak: pkt g: Lagring, håndtering og fjerning av avfall og farlige materialer Behov for egen YM-plan (ytre miljø) BHF ansvarliggjør de som har en reell påvirkning på arbeidsmiljøet på en BA-plass Krav til forsvarlig organisering av arbeidet Krav om at virksomhetene driver HMS-arbeid I den gamle forskriften var det omtalt begreper som “HMS-plan” og “fjerning av brukte, farlige materialer” og “lagring, deponering, fjerning av avfall”. Det siste var et juridisk klønete måte å si at man skulle lage avfallsplan, noe de færreste forsto. I den nye forskriften heter HMS nå “SHA”= Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Forskriften er blitt mer rendyrket I forhold til å ansvarliggjøre aktørene på byggeplassen, at de skal samarbeide og koordinere arbeidet. Miljø og avfall er I liten grad berørt, noe som gir behov for en “Ytre miljø”-plan, hvor miljøkartlegging, forurenset grunn, avfallsplan, landskapsplan mm kan inngå. 1. april 2012

5 Internkontrollforskriften-HMS
Internkontrollforskriften skal sikre at: Alle virksomheter har et systematisk forhold til gjennomføring av tiltak innen: Arbeidsmiljø og sikkerhet Forebygging av helseskader eller miljøforstyrrelser Vern av det ytre miljø mot forurensning En bedre avfallshåndtering. Alle virksomheter har krav om å ha et internkontrollsystem. Jo større og mer omfattende virksomhet, desto mer omfattende system kreves. Og systemet skal hele tiden oppdateres. 1. april 2012

6 Internkontroll §2 virkeområde 8 lover og forskrifter
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Sivilforsvarsloven Produktkontrolloven Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Genteknologiloven Strålevernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Det er for eksempel krav om en årlig inspeksjon av det elektriske anlegget i virksomheten, sammen med en elektriker. Inspeksjonsrunden skal dokumenteres med en befaringsrapport, ev. avvik, og rettelse av avvikene. Det samme gjelder flere av forskriftene. 1. april 2012

7 Internkontroll Internkontroll er et nødvendig redskap for å kunne dokumentere overfor omverdenen at virksomheten forholder seg til gjeldende forskrifter på en korrekt måte. I praksis betyr dette at firmaene må etablere gode rutiner og faste systemer for miljøkartlegging og avfallsplaner samt dokumentasjon av utført arbeid. 1. april 2012

8 TEK 10 § 9-1: Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø § 9-2: Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Byggteknisk forskrift har noen heftige bestemmelser innledningsvis, som i liten grad blir fulgt i dag. Men dette er krav som i større grad kommer til anvendelse i nær framtid. BREEAM-sertifiseringen er ett eksempel på at slike krav vil tvinge seg fram. 1. april 2012

9 TEK 10 § 9-3: Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. Eventuell grunnforurensning skal behandles i samsvar med forurensnings forskriftens kapittel 2 Undersøkelse og dokumentasjon av evt forurenset grunn er blitt rutinekrav i mange av de største byene i Norge, men trolig er det fortsatt mange kommuner som ikke stiller noen særlige krav om slike undersøkelser. 1. april 2012

10 Avfall, PBL § 29-8 PBL: “Forsvarlig avfallshåndtering, forskrift kan gis...” TEK 10 § 9-5: Byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengder over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Med avfall menes materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg. Avfall som består av gravemasser fra byggevirksomhet er ikke omfattet. Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Her er det også noen formuleringer som det foreløpig i liten grad blir satt krav bak, men dette kommer! Teksten i rødt: ”Byggavfall” i TEK 10 omfatter alt avfall, bortsett fra gravemasser (jord og stein). 1. april 2012

11 Avfallsplan TEK 10 § 9-6 (1) For følgende tiltak skal det i en avfallsplan gjøres rede for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og -mengder: oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 BRA b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2 BRA c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall. Dette ble det gått nye gjennom i foredrag 2. Viktig å merke seg at grensen på 10 tonn ikke gjelder for bygg, men kun for anlegg (kaier, veier, med mer). Steinmasser i veilegemet regnes ikke med. 1. april 2012

12 Avfallsplan TEK 10 § 9-6 (2) Tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett. Dette ble det gått nye gjennom i foredrag 2. Viktig å merke seg at grensen på 10 tonn ikke gjelder for bygg, men kun for anlegg (kaier, veier, med mer). Steinmasser i veilegemet regnes ikke med. 1. april 2012

13 Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse:
Ved endring eller riving av eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall, jf. avfallsforskriften § 11-4. (NB: Ingen nedre grense for størrelse på bygg!) For tiltak nevnt i TEK 10 § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse. I forrige plansje var det nevnt at ved riving og rehabilitering av bygg over 100 m2 skal det lages avfallsplan. I plansjen her sies det at for slike tiltak skal det også lages en miljøsaneringsbeskrivelse, hvor kravene er gitt i neste plansje. Men ved riving/rehab under 100 m2 blir man ikke fritatt for å håndtere farlige stoffer riktig, fordi i første ledd står det at det skal foretas en ”kartlegging av …” som kan være farlig avfall. Eneste forskjellen er at under arealgrensen er det ikke krav om å utarbeide en rapport med det spesifikke innholdet. Avfallsforskriften § 11-4; Farlige avfallstyper som omfattes av bestemmelser i kap. 11 farlig avfall. ”Avfallsbesitter har ansvaret for å vurdere om avfallet omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet. 1. april 2012

14 Miljøsaneringsbeskrivelse skal minst inneholde opplysninger om:
Hvem kartleggingen er utført av Dato for kartleggingen Byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent Resultat av representative materialprøver og analyser Forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type Plassering av farlig avfall i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil Hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert Hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet Hvor det farlige avfallet er planlagt levert Alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell. Dette er de spesifikke minimumskravene til en miljøkartleggingsrapport hvoer rive/rehab-tiltaket er over 100 m2. 1. april 2012

15 Avfallssortering: TEK 10 § 9-8:
Minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak i § 9-6 første ledd skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning. Sortering skal skje på byggeplassen I § 9-8 står det at man må kildesortere minst 60% av avfallet PÅ byggeplass. Dette gjelder både ved riving, rehab og nybygging, samt for anleggsprosjekter. 1. april 2012

16 Sluttrapport for faktisk disponering av avfall
TEK 10 § 9-9: For tiltak i § 9-6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall, fordelt på ulike avfallstyper og -mengder. Levering til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres. Selvforklarende? 1. april 2012

17 Byggesaksforskriften (SAK 10)
Dokumentasjon som viser oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven skal foreligge i tiltaket og være kjent for den ansvarlige i den grad de er relevante for foretakets oppgaver. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved tilsyn. Dokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. Dette gjelder blant annet : h) avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og miljøsaneringsbeskrivelse jf. TEK 10 § 9-6, § 9-7 og § 9-9. Det er ikke lenger noe krav om at kommunen skal godkjenne avfallsplan og miljøsaneringsrapporten før man kan sette i gang. Men det skal likevel utarbeides, og kunne fremvises ved kommunalt tilsyn. Selv om det kanskje ikke er så veldig sannsynlig at du blir utsatt for dette tilsynet, MÅ du lage denne dokumentasjonen, fordi DEN SKAL SENDES INN SAMMEN MED SØKNAD OM FERDIGATTEST. 1. april 2012

18 Ferdigstillelse SAK 10 § 8-1:
Der det kreves avfallsplan eller miljøsaneringsbeskrivelse, jf. TEK 10 § 9-6 og § 9-7, skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest. Du kan med andre ord få problemer med å få ferdigattest dersom du ikke har gjort leksa i forkant. 1. april 2012

19 Krav til utdanning og praksis
SAK 10 § 11-1 og 2: Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig prosjekterende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra prosjektering innen eget fagområde. Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig utførende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra utførelse innen eget fagområde. Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra prosjektering og utførelse. Det er tre viktige funksjoner i en byggeprosess: PROSJEKTERENDE, som er de som tegner bygget, planlegger prosessen og lager miljøkartleggingsrapport og evt forurenset grunn rapport. UTFØRENDE, som er entreprenøren eller byggmesteren som gjør selve byggearbeidet KONTROLLERENDE, som er uavhengig kontroll, som tidligere ble utført av kommunens bygningskontroll. Det stilles krav til både utdanning og praksis for å få godkjenning for ansvarsrett for disse funksjonene. 1. april 2012

20 Ansvarlig søkers ansvar
SAK 10 § 12-2: e) å påse at det blir utarbeidet avfallsplan miljøsaneringsbeskrivelse sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall Ansvarlig søker er oftest et arkitektfirma. Noen av deres oppgaver er (bokstav e) å sørge for at noen lager avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og sluttrapport. Disse tre oppgavene er det som regel en rådgivende ingeniør som utfører. 1. april 2012

21 Kommunal kontroll SAK 10 § 15-3:
Kommunen skal i en periode på 2 år fra 1. januar 2011, la følgende inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jf. § 15-1 første ledd bokstav c: § 15-3 første ledd b) At avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet og følges. Alle norske kommuner har krav om å utføre tilsyn av at avfallsplaner og miljøsaneringsrapporter blir utarbeidet og følges. 1. april 2012

22 Asbestforskriften Asbest er ikke et miljøproblem, men et arbeidsmiljøproblem Kun godkjente firmaer kan drive med sanering (krav om kurs) Søknad må sendes Arbeidstilsynet Arbeidere må ha gått kurs Verneutstyr, vaskemuligheter mm Tiltak mot støv Avfall skal emballeres, leveres til godkjent mottak 1. april 2012

23 Avfallsforskriften: Kap. 1. EE-avfall Kap. 3. Batterier
Kap. 4. Kjøretøy Kap. 5. Dekk Kap. 6. Drikkevareemballasje Kap. 7. Trikloretan Kap. 9. Deponering av avfall Kap. 10. Forbrenning avfall Kap. 11. Farlig avfall Kap. 13. Grensekryssende transport av avfall Kap. 14. PCB-holdige isolerglassvinduer Avfallsforskriften er en sammenslåing av mange små forskrifter. Noen av disse kapitlene er mer relevante I BA-sammenheng enn andre: EE-avfall, farlig avfall, deponering av avfall, og PCB-holdige isolerglassvinduer. Tidligere var også reglene om byggavfall hjemlet i kap 15 i denne forskriften, men det ble overført til TEK 10 i 2010. 1. april 20 Kap

24 Avfallsforskriften kap. 1
Elektrisk og elektronisk avfall Alle produsenter og importører av EE-produkter må ha et system for innsamling av kasserte produkter, røykvarslere og lyskilder egne fraksjoner Vederlagsordning, gratis å levere BA-elektro samles i hovedsak inn av RENAS, som henter gratis på byggeplasser Andre aktører er El-retur, Elsirk og Eurovironment Alt avfall “med ledning eller batteri” er EE-avfal, og skal leveres inn når det kasseres. Det koster ikke noe å levere slikt avfall . Du betaler et vederlag når du kjøper nye produkter. 1. april 2012

25 Avfallsforskriften kap. 3
Batterier Forhandlere plikter å ta kasserte batterier vederlagsfritt i retur Importørene skal samle inn minst 95 % av blybatteriene NiCd og andre batterier: Importørene skal samle inn slike også, men det er ikke stilt noe mål i prosent For bilbatterier (og startbatterier/nødstrømsbatterier) er det et tilsvarende system, og importørene har et krav om at 95% av batteriene skal samles inn. Tilsvarende krav gjelder også for andre batterier, uten at det er stilt krav om en viss innsamlingsprosent. 1. april 2012

26 Avfallsforskriften kap. 11
Farlig avfall (spesialavfall) Selve forskriftsteksten Vedlegg 1: Den europeiske avfallslisten (EAL) Vedlegg 2: Standardiserte krav til kommunale mottak Vedlegg 3: Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Del A: Betingelser som gjør avfall til farlig avfall Del B: Spesifikke grenseverdier for utvalgte stoffer I tillegg: Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier Hvis du tror du har gjort jobben når du har lest selve forskriften, må du tro om igjen! Vedleggene er minst like viktige når man skal klassifisere avfallet. Men dette er grunnlag for et eget kurs. 1. april 2012

27 Avfallsforskriften kap. 14
PCB-holdige isolerglassvinduer Produsenter har plikt til å sørge for at vinduer kan leveres til samme pris som vinduer uten PCB Produsenter skal dekke merkostnadene ved vederlag på salg av nye vinduer Den som kjøper mer enn 200 isoglassvinduer pr år, skal etterspørre og kunne dokumentere at produsenten deltar i et godkjent retursystem Ruteretur og Vindusretur er operatører Krav om merking av PCB-holdige produkter som isoglassvinduer (Produktforskriften § 2.1) Også for PCB-holdige isolerglassvinduer er det vederlagsordning. Ruteretur har inntil nylig vært eneste mottak for slikt, men nå har Vindusretur kommet høsten Ruteretur tar bare PCB-vinduer, Vindusretur tar i mot alle typer vinduer. Produktforskriften kap. 2 om regulerte stoffer, stoffblandinger og produkter 1. april 2012

28 Produktforskriften: En sammenslåing av mange små forskrifter, forbud mot stoffer i nye produkter Vinylklorid PCB og lignende Benzen, pentaklorfenol, klorparafiner mm Bly, kvikksølv, arsen, organotinn og -forbindelser Pentaklorfenol, kreosot, klorparafiner, nonylfenol, akrylamid, PBDE, OBDE, asbest, PFOS mm Impregnert trevirke 6 ftalater i barneleker, KFK mm Produktforskriften er også en sammenslåing av mange tidligere småforskrifter. Mange byggeprodukter inneholder stoffer som gjør at produktforskriften kommer til anvendelse. 1. april 2012

29 Produktforskriften kap. 3
PCB eller erstatningsstoff for PCB Det er forbudt å tilvirke, innføre, utføre, omsette, gjenvinne og ta i bruk PCB eller PCB-holdige produkter. Forbud mot PCB-holdige kondensatorer fra 2005, strømgjennomføringer fra 2010. Det samme gjelder PCB-holdige 1. april 2012

30 Forskrift om forbud mot bruk av cca-impregnert trevirke
Forbudt å importere, eksportere, omsette, ta i bruk eller gjensette alle typer trevirke impregnert med CCA Gjelder ikke for næringsvirksomhet Det finnes også en egen forskrift om CCA-impregnert trevirke. Den sier at det er forbudt å importere og selge CCA-impregnert trevirke. Det er ikke engang lov å ”ta i bruk”, dvs ombruke slikt trevirke. Og det er i alle fall ikke lov å slenge det fra seg hvor som helst (”gjensette”). 1. april 2012

31 Produktkontrolloven:
Substitusjonsplikten § 3a sier: Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i §1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Substitusjonsplikten sier på godt norsk at dersom du bruker f.eks en fugemasse som inneholder farlige stoffer, skal du undersøke om det finnes andre fugemasser UTEN miljøfarlige stoffer, og så bytte til denne – hvis den teknisk sett kan utføre oppgaven og ikke koster “skjorta”. Produktkontrolloven § 1  Denne lov har til formål å: a) forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, herunder sørge for at forbrukerprodukter og forbrukertjenester er sikre, b) forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende, c) forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter. § 3. Aktsomhetsplikt m.v. Den som produserer, innfører, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning som nevnt i § 1, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester, eller utfører arbeid i slik virksomhet, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at forbrukertjenesten medfører helseskade. Mottaker av forbrukertjeneste skal vise aktsomhet ved benyttelse av tjenesten. Den som produserer eller innfører produkt plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å vurdere om det kan medføre virkning som nevnt i § 1. Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester, plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å kunne vurdere faren for helseskade. Personer som nevnt i tredje og fjerde ledd plikter å gi bruker av forbrukerprodukt og mottaker av en forbrukertjeneste tilstrekkelig og relevant informasjon slik at disse settes i stand til å vurdere sikkerheten ved disse og eventuelt sikre seg mot fare, med mindre dette klart fremgår uten slik informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottakerens behov. Slike opplysninger medfører ikke fritak fra lovens øvrige krav. Denne paragraf gjelder ikke for et produkts energieffektivitet. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 68, 25 juni 1999 nr. 53, 29 apr 2005 nr. 23 (ikr. 1 mai 2005 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 396). § 3a. Substitusjonsplikt Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i § 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Tilføyd ved lov 20 aug 1999 nr. 70 (ikr. 1 jan 2000). § 3b. Kriterier for vurdering av sikkerheten ved forbrukerprodukter og forbrukertjenester Dersom annet ikke følger av fjerde ledd, skal forbrukerprodukter anses å være sikre, jf. § 2 a fjerde ledd, når de er i overensstemmelse med nasjonal standard som oppfyller kravene i harmonisert standard. Dersom harmonisert standard som nevnt i første ledd ikke foreligger, eller der denne ikke er dekkende for det aktuelle produkt, skal produktets sikkerhet vurderes ved særlig å ta hensyn til: Nasjonale standarder som ikke er nevnt i første ledd. b) Kommisjonsrekommandasjoner som angir retningslinjer for produktsikkerhetsvurderingen. c) Regler for god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området. d) Det gjeldende tekniske utviklingsnivå. e) Det sikkerhetsnivå som med rimelighet kan forventes av brukeren.        Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved vurdering av om forbrukertjenester anses å være sikre, jf. § 2 a sjette ledd. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for at det fattes vedtak etter §§ 4, 6 og 6 a i tilfeller der det viser seg at forbrukerproduktet eller forbrukertjenesten, til tross for overensstemmelse med kriteriene oppstilt i første og annet ledd, ikke er sikker. 1. april 2012

32 Liste over stoffer som man ønsker mindre bruk av
KLIFs OBS-liste Liste over stoffer som man ønsker mindre bruk av Signal til produsenter og importører Skal brukes ved substitusjon Prioriterte miljøgifter fra St. meld. 58 ( ) A- og B-listen Stoffer med stort forbruk og/eller farlige virkninger Ikke rettslig bindende OBS-listen er en oversikt over farlige stoffer som myndighetene ønsker redusert bruk av. Den er ikke rettslig bindende, og den er heller ikke oppdatert de siste årene. I de fleste tilfeller bruker vi i dag STOFFLISTEN for å sjekke om stoffer er farlige. Har stoffene i et produkt nærmere angitte risikosetninger, vil vi forsøke å bruke andre produkter. 1. april 2012

33 Forurensningsforskriften:
Nedgravde tanker Forurenset grunn (kapittel 2) Bakkeplanering Luftforurensning, herunder VOC, krematorier Avløp, herunder amalgam, fotokjemikalier mm Skipsfart Asfaltverk, oppdrettsnøter EMAS Forurensningsforskriften er den siste av forskriftene som vi skal gå gjennom som er en såkalt “samleforskrift”, dvs mange småforskrifter som er samlet I EN forskrift, med egne kapitler. Nedgravde tanker, forurenset grunn og bakkeplanering er forskrifter som kan være relevante i BA-sammenheng. Flyktige organiske forbindelser (VOC - volatile organic compounds) bidrar til dannelse av bakkenært ozon, som kan skade menneskers helse, vegetasjon og materialer. De viktigste kildene til VOC er trafikk og petroleumsvirksomhet. 1. april 2012

34 Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde tanker
Større enn 3200 liter Tanker må tømmes for olje av godkjente spesialfirma Gir sertifikat på at tanken er tom Tanker som ikke er i bruk, skal graves opp Rørsystemet kan inneholde olje! I Oslo gjelder disse reglene for alle tanker – uansett størrelse. 1. april 2012

35 Kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider
Krav til undersøkelser dersom det er grunn til å mistenke forurenset grunn Krav til tiltak Krav til tiltaksplan Faglige kvalifikasjoner Godkjenning av tiltaksplan Rapportering Plikt til å stanse dersom man oppdager forurensning NÅR er det grunnlag for å MISTENKE at grunne kan være forurenset? Det er på alle lokaliteter hvor det har vært menneskelig aktivitet de siste 50 årene. Som vi har vist i andre foredrag, har vi ukritisk brukt mange miljøfarlige stoffer i byggebransjen, som kan føre til forurensninger. Ved grunnforurensninger stilles det konkrete krav til undersøkelser, som skal gjennomføres av kvalifiserte personer, og planene skal forelegges kommunen til godkjenning før tiltak settes i verk. I etterkant skal det rapporteres til kommunen om hvordan arbeidet gikk. 1. april 2012

36 Miljøinformasjonsloven
§ 1: Sikre tilgang til miljøinformasjon, gjøre det lettere å verne miljøet, verne seg selv mot helse- og miljøskade, påvirke beslutningstakere § 2: Miljøinformasjon: Opplysninger og vurderinger om miljøet: planlagte og iverksatte tiltak, produkters egenskaper/ innhold, drift, avgjørelser, avtaler, regelverk, strategier mm. § 16: Enhver har rett til miljøinformasjon fra virksomheter, herunder dens innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av miljøet. Miljøinformasjonsloven er en lite kjent lov, men den er viktig! Alle virksomheter har plikt til å gi informasjon om sine miljøpåvirkninger, hvis feks Natur og Ungdom en dag banker på døra med et kobbel av journalister på slep. Da får du lett dårlig omdømme hvis du ikke kan svare for deg. 1. april 2012

37 Norske standarder NS 3424 Tilstandsanalyse
Tilstandsanalyse for byggverk - Innhold og gjennomføring NS 3420C Riving Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner NS 9431 Klassifisering av avfall Klassifikasjon av avfall Norske standarder er ikke lover eller forskrifter, men styrende likevel. NS 3424 brukes ved miljøkartlegging, NS 3420C og 9431 brukes når vi lager miljøkartleggingsrapport og beskrivelsestekster for anbud. 1. april 2012

38 Lov om offentlige anskaffelser
Oppdragsgiver skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljøkonsekvenser ved planleggingen av en anskaffelse Oppdragsgiver skal stille konkrete miljøkrav til ytelsen eller funksjonen til anskaffelsen Oppdragsgiver kan legge føringer slik at miljøvennlige produkter og løsninger gis fortrinn i konkurransen LOA gir mulighet for å stille miljøkrav til en anskaffelse som går ut over minstekrav i lover og forskrifter. Foreløpig er det mange kommuner som sliter med å følge avfallsreglene og kravet om miljøkartlegging og –sanering, men prinsippet er altså at man faktisk kan gå lenger enn lovkravene. Noe til ettertanke? 1. april 2012

39 Hva har den med saken å gjøre???
Regnskapsloven Hva har den med saken å gjøre??? Tidligere “Virksomheten påvirker ikke det ytre miljø.” Innskjerpet i 1998 § 3-3: “Det skal gis opplysninger om forhold ved virksom- heten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.” Regnskapsloven er noe perifer, men den stiller krav om at man skal redegjøre for virksomhetens miljøbelastning i årsrapportene, noe mange firmaer synder mot. Har man rent mel i posen og gjort leksa, kan man faktisk bruke årsmeldingen til å skryte av miljøinnsatsen. Dette lønner seg på sikt, og skaffer nye kunder. 1. april 2012

40 Oppsummering Det finnes regler om det meste....
Byggherren har ansvaret (men overlater det ofte til entreprenøren) Miljøsanering er påkrevd Vanskelig å orientere seg i forskriftsverket Vi får håpe at overføring av avfallsreglene til PBL vil bedre forholdene Men kommunene må på “banen” og sette av ressurser til oppfølgning 1. april 2012


Laste ned ppt "Byggavfall – fra problem til ressurs"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google