Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Veiledning til foreldre med premature barn Kristin Dikkanen og Anne Bagstevold Mars 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Veiledning til foreldre med premature barn Kristin Dikkanen og Anne Bagstevold Mars 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Veiledning til foreldre med premature barn Kristin Dikkanen og Anne Bagstevold Mars 2010

2 Samspillsamtaler – et tilbud til foreldre med premature barn •Barn født før uke 32, men kunnskapsgrunnlaget er utgangspunktet for sykepleie til alle barn •Mor og far er med på alle samtalene •4 strukturerte samtaler på sykehuset fra ca GA 32 og frem til utreise •5. samtale foregår ca. 4 uker etter utskrivelse

3 Samtaler med fokus på: 1.Søvn og våkenhetstilstander 2.Overstimulering og stabilisering av barnets tilstand 3.Det daglige stellet 4.Oppmerksomhet og samspill 5.Oppfølgingssamtale etter hjemreise Samtalene er en demonstrasjon og en oppsummering av den kunnskapen vi har formidlet underveis via smådialogene

4 Søvn og våkenhet •Barnets søvn og våkenhetstilstand er i kontinuerlig endring og premature barn skifter raskt fra en tilstand til en annen •Vi ønsker å hjelpe foreldrene til å kjenne igjen barnets signaler på våkenhetstilstander slik at de kan lese barnets signaler og på denne måten vite når barnet er sultent, vil sove, er klar for samspill etc.

5 •Viser foreldrene hvordan: –vekke barnet på en god måte –unngå overstimulering •Kjenner foreldrene igjen hvordan deres barn skifter fra den ene bevissthetstilstanden til den andre og hvilken støtte barnet trenger for å vekkes, roe seg etc. •Utviklingsperspektivet

6 Stabilisering av barnets tilstand •Premature barns nervesystem er umodent. Barna vil trenge tilrettelegging og støtte fra omgivelsene for å regulere seg når det utsettes for overbelastning og stress i ulike situasjoner •Vi ønsker at foreldrene skal kjenne igjen signalene barnet gir på at det er utilpass og hjelpe dem til se hva som roer/trøster deres barn

7 •Premature barn viser fysiologisk/motorisk utilpasshet og trenger et tilrettelagt miljø rundt seg: –Ser foreldrene når deres barn er utilpass, og hva gjør de for å roe barnet sitt? –Gi evnt foreldrene råd og forslag til hva de kan gjøre for å roe/hjelpe barnet til å stabilisere seg. •Utviklingsperspektivet

8 Strategier for å dempe utilpasshet •Utviklingstilpasset omsorg: –Leiring – dempe motorisk aktivitet/utilpasshet –Balansert skjerming og et stabilt miljø i forhold til lys, lyd og lukt –Utløse sugerefleksen – gir en generell demping av aktiviteten i nervesystemet –Tilstrebe mest mulig hudkontakt med foreldrene – hva med kengurumetoden også etter hjemkomst?

9 Har barnet kompetanse til å redusere opplevelsen av stress? •”manøvrerer” seg til en stilling der de har støtte mot underlaget slik at de kan ligge rolig og avslappet, eller gripe rundt gjenstander •Ved å lukke øynene i våken tilstand, kan barnet beskytte seg mot overveldende synsinntrykk •Barnet kan også fokusere på en monoton lyd i omgivelsen og på denne måten roe seg •Enkelte barn lærer seg også å suge på tungen eller ta hånden til munnen for å roe seg

10 Det daglige stellet •Her får foreldrene en opplevelse av hvilke signaler deres barn gir i forhold til overstimulering og stabilisering •Vi ønsker å øke foreldrenes kunnskap om det premature barnet i en stellesituasjon. En praktisk veiledning der foreldrene er delaktige og får veiledning om hva som er en god måte å vekke på og hva som kan være et godt stell for barnet deres

11 Ernæring •Mat i magen så tidlig som mulig •Sonde og koppmating, en naturlig metode i starten •Tilrettelegger for amming fra første dag – mye hud til hud kontakt •20% DM og ekstra tilskudd av proteiner og mineraler til en viss alder og vekt før mengden reduseres til 10 %. Dette for å vekke barnets interesse for å spise selv.

12 Forts. ernæring •Utfordringer i forhold til amming: –små barn, vanskelig å få godt sugetak –sugesvake –trette barn, sovner lett ved brystet –nedsatt evne til regulering –mors melkemengde –vektoppgang Kriteriene for å kunne reise hjem, er fullamming og tilfredsstillende vektoppgang

13 Oppmerksomhet og samspill •Barnet viser interesse for å kommunisere med andre helt fra fødselen av. For at barnet skal bli i stand til å oppfatte og respondere på invitasjoner til samspill, må det være i en våken og oppmerksom tilstand •Det er viktig å gjøre foreldrene oppmerksomme på at deres barn er kompetente til samspill og at de bruker mer bevisst tid ansikt-til-ansikt med barnet sitt

14 Barnets kompetanse for samspill •Godt utviklet sanser ved fødselen •Foretrekker menneskers ansikt og stemmer fremfor gjenstander og mekaniske lyder •Samspillet veksler mellom stimulering og pauser i korte sekvenser •Premature har behov for sterkere og vedvarende stimulering for å komme i en tilstand der de er våken og oppmerksom •Utviklingsperspektivet

15 •Si noe om barnets interesse for andre mennesker og hjelper foreldrene til å få blikkontakt/imitere •Spør foreldrene om de har fått blikkontakt med barnet og hvordan opplevde de det •Barnet responderer mer positivt på foreldrenes stemme fremfor en fremmed stemme – foreldrene demonstrerer ansikt til ansikt samspill med barnet sitt

16 Imitasjon

17 Blikkontakt

18 Kunnskapsgrunnlaget om det premature barnet, et nyttig redskap for helsesøster •Foreldrene reiser hjem med en spesiell kompetanse om sitt premature barnet •Som en støtte/oppmuntring i forhold til mestring i ulike situasjoner. På denne måten kan helsesøster bidra til å styrke foreldrerollen •Ha fokus på samspill med det premature barnet slik at hun kan bekrefte foreldrenes kompetanse

19 •Økt trygghet for foreldrene når de møter forståelse og kunnskap hos helsesøster •Sårbar gruppe som gir vage signaler •Individuelle forskjeller kan være greit å kartlegge –spiser, våkenhet etc. –lage en plan for det enkelte barnet med et tidsperspektiv –å observere et måltid kan være et godt utgangspunkt, sette av noe mer tid enn vanlig

20 Prematurpoliklinikken

21 •Et tilbud til foreldre og barn som har vært innlagt på nyfødt intensiv •Barn under 34 – 35 uker gestasjonsalder •MÅLET: –Gjøre overgangen fra sykehuset til hjemmet best mulig for foreldre og barn –Styrke det eksisterende tilbudet ved 10 og 18 måneder korrigert alder

22 •Kontakten med prematurpoliklinikken er fra utreisetidspunkt og stort sett til termin •Ved termin eller etter ca 4 uker har vi den 5.samspillsamtalen •Prematurpoliklinikken skal være et tilleggstilbud til helsestasjonen, og gjerne en samarbeidspartner for helsesøstrene •Alle helsestasjonene i fylket er informert om tilbudet

23 Samtale før utreise •Tilbudet vi har, hva jeg gjør og hvordan foreldrene kan bruke meg •Forventninger til å komme hjem •Ernæring •Forventet vektoppgang •Vektkontroll •Pumping – utleie av pumper •Søvn og søvnmønster •Individuelle behov

24 Etter hjemreise •Første samtale enten pr telefon eller i avdelingen •Hvordan var det å komme hjem? •Ernæring, hvordan går det etter hjemkomst? •Vektoppgang? •Hva gjør vi hvis barnet ikke går opp i vekt? Årsak og tiltak •Hvor ofte skal de veie? •Søvn og søvnmønster •Avtaler videre kontakt

25 Samtale ved termin •Tilstreber å møte foreldre og barn •En oppsummering av ukene de har vært hjemme –Samspill/ utvikling –Ernæring/vekst –Familie/ sosialt liv –Sykdom/ smitte –Videre oppfølging? –Helsestasjon

26 Erfaringer •Foreldrene synes det er godt å komme hjem •Jeg opplever trygge og kunnskapsrike foreldre •De kan mye om samspill og formidler ivrig •De opplever det å få blikkontakt med barnet sitt som noe av det vanskeligste når vi oppsummerer samspillveiledningen •Mye fokus på ernæring og vekst •Bedre søvn på dag enn natt

27 •Strever de med noen spesielle problemer? –Vektoppgang? –Gulp; hva er vanlig? –Uro/ vondt i magen? –Lite søvn/ slitne foreldre? •Møte med helsestasjonen

28 ASQ – Ages and Stages Questionnaires  Skjema som innholder spørsmål i forhold til:  Kommunikasjon  Grovmotorikk  Finmotorikk  Problemløsning  Personlig / sosialt  Foreldrene fyller ut skjemaet på forhånd, og vi har en samtale på poliklinikken ved 10 og 18 måneder korriger alder der vi scorer barna

29 ASQ •Hva hvis de scorer lavt? –Se på helheten, se på barnet, diskuterer resultatet med lege og fysioterapeut –Psykolog ser over resultatene –Evt sender kopi av resultatene til helsesøster


Laste ned ppt "Veiledning til foreldre med premature barn Kristin Dikkanen og Anne Bagstevold Mars 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google