Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Amming og ernæring hos oss og ved noen andre sykehus Synnøve Eriksen Ammefagdager ved Sykehuset Innlandet Lillehammer, 22. og 25. september 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Amming og ernæring hos oss og ved noen andre sykehus Synnøve Eriksen Ammefagdager ved Sykehuset Innlandet Lillehammer, 22. og 25. september 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Amming og ernæring hos oss og ved noen andre sykehus Synnøve Eriksen Ammefagdager ved Sykehuset Innlandet Lillehammer, 22. og 25. september 2008

2 Disposisjon  Lære barnet å spise  Bruk av skjold  Fingermating  Koppmating  Flaske  Bankmelk - Pre Nan Hy  Henvisninger

3  St Olav: Barn under to kilo skal ikke sultes. Når det har tatt 60% av døgnmengden kan sonden fjernes. Vekt og trivsel. Aksepter litt nedgang. Vekkes om det sover mer enn 3-4 timer. Nøye med skriving av ammeplan som skal respekteres, følges og evalueres.  Bergen: Ikke veldig godt beskrevet i prosedyrer vi har fått.  Fredrikstad: Ingen prosedyre men en beskrivelse. Barn under to kilo tåler dårlig å ”restes”. Når det har spist mer enn 2/3 av døgn- mengden settes mengden ned til 10-12%. Følge med på trivsel og vekt.  Kolding: Prosedyren ligner den vi har pr i dag. Minimum 6 måltider i døgnet. Ammetrinn som går over fem dager med fri amming i økende grad, fra 8-17 på dag en. Kan være på samme trinn i flere dager. Følge nøye med på vekst og trivsel. Mye informasjon til foreldre. Amme/sonde eller amme/flaske. Lære barn å spise

4 Lære barn å spise - Drammen  Henger tett sammen med samspill og kenguruing. Prosjekt ”Vekst og ernæring”, resultater kommer i hefteform.  Ammehjulet brukes aktivt, utviklet egne tolkninger med hvor lang tid det tar mellom hvert steg. Barnet får bryst når det er sulten.  Skiller mellom store og små premature, under-over 1500 gram  18-20% ernæring til barnet tar mer enn halve døgnmengden flere dager. Går rett ned til 10% og fjerner sonden. Fører til sult og barnet spiser selv. Gode tall på dette. Alder ca 35 uker, vekt ca g. Følger nøye vekt og trivsel. Om det ikke fungerer går de tilbake på 18-20% noen dager og prøver på nytt.  Sender ikke barn hjem med sonde uten medisinske grunner  Har ikke ambulant team, men tett telefonisk kontakt for å oppmuntre til amming  Informerer mødre på ”Rugekassa” systematisk, med egen perm  15 pumper som lånes ut til mødrene som avdelingen eier

5  Konklusjon: 18-20% ernæring til barnet til det er ca 2000 gram og tar % av døgnmengden, deretter rett til 10-12% og fjerne sonden  Hva gjør vi videre? Utarbeider en prosedyre. Det er viktig at alle gjør og sier likt, både sykepleiere og leger.  Ved ammetrening skal barnet alltid være sammen med mor  Ikke ammeveiledning når mor ammer, tas opp i sykepleiesamtale utenom sengerommet Lære barn å spise

6  Bergen, St Olavs og Drammen er positive til bruk. Må brukes riktig til sugesvake barn, flate knopper  Det er viktig å evaluere bruken underveis, prøve å avvenne før hjemreise. Mor informeres om tømming av brystet. Bruk av skjold

7 Fingermating  Bergen har egen prosedyre. Personalet bruker lateksfri hanske. Mor kan bruke ren finger. Sonde festes med tape til fingeren, bruk en 20 ml sprøyte. Ellers som vi pleier å gjøre.  St Olav og Fredrikstad bruker ikke fingermating  Drammen bruker ikke fingermating, de mener at dette fører til sugeforvirring på samme måte som bruk av flaske

8 Fingermating  Det finnes ingen forskning på fingermating. Bergen bruker det basert på egne erfaringer, og etter at det ble funnet artikkel om det på en nettside, beskrevet i prosedyren fra Barneklinikken i Bergen.  Anna Pia Häggquist anbefaler det ikke, mens Gro Nylander går inn for bruk av fingermating  Nasjonalt ammesenter anbefaler det ikke, grunnet sugeforvirring på samme måte som bruk av flaske

9  Kommer nærmere inn på dette i neste time i forbindelse med visning av en film  Bergen, St Olav, Fredrikstad og Drammen er alle positive til bruk av koppmating. Ingen sugeforvirring. Også Nasjonalt Ammesenter anbefaler dette.  Her har vi utviklingspotensiale Koppmating

10  Anbefales ikke som førstevalg i et MBVI-sykehus der mor ønsker å amme  Forskjellig sugeteknikk enn ved amming  Alt annet må være prøvd  Hos oss har frevensen på mødre som reiser hjem med flaske økt, hva kan gjøres for å endre denne trenden? Flaske

11  I vår avdeling er det ønske om å gi barn over 1500 gram Pre Nan Hy som erstatning for bankmelk der mor ikke har nok morsmelk  Dette strider mot bud 6 i MBVI  Nasjonalt ammesenter anbefaler det ikke  Bare når det ikke er tilgang på mors egen melk eller bankmelk  Kun det beste er godt nok, med immunstoffer, og evnen til å motvirke enkelte sykdommer langt opp i voksen alder Bankmelk – Pre Nan Hy

12  Morten Grønn, lege og medlem i ammefagrådet mener at morsmelk er det beste for barnet  Fredrikstad bruker bankmelk til sine barn. De har egen morsmelkbank, og derfor lettere tilgang på det.  Bergen og St Olav stiller seg på linje med MBVI  Ammegruppen anbefaler bruk av bankmelk opp til gram der mor ikke kan eller vil amme, deretter gradvis overgang til Pre Nan Hy  Det er svært få land i verden hvor man har tilgang på bankmelk… Bankmelk – Pre Nan Hy

13  Undervisning av Morten Grønn, 2005  Undervisning av Sven-Harald Andersen, 2005  Undervisning av Kerstin Hedberg Nyquist, 2008  Ammeperm fra Nasjonalt ammesenter  Amming av barn med spesielle behov, Anna Pia Heggquist  Prosedyrer fra Bergen og St Olav sykehus  Telefonsamtale med prosjektsykepleier Hege Bjørnstad ved Drammen sykehus  Telefonsamtale med sykepleier Kerstin Bolougras, Fredrikstad sykehus Henvisninger


Laste ned ppt "Amming og ernæring hos oss og ved noen andre sykehus Synnøve Eriksen Ammefagdager ved Sykehuset Innlandet Lillehammer, 22. og 25. september 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google