Pilotprosjektet, forebyggende veiledning satt i system

Presentasjon om: "Pilotprosjektet, forebyggende veiledning satt i system"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pilotprosjektet, forebyggende veiledning satt i system
Tina Warhuus Førstekonsulent, Studentservice NTNU Ilan Dehli Villanger, Rådgiver, Studentservice NTNU Mari Birkelund Bjørn, Rådgiver og prosjektleder, Studentservice Veileder studenter innen: karriere, motivasjon, eksamen, veivalg, studenttilværelsen, låsninger, osv. Utdannet innen psykologi og Rådgivningspedagogikk

2 Veiledningsprosjektet - målet er å hjelpe studentene med å lykkes
Bakgrunn bekymringer knyttet til økt frafall, karaktergjennomsnitt og redusert studiepoengsprogresjon kvalitetsreformen større press på å gjennomføre – 40 timers arbeidsuker ønske om å hjelpe – og forberede studentene tidlig i studiet Mål kartlegge hva studentene mener skal til for å lykkes med studiene og avdekke utfordringer veilede, bevisstgjøre og ansvarliggjøre studentene (LØFT metodikk) hjelpe studentene til å mestre studietilværelsen bidra til å øke studiepoengsprogresjonen og redusert frafall ønsket å redusere stress, og samtidig beholde studentene Gjennomføring Individuell samtale med samtlige i første klasse – frivillig Oppsummering av resultatene i klassen

3

4

5 Betingelser for å lykkes
gode bo forhold uproblematisk kjærlighetsliv kontroll på økonomien trening, riktig kosthold og nok hvile tett oppfølging fra foreleser tid til venner og sosialt liv god studieteknikk og god tidsplanlegging mestring av eksamenssituasjon

6 Utfordringer tilpasning til universitetsstudier
oppleve faget som meningsfullt tid til selvstudium forventningspress (først og fremst egne forventninger) manglende studieteknikk dårlig tidsplanlegging

7 Resultater Det var god respons på evalueringen (svarprosent 48,3)
Studentene svarer at prosjektet har vært vellykket med hensyn til personlig oppfølging og utvikling: økt følelse av mestring økt motivasjon for studiet mer opplevelse av kontroll pga bedre tidsplanlegging redusert stress økt selvtillit bedre samhold i klassen økt bevisstgjøring av egen studiesituasjon og egne valg Nye, ukjente betegnelser for de som ikke er vant til universitetets terminologi.

8 Fortsettelse resultater
Det har blitt lavere terskel for å søke hjelp på et tidlig tidspunkt for gruppen som deltok i prosjektet Flere studenter som var usikre på om de skulle fortsette på studiet, har etter samtale med oss bestemt seg for å fortsette Gjennomsnittlig karakter for alle eksamener (fire fag) våren 2007 er høyere enn i 2004 og 2006. 77 flere studenter bestod eksamen i 2007 enn året før Det betyr 577, 5 flere produserte studiepoeng enn 2006

9 Pilot II Samme modell som P1
Flere klasser; siv.ing. kjemi, materialteknologi. Bachelor matte og fysikk samt lærerutdanning for realfag Opplæring av studieveiledere → idé om at fakultetene kunne gjøre jobben selv Gjennomføring av samtaler, alene og med fakultetsveiledere

10 Erfaringer PII AD hoc løsninger, sent på banen
Færre deltagere fra småklasser Vanskelig å finne tid for veiledere – mye annet å gjøre, manglende vilje og mulighet fra ledere Mye administrasjon, vanskelig å sette opp timeplaner Manglende kunnskaper, erfaring og mulighet til å gjennomføre veiledninger på egenhånd for veiledere Forstyrret en del veiledninger For få deltagere til å kjøre statistikk (unntatt kjemi)

11 Resultater Samme som P1 mht. kjemi og subjektive tilbakemeldinger
Ikke mulig å si noe om resultat objektivt sett i forbindelse med småklassene – sprik i resultat

12 Konklusjoner PI og PII Opprette profesjonelt team → mer effektivt, økonomisk, faglig tyngde samt videreutvikling av tjenesten Resultater skaper interesse Skyndte seg langsomt Skape kontakt med fagmiljø og studenter tidligere (lage ressursgruppe) Veiledning virker motiverende på flere parter: Studenter, veiledere, fagfolk, ledere, kolleger, andre institusjoner Personlig egnethet og interesse viktig Ressurskrevende Behov for videre oppfølgning av studentene

13 Status i dag… Nytt navn FORVEI prosjektet (FORebyggende VEIledning)
5 studieprogram plukket ut til å være med – ca 500 studenter Veiledninger finner sted i perioden januar – april To fulle stillinger Ressursgruppe Møter alle studentene i november og januar Stor interesse

14 For alle fagene: Planleggings- og utredningsarbeid innen den offentlige forvaltningen og det private næringsliv arbeid i interesseorganisasjoner arbeid i internasjonale organisasjoner Formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer undervisningsoppgaver i videregående skoler, universitet og høyskole Statsvitenskap Gjennom studiet bygger statsviteren opp en yrkeskompetanse som er rettet mot alle typer arbeidsoppgaver der det er nødvendig med nasjonal og/eller internasjonal kunnskap om politiske forhold. Statsvitere har gjennom praktisk anvendelse av statsvitenskapelig kunnskap, trenet seg opp til å utføreutrednings- og forskningsarbeid både i privat og offentlig sektor. Statsvitere har i tillegg til evnen til å sette seg inn i eksisterende informasjon, en metodisk kompetanse som gjør dem i stand til å utrede nye problemstillinger. Derfor benyttes statsvitere som faglige konsulenter/ rådgivere i ulike prosjekter. De har også en administrativ skolering som gjør dem i stand til å organisere og/eller lede prosjekter. Statsvitere som er interessert i landets bruk av ressurser og politiske prioriteringer vil finne en lang rekke spennende stillinger i utvalg og arbeidsgrupper som er underlagt departementene. For de som er interessert i politikk og internasjonalt arbeid og vil kanskje stillinger i Forsvarsdepartementet eller Utenriks- departementet være interessant. Dette igjen kan være springbrett til arbeid i større internasjonale organisasjoner som EU og FN. Sosiologi Sosiologer kan bruke sin faglige og metodiske kompetanse til å finne ny kunnskap og finne løsninger på problemer for sine oppdragsgivere. Hvilke tema sosiologene jobber med varierer, men fordi utdanningen er både generell og spesiell vil en sosiolog alltid kunne sette seg raskt inn i nye tema og oppgaver. Denne allsidige kompetansen gjør at vi finner sosiologer arbeider innen mange områder innenfor offentlig forvaltning og privat næringsliv med planleggings-, prosjekt- og utredningsarbeid. Som faglige konsulenter/rådgivere i ulike prosjekter kan sosiologer gi faglige råd basert på vitenskapelige fakta. Med sin kompetanse om gruppeprosesser og ledelse og kan sosiologer også delta i og lede prosjekter. Dette arbeidet utføres i både privat og offentlig virksomhet. Visste du at forskningen ofte er organisert i prosjekter der man sammen med forskere fra eget eller andre fagfelt forsøker å løse problemstillinger? Sosiologer har gjennom forskningsrelatert arbeid en viktig rolle i samfunnsutviklingen ved å sette søkelys på ulike problemer som for eksempel overgrep, maktmisbruk og rus- problematikk. Geografi Geografifagets mangfold gir grunnlag for å løse sammensatte problemstillinger. Mange geografer går inn i planleggings- og konsulentstillinger i kommunal og fylkeskommunal planlegging. Avhengig av hvilket felt man har spesialisert seg på kan man jobbe med blant annet arealplanlegging, ressursforvaltning av både natur, kultur og miljø, for eksempel ved NIKU, NIVA og NVE., bistands- og utviklingsarbeid og prosjekter knyttet opp mot regional utvikling, flyttemønstre etc. G eografer som har spesialisert seg på GIS (geografiske informasjonssystemer) jobber blant annet i Statens kartverk, kommuner og det private næringsliv med utvikling og bruk av kart og kartprogrammer. I tillegg til dette er mange geografer knyttet til undervisning og forskning både på videregående skoler, høyskoler og ved universitet. Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomer er ettertraktet arbeidskraft til mange forskjellige stillinger bl.a. i privat næringsliv, offentlig virksomhet og i internasjonale organisasjoner. Av medlemmene i Samfunnsøkonomenes forening arbeider ca. 55% av medlemmene i staten, 10% i kommuner og fylkeskommuner og 33% i privat sektor. I staten er det særlig mangel på samfunnsøkonomer i departementene hvor man ofte arbeider nært til politisk ledelse, som f. eks i Finansdepartementet. Du finner også mange samfunnsøkonomer i Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og ved universiteter og høgskoler involvert i forskning og undervisning. Innen det private næringsliv arbeider mange i banker, forsikringsselskap og andre finansinstitusjoner, i de største industri- og oljeselskapene, internasjonale organisasjoner, i konsulentfirmaer og i pressen. Samfunnsøkonomene har stor innflytelse på samfunnsutviklingen i nyere tid. Uansett hvor du begynner å arbeide, kan du regne med en utfordrende karriere i yrkeslivet som samfunnsøkonom. Pedagogikk Studier i pedagogikk kvalifiserer for en rekke yrker og funksjoner, bl.a. administrative stillinger i skoleverket og andre offentlige institusjoner, samt spesialpedagogiske oppgaver, voksenopplæring og rådgivningsarbeid. Studerer du videre på høgere gradsnivå kan du arbeide innen pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste og undervisning i høgskolesektoren. I forskningssektoren er det et stadig økende behov for pedagoger. Stadig flere pedagoger får dessuten arbeid innenfor virksomhet som ikke er spesielt knyttet til skolen, det være seg opplæringskonsulent i større private bedrifter eller i offentlig forvaltning. Kombinert med andre fag kan ulike typer konsulent- og saksbehandlerstillinger være aktuelle. Med mastergrad innen pedagogikk kan man søke stillinger både i privat og offentlig sektor, stillinger hvor arbeidsoppgavene består av undervisning, tilrettelegging av læringsmiljø, rådgivningstjenester, utredning og forskning. Eksempler på konkrete stillinger man kan ha med bakgrunn i pedagogikk, er spesialpedagog, pedagogisk leder, opplæringskonsulent i privat bedrift, rekrutteringskonsulent og karriererådgiver Medievitenskap Medievitenskap er ikke et fagstudium som direkte kvalifiserer til bestemte yrker. Medievitenskap vil likevel kunne inngå i en rekke fagkombinasjoner som kvalifiserer til yrker hvor mediekunnskap og -forståelse er etterspurt kompetanse: Ulike oppgaver innenfor for eksempel kultursektoren, undervisningssektoren, offentlig og privat administrasjon, informasjonsformidling og journalistikk. Idrettsvitenskap Studiet tar sikte på å gi studentene et grunnlag for praktisk og vitenskapelig arbeid. Det kan kvalifisere for lærerstillinger, for trener- og lederoppgaver i idrett, administrasjon og utredningsarbeid i idretts- og helseorganisasjonene og offentlig forvaltning, samt forskningsarbeid. Psykologi Kompetanse innen psykologi er sterkt etterspurt. Det er også stor variasjon med hensyn til både sektorer og arbeidsområder. Derfor er det formulert ulike studieprogram avhengig av hva slags psykologisk kompetanse man ønsker å bygge opp. Med psykologi, enten som en del av fagkretsen, eller som fordypning på bachelor- og masternivå, er en kvalifisert for et bredt spekter av arbeidsoppgaver innen samfunn og næringsliv; bl.a. utredningsarbeid, konsulent- og rådgivningsvirksomhet, administrativt arbeid, planarbeid, forebyggende helsearbeid, leder- og organisasjonsutvikling, personrelatert arbeid og undervisning. Med en mastergrad har man også grunnlag for å kunne satse på en forskningskarriere, enten innen den private sektoren eller i universitets- og høgskolesystemet. Sosialantropologi I dag arbeider sosialantropologene like gjerne i flernasjonale industrikonsern som ute i felten. Dessuten rekrutteres en del til offentlig forvaltning og jobber med konsulent-, planleggings- eller rådgivningsvirksomhet innenfor en rekke ulike etater. Eksempelvis arbeider noen med å tilrettelegge for flyktninger/asylsøkere/gjestearbeidere. Noen blir journalister, atter andre blir lærere, men noen sosialantropologer havner også i større organisasjoner som FN, eller på annen måte i utenrikstjeneste. De siste årene har også en del antropologer dannet sine egne bedrifter. Mulighetene er med andre mange med en utdanning innen sosialantropologi. Sosialt arbeid (masterstudie) Masterstudiet i sosialt arbeid kvalifiserer for en rekke interessante stillinger. Tidligere studenter arbeider for eksempel innenfor universitets- og høgskolesystemet forsknings- og utredningsstillinger administrative lederstillinger, eventuelt planleggerstillinger, i stat eller kommune fagstillinger/konsulenter i regionale eller statlige kompetansesentra

15 Refleksjoner – hva handler dette om?
våge å være personlige i møtet med studenten våge å møte, se, høre og respektere studenten der studenten er effekten av å bli lyttet til er stor i seg selv terskelen for å spørre om hjelp blir lavere våge å lede studenten til å bevisstgjøre dem på-, og ansvarliggjøre dem de valgene de tar, og hvordan de kan lede seg selv og sin egen utvikling resultatet blir da økt følelse av eierskap, kontroll, mestring, styrke og trivsel, som igjen vil påvirke de faglige resultatene

16 Takk for oppmerksomheten!
Ta gjerne kontakt med oss! Mari Birkelund Bjørn Ilan Dehli Villanger Tina Karoline Warhuus