Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ansvarsreformen og forvaltningsreformen: Økt analysebehov i fylkeskommunene? Innlegg på Panda-gruppens brukerseminar Hell, 1. oktober 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ansvarsreformen og forvaltningsreformen: Økt analysebehov i fylkeskommunene? Innlegg på Panda-gruppens brukerseminar Hell, 1. oktober 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ansvarsreformen og forvaltningsreformen: Økt analysebehov i fylkeskommunene? Innlegg på Panda-gruppens brukerseminar Hell, 1. oktober 2009

2 Innhold •Ansvarsreformen –Presentasjon basert på evaluering av for KRD, Oxford Research og NIBR (2009) •Forvaltningsreformen –Presentasjon basert på effektanalyse for KRD, NIBR og TLA Consulting (2009) •Analysebehov –Hva bør FKs oppgave være? Overordna ansvar for regional utvikling! –Hvilke analyser kan (bør) man gjennomføre? PANDA og/eller andre?

3 Ansvarsreformen •Overføring av ansvar for sjukehus fra FK til staten –Hva skal FK gjøre? •Subsidiaritetsprinsippet – desentralisering –Ansvar for politikk legges på lavest mulig, effektive nivå –Nærhet til ”brukerne” (eller ”kundene”, som de gjerne kalles) –Kunnskap om regionale forhold bedre på regionalt nivå –Bottom-up vekstprinsipp vs Top-Down fordelingsprinsipp •Ansvarsreformen: posten på statsbudsjettet –1,3 mrd kr overlates til FK, som prioriterer sjøl –MEN innafor visse rammer –Regionale partnerskap viktig, IN viktig

4 Statsbudsjettet fordelt i 2005 etter kroner per innbygger A: Distriktspolitiske mål er begrunnelse, favorisering av distriktene: 8,4 mrd kroner (551,60: 1,3 mrd kroner) B: Utjevning og kompensasjon mellom områder av likhets- eller fordelingsårsaker: 9,4 mrd kroner

5 Tilskudd per fylkeskommune mill kr 2008 (551.60)

6 Tilskudd : KR/innbygger

7 Nasjonale føringer på bruken •FK prioriterer selv er hovedregel (ansvarsreform), altså •Regionale utfordringer, mål og strategier basert på regionale behov •Nasjonale mål for utvikling innafor følgende områder •Kompetanse, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i næringslivet •Er dette føringer? •Bør dette i så fall være det? Regionale prioriteringer kan avvike •Bør produksjonsmål, ikke ”tilfredsstillelse” fokuseres? •Planer, handlingsplaner, RUP skal være FKs utgangspunkt •Overordna mål, lang- og kortsiktige strategier •Årlige bevilgninger fra FK skal gis i tråd med dette •INs bruk av penger også i tråd med INs prioriteringer •Regionale partnerskap •Nasjonale mål og rammer for distriktspolitikken

8 Målstruktur i distriktspolitikken •Overordna mål –Velferd og fordeling: bosetting, levekår, balansert utvikling –Produksjon: Verdiskapning •3 Hovedmål/7 delmål –Verdiskapning •Næringsmiljøer, bedriftsutvikling, entreprenørskap –Rammebetingelser •Kompetanse, infrastruktur –Attraktivitet •Tjenester, stedsutvikling –Satsinger på tvers av hovedmål (ex kvinner, ungdom, N-Norge) •Vurdering: Nasjonale mål er svært generelle –Ikke kvantitative, men retning (bedre, mer etc) –”Alt” gir suksess –Ingen prioritering (verdiskapning prioriteres, men ellers ikke)

9 Nasjonale retningslinjer (regler) for bruk av midlene •Geografi (virkeområdets sone II til IV) i hovedsak •Generelle avgrensninger (EUs/EØS’ konkurranseregler) –Ikke finansiere ordinær drift/vedlikehold (offentlige tjenester eller privatiserte offentlige tjenester) –Ikke til investeringer i egenkapital i virksomheter –Transportstøtte tillatt –Skal hente inn uttalelser fra forvaltningsorgan –Nasjonale sektorpolitiske føringer og mål skal hensyntas –Forvalte virkemidlene i tråd med styringsreglement i staten

10 Kjennetegn ved ordningene •Bevilgninger kan gis til kommuner/regionråd •Bedriftsstøtte skal gis gjennom IN –Bagatellmessig støtte (hele landet) kan gis direkte •Investeringsstøtte –Fysiske investeringer (etablering/utvidelse) –Produktutvikling i bedrifter –Prosessutvikling i bedrifter –Eiendom, bygg, maskiner og anlegg •Kjøp av eiendomsrettigheter og informasjon •Konsulenthjelp, kunnskapsformidling i hele landet •Samarbeid mellom og nettverk av SMB •Opplæringstiltak i bedrifter •Arbeidsplassutvikling over hele landet •FoU-virksomhet (industriell forskning, utviklingsaktivitet, forstudier)

11 Oppsummering •Regional prioritering i tråd med •Regionale utfordringer, mål og strategier (div planer) •Nasjonale føringer •Nasjonalt regelverk •Potensielle målkonflikter? •Nei: Evalueringen viser at FK ”tar signalene” •Skyldes det relativt vide nasjonale rammer? •Analysebehov knyttet til •Plandokumenter •Virkemiddelbruk •Organisering

12 Hva er forvaltningsreformen? •Overføring av ansvaret for politikkområder fra statlig til fylkeskommunalt nivå –Lang historie og diskusjon om arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene –Ble ikke endringer i antall fylker –Politikk på 8 departementers områder –”Magaplask” sammenlikna med forventninger til reform?

13 Målene med reformen •Et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene. •En mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning ved at ulike sektorer sees i sammenheng innenfor den enkelte region. •Verdiskapning og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som sikrer det framtidige grunnlaget for velferden i samfunnet. •Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål, som for eksempel bære­kraftig utvikling, likeverdige tjenestetilbud og retts­ sikkerhet for den enkelte. •(I tillegg: Generelle politikkmål, spesielt distrikts- og regionalpolitiske)

14 Politikkområdene •FKD –Akvakulturforvaltning og havressursforvaltning (diverse arter) –FK utvidet ansvar på aktørnivå, men sentralt gitte rammer •KD –Grunnopplæring (kvalitet), fagskoleutdanning (drift og finansiering), styrerepr i statlige høgskoler, regionale forskningsfond –FK økt ansvar i hele utdanningskjeden –Fagskoler: Virkemidler og styring –Regionale forskningsfond 7 stk, NFR og faglige krav. 218 mill kr/år

15 Politikkområdene 2 •KKD –Spillemidler til investeringer i kulturbygg (aktørnivå) –Styrerepresentasjon i kulturinstitusjoner –Små midler og potensielt små effekter •LD –Rekruttering, kompetanseheving og verdiskaping i lb –Klima og samfunnsplanlegging i lb (PBL) –Oppgaver fra landbruksstyret (som legges ned), uttalerett, areal og følge opp nasjonale mål –10-20 årsverk, pluss 20 mill kr/år i rekrutteringstiltak på lb –Større mulighet til å uttale seg

16 Politikkområdene 3 •MD –Vannregionmyndighet (flere fylker i samme vannregion) –Friluftsliv, jakt og fiske –Planlegging og klimahensyn (PBL) –Økt innflytelse gjennom PBL, noe virkemidler –Statlig styring og føringer fortsatt •NHD –Eierskap i IN (nå: 49 prosent) –Styrerepresentasjon regionalt IN –Regionale utviklingsfond (ikke utredet ferdig) –Reell innflytelse? Klarer FK å gripe den?

17 Politikkområdene 4 •SD –Riksveger og riksvegferger –Største tiltak –Vil FK ha dette? •Andre prosesser (parallelle, men ikke del av reformen) –Folkehelseansvar med lovfesting av partnerskap (kfr også samhandlingsreformen), litt penger, men frivillige partnerskap eksisterer allerede –Tronutvalget, ansvar for all voksenopplæring til FK. –551, 60 Regional utvikling, FKs ansvar kan bli lovfestet

18 Finansiering •Rammefinansiering, men noe forts øremerket •7,4 mrd kroner i rammetilskott mer til FK per år –5,9 mrd ”gamle” riksvegmidler –1 mrd ”nye” riksvegmidler –117 mill til nye årsverk i FK (17 fra statlige etater, 100 ferske) –Tilskudd til fagskoler (+ 300 mill) –Stimuleringsmidler til folkehelse (30 mill) –Gir ekspansiv effekt på 1,1 mrd kroner •Øremerkede tilskott beholdes •218 mill kr til regionale forskningsfond

19 Oppsummering forvaltningsreformen •To typer tiltak •Tre relativt store (veg, fagskole, regionale forskningsfond). Får FK handlefrihet og klarer de i så fall ta den? •”Resten” innebærer lite midler, men noe økt representasjon og noen sentralstyrte oppgaver •Relativt lite ferske penger •FK blir administrator av midler og oppgaver •Klarer de å skape mer utvikling ved å se alle gamle og nye oppgaver i sammenheng innafor rammer av planer etc.? •Magaplask?

20 FKs rolle •FK skal være den sentrale, regionale utviklingsaktøren •Demokratisk forankret (folkevalgt) •Ansvars- og forvaltningsreformen skal styrke utviklingsaktøren •Hva innebærer dette? •Ansvar for regional utvikling •Oversikt over regionale utfordringer •Utarbeidelse av plandokumenter kort og lang sikt med mål og strategier •Virkemiddelbruk i tilknytning til dette •Ledelse av regionale partnerskap •Representasjon i diverse organer (IN, forskningsfond, diverse andre) •Regional virkemiddelbruk sees ift nasjonale krav og rammer

21 Utredningsbehov •FK bestemmer selv hvilke analyser som skal gjennomføres, og hvordan! •Analysene må være relevante og gode •PANDA er ikke alltid aktuelt •Utarbeidelse av planer •PANDA kan nyttes til analyser av utviklingstrekk og til framskrivinger •Grunnlag for kunnskap om regionale utfordringer, og dermed mål og strategier knyttet til regional utvikling •Grunnlag for virkemiddelbruk/preferanser •Analyser av effekter av ulike virkemiddelporteføljer •PANDA kan gi makroeffekter •Må koples med analyser knyttet til aktørers respons (mer mikropreget), for eksempel lønnsomhetsanalyser •Diverse analyser/ikke-PANDA, eksempel •Hvordan fungerer partnerskap? •Miljø/klima (men kan koples mot PANDA-analyser) •Hvordan tilpasser FK seg nye roller? •Hvor fritt står egentlig FK (rammetilskott, regelstyring, fri prioritering)? •Evalueringer - supplement av sentralt initierte evalueringer.


Laste ned ppt "Ansvarsreformen og forvaltningsreformen: Økt analysebehov i fylkeskommunene? Innlegg på Panda-gruppens brukerseminar Hell, 1. oktober 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google