Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pårørendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pårørendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pårørendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

2 Den rusavhengige sitt perspektiv Gerd Helene Irgens Stiftelsen Bergensklinikkene

3 Helse Bergen - - Avdeling for Rusmedisin - AFR - - Forsterket ruspost, Tertnes - - Floen kollektivet, Manger / Bergen - - LAR - - Poliklinikk voksne - - PUT (Psykiatrisk ungdomsteam) - - Askøy

4 Stiftelsen Bergensklinikkene  Skuteviken; (Avrusning, stabilisering, ambulerende team, polikliniske tjenester) (Avrusning, stabilisering, ambulerende team, polikliniske tjenester)  Hjellestad; (Behandling, utredning, ungdomsklinikk, dagsenter, polikliniske tjenester). (Behandling, utredning, ungdomsklinikk, dagsenter, polikliniske tjenester).  Kompetansesenteret KoRus Vest.

5 Andre behandlingstiltak  12 trinnsmodellen, AA  Evangeliesentre  Kalfaret behandlingssenter  Opp til 30 år  Bergen legevakt / Akuttmedisin  Sosialkontor  Familievern kontor  Fast lege  DPS

6 Veien inn i behandling  Henvisning fra lege.  Henvisning fra sosialtjenesten.  Motivasjon for endring.

7   Viktig å ikke forveksle begrepene motivasjon og mestring.

8 AD/HD Personlighets- forstyrrelse Depresjon Angst Angst PSYKISKHELSE FYSISKHELSE PRAKTISK LIV PRAKTISK LIV ÅNDELIGLIV ÅNDELIGLIV SOSIALEFAKTORERKOGNITIVEFAKTORER RUSMIDDEL AVHENGIGHET Helhetsfokus

9 Rusens funksjoner  ”Time out”  Døyve ubehag  Flukt  Selvmedisinering  Sosialt fellesskap  Styrke selvbildet  Dempe hemninger  Dempe angst  Venn  Sovemedisin  Unngå vanskelige følelser  Belønning  Opplevelse av glede / Eufori  Muliggjøre nærhet  Identitetsskapende  Unngå vanskelige tanker  Isolasjon av øyeblikket  Bedret impulskontroll  Bedre yteevne  Lindre fysisk smerte  Med mer.

10 Om å utvikle avhengighet  Vane => Uvane => avhengighet  Ungdomseksperimentering => medfødt sårbarhet for å utvikle avhengighet  Rus som lindring av fysisk smerte => avhengighet.  Rus som lindring av psykisk smerte => avhengighet.  Biologiske prosesser i hjernen = > avhengighet (Rus => Dopamin => => =>Vår egen ”kjemiske fabrikk” skades => Noradrenalin => kronisk ubehagstilstand i kroppen)  Utvikling av økt toleranse => avhengighet = > skadelig bruk. = > skadelig bruk.

11 Man kan utvikle avhengighet..   … av alt som kan virke belønnende for individet.   De fleste av oss er avhengig av noe eller noen.

12 Toleranseøkning  Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter.  Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet.

13 Sammensatt problematikk  Tydelige, men ulike sammenhenger mellom rus og psykiske lidelser  Rusmisbruk medfører / forårsaker psykiske lidelser  Psykiske lidelser fører til rusmisbruk som selvmedisinering  Rusmisbruket og psykiske lidelser kan være forårsaket av en tredje faktor – genetisk / biologisk eller traume  Rusmisbruk og psykisk lidelse opptrer ofte samtidig og må behandles samtidig.

14 Vurdering av behandlingsbehov  Avgiftning – abstinens behandling  Stabilisering  Utredning  Behandling  Alvorlighetsgrad  Innleggelse - poliklinikk  Tidsramme – varighet  Misbruk – avhengighet.

15 Jeg trenger behandling  Det vanskelige valget.  Skammen.  Forestillingene.  Frykten for ikke å lykkes.  Benektingen.  Presset fra de rundt meg.  Ventetiden..

16 Endringsprosessen (Proschaska og DiClementes 1992)  Føroverveielsen - Manglende problemopplevelse - Positive konsekvenser av rusbruken - Positive konsekvenser av rusbruken er større enn de negative. er større enn de negative. - Det er andre som opplever at - Det er andre som opplever at er problematisk. Høy grad av forsvar. er problematisk. Høy grad av forsvar.  Overveielsen - Problemopplevelse. Ambivalens - Rusen har både pos. og neg. sider. - Rusen har både pos. og neg. sider. - Vurderer endring men er usikker. - Vurderer endring men er usikker. - Skiftning i atferd og motivasjon. - Skiftning i atferd og motivasjon.

17 Endringsprosessen;  Forberedelse; - Beslutning om endring er tatt. - Lager konkrete planer. Gjør små - Lager konkrete planer. Gjør små endringsforsøk. Får tanker om livet endringsforsøk. Får tanker om livet etter endring. etter endring.  Handling ; - Et positiv og optimistisk fase. - Endringen blir synlig for andre. - Endringen blir synlig for andre. - Reduksjon av rusbruken, endring - Reduksjon av rusbruken, endring av atferd, tanker og miljø. av atferd, tanker og miljø. - Aktiv bruk av mestringsstrategier. - Aktiv bruk av mestringsstrategier. - Motivasjonen er stigende. - Motivasjonen er stigende.

18 Endringsprosessen;  Vedlikehold - Opprettholde endring. - Vedlikeholde motivasjon. - Vedlikeholde motivasjon. - Hindre tilbakefall. - Hindre tilbakefall. - Lære av tilbakefallene. - Lære av tilbakefallene. - Jobbe med livsstilsendring. - Jobbe med livsstilsendring. - Utforske ambivalens - Utforske ambivalens  Nye innleggelser i institusjon – Poliklinisk oppfølging – Langsiktige koordinerte tjenester – Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid – Individuell plan - Ansvarsgrupper –Tålmodighet – Verdige bo forhold – Støttegrupper på kommunalt nivå – med mer.  “Svingdørspasienter” vs. bedre prognose gjennom flere innleggelser.

19 Tilbakefall  Når en skal endre en vane, eller avhengighetsatferd, er tilbakefall mer regelen enn unntaket.  Det kan oppstå i forbindelse med sosialt press.  Det kan oppstå i forbindelse med tankemessig utfordring av egen beslutning.  Det kan skje i forbindelse med situasjoner som er risikable for tilbakefall.

20 Forebygging av tilbakefall  Dette er et viktig tema i løpet av et behandlingsforløp.  Det tas utgangspunkt i personens målsetning for å finne alternative strategier til rus.  De fleste trenger noen som kan støtte og motivere underveis. Å gjøre endring er en prosess som krever tid og utholdenhet. For mange vil det være nyttig å ha en profesjonell å forholde seg til i denne fasen.  Vi understreker viktigheten av å ha noe meningsfylt å fylle dagene med, samt å ha struktur og rammer i hverdagen.  Legge strategier for hvordan håndtere et tilbakefall.

21 Forsvaret  Problemet er ikke så stort.  Jeg har kontroll.  Jeg skal bare kutte ut…  Jeg skal bare komme meg litt til hektene.  Jeg kommer ikke til å åpne opp og dele alt mulig.  Jeg prøver det ut en stund og ser hvordan det er.  Jeg må ta med meg litt… i tilfelle det blir for tøft.

22 Sårbarheten  Stigmatiseringen  Skammen  Skjulte sår  Samvittigheten  Savnet  Tapene  Nederlagene  Krenkelsene

23 Om å dele  Fellesskap  Felles forståelse  Å føle seg sett  Solidaritet  Trygghet  Ny læring  Vekstmuligheter  Godt behandlingsklima

24 Sorgarbeid  En erkjennelse av egen livssituasjon  En erkjennelse av egen rusavhengighet  Forsvaret legges ned / endres => Økt sårbarhet => Økt sårbarhet => Sorg => Sorg => Selvmedisinering / rusinntak. => Selvmedisinering / rusinntak.

25 Mål i behandling av rusavhengige pasienter;  Reparere skader.  Gi økt innsikt i egen historie.  Øke personlig vekst og mestring.  Øke motstanskraft mot tilbakefall / nye problemer.  Øke evne til å identifisere risikofaktorer og utvikle alternative mestringsstrategier.  Å identifisere egne ressurser og områder pasienten ønsker å jobbe med.  At pasienten opplever verdighet og tro på egne krefter.  At pasienten tar kontroll og ansvar for eget liv uten bruk av rusmidler.  At pasienten endrer fra å flykte fra seg selv og egne følelser gjennom å ruse seg til, gjennom innsikt å bli aktiv og ta ansvar.  Skadereduksjon.  Støttebehandling.

26 Innhold i behandling  Individual samtaler Behandlingsansvarlig / Pasientansvarlig  Gruppebehandling Anbefalte / ”Obligatoriske”.  Undervisning  Arbeidsoppgaver Renhold, matlaging etc.  Fysisk aktivitet  Miljøterapi  Familie samtaler hvis pasienten ønsker dette. Epikrise i hånden når du drar

27 En kjønnet forståelse  Menn og kvinner bygger sitt selvbilde og sin identitet på ulik grunn.  Relasjonell – Instrumentell  En helhetlig forståelse av den rusavhengige krever en kjønnet og kulturell forståelse.

28 Oppfølging  Poliklinisk oppfølging  Samarbeid med andre tjenester  Ansvars gruppe  Individuell plan  Aktiviteter – trening  Nettverk  Grupper

29 Ettervernstilbud i Bergen   Re innleggelser i institusjon.   Poliklinisk oppfølging. (Stiftelsen Bergensklinikkene, DPS, psykolog).   Oppfølging fra Sosialtjenesten. Individuelt / Grupper   ETTERVERNTELEFONEN Prosjekt overgang   Støttegrupper;   AA / NA   LISA i regi av Human - Etisk Forbund (mannsgrupper) og (kvinnegrupper).   Trappen Motiveringssenter /   Albatrossen Ettervernssenter (LAR)   Døråpner – Røde Kors   Bolig med oppfølging § Bo oppfølgings tjenesten - Psykiatri tjenesten   Treningskontakt ordningen. Organiseres gjennom sosial tjenesten.   Vernede bo tilbud ; Nubbebakken (Blå Kors), Bjørnsonsgaten hybelhus (Frelsesarméen).   Botreningssenteret på Gyldenpris

30 En langsiktig prosess  Underveis er det viktig at også de som står rundt den rusavhengige får hjelp  Ingen ønsker å skade sine nærmeste med sine problemer, men rusavhengighet og skadelig bruk av rusmidler belaster og bekymrer de som står rundt.  Som oftest ønsker den rusavhengige at familien får støtte og hjelp underveis i prosessen.


Laste ned ppt "Pårørendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google